Tømmerfløyting
epoken
før tømmertransporten ble flyttet over på tog og bil.
Dette
bildet er fra Rendalen, men slik så lensene ut i min oppvekst. Og de kunne være
mye større enn denne. Fra øverbygda på Nordtretté kunne vi sjå de passere
Borgeneset fra nord på morgenen, og Botrudlandet midt på dagen før de kunne
slippe lensa ved Hestneset til kvelds.
Sluttrensk
under tømmerfløytinga på Losnavatnet i august 1908, ved Brudal på Nord-Tretten.
Vi ser sju karer som drar trossa, som er forankret i en bom av sammenkjedete
tømmerstokker som omslutter løstømmer som skal trekkes mot Båste, der strømmen
vil ta virket videre nedover mot Mjøsa og Lillehammer. På bildet ser vi skuelystne,
men noen av dem tilhører "direksjonen" (styret) i Christiania
Tømmerdirektion (seinere Glomma fellesfløtingsforening) som var på befaring. Og
det er nok i den anledning av det var rekvirert fotograf.
Lensetrekking.
Dette bildet er fra 1918. En kar, kanskje også fra direksjonen, lar seg villig
avfotografere sammen med fløyterne. Dette er trolig på Hesneset der fløyterne
hadde bua si.
Tømmerfløterne
oppstilt til fotografering ved Båste ca 1920, og vi skimter Mortenstugua i
bakgrunnen. De fleste er fra Fåvang; bl.a. nr. 1 og 2 fra venstre. De er hhv.
Stor-Kristian og Vesl-Kristian Bakkom. «Jeg får vel gå først i tampen jeg som
er størst», brukte Stor-Kristian å si når de skulle dra i gang lensa. (Foto
utlånt av Asbjørn Kleivsletten)
Fløyterne
fikk etter hvert dieseldrevet varpebåt til å dra lensene. Men det var fortsatt
behov for å ro bl.a. til ettersyn med lensa. Tidligere rodde de draget og gikk
på land med lange trosser. Bildet må være tatt på Mågålineset. Nærmest ligger en robåt. Båten i midten må være VB70 (varpebåt nr. 70) som lever i beste velgående på Mjøssamlingene i Minnesund. Lengst bort en dieseldrevet varpebåt, trolig bygget av Leirvik Sveis. (Foto utlånt av Ole
Enkerud)
Dette
bildet er tatt sør for Tromsnes i Fåvang og viser hvordan de samlet tømmeret i
lenser.
Ei
lense må trekkes fri fra odden utenfor Losna stasjon i 1960.
Disse
to bildene er tatt fra, og mot Tretten bru i 1930. Her er tømmeret gjennom
vinteren kjørt ned til stranda utenfor Stavsplassen i påvente av større
vannføring i vårsmeltinga. Tømmeret er merket og målt. Hver skogeier hadde sine
egne økser som satte særskilte merker. (Fotograf Anders
Beer Wilse)
Foto: Ivar Bræin.
Lillehammer
lense 1948. Bildet er tatt fra Pinnikhaugen på vestsida over mot Busmoen.
Lillehammer
lense og Mesna Kartonfabrikk 1952. (Fotograf Widerøes Flyveselskap A/S)
Siste
tømmerbommen blir slept over Losnavatnet i 1969. En æra tar slutt. Fløyterbas
på Losnan var Ola O. Kristianstuen fra Fåvang. Her har fløyterne Jørgen Lyen og
Ola T. Rindhølen fra Heidal gjort en stopp på veg hjem for å overvære siste
slepet. (Foto utlånt av Ole Enkerud)
I seinere tid har fløyterbua på Hestneset like nord for Båste stått til nedfalls, men står der og minner oss om dette omfattende, slitsomme og farlige yrket.
I seinere tid har fløyterbua på Hestneset like nord for Båste stått til nedfalls, men står der og minner oss om dette omfattende, slitsomme og farlige yrket.
I
forbindelse med at tømmerfløytinga i Glommavassdraget ble avviklet i 1985
ordnet Glomma fellesfløtingsforening sitt bo. Dette ble gjort med henblikk på å
etterleve vassdragslovgivningens bestemmelser, som i betydelig utstrekning la
opp til at fysiske spor etter virksomheten i elver og vann skulle fjernes.
Samtidig var styret og administrasjonen i organisasjonen bevisst at tømmerfløytinga
gjennom århundrer hadde vært en viktig aktivitet i norsk næringsliv. Derfor
gjorde man sitt beste for å bevare arkivene. I praksis ble det innledet et
samarbeid med daværende Norsk Skogbruksmuseumn (fra 2003 Norsk Skogmuseum) og
Riksarkivet om saken. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å
la dem stå i det gamle arkivrommet på Lund, administrasjonssenteret for
tømmerfløtinga på Fetsund i Akershus. Her ble materialet ordnet under
veiledning av Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet. Personalet ved lensemuseet
har seinere forvaltet dette arkivet på vegne av Riksarkivaren. Det fotografiske
materialet fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til museet i Elverum,
der det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert i en elektronisk
database (Dataflex). Arbeidet med supplering og kvalitetssikring av
registreringene, samt skanning av fotografiene, tas i mindre porsjoner etter
hvert.
Kilder
Nettsøk
Skogbruksmuseet
Audun
Høgbrenna: Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen (1999)
Bildet tatt ved Mågålineset: nærmest en robåt. Lengst bort en dieseldrevet varpebåt, trolig bygget av Leirvik Sveis. Båten i midten må være VB70 (varpebåt nr 70) som lever i beste velgående på Mjøssamlingene, Minnesund.
SvarSlettTusen takk for interessant info.
SvarSlettHar navna på fløterne(mest fåvanginger) ved Bådstø.
SvarSlett