869-884 Tautern - Jogrimslia.

869   Strangstadfjeillet  [ strangstafjeille' ]

         Srtangstadfjellet og Strangstadfjellet (SK)

870   Tautern  [ tauter'n ]

         Tauteren (SK)

Flertallsnavn (Tauterne. Tautrom i dativ). Både sæterbolet og området bærer navnet. Tor Ile forklarer navnet med at tauter betyr bot eller lapp. Et område som stikker seg ut fra omgivelsene som ei bot på et klesplagg. Sæterkvéa fortoner seg også slik fra frammi Tauterslåa. Min teori er at navnet er mye eldre enn sætra og egentlig viser til de to bekkene, Tauterne (i dialekta vår: Tautern). Mange sier at de har vært i Tautrom, og mener at det er riktig navneform, men da bruker de dativforma av navnet.
1742 og 1762 Slåttene ved Tautern ble bortbygslet til Stav.

1773-1774 Gjestgiver Lars Eriksen Stav avstår "fjellsæteren Touteren".

1817 Mellemberg innrettet seg sæter på Tautern, og i 1817 følte mange seg skadelidende; både Holmen, Prestgarden, Ledum, Børkje, Flatemo og Sandvik. De kom ikke til forlik.

1823 Både Mo og Holmen hadde i flere år fremmed fe i Djupslia, samtidig som de igjen innstevner Mellemberg i Tautern.
1863 Mellemberg har sæter og sæterløkke på Tautern; kvea er ikke inngjerdet.

1867 Det reises sak mot Mellemberg som ender med at Nere Solbjør får overta sætra i 1867. Den hadde da vært nedlagt i mange år.
1875 Nestingen (dvs. Bygningen). Sætra kalles her Tauterbua, og det anmerkes at Nestingen kjøpte sætra av Millomberg og at den er særskilt skyldsatt. Den var tidligere husmannssæter, men hadde i flere år vært ubrukt slik at almenningsstyret anså hele sæterbruket som uberettiget.

1876 har Nere Solbjør ligget på sætra med mye mer fe enn det som kunne vinterfores i Mellemberg, som eide sætra før. Dette er gjentatt i 1881.
1879 Nestingen kjøpte sætra av Mellemberg. Den hadde da vært nedlagt i mange år.

1931 Solbjør («Bygningen»)

1990 Nere Solbjør («Bygningen»)

   Millomberg hadde innrettet seg sæter her og innstevnes i 1817 av de som sætrer på Grunna, Djupslia og i Slæn. Det ble ikke forlik. I 1838 blir det derimot forlik om at Millomberg ikke skal hamne med mer dyr der enn de kan vinterfôre heime. Dette antallet ble i tiåran framover ikke overholdt, og det ble ny sak som endte med bot og tvangsauksjon med utlegg i sætra i 1855. Kommunen ble sittende som kjøper for 30 spesiedaler. Millomberg får bruke sætra helt til Bygningen overtar en gang mellom 1867 og 1876 (BB-2/s.101 og 102).

   På stulen i Tautern er det rester etter buer til utgangssvin eller kanskje også purkelego (BB-2/s.71).

   Stav satt med utgamle slåttretter i Tautern. Alt i et skjøte i 1715 er de nevnt, og de ble fornyet i 1742 og 1762.

1.6.1935

871   Bølog  [ bøłog ]

 

 
Bølog t.v. og Gjyri.

   En stor steinvarde som står inntil Harlandsvegen innpå haugen der oppstigningen fra sætra i Tautern er avsluttet. Det står en varde lenger innpå langs denne kjerrevegen ved Gjyritjøynnet også. Noen mener at dette er varden Gjyri, men Ivar Enge er av dem som mener Gjyri er den lille varden lenger sør rett opp for sætra i Tautern. Like ved Bølog kommer beinvegen (råket) fra Hæratind som tar av fra kjerrevegen etter kryssinga av Stortautra (bekken) og forenes med Harlandsvegen innover. Over denne høgda og like vest for Bølog går dessuten et fint råk til Titertjøynnan. Den oppmerkede turistruta krysser over ved sætra i Tautern.

   Tor Ile forteller det slik i bind 4, s.137: «Det er mest sikkert at desse vardan og desse namna gjømme på eit utgamalt minne.» Han knytter navnan Bølog og Gjyri til den norrøne guden Tor eller Bergtor og et jotunkvinnfolk eller gygre, og at tida har slitt uttalen ned. Se Gjyri.

   En kar fra Øyer var i Christiania for å handle. Han borget ei tønne korn for en som han oppga å hete Bølog Tautrom. Eller kanskje han utga seg selv for å hete det. Da betalingsfristen forfalt var intet oppgjør kommet. Det ble undersøkt om Bølog var solvent (betalingsdyktig) og de fant ingen med det navnet. Derimot fikk de oppgitt at det var en varde inne i Østfjellet som het det. Bedrageren ble aldri avslørt.

    O. Mikkalsen beskrev i 1798 Bølog Tautrom på denne måten:
En Mand paa Fjeldet høit opsat er haard som Flint og Stene.
Der ude staar han Dag og Nat, dog intet mere.
Han gruer ei for Frost og Kulde og skrækkes ei i Mørke.
Men altid lige frydefuld i Uveir som i Tørke.
Han viser Folket veien frem, saavel som og tilbage.
Stiltiende ledsager dem, som der forbi mon drage.
Dog derfor tages ingen Told som Fjeldmænd pleier gjøre.
Han plages ei af Hovedve og ei af Tandepine.
Man ser ham aldrig smile, le og heller ikke grine.
Kort sagt, han er af god komplex, alvorlig og oprigtig.
Som aldrig skriver U for V, men gjør hvad han er pligtig.

Fjellvidda omkring Bølog der bestaar av velformede aaser med vakre flyer og lune dek imellem, er et kjært opholdssted for de mange hestefølger, som der er sluppet i havn for sommeren. Paa en solklar varm sommerdag kan man nesten bestandig træffe et stort hestefølge, som holder sin middagshvil paa Bølogs vakre tun. Her kan de i ro og mak hvile ut og være saa velsignet fri for myg og klæg.
    Paa denne vidden hadde bygdens folk i gamle dage sit bedste mosetak. – Mangen dag senhøstes var det her folksomt bortover aasene, og det fra tidligste morgen. Det gjaldt nemlig om at faa raket mosen sammen mens den var fugtig og myk efter morgenduggen. Senere paa dagen blev mosen baaret sammen og sat i saater. Det gjaldt ogsaa om at «raske» paa sig med arbeidet; for taksten var at hver mand skulde ha gjort 2 saater i stand inden kveld.
    Her i «solhellingom» holdt mosefolket middagskvil. Efter maten og kaffen tok de saa en god hvil i bakken med tændt kridtpibe i mund. Saa lot de øiet gli utover Halandshøgda og Jogrimslia, som laa midt mot dem friske og rene i sol og klar høstluft. Hva de da følte og tænkte fik sit uttryk i de faa og enkle ord: «Det er rigtig «tyle» paa fjeldet i dag».
    Bølog Tautrom var høst som vinter, og særlig naar en uveirskule traf ind en stiltiende veiviser først og fremst for mosekjørere, men dernest for rypefangere som hadde sat sine snarer ut i dek og vierkruller bortover vidden.
    Farvel da Bølog og tak for denne gang. Skulde det vise sig at dit navn atter blir misbrukt av folk med unødig skrivekløe i fingrene, skal jeg fremdeles ta dig i forsvar. (Gudbrandsdølen 10.3.1924, signert d.)

872   Gjyri  [ jyri ]

   Steinvarde på brinken over sætra i Tautern. Se Bølog.

873   Gjyritjøynnet  [ jyritjøynne' ]

         Gyritjønnet (SK)

   Navnet kan knyttes til steinvarden Gjyri ikke langt unna. Se Bølog.

874   Harlandsvegen  [ hałansveégen ]

   Vegen passerer sætra i Tautern, over Lortbusset og over Harlandshøgda til Harland.

875   Lortbusset  [ lortbusse' ]

   Blauthøl etter Harlandsvegen.

876   Jogrimsfjeillet  [ jogrimsfjeille' ]

         Jogrimshøgda (SK)

   Også kalt Jogrimshøgda.

877   Lånkehaugen  [ lånkehaugen ]

   Navnet er ikke kjent her i dag, men kan plasseres noenlunde etter anvisningen under Lånkeslåtten. Se Lånkeslåtten. (BB-2/s.105 og 108)

878   Titerbekken  [ titerbækken ]

   Renner fra Titertjøynnan til Skyttilen. Å titre betyr å piple fram. Ble i 1755 kalt Titertjøynnsbekken, en form fortsatt i bruk i nyere tid, bl.a. av Ivar Enge. Navnet har trolig vært utsatt for forenkling på samme måten som Knapptjøynnsbekken i Glupen.

   Bygslet 1755 av Klæva.

879   Lånkeslåttan  [ lånkešlåttan ]

   Lånke bygslet i 1726 med fornying 1756 slåtter «fra synst ved Jogrimen og lengst nordmed fjellet og bekkene nord til Lånkehaugen».

880   Titersætra  [ titersætra ]

         Tittersætra (SK)
Ingvald Kråbøl overtok Kråbølstugua etter faren Ole Iversen, men overdro garden til den yngre broren Olaus i 1930. Ingvald ble gift med Inga Hansdatter Kløv og de forpaktet Øvergård i 4 år mens de bygde seg bruket Lundstein. Han hadde kjøpt noen mål jord av Langard. Ingvald startet opp som snekker. Men han etablerte seg også med sæter i Tittersætra under krigen. Den sto ferdig i 1943. De lå her med 20 kyr på det meste. Det var enkelt å få leid kyr med dette gode beitet, i tillegg til de han hadde sjøl.
    Trolig var det Gunda Myrenget som var budeie:

 8.9.1945

881   Jogrimslia  [ jogrimslia ]

         Jogrimslia (SK)

Navn på sæterbolet og på lia oppunder Jogrimsfjeillet.
    I utskrift fra fjellstyreprotokollen tillates Kråbøl Nordre/Nedre gnr.90.1 å anlegge sæter i Jogrimslia og hamne der med de kreaturer som føs på denne eiendom og bruksnr 2. Da Ole Iversen (senere Gråv) holdt til i Kråbølstugua tok han fatt med å bygge seg sæter i Jogrimslia. Det førte også mye slit med seg, men da var sønnene voksne nok til å bistå. De hadde sæter på Sydda, men tok jobben med å flytte sæterhusene de hadde der til Jogrimslia. Her inne var det langt bedre beite. De startet arbeidet i 1920 og tok sætra i bruk i 1924. Med to fjøs, sæl og kokeri. Det var en rekke naboer og venner som tok del i den lange transporten etter at det var kommet litt snø om høsten. Det var en stor dugnadsjobb med 20 hester i sving. Utedoen ble flyttet hel med tømmene gjennom hullet i do-benken.
    De satte opp husene igjen i snøløysinga på våren. De hadde et par senger og noen sengeklær, men sov under åpen himmel til de fikk tak over hodet, fortalte Ingvald. Men det var ikke mange timene de sov.
Sæterbol her 1931: Kråbølstugua.
Sæterbol her på 1990-tallet: Kråbølstugua.

    Det er nok mange fjellfarende som har hyggelige minner fra møtet med hans datter Juliane. Bare å høre ho lokka på kua var for mange en opplevelse.

Nationen 28.8.2000

Juliane på toppen av Lyngkampen.
Hentet fra Alfred Kråbøls bok «Blant Høyfjellets Høvdinger».

Statsråd Torolf Prytz satte opp hytte her i nærheten av sætra. Den sto først i Tautern i 1898, men ble flyttet hit. Den ble restaurert i 1978-79 og det kom etterhvert opp flere hus. Nå er det Eiliv og Lisbeth Kummen som har overtatt og satt det i stand igjen.

882   Jogrimen  [ jogrimen ]

         Jogrimen (SK)

   Trolig gitt navn etter steinen ute i vatnet som bærer navnet Jo.

883   Jo  [ jo ]

   En stein stikker opp ute i vatnet Jogrimen. Trolig var det steinen som først fikk navnet, at han het Jo og at han var en grim, et overnaturlig vesen i vassdrag. Han har navnet til både vatnet og lia.

884   Jogrimsoset  [ jogrimsose' ]

    Utløpet fra Jogrimen.

869-884 Tautern - Jogrimslia