791-806 Grunna og Grunneshaugan.

791   Grunna  [ grunna ] eller 

791   Grunnessætra  [ grunnessætra ]

         Grunnsætra og Grunna (SK)

Et områdenavn som i dag mest brukes som samlenavn på sætrene ofte omtalt som Øvre og Nere Grunna. Mye taler for at Grunnesvatnet fra gammelt het Grunnen [uttalt Gru'un], noe et gammelt kart også bekrefter. Et annet kart omtaler vatnet som Gunnestjøynnet, for det var nok et lite vatn før oppdemminga.

1668 Gilbu 2 garder, Nordbørkje, Søbørkje og Sandvik.

1756 Nistun Gilbu, Nordbørkje, Søbørkje og Sandvik.

1758 Prestgarden fikk flytte sætra si til Grunna der gardens eldgamle sæterbol hadde ligget.

1758 Sandvik har utbedret sæterkvea si fra husene til Midtbekken og skatten blir forhøyet

1800 Gilbu, Prestgarden, Nordbørkje, Søbørkje, Børkjestugua/Brubakken og Sandvik.

1863 Nordbørkje har sæterløkke her på 30 mål. Søbørkje har sæterløkke her på 30 mål. Børkjestugua har sæterløkke her på 30 mål. Sandvik har sæterløkke her på 32 mål samt ei husmannsløkke på 5 mål. Både Øvre og Nere Brubakken har sæterløkker her. De er hhv. 10 og 11 mål store.

1875 Gilbu, Prestgarden, Sandvik, Nordbørkje, Søbørkje, Børkjestugua, Hestneset, og Øvre og Nere Brubakken.

1879 Gilbu, Prestgarden, Sandvik, Nordbørkje, Søbørkje, Børkjestugua, Hestneset, og Øvre og Nere Brubakken.

1931 Nurdistun Gilbu, Prestgarden, Nordbørkje, Øvre Brubakken (Søjordet), Søbørkje, Børkjestugua, Hestneset og Sandvik.

1990 Nurdistun Gilbu, Prestgarden, Nordbørkje, Brubakken, Søbørkje, Børkjestugua, Hestneset og Sandvik.

   Prestgarden fikk tillatelse til å legge inn sæter på Grunna i 1758, etter først å ha gjort et mislykket forsøk frammafor Digeråsen. Men de hadde også fra eldgammelt sæter på Grunna. I mellomtida hadde de sætret på Søre Veslsætra nedunder Holmsætra.

I 1758 har Sandvik utvidet sæterkvéa si fra husan til Midtbekken.

   Et par historier Henry Nordstrøm har etter Kristian Kvardal:

   Hans bestefar Ola Svebakken så og hørte mer enn de fleste. En vinter lå Ola og kjørte i lunnmorken fra innpå Grunna. Han hadde vært nedpå lunningen i Steinsætermårken med rislass. På turen innover att, på Trøyllmyra ved Svartsætra, fikk han se en lysning over taket på Prestgardssætra på Grunna. Lysningen var synlig en lang stund, og Ola tenkte at det måtte være varme løs. Da han kom innattpå sætra gikk han for å se etter. Alt var bare stille og rolig. Men våren etter brant sæterhuset til Prestgarden ned. Kunne det ha vært et forvarsel om dette Ola så høsten før, undres Kristian.

   Kristian forteller om bestefar sin som var husmann i Nistun Gildbu (skal sikkert være Nurdistun).

   En dag tidlig på våren, lenge før sæterreis, skulle han en tur til Grunna, der garden har sætra si. Da han var et stykke innafor Nysætra kommet, fikk han se en stor kubøling. Dyra gikk stille og rolig langsetter kløvvegen mens Ola gikk forbi. De var brandete av farge, like var de alle sammen. Ola var ikke i minste tvil om hva slags ku dette var. Ingen andre hadde ku på fjellet på denne tida.

792   Øvre Grunna  [ øvre grunna ]

Sætergrenda oppunder Gopaullvatnet for gardene Hestneset, Brubakken, Børkjestugua og Søbørkje.

793   Hestnessætra  [ hestnéssætra ]

794   Brubakksætra  [ brubakksætra ]

795   Børkjestugusætra  [ børkjestugusætra ]

796   Søbørkjesætra  [ søbørkjesætra ]

797   Nere Grunna  [ nére grunna ]

   Sætergrenda for gardene Sandvik, Nordbørkje, Prestgarden og Gillbu.

798   Midtbekken  [ mittbækken ]

   Navnet er nevnt i bygselseddel 1758 på Grunna. Det er Sandvik som da har utvidet sæterkvéa si fra husan til Midtbekken. Det skulle vel plassere bekken på kartet, men navnet er ikke kjent i dag.

799   Sandvikssætra  [ sannvikssætra ]

800   Nordbørkjesætra  [ nołbørkjesætra ]

801   Prestgardssætra  [ pressgašsætra ]

802   Gillbusætra  [ jillbusætra ]

803   Prestgardsslåttan  [ præssgaššlåttan ]

   Flertallsnavn. Utslåtter mellom Gillbuskvea og Grunnesvatnet. Nørdre Prestgarden står oppført med slåtter ved Grunna i skyldtallprotokollen etter 1863. Prestgarden hadde også slåtter i Gompa og ved Stortautra.

804   Torvmyra  [ tårvmyra ]

   Myra oppover og østover fra Prestgardssætra, innover Grunneshaugan. Her ble det tatt torv.

805   Grunneshaugan  [ grunneshaugan ]

         Grunneshaugen og Grunneshaugan (SK)

   Flertallsnavn. Høgdedraget innover fra Grunna mot Åstfjeillet.

806   Tjernevegen  [ tjerneveégen ]

   Denne lokaliteten er det meningsløst å plassere i kartet. Garden Tjerne i Gaupen sætret på Ormsætra i Imsdalen. De hadde tre-fire dagers sæterreise. Vegen gikk første dagen til Brøttum og andre kvelden kvilte de på Haug i Øyer. Besetningen sto i hågån synnafor Haugsgutua om natta. Haug fikk mjålka som motytelse. Turen gikk opp Midtbygda, over Steinsætra og Nysætra til de losjerte tredje natta i Grotjøynnsdalen. Derfra gikk turen over til Gåpaullen om enten Slæn eller Uksbåsen. Derfor er Tjernevegen ikke god å plassere på denne strekningen nordover fra Gåpaulloset. Ei historie om at nesten hele besetningen gikk med i uvær kan være ei forveksling med at Ulven var utsatt for noe slikt. De sætret på Venåssætra. Men det kan være to ulike tilfeller. Tjerne kjøpte Ormsætra i 1824 og avslutta sætringa i 1909.

791-806 Grunna - Grunneshaugan