808-826 Gåpaullvatnet rundt.

808   Gåpaullvatnet  [ gåpaullvatne' ]

         Goppollvatnet og Goppollen (SK)

Tor Ile forklarer navnet med plantenavnet gopla eller gaupla, og holl som er ei enslig rund høgde, men han er usikker. Utfra dette synes det som skrivemåten med en p er mer logisk; som egentlig «gop-holl». Både Gåpaullfjeillet og Veslfjeillet har slik form. I 1491 og 1492 skrives navnet «Gapalen» og «Gapolen» uten at de skrivekyndige den gangen kan tas til inntekt for noe. Det måtte i tilfelle være at de bruker enkle konsonanter. På Fåvang-sida av grensa opptrer også navn med «gopoll» i, men de kan neppe være knyttet til dette vatnet på grunn av avstanden. Der uttales for øvrig navnet slik: Gåpøyln.

1492 En dom der oppsitterne på Tretten ble tilkjent fisket i Gopaullvatnet.

1726 Fiskeretten i Gopaullen bygsles av Tårstad og Vedum.

1756 Ola Larsen Tårstad og Jens Mikkelsen Vedum bygsler fiskeretten i Gopaullen, som deres fedre tidligere hadde bygslet.

1800 I Gopollvatnet er fisket åpent for hele sognet.

   I en festeseddel fra 1903 gis Erik Klæva og Gustav Thorud rett til å demme opp «Vandene Gopollen, Djupen og Vaasjøen». De trengte sikrere driftsvatn til sag og kvern nede i bygda vinterstid. Da var dammen en meterhøy jordvoll med tømret damluke. Neste gang i forbindelse med Moksa Kraftanleggs utbygging som sto ferdig i 1921. Gåpaullvatnet var det første som ble regulert i denne utbygginga. Da med en dam som regulerte vatnet med 2,5 meter

    I 1930-årene ble det satt ut sik i Gåpaullvatnet av Lukas Gillebo, Ole Flatemo og Magnus Ledum (DSS/495-13.05.03).

   Beretningen om ulykka på Gåpaullvatnet er nedtegnet av Johan Kraabøl etter Johan Flatemo (født 1903):

   Tobias Solberg var eier av Bygningen og sætra i Tautrom. Far hans, fra Nestingen i Øyer kjørte engang under sæterkjøring gjennom isen på Gopollvatnet med hest og slede. Under dramaet syntes mulighetene til å redde hesten fra drukning å bli mindre og mindre. Da var det Nestingen sa disse orda til den andre karen som var med: «Når du å gi han en rek du?» Ordet rek er et uttrykk for slag og betyr vel i denne sammenheng et dødelig slag. Johan Flatemo har fortalt denne historia, og han mener den «satte seg» på grunn av at han hørte den som guttunge sammen med far sin. Han hørte den på Ingeborgkaféen av Fredrik Hjelmstad d.e. som selv hadde sett hesten i vatnet. Under fisket om våren som Hjelmstad var med på var hesten kommet til overflata og ortaumene lyste drivende kvite i vatnet (ortaumer er tynt reip skåret av hud).

   I gruppemøte ble det fortalt at det var Tobias Bygningen og Johan Hovdsveen som gikk gjennom isen på Gåpaullvatnet med hest en gang. Kan det ha vært en annen gang, kanskje?

   På framsida av Gåpaullvatnet skal det være ei eller flere groper. Jeg har ikke sett dem, men antar at det i tilfelle dreier seg om fangstgraver.

   Tor Ile hevder at det skal være dyregraver på innsida av Gåpaullvatnet, men sier ikke noe om hvor de er. Arbeidsgruppa mi mener at ei er like innafor purkelegoa i Tauterslåa, og at det ellers er funn både på framsida og nordsida av Gåpaullvatnet. Noen mener det er to graver også etter råket nedover mot Grunnesvatnet, mens andre antar at dette kan være kolmiler.

809   Gåpaulloset  [ gåpaullose' ]

   Overgangen fra Gåpaullvatnet til Gåpaullåa.

810   Storsteinen  [ storsteén' ]

   300-400 meter nordafor Hestnéssætra.

811   Storsteinsbekken  [ storsteénsbækken ]

   Utspring i kjøylle ved Storstein, 300-400 meter norda Hestnessætra. Renner ut i Grunnesvatnet.

812   Jehansberget  [ jehansbærge' ]

         Jehansberget (SK)

   Ble øy i Gåpaullvatnet ved oppdemminga. Jehans er den gamle måten de beskrev navnet Johannes på lokalt, men hvilken Johannes og hvorfor?

813   Jehansbergmyra  [ jehansbergmyra ]

   Mellom Storvika og Gåpaulloset.

814   Vesløya  [ velþøya ]

         Vesleøya og Vesle-øya (SK)

   I Gåpaullvatnet.

815   Storøya  [ storøya ]

         Storøya og Stor-øya (SK)

   I Gåpaullvatnet; nordafor Vesløya.

816   Storvika  [ storvika ]

         Storvika (SK)

   Stor og vid vik fremst i Gåpaullvatnet mot Buåstmyra.

817   Svartdalen  [ svartdał'n ]

   Fra Uksbåsen ned mot Gåpaullvatnet.

818   Uksbåsbekken  [ uksbåsbækken ]

         Uksbåsbekken (SK)

   Fra Uksbåsen til Gåpaullvatnet.

819   Bjøynnberget  [ bjøynnbærge' ]

   Ved Gåpaullvatnet på innsida. Trolig knyttet til en bjørn eller formet som en bjørn.

820   Kjøyllbekken  [ kjøyllbækken ]

         Kjøllbekken (SK)

   På innsida av Gåpaullvatnet.

821   Gåpaullfjeillet  [ gåpaullfjeille' ]

   Knausen ned mot Gopaullvatnet fra Hæratind-massivet. Vær oppmerksom på at navnet fra Fåvangsida har en annen bruk. De bruker dette navnet på Høgtindmassivet.

822   Tauterslåvika  [ tauteršlåvika ]

         Tauterslåvika (SK)

   Stor og vid vik i Gåpaullvatnet mot Tauterslåa.

823   Tauterslåa  [ tauteršlåa ]

         Tauterslåa (SK)

   Gammel fjellslått. Her hadde Ve'em og Eingje felles purkelego. Den var like nordafor Tauterråket. Tor Ile skriver om utgangssvin (BB-2/s.71f).

824   Tauterråket  [ tauterråke' ]

         Tauterråket (SK)

   Fra Øvre Grunna til Tautern. Dette var logisk nok ei sterk ferdselsåre i dette området fra gammelt.

825   Hatten  [ hatt'n ]

         Hatten (SK)

   En markert odde i Gåpaullvatnet.

826   Lushaugmyra  [ lushaugmyra ]

   Innmed Gåpaullvatnet; på sørsida.

808-826 Gåpaullvatnet rundt