onsdag 29. november 2023

828-838 Hæratind og Høgtind.


828   Fjeillbekken  [ fjeillbækken ]
         Fjellbekken (SK)
   Renner i Tverråa fra oppi Høgtind.

829   Fjeillslåa  [ fjeillšlåa ]
   Ljøsbakken bygsler i 1738 en slåttrett som kalles Fjeillslåa og ligger i Gåpaullfjeillet. I 1756 bygsler Jonsgard Fjeillslåa som strekker seg fra Vintervegen og «bak-sletterne» langs bekkene til Høgsæteknausan. Jon Johansen Jonsgard hevder at han og hans svigerfar hadde ryddet og brukt disse slåttan før. I 1810 bekrefter Rentekammeret at Ljøsbakken i over 50 år har brukt slåttan (BB-2/s.114). Fjeillslåa må etter dette trolig ligge nær Fjeilltjøynnet, men navnet er ikke i bruk i dag.

830   Høgsæteknausan  [ høgsæteknausan ]
   Nevnt i bygselseddel 1756, men ingen vi har hatt kontakt med kjenner navnet i dag (BB-2/s.114). Vi tror at Høgsæteknausan er knauser i sørhellinga ned fra Høgtind. Se Høgtind.

831   Høgtind  [ høgtinn ]
831   Høgsætet  [ høgsæte' ]
         Høgtinden og Høgtind (SK) - Høgsete (SK)



Grensefjell mot Fåvang nord for Hæratind. Ifølge Økonomisk kartverk et framspring i lia øst for Fjeilltjøynnet. I Gudbrandsdalskommisjonen 1875-1878 framgår det at de oppfatter Høgsætet som et annet navn på Høgtind. I anvisninger i bygselsedler finner vi begrepet Høgsæteknausan. I dag er bare navnet Høgtind i bruk. Se Høgsæteknausan.
   Det er værd å merke seg at fra Fåvangsida kalles dette mektige fjellet Gåpøyllfjeille'.

832   Hæratind  [ hæratinn ]
         Heratinden og Herratinden (SK)



Kunne ha vært skrevet Hæratinden, for det er et navn i bestemt form i dialekta vår. Har navn etter en kløyvd steinblokk nær toppen som har form som hareører, mener noen. Innpå fjellet er det et mura husvære, trolig brukt under jakt. En teori er at dette var ei falkonerbu.
   Den gamle vegen (råket) over Hæratind (før kjerrevegen) gikk over på nordsida av toppen. Den fulgte da trolig det nordre Harlandsråket fra Uksbåsen og oppover et stykke og tok av fra dette, ifølge Ivar Enge. Hans far hadde fortalt at råket gikk like forbi den velkjente kløyvde steinblokka like øst for toppen.
   Da kjerrevegen fra Uksbåsen over Hæratind til Tautern ble bygd i 1908 var det flere arbeidslag. Kristian Tande var med på ett av dem og fortalte dette til Ola Kråbølstuen i 1947. Vegen ble så fin, fortalte han at personbiler kunne ha kjørt der. De la stikkrenner og kastet opp grøfter hele vegen.

833   Hølmyra  [ høłmyra ]
         Hølmyra (SK)
   Myra inna Hæratind.

834   Tautertjøynnet  [ tautertjøynne' ]
         Tautertjønnet (SK)
   Tjøynnet er en del av Hølmyra. 

835   Titertjøynnan  [ titertjøynnan ]
         Tittertjønna (SK)
   Fisket her ble bygslet 1743 av Erik Olsen Stav, og fornyet i 1771.

836   Gråurda  [ gråuła ]
         Gråurda (SK)

   Ligger mellom Harlandshøgda og Hæratind.

837   Gråurdtjøynnet  [ gråułtjøynne' ]
         Gråurdtjønnet (SK)

Mellom Gråurda og Nørdre Harlandhøgda.

838   Gråurdtjøynnsbekken  [ gråułtjøynnsbækken ]
   Fra Gråurdtjøynnet til Tromsa. Av noen forenklet til Gråurdbekken.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar