869-884 Tautern - Jogrimslia.

869   Strangstadfjeillet  [ strangstafjeille' ]

         Srtangstadfjellet og Strangstadfjellet (SK)

870   Tautern  [ tauter'n ]

         Tauteren (SK)

Flertallsnavn (Tauterne. Tautrom i dativ). Både sæterbolet og området bærer navnet. Tor Ile forklarer navnet med at tauter betyr bot eller lapp. Et område som stikker seg ut fra omgivelsene som ei bot på et klesplagg. Sæterkvéa fortoner seg også slik fra frammi Tauterslåa. Min teori er at navnet er mye eldre enn sætra og egentlig viser til de to bekkene, Tauterne (i dialekta vår: Tautern). Mange sier at de har vært i Tautrom, og mener at det er riktig navneform, men da bruker de dativforma av navnet.
1742 og 1762 Slåttene ved Tautern ble bortbygslet til Stav.

1817 Mellemberg la inn sæter her, og år etter år lå de der med mye «fremmed fe» og var stadig in konflikter. Solbjør hadde kjøpt sætra før 1884 og fortsatte der Mellemberg slapp. Men nå ble de fradømt retten til å beite med fremmed fe.

1863 Mellemberg har sæter og sæterløkke på Tautern; den siste ikke inngjerdet.

1875 Nestingen (dvs. Bygningen). Sætra kalles her Tauterbua, og det anmerkes at Nestingen kjøpte sætra av Millomberg og at den er særskilt skyldsatt. Den var tidligere husmannssæter, men hadde i flere år vært ubrukt slik at almenningsstyret anså hele sæterbruket som uberettiget.

1879 Nestingen kjøpte sætra av Mellemberg. Den hadde da vært nedlagt i mange år.

1931 Solbjør («Bygningen»)

1990 Solbjør («Bygningen»)

   Millomberg hadde innrettet seg sæter her og innstevnes i 1817 av de som sætrer på Grunna, Djupslia og i Slæn. Det ble ikke forlik. I 1838 blir det derimot forlik om at Millomberg ikke skal hamne med mer dyr der enn de kan vinterfôre heime. Dette antallet ble i tiåran framover ikke overholdt, og det ble ny sak som endte med bot og tvangsauksjon med utlegg i sætra i 1855. Kommunen ble sittende som kjøper for 30 spesiedaler. Millomberg får bruke sætra helt til Bygningen overtar en gang mellom 1867 og 1876 (BB-2/s.101 og 102).

   På stulen i Tautern er det rester etter buer til utgangssvin eller kanskje også purkelego (BB-2/s.71).

   Stav satt med utgamle slåttretter i Tautern. Alt i et skjøte i 1715 er de nevnt, og de ble fornyet i 1742 og 1762.

871   Bølog  [ bøłog ]

 

 
Bølog t.v. og Gjyri.

   En stor steinvarde som står inntil Harlandsvegen innpå haugen der oppstigningen fra sætra i Tautern er avsluttet. Det står en varde lenger innpå langs denne kjerrevegen ved Gjyritjøynnet også. Noen mener at dette er varden Gjyri, men Ivar Enge er av dem som mener Gjyri er den lille varden lenger sør rett opp for sætra i Tautern. Like ved Bølog kommer beinvegen (råket) fra Hæratind som tar av fra kjerrevegen etter kryssinga av Stortautra (bekken) og forenes med Harlandsvegen innover. Over denne høgda og like vest for Bølog går dessuten et fint råk til Titertjøynnan. Den oppmerkede turistruta krysser over ved sætra i Tautern.

   Tor Ile forteller det slik i bind 4, s.137: «Det er mest sikkert at desse vardan og desse namna gjømme på eit utgamalt minne.» Han knytter navnan Bølog og Gjyri til den norrøne guden Tor eller Bergtor og et jotunkvinnfolk eller gygre, og at tida har slitt uttalen ned. Se Gjyri.

   En kar fra Øyer var i Christiania for å handle. Han borget ei tønne korn for en som han oppga å  hete Bølog Tautrom. Eller kanskje han utga seg selv for å hete det. Da betalingsfristen forfalt var intet oppgjør kommet. Det ble undersøkt om Bølog var solvent (betalingsdyktig) og de fant ingen med det navnet. Derimot fikk de oppgitt at det var en varde inne i Østfjellet som het det. Bedrageren ble aldri avslørt.

872   Gjyri  [ jyri ]

   Steinvarde på brinken over sætra i Tautern. Se Bølog.

873   Gjyritjøynnet  [ jyritjøynne' ]

         Gyritjønnet (SK)

   Navnet kan knyttes til steinvarden Gjyri ikke langt unna. Se Bølog.

874   Harlandsvegen  [ hałansveégen ]

   Vegen passerer sætra i Tautern, over Lortbusset og over Harlandshøgda til Harland.

875   Lortbusset  [ lortbusse' ]

   Blauthøl etter Harlandsvegen.

876   Jogrimsfjeillet  [ jogrimsfjeille' ]

         Jogrimshøgda (SK)

   Også kalt Jogrimshøgda.

877   Lånkehaugen  [ lånkehaugen ]

   Navnet er ikke kjent her i dag, men kan plasseres noenlunde etter anvisningen under Lånkeslåtten. Se Lånkeslåtten. (BB-2/s.105 og 108)

878   Titerbekken  [ titerbækken ]

   Renner fra Titertjøynnan til Skyttilen. Å titre betyr å piple fram. Ble i 1755 kalt Titertjøynnsbekken, en form fortsatt i bruk i nyere tid, bl.a. av Ivar Enge. Navnet har trolig vært utsatt for forenkling på samme måten som Knapptjøynnsbekken i Glupen.

   Bygslet 1755 av Klæva.

879   Lånkeslåttan  [ lånkešlåttan ]

   Lånke bygslet i 1726 med fornying 1756 slåtter «fra synst ved Jogrimen og lengst nordmed fjellet og bekkene nord til Lånkehaugen».

880   Titersætra  [ titersætra ]

         Tittersætra (SK)

Ingvald Kråbøl forteller at de bygde seg sæter her under andre verdenskrig, i 1943. De lå her med 20 kyr på det meste. Det var enkelt å få leid kyr med dette gode beitet.

    Statsråd Torolf Prytz satte opp hytte her i nærheten av sætra. Den sto først i Tautern, men ble fyyttet hit. Den ble restaurert i 1978-79 og det kom etterhvert opp flere hus. Nå er det Eiliv og Lisbeth Kummen som har overtatt og satt det i stand igjen.

881   Jogrimslia  [ jogrimslia ]

         Jogrimslia (SK)

Navn på sæterbolet og på lia oppunder Jogrimsfjeillet.

Sæterbol her 1931: Kråbølstugua. (Bygd nytt 1924)

Sæterbol her på 1990-tallet: Kråbølstugua.

   Kråbølstugua hadde tidligere sæter på Sydda (AK/s.8). De startet etableringa i Jogrimslia i 1920, og flytta inn i 1924. De hadde 2 fjøs, sæl og kokeri.

882   Jogrimen  [ jogrimen ]

         Jogrimen (SK)

   Trolig gitt navn etter steinen ute i vatnet som bærer navnet Jo.

883   Jo  [ jo ]

   En stein stikker opp ute i vatnet Jogrimen. Trolig var det steinen som først fikk navnet, at han het Jo og at han var en grim, et overnaturlig vesen i vassdrag. Han har navnet til både vatnet og lia.

884   Jogrimsoset  [ jogrimsose' ]

869-884 Tautern - Jogrimslia