840-860 Neråsta - Gråkorphaugen.

Lokalitetene 845, 849 og 851 er ikke plassert i kartet. Håper noen lokalkjente kan gi meg tips.

Midtmågålibua. Mathea og Kristian Sylthaugen.

840   Neråsta  [ néråsta ]

   Dette er et områdenavn som dekker området omkring Neråstvatnet.

841   Vesltautra  [ velþtautra ]

         Vesle-Tautra og Vesltautra (SK)

   Bekken renner fra Tauterslåa til Neråstvatnet.

842   Skarsmoslåttan  [ skašmošlåttan ]

   Slåttmark ved Vesltautra ble i 1778 bygslet av Skarsmoen. Et rettsforlik i 1778 da Skarsmoen ble solgt unna Skard har en henvisning om at Skarsmoen får med på kjøpet slåttan på vestsida av Vesltautra. (BB-2/s.113)

843   Stortautra  [ stortautra ]

         Stortautra (SK)

   Bekken som renner fra Tautertjøynnet til Néråstvatnet.

844   Prestgardsslåttan  [ præssgaššlåttan ]

   Prestgarden bygslet fra 1758 slåttmark ved Stortautra.

845   Lunninga  [ lunninga ]

   Ikke plasert i kartet; usikkert hvor. Her er det ei stor slette med rester etter ikke mindre enn 12-15 mura buer, hevdet Erik Klæva (født 1838). Disse ble brukt til hestene under lunningsarbeidet gjennom vinteren. Til losji hadde de tømrede buer. Den siste av dem som sto igjen fram mot 1900 var den Glømme og Klæva hadde felles. Kilder hevder også at disse steinbuene sto åpne for utgangssvin gjennom sommeren. Fra gammelt var det vanlig å jage grisene til skogs eller til fjells om somrene og de gikk uten gjeting.

846   Neråstvatnet  [ neråstvatne' ]

         Nedre Åstavatnet og Nedreåsta (SK)

Sett fra Åstfjellet.

Bygslet 1726 av Rindal, Kvam, Skjønsberg og Bø. I 1752 av Jevne.

1492 Det falt en dom der oppsittere i Øyer ble tilkjent fisket i Neråstvatnet, Ikke de på Tretten.

1726 Fiskeretten i Neråstvatnet var bygslet av øyværinger.

1752 Neråstvatnet er en av flere fiskeretter lensmann Erik J. Jevne bygsler en andel av.

1800 Jevnes, Skjønsbergs og Kvams oppsittere i Øyer har fra gammel tid alene drevet fisket i Neråstvatnet, og ingen andre har hatt tilgang.

På øya i Neråstvatnet hadde Ola Rindal fiskebu. Hans sønnesønn Ola kunne i 1938 fortelle at de på garden hadde dokumenter som viser at Rindal opprinnelig hadde hatt sæter ved Neråstvatnet. Men at de var så utsatt for rovdyr. For øvrig var de utsatt for ubudne tobeinte at budrått og annet av verdi måtte de oppbevare ute på øya. Sætra ble nedlagt fordi det var tryggere der flere sætret sammen.

847   Neråstoset  [ néråstose' ]

   Overgangen fra Neråstvatnet til Neråståa.

848   Neråståa  [ néråståa ]

   Renner fra Neråstvatnet og går ved Veiddhamna sammen med Øveråståa til Åsta. Navnet Neråsta er egentlig et områdenavn for nærheten til Neråstvatnet. Men flere og flere bruker Neråsta nå om åa.

849   Blækaslåtten  [ błækašlått'n ]

   Ingen har kunnet si hvor den lå, men den skal ha vært i området mot Skyttilhaugen.

850   Høgmyra  [ høgmyra ]

   Myra nedunder Skyttilhaugen mot vest.

851   Kotuva  [ kotuva ]

   Bare navnet er kjent for mine informanter, men hvilken type lokalitet det er og hvor den ligger må andre svare på.

852   Skyttilhaugen  [ šyttilhaugen ]

         Skyttilhaugen (SK)

   I Skyttilhaugen er det ei gammel steinbu som det knyttes ei historie til:

   Det holdt til en kropp (kar) der som hadde ein tam orm. Ormen ble mata med mjålk og var svært gjev. Ein dag kroppen var borte kom far hass på besøk. Han fekk sjå ormen og drep’n. Kroppen kom att og ble så sint da’n fekk sjå ormen dau at han jågå far sin hemmatt (kilde Iver Elvestad).

   Hvem som satte opp bua har ikke vi greid å finne ut. To familier gjorde i sin tid krav på bua. Torger Nordgård var en av dem. Muran står enda. Du finner dem ca 100 meter på nordsida av det øvre råket etter at du er kommet opp på bakketoppen.

853   Skyttilsætra  [ šyttilsætra ]

         Skyttilsætra (SK)

Johan Torgersen Solbjør innretta seg sæter ved Skyttilen i 1934. I vilkårene heter det at belegget må ikke være større enn det som kan vinterfôres på bruket hans, Sandåker (DSS/495-13.05.04). Johan hadde på den tida solgt Øygarden og bygd Sandåker. Dette var altså Sandåkersætra. (KP/s.40)

854   Skyttilen  [ šyttil'n ]

         Skyttilen og Skytilen (SK)

   Tjøynnet har ei langstrakt bøyd form og vi kan tenke oss en vevskyttil, men om det har gitt opphav til navnet er litt spekulativt. Tjøynnet er et gjengroingstjøynn. 

   I 1492 falt en dom der oppsitterne på Tretten ble tilkjent fisket i «Sitlonen» som trolig var Skyttilen.

855   Skyttilmyra  [ šyttilmyra ]

         Skytilmyra (SK)

   Myra er svært stor og blaut, og det er nedlagt klopper i råket mot Skjælbua.

856   Skyttilbekken  [ šyttilbækken ]

         Skyttilbekken (SK)

   Renner fra Skyttilen ned i Neråståa.

857   Févegen  [ féveégen ]

   Sterkt råk eller nærmest veg fra Skjælbua og sørvestover i overgangen mellom Skyttilmyra og Gråkorphaugen. Navnet må henge sammen med store fédrifter, og henge sammen med den omfattende beitebruken av dette fjellområdet med handelsfé. Vegen er også omtalt som «Søre Vegen» fordi den går lengre sør enn vegen over Skyttilmyra, og den ender opp i Djupslia og videre over til Aksjøsætra. At tretlingene brukte navnet Øyværingsvegen sier noe om at den var mye benyttet fra den kanten.

858   Gråkorphaugen  [ gråkårphaugen ]

         Gråkorphaugen (SK)

   En mektig ås der fjellbjørka vokser nesten helt opp. Navnet framkommer av fuglen ravn (i dialekta kalles den korp). Om gråfargen framkommer av at ei familiegruppe med pigmentfeil holdt til her inne er uvisst. Korpen er jo ganske svart. Langt tilbake fantes det en variant med lysere brystparti, men den er i dag utryddet. Kanskje holdt de til her inne.

859   Hybelen  [ hybel'n ]

         Hybeln (SK)

I sørkant på Gråkorphaugen ligger denne svært frodige hamnstrekningen.

   Amund Håkonsen Kolbu hadde innrettet seg ny sæter i Gråkorphaugen i 1850-årene. Der holdt de både eget og fremmed fé og måtte inngå forlik i fjellhamnekomitéen. Kolbu fikk bruke sætra i 2 år, 1856 og 1857, men innen 14.4.1858 måtte sætra være fjernet. Han etterkom ikke kravet og fogden sørget for at den ble fjernet med god hjelp fra oppsittere på Aksjøsætra. Det er uvisst om denne sætra kan plasseres i Hybelen, men det er logisk.

   I 1948 søkte Tande og Simengard om tilskudd til bygging av veg fra Djupslia til Hybelen. De hadde planer om å innrette seg med sætre der. De ble tildelt midler både til veg og bruer over Neråståa og Skyttilbekken, men planene ble lagt på is.

   I 1958 ble det etter initiativ fra ysteriet dannet et andelslag for mulig fellessæter i Øyer, med Hybelen som den mest attraktive lokaliseringa. Der var det veldige beitearealer i god avstand til konkurrerende sætre. Det meldte seg 12 interesserte med et antall på 50-60 kyr og et tilsvarende antall geiter, men tiltaket strandet på dårlig samarbeid i planfasen.

860   Åstdalen  [ åstdał'n ]

   Et mektig dalføre skapt av Åstavassdraget som løper ut i Glomma.

840-860 Neråsta - Gråkorphaugen