1412 Lagretten var på Glømmen der de kunngjorde at Tore Eilifsen kvitterte Grim Andressen for 5 års landskyld av noe jordegods samt for hans befatning med Spitals-Jordgodset. Det omfattet også Jonsgard og Vang.
1528 Av en eller annen grunn er Jonsgard ikke registrert i Gjengjerden.
1608-1612 Trund Jonsgard er leilending.
1610 Landskattemanntall Leilending - Thrund Johnsgaard1614-1618 Trund Jonsen er død og kona Johanne driver garden videre til 1618.
1614 Skifte: Johanne Jonsgard har part i Glømmen. Ho og Nils Tråseth stevnes av Oluf Jonsen Glømme som mener han som eldste bror har odel på deres parter i Glømme. Nils eide 1 hud og 9 skinn, mens Oluf eide 1 hud og 11 skinn. Johannes avdøde husbond Trond Jonsen, Oluf og deres søsken hadde odelsskiftet for lenge siden. Da hadde både Oluf og Trond fått 1 hud og 1 skinn. Deres mor, Runne Pedersdatter er død. Nils Jørgensen Tråset hadde kjøpt en part av sin bror Søren Jørgensen. Han hadde inngått makeskifte med en annen bror Hans Jørgensen med 1 hud som han i sin tid hadde arvet. Hans hadde i bytte fått 1 hud i Randklev i Ringebu som var Nils Tråseth og hustrus odelsgods. Retten ser ut til å godta at Oluf eier 1 hud 6 skinn og Johanne og Nils 1 hud 9 skinn. Nils tilstås bygsel og åsete fordi han eier mest. Retten finner det ikke bevist at Oluf er eldste bror. Olufs brødre, Erik Østen og Finn hevdes å ha vært eldre. De er trolig døde. Johanne dømmes til å levere Oluf skiftebrevet, og retten anbefaler Oluf å kjøpe lås til skapet sitt. Det kan virke som disse Jørgens-brødrene er halvbrødre, men de kan også representere sine hustruer.
1615 Johanne har odel i 1 hud 5½ skinn i Glemen, ½ hud i Engi, ½ hud i Setter på Bind (Ruud) og 3 skinn i Bye der sammesteds.
1622-1647 Jørgen Jonsgard er leilending. I 1624 eier han i Glømme 1½ hud, i Viker 1 hud, i Enge ½ hud og By i Ringsaker 3 skinn. I 1646 og 1647 er Jonsgard hel gard med 4 huder.
1624 Odelsmenns jordebog -
Jørgen Joensgaard, Böxel offuer alt - J Glömmen 1½ huud
- J Wiger 1 huud
- J Enge ½ huud
- J Bye i Ringsagger Sogen paa Hedemarcken 3 skind
1628-1631 Amund Jonsgard er først «husmann» i 1628 (betyr hus på annen manns eiendom), men er blitt leilending i 1631.
1628 Erik Jonsgard er tjener i halv lønn
1646 Jørgen Jonsgard 4 huder Hel gard
1647 Jørgen (fullgard, hospitalgods) 4 huder, 6,5 daler
1653 Jordebok med gods tilhørende andre - Hele gaarder
Jörgen Joensgaard 3 h, Hospitalsgoedz.
1657-1658 Jørgen Jonsgard
1657-1658 Amund Jonsgard
1658 Kvegskattelista 1658 er første gang det er to eiere på Jonsgard; Jørgen og Amund, men ingenting om hvem som er hvor.
1661 Tron og Joen Jonsgard 6 huder
1665 Manntall med menn over 12 år: Jonsgard rår over 6 huder 10 skinn. Tron Jørgensen 40 år, Jon Amundsen 34 år, Laurits Jørgensen 24 år sønn, Tron Amundsen 26 år sønn
1668 Trund Joensgaard og Joen Joensgaard – 6 Huder 4 Schind deer aff følger Hospitalet 4½ Huder 4 Schind. Besidderne 1½ Huder. Føeder fee 36. Hester 4. 1 Quern. Engen er goed. Tømmerschoug og till gaards brug. Worsdall Setter till Sommerbeed.
1693 Skifte etter Trond Jonsgard. Ukjent hustru. Barn: Marit, Johanne, Anne, Sigrid og Berte.
1718 Johannes Vangen (Jonsgard)
1718 Nils Olsen Jonsgard
1720 Skifte Jonsgard 31.1.1720.
Avdød Ole Olsen g.m. Kari Jørgensd
Brt 56-3-4
Net 28-3-6
Barn:
1 Kari g.m. Kristen Haldorsen
2 Kirsti 19
3 Sigri 16
4 Lisbet 14
1734 Både Nurdistun og Systun Jonsgard ble rammat av storbrann ca 1734. Husene sto veldig tett, men stabburet på Systun ble på besynderlig vis ikke nevneverdig skadet og står den dag i dag. Brannen oppsto mens de alle lå i sæterkvén om høsten. Bare ei gammel kvinne var hjemme. Nye hus ble reist i større avstand. Dette var nok årsaken til Uppistun Glomstad også flyttet husene sine til oppsida av vegen noen ti-år seinere.
1739 Ole Nilsen Jonsgard født Jonsgard 22 år utskrevet 1737, 1½ tjenesteår
1739 Johannes J (tvist om måsåtak)
1745 Skifte Jonsgard Nordre 8.4.1745
Avdød Lisbet Jensd g.m. Johannes Olsen
Brt 391-0-19
Net 308-0-19
Jordegods etter skjjøte av 11.12.1737, thl. 17.2.1738 skylder garden 2 huder 5 skinn for 250 Rd
Barn:
1 Hans 15 år
2 Jens 10 år
3 Ole 6 år
4 Johannes 4 år
5 Lisbet 8 år
6 Kari 2 år
1760 Hans J (bevilling Løtjøynnet)
1765 Hans J (almenningsrettsklage)
1769 H Johannesen J (almenningstvist med musdøler)
1775 Jonsgard 4 huder 10 skinn, 2 Gardmænd, eier Opsiddernes. Ingen husmenn.
1781 Hans Nordre Jonsgard.
1790 Føråsbrev til Åse Eriksdatter (døde 1800, 66 år gml.
1780 Jonsgard oppført samlet med skyld 4 huder 10 skinn, 2 selveiere.
1786 Pateobligasjon fra Johannes Hansen nordre Jonsgard til Arne Helgesen Berge (Westgård), Storelvdal, 599 riksdaler, 4 % renter.
1787 Johannes Hansen Nordre Jonsgard kjøper Søre Hujorde.
1801 - JONSGARD NORDRE
Johannes Hansen Jonsgard N- 45 år g.1.g bonde og gardbeboer
Ømbjør Halvorsdatter Jonsgard N- 28 år g.1.g bondekone
Lisbet Johansdatter Jonsgard N- 04 år datter
Jon Arnesen Jonsgard N- på 28 år tjener
Marie Pedersdatter Jonsgard N- på 22 år tjener
Berit Johansdatter Jonsgard N- på 16 år tjener
Jon Eriksen Jonsgard N- på 60 år føderåd, ubeslektet inderst
Gunnil Jensdatter Jonsgard N- på 42 år innkvartert vanfør legdslem
Erik Hansen Jonsgard N- på 37 år Johannes Hansens bror, losjerende handelskar
1804 Skjøte fra Johannes Jonsgard (døde 1820, 66 år gml.) til Lisbet Johannesdatter (døde 1839, 42 år gml.) på Hujorde søndre.
1815 Skjøte fra Johannes Hansen som skjenker Jens Johannesen denne garden, og førå til Johannes og det samme til Ingeborg Johannesdatter.
1824 Jordtakst på Hujorde som eies av Jens Johansen.
1825 Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2, personer samlet 23. Oppført som Nurdistun med Hujorde.
18?? Fundats for Hauges Legat. Jens Jonsgard inviteres til å bidra.
1827 Panteobligasjon. Jens Johannesen nordre Jonsgard låner 100 spesiedaler i Norges Bank mot pant i garden. Mortifisert 1847.
1828 Panteobligasjon. Jens Johansen nordre Jonsgard pantsetter garden mot Ingeborg og Olia Mikkelsdøtres arvelod i samfrendeskifte på Vedum i 1827.
1828 Føråsbrev til Ingeborg Mikkelsdatter
1829 Panteattest for lånet i Norges Bank på nordre Jonsgard.
1839 Kvittering fra Torger Johannesen Vedum på at broren Jens Johannesen Nordre Johnsgard har betalt resten av de 40 spesiedaler han skyldte.
1841 Torger Jensen Nurdistun Jonsgard, (9.10.1822-) flyttet til Vingnes i 1841.
1843 Regning til Jens Johannesen Nordre Johnsgard fra Johannes Larsen Prestgarden på 70 spesiedaler etter reise til Romsdalen.
1843 Regning til Jens Johannesen Jonsgard fra Johannes Larsen Prestgarden på 70 spesiedaler etter reise til Romsdalen.
1844 Johannes Jensen Nurdistun Jonsgard (1815-) gifter seg 1842 med Marit Jonsdatter Prestgarden (ca 1815-). De har sønnen Jens (1842-) da de flytter til Nordland.
1845 Johan Jensen Nurdistun Jonsgard (1829-) flytter til Rana. Foreldre Jens og Lisbet.
1845 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 3, personer samlet 24. Nurdistun med Søre Hujordet.
1847 Mellomregnskap mellom Jens Johannesen Jonsgard og Ingeborg og Olia Mikkelsdøtre Vedum. Mortifisert 1849 og 1851.
1847 Mellomregnskap mellom Jens Johannesen Jonsgard og Ingeborg og Olia Mikkelsdøtre Vedum. Mortifisert 1849 og 1851.
1847 Halvor Jensen Nurdistun Jonsgard (1832-) flytter til Trondhjem.
1848 Skjøte fra Jens Johannesen til Matias Olsen Gjøvig på denne gard, og føråskontrakt til Jens Johannesen og hans barn Mari og Lisbet samt Jens Jensen.
1849 P.Ellingsen kvitterer for det beløpet Jens Johannesen Jonsgard skyldte fordi han har fått nytt bevis av Matias Jonsgard.
1849 Privat brev til Johannes og Matias.
1850 Lisbet Jensdatter Nurdistun Jonsgard (1834-) flytter til Trondhjem.
1863 Skifte Jonsgard 11.6.1863
Avdød føråsmann Jens Johannesen
1865 3 hester, 27 storfé, 11 sauer, 19 geiter og 4 svin. De høster ½ tønne rug, 9 tønner bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne erter og 8 tønner poteter.
1865 Husmannsseddel til Jacob Kristensen på plassen Lillevangen.
1865 - JOHNSGÅRD NORDRE
Matias Olsen Jonsgard nordre gardbruker selveier 47 år gift, født Vardal
Ingeborg Jensdatter Jonsgard nordre gardkjerring 46 år gift
Matea Matiasdatter Jonsgard nordre datter 17 år ugift
Lisabet Matiasdatter Jonsgard nordre datter 13 år
Oline Matiasdatter Jonsgard nordre datter 10 år
Johanne Matiasdatter Jonsgard nordre datter 7 år
Johannes Matiasen Jonsgard nordre sønn 5 år
Jens Matiasen Jonsgard nordre sønn 2 år
Kristen Gudbrandse Jonsgard nordre på tjener 23 år ugift
Johannes Børresen Jonsgard nordre på tjener 14 år
Hans Johansen Jonsgard nordre på legdslem 50 år ugift, født Ringebu
Kjersti Johannesdatter Jonsgard nordre på tjenestejente 46 år enke
Sissel Erlandsdatter Jonsgard nordre på tjenestejente 23 år ugift
1871 Obligasjon fra Ingeborg Jensdatter Jonsgard til «Farver» Johan Jensen i Bergen for 2.000 kroner.
1875 - JONSGARD NORDRE
Ingeborg Jensdatter Jonsgard nordre gardbruker selveier 1820 enke
Johannes Matiasen Jonsgard nordre sønn 1861
Jens Matiasen Jonsgard nordre sønn 1864
Matea Matiasdatter Jonsgard nordre datter hjelper moren 1849
Lisabet Matiasdatter Jonsgard nordre datter hjelper moren 1853
Johanne Matiasdatter Jonsgard nordre datter hjelper moren 1859
Johannes Børresen Jonsgard nordr på gardsgutt tjener 1852
Matias Johannesen Jonsgard nordr på dagarbeider gardsarbeider 1855 mt. Storelvdal
Oline Johannesdatter Jonsgard nordr på budeie 1864
Kristine Olsdatter Jonsgard nordr på budeie 1858
1881 Matea Matiasdatter Nurdistun (1849-) utvandret til Amerika.
1884 Kontrakt om opparbeidelse og vedlikehold av bygdeveg m.m.
1886 Skjøte fra Ingeborg Jensdatter til Johannes Matiassen på denne eiendom for 8.000 kroner og førå.
1886 Føråskontrakt fra Johannes Matiassen til Ingeborg Jensdatter samt betingelsesvis til hennes barn for 5-årlig verdi 1.000 kroner.
Lillehammer Tilskuer 12.3.1887:
1891 - JOHNSGÅRD NORDRE
Johannes Matheassen familiens overhode 1861 gift
Lisabet Fredriksdatter hustru 1865 gift
Ingeborg Johannesdatter datter 1889 aug.
Jakob Jakobsen 1874 f.Ringebo, tjener ugift
Ane Semensdatter 1872 f.Ringebo, tjener ugift
Gunda Østensdatter 1875 tjener ugift
Olaus Antonsen 1881 legdslem
1900 Overenskomst om grunnavståelse og bidrag til veganlegget Stav-Glømmen.
1900 - JOHNSGÅRD NORDRE
Johannes M gardbruker selveier 1861 gift
Lisabet Fredriksdatter gardkjerring 1865 gift
Ingeborg Johannesdatter datter 1889
Lorense Johannesdatter datter 1891
Målfrid Johannesdatter datter 1892
Jens Johannesen sønn 1894
Fritjov Johannesen sønn 1896
Gudrun Johannesdatter datter 1898
Josefa Johannesdatter datter 1899
Olaus Antonsen jordbruksarbeider tjener 1881 bor i drengestugua
Karen Jensdatter budeie 1880
Juliane Johannesdatter budeie 1884
Mari Olsdatter barnepike dagarbeider 1851
Ole Antonsen jordbruksarbeider 1885
Ingeborg Jensdatter føråskjerring 1820 enke, bor på føråa
1901 Tilbud fra J. M. Jonsgard angående denne eiendom som tjenestekvarter etter lov 6.6.1871.
1902 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1902 Obligasjon fra J. M. Jonsgard til Opplysningsvesenets fond for 6.000 kroner.
1905 Obligasjon fra Johannes M. Jonsgard til Øyer Sparebank for 3.000 kroner.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1910 - JOHNSGAARD NORDRE
Johannes Mathsen Johnsgaard f. 1861-12-18, husfar gift gaardbruker
Lisabet Fredriksdatter Johnsgaard f. 1865-03-25, husmor gift gaardmandskone
Ingeborg Johsdatter Johnsgaard f. 1889-08-31, ugift gaardmandsdatter
Maalfrid Johsdatter Johnsgaard f. 1892-07-02, ugift gaardmandsdatter
Jens Johsen Johnsgaard f. 1894-06-01, ugift gaardmandssøn
Fridthjof Johsen Johnsgaard f. 1896-07-12, ugift gaardmandssøn
Gudrun Johsdatter Johnsgaard f. 1898-05-10, ugift gaardmandsdatter
Hjalmar Johsen Johnsgaard f. 1904-12-28, ugift gaardmandssøn
Ruth Johsdatter Johnsgaard f. 1909-07-30, ugift gaardmandsdatter
Mari Olsdatter Engjordet f. 1851-02-10, ugift dagarbeiderske
Ingvald Olsen Vangen f. 1891-05-12, ugift tjenestegut
Ivar Olsen Vangen f. 1893-08-21, ugift tjenestegut
Selma Johsdatter Johnsgaard f. 1901-04-21, ugift gaardmandsdatter
Lorenze Johsdatter Johnsgaard f. 1891-01-04, ugift gaardmandsdatter
Josefa Johsdatter Johnsgaard f. 1899-11-20, ugift gaardmandsdatter
1920 - JOHNSGAARD, NORDISTUEN
Johannes M. Jonsgaard f. 1861-12-18, Jonsgaard, hovedperson gift Gårdbruker Selveier
Lisabet Jonsgaard f. 1865-03-25, Enge, gift husmor
Ingeborg Johnsgaard f. 1889-08-31, Johnsgaard, datter ugift Husholder
Lorenze Johnsgaard f. 1891-01-04, Johnsgaard, datter ugift Innepike hjemme
Maalfrid Johnsgaard f. 1892.07.09, Johnsgaard, datter ugift Budeie hjemme
Jens Johnsgaard f. 1894-06-01, Johnsgaard, sønn ugift Fast gaardsarbeide hjemme
Josefa Johnsgaard f. 1899-11-20, Johnsgaard, datter ugift Budeie hjemme
Hjalmar Johnsgaard f. 1904-12-28, Johnsgaard, sønn ugift Fast gaardsarbeide hjemme
Rut Johnsgaard f. 1909-07-30, Johnsgaard, datter ugift
Gunnar Moen f. 1896-12-22, Moen, tjener ugift Fast gaardsarbeide
Andreas Johansen f. 1879-12-12, Ertsgård Faaberg, tjener gift Tømmermand
Ingeborg Kristiansen f. 1875-07-11, Rindalshagen, tjener ugift Kokke
1921 Obligasjon fra J. M. Jonsgard til Hypothekbanken for 20.000 kroner.
1923 Skjøte fra Johannes M. Jonsgard til Jens J. Jonsgard for 10.000 kroner og førå av 5-årlig verdi 2.000 kroner.
1923 Føråskontrakt fra Jens J. Jonsgard til Johannes M. Jonsgard og hustru og til utstederens søsken av 5-årlig verdi 2.000 kroner.
1928 30.6 Dagningen: Bryllup på Breiseth hotell på Lillehammer mellom Selma Johnsgaard og skuespiller Julian Strøm, Oslo.
1930 Overenskomst mellom interessenter i vegen Glømmen-Vedu om avgivelse av fri grunn og deltagelse i utgifter til opparbeidelse og vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1930 Erklæring fra Jens Jonsgard om frafallelse av erstatning for Telegrafvesenets anbringelse av 2 stolper på dennes eiendom m.v.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1933 Overenskomst mellom interessenter i veganlegget Glømmen-Klævahaugen om opparbeidelse og vedlikehold av vegen, og skrivelse fra interessenter i vegen Glømmen-Klæva til Øyer herredstyre om bidrag til vedlikehold av vegen m.v.
1933 Forpaktningskontrakt fra Jens Jonsgard til Hjalmar Jonsgard på nedre del av kvea på Raubergsletta for årlig leie 50 kroner fra 1933 til 1943 m.v.
1937 Lisabet Jonsgard døde 72 år gammel.
1939 Johannes Jonsgard døde.
1941 Obligasjon fra Jens Jonsgard til Øyer Sparebank for 10.000 kroner.
1953 Norske Gardsbruk:
1995 Norske Gardsbruk:
Navn i innmarka til Nurdistun Jonsgard:
- Åkerjordslyua
- Hujordsstugua
- Vangen
- Vangsåkern
- Nurdistuvangen
Uplasserte utflyttede ved Jonsgard:
1831 Mari Oudensdatter Jonsgard, 26 år gammel tjenestepike meldte flytting til Furuseth i Aker (Oslo).1836 Jens Pedersen Jonsgardsvangen var kun 15 år da han i 1836 flyttet til Rudi i Ringebu der faren var oppfostret for å konfirmeres. Faren Peder ble i 1819 gift med Kari Olsdatter.
1840 Erik Johannesen Vangen (11.4.1818-) flyttet i 1840 til Christiania garnison.
1842 Rakel Johannesdatter Vangen (1813-) flytter til Verdal. Foreldre Johannes og Lisbet.
1851 Ingeborg Jonsd Systuvangen (1827-) flyttet til Kværnes i 1850. Foreldre Jon Kristensen og Mari Haldorsdatter.
1874 Matea Engebretsdatter (ved Jonsgard) Sandvik (1852-) utvandret til Amerika.
1904 Johan Pedersen Vangen 1885 til Amerika.
Kartet er fra 1920.
Hujorde er et gammelt gardsbruk av en viss størrelse som ble oppdelt, fraflyttet og forsvant. Navnet opptrer fortsatt i manns minne i min tid. I de fleste offentlige kilder opptrer navnet som "Hujorde", noe som har villedet noen til å tro at det kan forklares med at garden skattet av ei hud. Men den skattet av 2 huder før den ble delt.
Hujorde kan være en rest etter Vang, som ifølge Tor Ile kan være opphavsgarden på Nordtretté. Garden oppstod trolig etter Svartedauen på den delen av Vang som ble kalt Hujorde. Dette siste bekreftes vel av at navnet først opptrer i formen «Huffuediorde». Seinere brukes forenklinger som Huiordet, Huiorde og Hujorde. Hujorde var ikke skattlagt i «gjengjerden» i 1528. Og når man ser den raske økningen i gardens skattegrunnlag fra ca 1600 kan det tyde på at garden er under opparbeiding da.
Hujordsåkern, jordlappen nedafor føråa på Uppistun Glomstad og Hujordsslåttan, ei gammel slåttmark innved Svartangslia. Bare to navn er i dag kjente begrep, knytta til garden Hujorde. Der også levde stolte slekter med håp om ei framtid. Arven vi bærer etter dem er ikke stor.
200 år har fjerna nesten alle spor etter denne garden som lå mellom Glomstad og Jonsgard. En del Nordtrettlinger pumper hver dag sterkt fortynna Hujords-blod i årene. Få er vel klar over det.
Generasjonene før oss hadde klarere minner å holde seg til. De husket godt Hujordsstugua, husmannshemen som ble forlatt i 1920-åra. De husket at en del av sæterkvea til Nordmågåli het Hujordsstykkjyet. Og de husket Hujordslåven, som sto snaue meteren fra låven på Nurdistun Jonsgard på utsida av vegen. Ungene klatret skrevsover opp stokkfarene til det ble så trangt at de ikke kom lenger. Låvene hadde velta innpå hverandre som om de hadde et forhold gående. Begge låvene sto nordafor der nyfjøset kom opp på 1950-tallet.
Engebret er den første brukeren vi møter, - i 1610. Men det er da først de andre gardene også dukker opp med navn på bruker. Han er i skattelista oppført som «husmand». På den tida innebar det at han satt på en liten gard skattemessig sett. Han var ikke husmann i den forstand vi seinere forstår begrepet. Han var riktignok ikke selveier, men ingen gard på Tretté var det da. Utover på 1600-tallet var familien Romsås i Ringebu «bøggere» på Hujorde (dvs. bygselsmenn).
Som husmand satt altså Engebret i 1610 på en liten gard (1/8 gard). Han må ha opparbeidet mer jord etterhvert. Allered i 1614 omtales han som «ødegaardsmand», dvs. 1/4 gard. I 1622 skatter han som «leilending» på linje med andre garder i nabolaget. Da er Hujorde blitt «halv» gard.
En gang mellom 1637 og 1640 overtok Laurits etter Engebret. Dette er trolig far og sønn. Engebret hadde også barna Oluf og Giøde.
Etter kvegskatte-lista 1657-58 holdt Hujorde 1 hoppe, 4 storfe og 5 sauer. Til sammenligning er det på Glomstad 1 hest, 7 storfe, 6 sauer og 2 griser. Hujordes skatteskyld er nå satt til 2 huder, verdien av 2 okse- eller kuhuder. (1 hud = 12 skinn)
I 1668 hadde Hujorde sæter på «Wedzle setter». Og etter den muntlige tradisjonen kan vi stedfeste den til den nord-østre delen av det som nå er Nordmågålikvea. De står oppført med sæter på Veslsætra også i 1756.
I folketellinga 1665 er bare Chresten Nielsen oppført, men seinere er Laurits igjen bruker. Han er siste gang nevnt som bruker i 1678. I 1671 var Hujorde ryttergard. Det innebar at de skulle stille rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Dette ble kompensert med fradrag i skatten.
Chresten som følgelig overtok Søre Hujorde vet vi lite om. Men utviklinga etter ham beskrives en del. Denne delen ble i praksis tillagt Nurdistun Jonsgard i 1787.
Joen Eriksen Hujorde selger denne delen til Nurdistun Jonsgard den 19.juli 1781. Han hadde tatt Søre Hujorde på odel i 1765, og 21.juni 1787 avhender han også denne delen til Nørdre Jonsgard. Joen sitter som inderst med føderåd på Nørdre Jonsgard i sine siste leveår. Han dør i 1804, 62 år gammel.
Garden ble riktignok satt i pant seinere, og skjøtet bort for en periode. Det synes imidlertid å være reine transaksjoner uten å ha noe med gardsdrift å gjøre.
Til Hujorde lå flere retter. Garden hadde bevilling på:
- «9-10 smaae Field Vande Smaa Kiærnene kaldede i Hans Majestæts Alminding beliggende fra Rok Fieldet paa den østre Side til green Becken, og paa den vestre Side skind Fieldet lige ud til Vaasdals Knappen.
- 3de smaae Engesletter udi Svartangslien.
- et lidet Fiskevand: Hans Maj.tz Alminding beliggende Loe Kjernet kaldet.»
Hvor husene på Hujorde sto er vi ganske sikre på. Det er en god indikasjon at Jens Nurdistun Jonsgard (f.1894) husket at han som guttunge ved forrige århundreskifte (1900) var med faren sin nordved gjerdet mot Uppistun Glomstad. Der ble det foretatt makeskifte med Johanne og Olaus på Uppistun. Delet gikk i krok både ovenfor og nedenfor vegen, og ble nå retta ut. Slik Jens beskrev det er det sannsynlig at disse krokene en gang skyldtes at det sto hus der. Nørdre Hujorde på ytre sida og Søre på øvre sida av vegen.
1610 Engelbret Huegiord er «husmann».
1612 Engelbret Huegiord ødegardsmann.
1615 Embrett Hugiord, bondens odel 9 skinn i Holle, 10 skinn i Nesse i Gusdall.
1622-1637 Engebret Hujorde er nå leilending.
1622-1625 Laurits Hujorde er «husmann».
1624 Engebret Hoffuedtgiorde 1 hud 3 skinn.
1625 Guttorm Glomstad sitter med bygsel på 1 hud 3 skinn i Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hofftgjorde.
1628 Daniel Hujorde er «husmann».
1636-1637 Laurits og Knut Hujorde var også av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt til å betale 1 mark sølv for dette. Navnet Knut går igjen. En Knut ble gift med Mari i 1687. De fikk barna Anne (1689-), Kari (1690-1890) og Stener (-1691).
1640-1643 Laurits Hujorde leilending.
1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden, ved døden var Affalden».
1646 Laurits Hujorde Halv gard.
1647 Lauritz Huegiorde 1½ hud Halv gard.
1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier. Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld.
1657-1658 Lauridz Hugiorde.
1661 Lauridtz Hueiord 2 huder.
1665 Hujord 2 huder. Christen Nilsen 48 år.
1668 Lauridtz Hujorde – 2 Huder. Eier Jens Rombsaas I Ringeboe sougen. Føeder fee 12. Hester 2. Engen er goed. Schoug till gaards brug och Tømmerfang. Wedtzlesetter till Sommerbeed.
1668 Nå er det Svend Mogensen og Mikkel Bjørnsen som hersker her med 1 hud og 3 skinn hver, som utgjør 2½ hud. Det bekreftes i skattematrikkelen i 1671. Svend på Søre Glomstad og Mikkel på Nordre Glomstad.
1671-1678 Skattematrikkel: Svend og Mikkel Glomstad, tilsammen 2 ½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 riksdaler i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig.
1687 Knut ? Hujorde viet med Mari ? Hujorde. De fikk barna Kari som døde i 1690 4 mndr gammel og Stener som døde i 1691.
1688 Henrik Sigvardsen Hujorde døde ? barn
1690 Kari Knutsd_ Hujorde døde 4 mnd
1690 Seborg ? Hujorde døde 70 år
1691 Stener Knutsen Hujorde døde ?
1695 Ole Mikkelsen Nordre Glomstad får skjøte på 1 hud i Nordre Hujorde fra Sønve Eriksdatter; enken etter Laurits Engebretsen Hujorde. Eiendommen har skyld 1 hud jord. Trolig har Ole allerede da overtatt Nordre Glomstad etter sin far Mikkel Bjørnsen.
1696 Hans Hujorde viet med Rønnaug Jørgensdatter Glømme. De får et barn.
1697 I ei odelssak er det tema hvor «stor lod» arvingene etter Olluf’s død skal ha av eiendommen Glomstad og Hujorde. Ut fra dette ser vi at Olluf også allerede eide i Hujorde.
1700 Ragnhild Hansdatter Hujorde født. Hun døde i 1774 74 år gml.
1707 Berit Berntsd_ Hujorde døde 85 år
1717 Johanne Johansd_ Hujorde døde 76 år
1718 Hans Hujorde nevnt.
1718 Mikkel Erlandsen viet med Marte Eriksdatter.
1720 Mikkel og Marte får sønnen Erland Mikkelsen i 1720.
1723 Erland Hansen søre Hujorde
1724 Et skifte etter Anne Eriksdatter på Nordre Glomstad der Ole Mikkelsen skiftet bo om sine 5 sønner. Erik, Halvor 26 år, Frants 25 år, Mikkel 18 år og Jon 14 år. Jordegodset var da 7½ skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn i Nordre Hujorde. Broren Erik Mikkelsen Fonstad satt på andre halvdel 7½ skinn i Nordre Glomstad. I tillegg hadde Erik før 1701 fått kjøpe 6 skinn i Hujorde av de 12 skinn (1 hud) Ole fikk skjøte på da i 1645. Kanskje er dette noe Ole og Erik ville rydde opp i ettersom Ole her omtales som «begrædelig».
1725 Erland Hujorde viet med Goro Amundsdatter Enge.
1729 Erland Hansen overtar søre Hujorde etter faren Hans.
1729 Skifte etter Hans Erlandsen og Rønnaug Iversdatter. Barn: Erland 32 år, Jørgen 26 år og Ragnhild 29 år. Jordegods i Hujorde 1 hud med bygsel.
1733 Det har seg slik at i etterkant av dette oppgjøret dro 4 av de 5 sønnen fra garden og etablerte seg andre steder, Erik Olsen som gifta seg i 1722 ble den som overtok Nordre Glomstad. I 1733 får han skjøte fra alle fire brødre på deres gardparter samlet for 48 Rd og 24 Rd. Erik råder dermed over 1 hud 3 skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn (en halvpart) i Nordre Hujorde.
1739 Erik Olsen Glomstad med jordegods i Glomstad 1 hud 3 skinn med bygsel og i Hujorde 6 skinn med bygsel.
1739 Østen Jensen Hujorde født Vedum 28 år utskrevet 1732, 7 tjenesteår.
1742 Jon Eriksen født ca 1742, døde 1804 62 år gammel.
1743 Ole Nielsen får sammen med Erland Hansen på søre Hujorde bevilling på 3 små engesletter i Svartangslien.
1744 Hans Hujorde døde 80 år gml.
1746 Erland Olsen født.
1747 Ole Nielsen selger Søndre Glomstad til Fredrik Samuelsen Kleva. Fredrik er sønn av Samuel som satt med pant i Glomstad i 1739. Han låner 100 riksdaler av Erland Hansen søre Hujorde. For resten av kjøpesummen gir han Ole pant i garden. Dette blir innfridd da Fredrik i 1751 har solgt garden videre. Fredrik Samuelsen kjøper søre Johnsgard i 1764.
Ole Nielsen kjøper søre Hujorde av Erland i 1747. Erland hadde overtatt etter faren i 1729. I 1757 kjøper Ole søre Mageli.
1747 Pantebrev på Søre Glomstad. Fredrik Samuelsen pantsetter søre Glomstad til Ole Nilsen Hujorde for 300 riksdaler og Erland Hansen Hujorde (for en myndling) for 100 riksdaler, 1 hud 3 skinn, 5 % rente. Mortifisert 1751.
1748 Erland Hujorde døde 52 år gml.
1748 Anne Olsd_ Hujorde døde 0 år
1749 Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. 1749 Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten.
1751 Bevillingsseddel til Ole Nilsen Hujorde på Ståkåmyrtjøynnfjellslettene. Avgift 1 høylass årlig.
1753 Nils Jonsen Hujorde viet med Gunhild Mageli.
1753 Knut Halvorsen Glomstad selger garden til Ole Svendsen igjen. Ole har bodd på Viker-ødegarden i mellomtida. Han gir pant i Glomstad til Ole Nielsen Hujorde for 890 riksdaler. Dette lånet blir innfridd i 1756, når garden kommer på salg igjen.
1753 Panteobligasjon på Søre Glomstad
Jeg Undertegnede og forseiglede Ole Svendsen? paa Wiger ødegaard af Tretten Annex til Øyer Præstegield til staaer hermed og bekiendtgiør at have til laans eftter begiæring imod taget av Velagte Ole Nielsen Hujorde her sammestæds den Capital 890 Rds, hvilke Otte Hundrede og halv fembsinds tiuge Rixdaler ieg forbinder mig eller mine arvinger igien at betale til bemelte Ole Nielsen Hujorde eller arvinger eftter at samme med 1 Aars Opsigelse paa enten av Siderne lovlig løst Kyndiget vorder. (original Øvre Glomstad)
1754 Skifte i Søre Jonsgard etter Ole Erlandsen gift med Anne Engebretsdatter. Hun var i første ekteskap gift med Nils Olsen. Barn: 1) Mari gift med Jon Johansen Lunde og 2) Anne 14 år. A) Ole Nilsen bonde på Hujorde, b) Engebret Nilsen 30 år bonde på Bakke i Gausdal, c) Hans 25 år og d) Marit gift med Lasse Nordre Glømme.
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker.
1756 Skjøte på Hujorde fra Ole Nilsen til Fredrik Samuelsen Stav på Hujorde, 1 hud, 600 riksdaler. Østen Laukam, som verge for myndlingen Jon Eriksen Vikerødegard må reservere seg myndlingens rett til odelsløsning. Dette ble påtegnet skjøtet.
1758 Fredrik Samuelsen Hujorde viet med Eldri Halvorsd Laukam.
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere.
1760 Halvor Østensen Hujorde viet med Kirsti Tostensdatter Ile.
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på nordre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid.
Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 riksdaler i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 riksdaler 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 riksdaler i erstatning til Enges oppsitter.
Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten.
Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte
i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1762 Søre Glomstad og søre Hujorde fornyer bevillingen fra 1743 på Svartangsli-slåttene. Disse rettene blir gitt for 20 år.
1764 Skjøte på S.Jonsgard med Wang fra Jon Johannesen til Fredrik Samuelsen Hujorde, 2 huder 5 skinn, 1400 riksdaler. De gamle på garden Ole Erlandsen og hustru tilstås føderåd. Ole døde i 1796, 86 år gammel. Fredrik Samuelsen Hujorde var gift med Eldri Halvorsdatter Laukam og hadde i 1764 kjøpt Søre Jonsgard av Jon Johannesen.
1764 Anne Østensdatter Hujorde viet med Jens Nilsen Glomstad
1765 Hujorde: Joen Erichsen, Ragnil Hansdatter, Johannes Joensen, Anne Olsdatter,
1766 Johannes og Anne Hujorde får sønnen Ole.
1774 Ragnhild Hansdatter Hujorde døde 74 år gml.
1775-1780 Hujorde 2 huder, 2 Gaardmænd, eier Opsiddernes.
1782 enken Hujorde,
1786 Johannes Mikkelsen Hujorde selger sin "hidentil eiende og paaboende gaardepart Hujorde af skyld 6 skind" for 250 riksdaler. Kjøper er odelsgutten på Øvre Glomstad, Ole Klemetsen.
1787 Johannes Hansen Nordre Johnsgard kjøper Søre Hujorde.
Så den gardparten opphører her som selveid.
1788 Klemet Olsen overdrar Øvre Glomstad og 6 skinn i Hujorde til sin sønn Ole Klemetsen. Kjøpesum 799 riksdaler og føderåd.
1801 INGEN I FOLKELLINGA, men om garden allerede er fraflyttet er uklart.
1803-1809 Ole Klemetsen Øvre Glomstad forpakter bort Nordre Hujorde for 6 år til sin bror Erik i 1803. Erik er skoleholder som vi har sett, og må svare årlig avgift. Da avtaletida går ut i 1809 overdrar Ole eiendommen Hujorde på 1 hud til sin eneste sønn, Klemet Olsen. Klemet får skjøte og prisen er 400 Rd.
1804 Skjøte fra Johannes Jonsgard (døde 1820, 66 år gml.) til Lisbet Johannesdatter (døde 1839, 42 år gml.) på Hujorde søndre.
1804 Jon Eriksen Hujorde døde 62 år
Underbruk
Jonsgard Nurdistun gnr.110.2
Løpenummeret
på brukene viser deg til søkelista i mappa
På vandring i Nordtrette -----
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar