464-478 Glømmesætra.

464   Glømmebekken  [ głømmébækken ]

         Glømmebekken (SK)

   Dette er bekken som har sitt utspring fra Ståkåmyrtjøynnan og den bærer i dag navnet Glømmebekken ned til Tæppa der den deler seg i to. Den er i så måte en sjeldenhet. Bekker har jo for vane å samles i stadig større vassdrag. Fra Tæppa fortsetter den søre bekken under navnet Glømmeåa og lenger nede Sandviksåa før den får utløp i Losnavatnet. Den nordre bekken fra Tæppa får navnet Ve'emsåa og lenger nede Le'emsåa før den får utløp i Losnavatnet.

   Jeg har i denne beskrivelsen ikke lagt vekt på navnsettinga i gamle kartverk. Likevel er det grunn til å nevne at denne delen av bekken fra Ståkåmyrtjøynnan nedover sætermorka er gitt navnet Ståkåmyrbekken i et kart fra 1829. Dette navnet er i vår tid ikke i bruk. Glømmebekken passerer i dag inntil Glømmekvéa, men tidligere tilhørte denne delen av kvéa Flåtåmo. Derfor kan ikke navnet Glømmebekken på denne strekningen være gammelt. Ståkåmyrbekken er nok det opprinnelige navnet fra tida før sætringa tok til.

   I mange kartverk og andre framstillinger blir elvestrekningen fra Tæppa og oppover sætermorka betegnet som Tæppa. Dette er etter vår tolkning feil. Navnet Tæppa henspeiler på det punktet der vatnet ble teppet, og dette bekreftes av måten navnet er i bruk på i daglig dialekt.

   Navnet Glømmebekken dukker også opp i Eildådalen, men det er et helt annet vassdrag; Eildåa.

465   Flåtåmosætra  [ fłåtåmosætra ]
465   Glømmensæteren Sommermeieri

   Dette er ei nedlagt sæter som tilhørte Flåtåmo. Det omfatter nordre delen av det som i dag er Glømmekvéa og ljotene på nordsida av Glømmebekken. Flåtåmo hadde fra siste del av 1700-tallet sæter i Slæn, men det ser ut som de også brukte denne på Glømmesætra til en gang mellom 1875 og 1891. Kanskje som ei slags hemsæter.

   I ei forpaktningskontrakt i 1830 beskrives en del av Flåtåmokvéa slik: Den del av Glømmesæterlykkja, tilhørende Flåtåmo, som er på nordsida av Glømmebekken. Kontrakta omfattet også sæterhus og beiterett i området. Samtidig vises det til at de er etablert i Slæn.

   Sæterhusene lå på sørsida av åa og toftene ble fjernet under dyrking etter 2.verdenskrig. Den delen av kvéa som lå på nordsida av åa ble liggende brakk og naturen har igjen fått hånd om den.

   Under okkupasjonen 1940-45 ble det i de lyse sommernetter danset på denne stulen. Slikt var selvfølgelig forbudt under okkupasjonen, men her var de mer bortgjemt enn på Glømmestulen der de ellers hadde danset tidligere.

GLØMMENSÆTEREN SOMMERMEIERI

   Etter at separatoren kom i bruk i 1880- og 1890-årene ble det gjort forsøk på å rasjonalisere tilvirkinga av mjålkeprodukter også i sætrene. Det besto i å samarbeide om å kinne smør og yste ost. Først kvitost, seinere også rauost (brunost) etter at den teknikken ble kjent. I dette området oppsto bl.a. Glømmensæteren Sommermeieri. Det eksisterer fortsatt lister over vedleveranser og annet materiale som bekrefter at det var drift noen år før hundreårskiftet. Oppstarten var i 1893.

   Meiersker var i Danmark for å lære, og noen etablerte sg i Norge derfra. Med samdrifter ble produktet mer ensartet med bedre kvalitet, noe som nok ville gi bedre pris. Det meste av ystinga i sætrene hadde vært ysting av søtost, der mesteparten av mysa gikk som drikke for féet.

   I et møte i Eingelund 1.mars 1890 ble det satt opp statutter for Glømmen Meieri nede i bygda. Det er sannsynlig at drifta sommerstid i sætern ble igangsatt som en følge av denne overenskomsten. De som signerte i 1890 var Klæva, Glømme, Nurdistun Jonsgard, Systun Jonsgard, Nistun Glomstad, Eingje, Véém og Ljøsbakken. Det gjaldt vintermeieriet hjemme på Glømmé. Flere kom kanskje til etter hvert. Sommermeieriet i sætern omfattet nok et annet sett med andelshavere, men hele området Veslsætra-Breinnlia sognet til meieriet. Det var i forbindelse med sommermeieriet at Mjålkevegen ble bygd fra Breinnlia til Glømmesætra (se Mjålkevegen).

   Produksjonen foregikk i et hus som sto igjen etter Flåtåmosætra like på sørsida av Glømmebekken. Det ble brukt vasshjul som drivkraft.

   Ei meierske her i 1895 var fra Lom. En av odelsgutene i denne grenda, Klemet Glomstad, la sin elsk på henne, men ble forsmådd. Etter dette ble han gående mer og mer som en tomsing. En yngre bror, Johannes hadde utvandret til Amerika, men ble allerede i 1897 kalt hjem for å ta over garden. En informant mente det var sagt at det «tullas» for ham etter denne ulykkelige kjærlighetshistoria.

   Ellers er det godt kjent at det også var gjort forsøk på felles ysteri-/meieridrift både nordpå Veslsætra og på Breinnlia, men ingenting om hvor og når.

466   Glømmesætra  [ głømmésætra ]

         Glømmesætra (SK)
Navnet fungerer på både sæterbolet til Glømme og som samlebetegnelse på sætergrenda. Den siste omtales her.

1756 En Glømmegard, Systun Jonsgard og Flåtåmo.
1800 Glømme, Systun Jonsgard og Flåtåmo.

1863 Glømme 185 mål sæterløkke medregnet den i Våsdalen. Systun Jonsgard har 55 mål sæterløkke samlet med denne og den i Våsdalen som de fortsatt bruker. I tillegg har de ei husmannsløkke på 4 mål som må være Vangakvea. Flåtåmo har ei sæterkve her på ca. 20 mål i tillegg til den de har i Slæ’n.

1875 Glømme, Systun Jonsgard og Flåtåmo.

1879 Glømme, Systun Jonsgard og Flåtåmo.
1931 Glømme og Systun Jonsgard.
1990 Glømme, Systun Jonsgard og Strande.

   I mellomtida hadde husmannsbrukene Systuvangen, Plassen og Glømmehågån sætre her. Hvor den siste lå er litt usikkert, men den lå trolig på den delen av Systukvéa som fremdeles bærer navnet Hågåmælinga. Det stemmer godt med at det er nær Glømmesætra og ved Veslstulsråket fordi budeia der lokka med seg kua til Hågåkvéa.

   Et notat på Glømme viser hvordan de forholdt seg til stedsnavn tidligere, og årsaken til at så mange navn oppsto. Det er trolig bare rester av denne tradisjonen vi kjenner i dag. Budeia på Glømme hadde 5 faste retninger å lokke med seg kua om morgenen. 1- åt saltsteina. 2- åt saltbakka. 3- nedmed synna kvéa åt Tristeinom. 4- nedmed norda kvéa åt Flåtåmokvé’n. 5- Veslstulsråket åt Hågåkvé’n. Dette sier noe om hvor nyttig navnsettinga var.

   I ulike kilder oppgis Nurdistun Jonsgard også med sæterbol på Glømmesætra, men jeg har ikke lyktes i å finne dokumentasjon på dette. Heller ingen informanter har rede på dette. Før garddelinga av Jonsgardene var det vel her de lå, før Nurdistun etablerte seg på Raubergsletten.

   Ca 8 meter utta gjerdet på Systun Jonsgards sæterkvé, ca 100 meter fra Glømmesætervegen ligger ei rund grop som antas å være fangstgrav. Ifølge Svein Hofstads oppmåling er diagonalen 6 meter og dybden 1,5 meter. Vollen er ujevn. Nedover i skogen derfra er det trolig et større system og fangstanlegg. Like synna kvéa på Strandesætra er det ei grop i terrenget som antas å være ei kolmile. Og på Systustulen er det et par navnsteiner.

467   Glømmesætra  [ głømmésætra ]

Glømmesætra 1936 med Matea Bakkestuen, mangeårig budeie på Glømme,
men også noe på Klæva. Ho var født i 1864.

   Gardsbruket Glømme har sæterbol her. Sætra er ikke av de eldste. Glømme hadde fra før 1668 sæterbol i Våsdalen. Glømme var delt i to garder fra 1400-tallet til de i 1786 ble samlet igjen. Søre garden var den største. Glømmesætra er også navnet på Sætergrenda.

   Om en av Glømmegardene hadde Skistulen like nedunder Glømmesætra som hemsæter, eller om dette en periode var rette sætra til en av dem er ukjent (se Skistulen). I 1756 var en av Glømmegardene etablert med sæter på Glømmesætra. I dag er det dyrka sammenhengende slik at sæterkvéa og Skistulen henger sammen. Våsdalssætra ble i 1893 solgt til Stalsbjør.

    Nordre delen av dagens sæterkvé tilhørte tidligere Flåtåmo, før de sist på 1800-tallet flyttet til Slæn (se Flåtåmosætra).

   Ei av de mange trofaste sæterbudeiene var Matea Bakkestuen. Hun stelte på Glømmesætra i over 40 år. Det berettes at de la ny torv i båsene hver vår.

   Glømme lå siste året i sætern med ku i 1957.

468   Systusætra  [ systusætra ]

   Gardsbruket Systun Jonsgard har sæterbol her. Sætra er ikke av de eldste. Den går lokalt under navnet Systusætra. Lokalt er det utviklet en sterk tradisjon på betegnelsen av nabogardene Systun (Søre Jonsgard), Nurdistun (Nørdre Jonsgard), Uppistun (Øvre Glomstad) og Nistun (Nére Glomstad).

   I en seddel fra 1686 fikk Ole Jonsgard bevilling på ei lita sæterlykkje som han hadde innhegnet på det sted ved Veslsætra hvor han bygde et lite lunnehus til bruk når han om høsten lunnet mose fra storfjellene. Her hvilte han med sine hester, og lykkja skulle brukes til hestehamn, men han ble gitt adgang til å dyrke jord der dersom det ikke kom noen til fortrengsel. Systun Jonsgard hadde da, og fra gammelt av, sæterbol på Våsdalen. De flyttet hit sist på 1800-tallet.

   Glømmehågån hadde sæter på en del av det som i dag er Systukvéa (se Hågåmælinga).

469   Saltsteinen  [ saltsteén' ]

   Det finnes mange av disse i sætrene, men denne er lett å forholde seg til den dag i dag. Den befinner seg på Systustulen, like ved råket innover Langleitet, 100-150 meter fra sæterhusene.

470   Saltbakken  [ saltbakken ]

   Dette navnet opptrer i et gammelt notat på Glømmé, og er et eksempel på navn som er i relativt lokal bruk (se Glømmesætra). Det var saltsteiner, saltsletter og andre saltingssteder i bruk overalt i nærheten av sætrene, men de er verdt å bevare, slike navn også. De forteller en del om beitebruken i sæterområdet. Saltbakken ved Glømmesætra var rett på sørsida av Glømmekvéa i retning mot Tristeinan.

471   Hågåmælinga  [ hågåmæłinga ]

   En del av kvéa på Systusætra kalles Hågåmælinga. Dette gir oss svar på hvor Glømmehågån hadde sæterkvéa si. Den andre navnedelen, mæling, utgjorde knapt 3,8 dekar slåttland. Dermed har vi også fått en pekepinn om størrelsen på kvéa. Denne delen av Systukvéa ligger lengst mot sør og 100-150 meter fra Glømmesætervegen. Veslstulsråket gikk inntil Hågåmælinga (se Glømmesætra). Det bærer samtidig i seg informasjon om at Systukvéa i ettertid er dyrket til ei sammenhengende kvé. Den er også utvidet nedover eller vestover slik at råket måtte flyttes etter.

   Ingen rester etter bebyggelse på Hågåsætra er synlige i dag. Enten ble de ryddet under dyrking eller ved vegarbeid.

   Hvor gammel Glømmehågåsætra er, vet vi ikke. Per Glømméhågån ble i 1815 innstevna av Hjelmstad, Tande, Klæva og Tårstad for å ha innretta seg sæterbol på Breinnlia. Forliket gikk ut på at han fikk beholde sætra der i sin levetid, men den skulle etter hans død gå til høgstbydende blant de andre i sæterlaget. Han hadde allerede da sæter også på Glømmesætra. Glømmehågåsætra på Glømmesætra kunne dermed ha vært i bruk før 1815. Peder Olsen Øvre Glømmenhagen døde i 1826, 68 år gammel og resultatet av budrunden på Brennlia er ikke kjent.

472   Vangasætra  [ vangasætra ]

         Vangakvea (SK)

   Dette er restene etter sætra som ble brukt av husmannsbruket Systuvangen under Søre Jonsgard. Bruket ble fraflyttet i 1917 og sætra gikk ut av bruk. Husmurene er delvis intakte. Sælet var tømra og ble flyttet til Nerlisætra og satt opp igjen der som lyu. Jon Nerli og Johannes Jonsgard kjørte det med hest. Fjøset og ei lita bu ved sida av sælet var mura. Den vesle kvéa nedover fra husene var inngjerda. Den ble i 1950-årene høstet av Strande.

Kristian Paalsrud skrev artikler i 1967 og 1968 om husmannsfamilien som holdt til på Systuvangen fra 1890 til 1907 da de flyttet til Nurdistuvangen og videre i 1920 til Prestgardshaugen. De het Ole Iversen og Eline. Eline stelte her hver sommer med féet sitt. De hadde vanligvis 3 kyr, og ho hadde med seg et par gjøgriser til sæters. Oppi bakken på oppsida av husene hadde ho ei innmura gryte som ho kokte elgmose i som grismat. Den var næringsrik og lett tilgjengelig i nærheten. Ettersom barna vokste til ble de til god hjelp for henne på sætra, og det ble 9 barn etter hvert. Kristian skriver at noen av de vakreste barndomsminnene disse barna fikk sikkert var at de ble samlet der i helgene, for Ole hadde fri på søndagen og kom til sæters seint lørdagskvelden.

473   Plassakvéa  [ płassakvéa ]

   Et par informanter kjenner til at husmannsbruket Plassen under Glømme hadde sæter på sletta framma Vangasætra. Dette var trolig bare ei slåttkvé, for i 1878 sendte Plassen buskapen sin med Glømme til sæters. Det var 8 geiter, 3 kollete og 5 med horn. Men de hadde nok ei enkel lita slåttbu. Bruket Plassen ble stående fraflyttet like før 1900

   Mange husmannsbruk i denne grenda hadde eget sæterbol. Andre fikk sende buskapen sin med til hovedbølets sæter.

474   Strandesætra  [ strannesætra ]

         Strandesætra (SK)

   Gardsbruket Strande har sæterbol her. Sætra er relativt ny. Den ble opparbeidet fra ca 1944 av Elil og Karen Åssveen som kjøpte Strande i 1931. En periode fra 1948 eller 1949 sendte de kua med til Systusætra, og Karen Åssveen var budeie og stelte både sine egne og Systun Jonsgard sine kyr. Dette tok slutt da fjøset på Strandesætra sto ferdig i 1953. Sæterhus ellers var kommet opp allerede fra 1948.

   Strande var underbruk under, og ble seinere fradelt Flåtåmo. De hadde ikke sæter før de ryddet denne, men de høstet Vangakvéa en periode.

   Strandesætra er i enkelte kartverk blitt stående som navn på egen sætergrend. Jeg lar den tilhøre Glømmésætra.

   Mjålkeleveringa fra Strandesætra tok slutt siste del av 1970-årene.

475   kolmile

   Kolmiler framstår i terrenget som groper med voll, og kan forveksles med dyregraver. De ble brukt til å framstille trekull til bruk i fyring ved jernproduksjon og andre formål. Det er registrert mange kolmiler nærmere gardene nede i bygda, men noen faller også inn i dette området. Slik som denne like på utsida av søre gjerdet på Strandekvéa.

476   Mjålkevegen  [ mjåłkeveégen ]

   Dette er en relativt nyere kjerreveg mellom Breinnlia og Glømmesætra, opparbeidet ca 1890 eller tidligere i forbindelse med behovet for mjålketransport. Blant annet fra Breinnlia til Glømmensæteren Sommermeieri, da det ble organisert. Det var samvirkedrift av andre meieri på Veslsætra og Breinnlia på omtrent samme tid, så vegen kunne også ha betjent andre meierier enn dette på Glømmesætra (se Glømmensæteren Sommermeieri).

477   Breinnlisråket  [ breinnlisråke' ]

   Råket kalles Breinnlisråket av de som sogner til og har utgangspunkt Glømmesætra. Strekningen fra Glømmestulen til Systustulen er utbedret til bilveg. Fra Systustulen fortsetter det som råk rett sørover, i nerkant av Torvmyra og like framma Moatoppen til Nørdre Breinnlia. Råket er naturlig nok kalt Glømmesæterråket derfra. Navnebruken settes som regel etter stedet/retningen du skal til.

478   Torvmyra  [ tårvmyra ]

   Myra har vid utstrekning og ligger øst for Strandesætra mellom Moatoppen og råket gjennom Langleitet. Breinnlisråket passerer i nedre myrkanten. Her ble det i sin tid tatt brenntorv. Torvhuset sto midt oppå myra.

464-478 Glømmesætra