1948
889 Lyngen [ lyngen ]
Det største av fjellvatnene i Østfjeillet.
1726 Fiskeretten i Lyngen med åa ned til fallet var bygslet av Skåden.
1800 Garden Skådens oppsittere har fra gammel tid
drevet fisket alene.
1879
Om Lyngen anføres: “Gaarden Skaadens Opsiddere have her fra gammel Tid
drevet ene Fiskeriet, som formentlig engang er bygslet til disse Gaarde eller
sammes Opsiddere“. Der indkom til Kommissionen fra Nils Skaaden “og de flere
Brugs- og Eiendomsberettigede i Lyngen“ en Forestilling om deres formentlige
Rettigheder til dette Vand, — dog uden at endelig Paastand blev fremsat.
Imidlertid erklærede i Kommissionens Møde den 11te September 1878 den
tilstedeværende Opsidder paa en af Skaaden-Gaardene, Hans Skaaden, at han for
sit Vedkommende ikke gjorde Paastand paa nogen særlig Ret til Fiskeriet i
Lyng-Sjøen, men “alene for sig og Medberettigede forbeholdt den gamle Ret til
ved Lyng-Sjøen at have “Sleø“. Der har fra Opsidderne i Østerdalen
(Messelt) været paastaaet Fiskeriet i Lyngen, idet det antoges, at en Snip af
Vandet laa paa Østerdalens Grund. Denne Antagelse har imidlertid ved Liniens
Opstikning vist sig at være feilagtig, idet Vandet i sin Helhed ligger inden
Grændsen for Øier Almenning.
Ole Monsløkken (1857-) drev på vintrene aktivt
isfiske på Lyngen sammen med Johan Solberg den perioden det var tillatt. Han
lot fisken fryse uganet, og ble dratt på skikjelke til bygds. Mye ble solgt til
bygdefolk, men også til Bergseng på Lillehammer.
890 Gammellandet [ gammełlanne’ ]
Sørover fra Solbjørsbua.
891 Solbjørsbua [
sołbjørsbua ]
Bua var tidligere muret av gråstein.
892 Lyngråket [
lyngråke’ ]
893 Monslykkjetangen [ monslykkjetangen ]
894 Andersonbua [ annersonbua ]
894 Lyngbua [
lyngbua ]
Ola Monsløkken (kalt Gammelfisker’n)
muret opp denne bua omkring 1860. Han sønn solgte bua til spinnerimester
Anderson i Fåvang. Andersons sønn rev steinbua og reiste ei ny bu i bindingsverk
i 1935. To år senere solgte han bua til familien Lofthus/Fosberg som
restaurerte bua i 1962 og 1975. I 1990 ble bua solgt til Lillehammer og Omland
Turistforening som kalte bua Lyngbua.
895 Torva [
tårva ]
896 Broka [
broka ]
897 Brokøya [
brokøya ]
Med hustofter.
898 Storauddan [
storauddan ]
To stykker av dem.
899 Fjellvika [
fjeillvika ]
900 Fjellvikbekken [
fjeillvikbækken ]
901 Revhaugan [
rævhaugan ]
Sandhauger ved Messelthyttene.
902 Ytre Messelttangen [
ytre messelttangen ]
903 Gåsholmen [ gåshåłmen
]
904 Messeltvika [
messeltvika ]
905 Indre Messelttangen [
indre messelttangen ]
906 Gråen [
grå’n ]
907 Berget [
bærge’ ]
908 Rundhaugen [
runnhaugen ]
909 Oppgangsbekken [
oppgangsbækken ]
911 Veslsundtangen [
velþsunntangen ]
912 Veslsundet [
velþsunne’ ]
913 Veslsundvika
[ velþsunnvika ]
914 Heilla [
heilla ]
915 Laukamen [
laukamen ]
915 Kua [
kua ]
915 Kjærringa [
kjærringa ]
915 Kalven [
kałven]
Alle fire er steiner ute i vannet.
916 Storøya [
storøya ]
917 Djuphølstangen [
juphøštangen ]
Største dypet i Lyngen
918 Storsundet
[storsunde’ ]
919 Sundimmert [
sunnimmert ]
En stor stein midt ute i Storsundet.
920 Urda [ uła
]
Mange irriterende steiner i vannet.
921 Steinkista [
steénkista ]
922 Hætta [
hætta ]
Ei vik.
923 Grisen [
grisen ]
En stein.
924 Pyramiden [
pyramiden ]
925 Steinrabben [
steénrabben ]
926 Osvika [
osvika ]
927 Oset [
ose’ ]
928 Sleoa [
šleoa ]
Lenger nede i avløpet fra Lyngen foregikk
sleofisket. De hadde murt en kom i elva. Dit ble fisken ledet skliende på ei
renne av treverk.
929 Sleoåsen [
šleoås’n ]
930 Storlon [
storlon ]
930 Kroklon [
kroklon ]
Lang og romslig lon. Kalles mest Storlon.
931 Lynghamna [
lynghamna ]
I denne hamnstrekningen var det gjeting av
hestfølger.
932 Måsåbua [
måsåbua ]
Midt mellom Øveråstvatnet og Lyngen, ved noen
småtjern har det stått ei lita steinbu. Den kaltes Måsåbua. Det antas at det
var her de holdt hus når de lå i fjellet for å sanke mose og finntott på
Storelvdalsida av grensa. I et gammelt kommisjonsforlik hadde øyværinger
og tretlinger lov til å ta måså (mose) på Møklebyfjeillet. Forekomsten var best
på Akslvola. Der inne kunne det være værhardt utover høsten, og de måtte trekke
seg framover fjellet for nattelosji. I dette området er det godt tilfang av
fyringsved og drikkevatn. Herfra hadde de en times gange hver veg på arbeid. Så
snart det frøs på og ble farbart føre kunne de lunne mosen framover fjellet.
Gardene i vår del av bygda kjørte den til Lunninga framom Tautern.
933 Høgåsen [ høgås'n
]
934
Høgåsbekken [ høgåsbækken ]
Bekken på søre sida av Høgåsen renner ut i
Øveråståa.
935 Bøsæterråket [
bøsæterråke’ ]
936 Øvre Bulon [
øvre bulon ]
Et tjern, ikke egentlig en lon. Navnet opptrer for
det meste som Bulona, men det er feil. Dette er et hankjønnsord i vår dialekt.
Dermed blir Bulona dativforma.
937 Nere Bulon [
nére bulon ]
Et større tjern vest for Storlon men uten fisk da
det er lite gjennomløp av vatn.
938 Bulonhytta [
bulonhytta ]
Tilhører Øyer Fjellstyre
939 Kaldholsæterråket [
keillołsæterråke’ ]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar