Tømmerfløyting - ei bildefortelling

Tømmerfløyting

epoken før tømmertransporten ble flyttet over på tog og bil.

Dette bildet er fra Rendalen, men slik så lensene ut i min oppvekst. Og de kunne være mye større enn denne. Fra øverbygda på Nordtretté kunne vi sjå de passere Borgeneset fra nord på morgenen, og Botrudlandet midt på dagen før de kunne slippe lensa ved Hestneset til kvelds.

Sluttrensk under tømmerfløytinga på Losnavatnet i august 1908, ved Brudal på Nord-Tretten. Vi ser sju karer som drar trossa, som er forankret i en bom av sammenkjedete tømmerstokker som omslutter løstømmer som skal trekkes mot Båste, der strømmen vil ta virket videre nedover mot Mjøsa og Lillehammer. På bildet ser vi skuelystne, men noen av dem tilhører "direksjonen" (styret) i Christiania Tømmerdirektion (seinere Glomma fellesfløtingsforening) som var på befaring. Og det er nok i den anledning av det var rekvirert fotograf.

Lensetrekking. Dette bildet er fra 1918. En kar, kanskje også fra direksjonen, lar seg villig avfotografere sammen med fløyterne. Dette er trolig på Hesneset der fløyterne hadde bua si.

Tømmerfløterne oppstilt til fotografering ved Båste ca 1920, og vi skimter Mortenstugua i bakgrunnen. De fleste er fra Fåvang; bl.a. nr. 1 og 2 fra venstre. De er hhv. Stor-Kristian og Vesl-Kristian Bakkom. «Jeg får vel gå først i tampen jeg som er størst», brukte Stor-Kristian å si når de skulle dra i gang lensa. (Foto utlånt av Asbjørn Kleivsletten)

Fløyterne fikk etter hvert dieseldrevet varpebåt til å dra lensene. Men det var fortsatt behov for å ro bl.a. til ettersyn med lensa. Tidligere rodde de draget og gikk på land med lange trosser. Bildet må være tatt på Mågålineset. Nærmest ligger en robåt. Båten i midten må være VB70 (varpebåt nr. 70) som lever i beste velgående på Mjøssamlingene i Minnesund. Lengst bort en dieseldrevet varpebåt, trolig bygget av Leirvik Sveis. (Foto utlånt av Ole Enkerud)

Dette bildet er tatt sør for Tromsnes i Fåvang og viser hvordan de samlet tømmeret i lenser.

Ei lense må trekkes fri fra odden utenfor Losna stasjon i 1960.

Disse to bildene er tatt fra, og mot Tretten bru i 1930. Her er tømmeret gjennom vinteren kjørt ned til stranda utenfor Stavsplassen i påvente av større vannføring i vårsmeltinga. Tømmeret er merket og målt. Hver skogeier hadde sine egne økser som satte særskilte merker. (Fotograf Anders Beer Wilse)

Foto: Ivar Bræin.

Lillehammer lense 1948. Bildet er tatt fra Pinnikhaugen på vestsida over mot Busmoen.

Lillehammer lense og Mesna Kartonfabrikk 1952. (Fotograf Widerøes Flyveselskap A/S)

Siste tømmerbommen blir slept over Losnavatnet i 1969. En æra tar slutt. Fløyterbas på Losnan var Ola O. Kristianstuen fra Fåvang. Her har fløyterne Jørgen Lyen og Ola T. Rindhølen fra Heidal gjort en stopp på veg hjem for å overvære siste slepet. (Foto utlånt av Ole Enkerud)

I seinere tid har fløyterbua på Hestneset like nord for Båste stått til nedfalls, men står der og minner oss om dette omfattende, slitsomme og farlige yrket.

I forbindelse med at tømmerfløytinga i Glommavassdraget ble avviklet i 1985 ordnet Glomma fellesfløtingsforening sitt bo. Dette ble gjort med henblikk på å etterleve vassdragslovgivningens bestemmelser, som i betydelig utstrekning la opp til at fysiske spor etter virksomheten i elver og vann skulle fjernes. Samtidig var styret og administrasjonen i organisasjonen bevisst at tømmerfløytinga gjennom århundrer hadde vært en viktig aktivitet i norsk næringsliv. Derfor gjorde man sitt beste for å bevare arkivene. I praksis ble det innledet et samarbeid med daværende Norsk Skogbruksmuseumn (fra 2003 Norsk Skogmuseum) og Riksarkivet om saken. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem stå i det gamle arkivrommet på Lund, administrasjonssenteret for tømmerfløtinga på Fetsund i Akershus. Her ble materialet ordnet under veiledning av Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet. Personalet ved lensemuseet har seinere forvaltet dette arkivet på vegne av Riksarkivaren. Det fotografiske materialet fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til museet i Elverum, der det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert i en elektronisk database (Dataflex). Arbeidet med supplering og kvalitetssikring av registreringene, samt skanning av fotografiene, tas i mindre porsjoner etter hvert.

Kilder

Nettsøk

Skogbruksmuseet

Audun Høgbrenna: Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen (1999)