480-514 Breinnlia.

480   Nørdre Breinnlisvegen  [ nørdre breinnlisveégen ]

   Denne kjerrevegen var den gamle sætervegen til Nørdre Breinnlia. Den gikk over Åkvisla om Bytjøynnssletta og opp Glomstadbakken til Breinnlia. Da Glømmesætervegen ble utbygd til bilveg fulgte den traséen til Nørdre Breinnlisvegen til Bytjøynnssletta. Nørdre Breinnlisvegen gikk ut av bruk som sæterveg fra 1924 da den nye Østfjeillvegen sto ferdig på denne strekningen. Seinere har den vært skogsveg. I dag dekker navnet bare strekningen fra Bytjøynnssletta til Nørdre Breinnlia, i og med at den fremste delen fra Åkvisla er blitt en del av Glømmesætervegen.

481   Uksmyra  [ uksmyra ]

   Oggafor Stormyra og synnafor Glomstadbakken. Det vil undre meg mye om det ikke hadde gått ned en okse i denne myra da navnet kom i bruk.

482   Trøylldalsmyra  [ trøylldašmyra ]

   Myrdraget fra oppå Torvmyra fortsetter på utsida av Breinnlisråket, nedover til Mjålkevegen. Denne myrdelen mellom råket og vegen kalles Trøylldalsmyra. Myra har navn etter Trøylldalssætra som ligger litt nærmere Breinnlia. Det ble tatt noe torv også på Trøylldalsmyra. Erik Klæva hadde et lite torvhus her for å kunne lagre torva til det ble sledeføre.

483   Moatoppen  [ moatåppen ]

   936 moh. Dette er høgdedraget over Nørdre Breinnlia og har fått navn etter den øverste sætra, Moasætra. Et råk går over høgste punktet. Like nordafor dette råket er det sannsynligvis ei fangstgrop for elg.

484   Breinnlia  [ breinnlia ]

         Brennlia (SK)

   Samlenavn på sætra som ofte omtales delt i Søre Breinnlia og Nørdre Breinnlia. Må likevel ikke forveksles med Breinnlia i Øyer. Navnedelen «breinn» er en av flere som knyttes til den gamle trekol- og myrjernproduksjonen (BB-1/s.161, 168 og 396).

1668 Hjelmstad, Tande og Klæva.

1756 Hjelmstad, Tande, Klæva, Tårstad og Uppistun Glomstad.

1800 Hjelmstad, Tande, Klæva, Tårstad og Uppistun Glomstad.

1863 Søterløkkenes størrelse: Nere Tutrud ca. 7½ mål, Øvre Tutrud ca. 7½ mål, Svehaugen ca. 7½ mål, Tårstad ca. 40 mål og ei husmannsløkke på 40 mål, Hjelmstad to løkker på til sammen ca. 30 mål samt ei husmannsløkke på ca. 5 mål som brukes av Strangstadhågån, Hjelmstadstugua ca. 8 mål, Tandlykkja ca. 8 mål, Tande to løkker på til sammen 45 mål og ei husmannsløkke på 3 mål, Klæva (Veslstulen og Åkvilsla/Torgerholmen ca. 18 mål) to sæterløkker på Breinnlia ca. 50 mål og fire husmannsløkker på tilsammen 23 mål, og Uppistun Glomstad har 28 mål med sæterløkke samlet med denne og den i Svartangslia.

1875 Hjelmstad, Tande (har kjøpt Glomstadsætra), Klæva, Tårstad, Tutrud (2), Svehaugen, Hjelmstadstugua, Tandlykkja og Klævamoen.

1879 Hjelmstad, Tande, Klæva, Hjelmstadstugua, Svehaugen, Klævamoen, Nere Tutrud, Øvre Tutrud, Tårstad og Tandlykkja.

1931 Hjelmstad, Tande, Klæva, Solbrå, Tårstad, Klævamoen, Midtmoen, Hjelmstadstugua, Tandlykkja, Nere Tutrud, Øvre Tutrud, Tårstad og Svehaugen.

1990 Hjelmstad, Tande, Klæva, Tårstad, Midtmoen, Solbrå, Nere Tutrud, Svehaugen, Hjelmstadstugua, Klævamoen, Granheim, Tandhågån og Steinsåker.

   Per Glømmehågåa innrettet seg sæter på Breinnlia og fikk de andre mot seg. Det ble forlik i 1815 der Per fikk beholde sætra i si levetid, men at sæterlaget deretter skulle ha forkjøpsrett. Bruket holdt derfor til her fra etter 1800 og trolig inntil 1826 (se Hågåmælinga).

   Ved Breinnlia står det en minnestein over to ungdommer som omkom her i 1839 (FF-1988/s.19f).

   I forbindelse med de store fédriftene inni fjellet fra gammelt var som oftest fésamlinga om hausten på Breinnlia før videre drift til kjøper. For Øyers del ble Steinsætra mest brukt som samleplass.

   Lunnstugua på Tårstadsætra sto tidligere som likhus heme på Tårstad.
 

485   Lassekvéa  [ lassekvéa ]

   Denne kvéa nedafor Klævasætra ble tidligere brukt av Nørdre Klævamoen. Klævamoen skiftet etter 1900 navn til Hærom etter at Tomas Hærum hadde kjøpt bruket. Men hvem denne Lasse var er ukjent. Kanskje var det en Lars Klævamoen som ryddet kvéa i sin tid.

486   Klævasætra  [ kłævasætra ]

   Garden Klæva har hatt sæter her siden noteringene startet i 1668.

Klævasætra.

487   Krukhaugsætra  [ krukhaugsætra ]

   Denne vesle kvéa ble ryddet av Krukhaugen like på nordsida av husene på Klævasætra. Den ble ryddet like før 1842, da de ble innstevnet til den høybårne fjellhamnkomitéen for å ha med fremmed fé til sæters. Dette var et utbredt problem og dillemma. Det kunne gi vedkommende kjærkommen ekstra inntekt eller annen hjelp, men på en annen side økt beitetrykk på området. Nevnte komité hadde mye arbeid med dette. Krukhaugen fikk beholde sætra, men måtte ikke ta med annet fé enn fra andre husmenn under Tande. De etablerte seg seinere med sæter på Flatsæter.

1842 Krukhaugen har lagt inn og bygd seg sæterbol på Nørdre Brennlia, like ved Klævakvea. Og de hadde også tatt med fremmed fe. De kan få beholde sætra, men må ikke ta med fe fra andre enn husmenn under Tande.

488   Trøylldalskvéa  [ trøylldaškvéa ]

   Sætra eller kvéa ble tidligere brukt av Trøylldalen, et underbruk under Klæva som ble fradelt og siden heter Skogheim. Klæva bruker Trøylldalskvéa i dag.

489   Hæromssætra  [ hæromssætra ]

   Kaltes Klævamosætra før bruket tok navn etter ny eier, Thomas Hærom, og det gjelder Nørdre Klævamoen. De har hatt sæter her siden før 1875.

 Fra stulen på Hæromssætra mot fra venstre Hjelmstadsætra, Solbråsætra og Tårstadsætra. Bak fjøset på Tårstad skimtes Tutrudsætra. 

490   Solbrålykkja  [ sołbrålykkja ]

490   Midmoensætra  [ mittmo'nsætra ]

    Midtmoen har hatt sæter her fra før 1931 der den gamle Solbråsætra lå.

Klævasætra midt i bildet. Over den ligger Midtmoensætra og øverst t.h. sætra til Hærom/Nørdre Klævamoen.

491   Tandesætra  [ tannesætra ]

   Garden Tande har hatt sæter her siden registreringa startet i 1668. De kjøpte før 1875 Glomstadsætra.

Tandesætra.

492   Tandlykkjesætra  [ tannlykkjesætra ]

   Dette var sætra til Tandlykkja; nevnt første gang i 1863. I 1882 måtte de godta et kommisjonsforlik angående hamning på denne eiendom og sæter. Denne sætra er omtalt til etter 1931, men ble senere sammenføyd med Tande.

493   Midtmoenlykkja  [ mittmonlykkja ]

   Bruket Midtmoen har ei sæterlykkje her (se Midtmoensætra over).

494   Flatsæter  [ fłatsæter ]

494   Krukhaugsætra  [ krukaugsætra ]

   Gardsbruket Krukhaugen har sæter her. 

   Fra Breinnlia lokket budeiene kua med seg hit til Flatsæter når det var varmt i været. Navnedelen Flat- kan skrive seg fra at kvéa er relativt flat, men den heller svakt nord-østover. Mer sannsynlig er det at navnedelen henspeiler på et eldre ukjent navn på området før sætra ble ryddet.

   Flatsæter er et helt spesielt navn ved at det er ett av to navn i dette området som i lokal bruk ikke bøyes etter samme regler som andre navn. Det andre er Tverrbakke nederst i Peisteinsmorka. I nominativ uttrykkes de i ubestemt form Flatsæter og Tverrbakke, og i dativforma er det ikke til/fra Flatsætra/Flatsætern og til/fra Tverrbakken/Tverrbakka, men til/fra Flatsæter og Tverrbakke.

   Jeg har ingen forklaring på dette, men bare konstaterer at alle regler har unntak. Ingen av de eldre informanter jeg har benyttet er i tvil om at det er slik, men blant de yngre er det tvil. Det er jo slik i utviklinga av navnetradisjonen. I enden av denne prosessen vil mange navn være ugjenkjennelige. Men da er alle gamle informanter borte. Vi er vant til at mange navn etter hvert skrives og uttales i normerte målformer i ubestemt form og uten dativ, men i hele denne framstillinga forholder jeg meg til den muntlige tradisjonen. Den er mest korrekt og mest å stole på. Og dessuten hele poenget med dette arbeidet.

495   Hjelmstadstugusætra  [ jæłmstastugusætra ]

    Hjelmstadstugua har hatt sæter her siden før 1856. De inngikk i 1856 et forlik der Nils Olsen forplikter seg til innen 12.juni 1857 å flytte sine gjerder om sin på Brennlia liggende sæterløkke etter de nedsatte merkesteiner.
   Under nydyrking på Hjelmstadstugukvéa ble det funnet slagg etter jernmile. Funnet ble vurdert av folk fra Oldsakssamlingen som ikke levnet noen tvil om at det var rester av ei jernmile og anslo at den nok var i bruk omkring 1500-tallet.

496   Svéhaugsætra  [ svéhaugsætra ]

Svehaugsætra 1910

Svehaugen har sæter på Brennlia fra før 1863. I utskrift fra møtet i Øyer fjellstyre i 1929 ser det ut som de har fått utvide denne eiendoms sæterløkke.

497   Hjelmstadlykkja  [ jæłmstalykkja ]

   Hjelmstad har sæterlykkjer på begge sider av Østfjeillvegen.

498   Solbråsætra  [ sołbråsætra ]

    Solbrå har sæter her fra før 1931. Sedvard Uppistun Glomstad hadde kjøper Husmannsbruke Nere Glomstadhaugen ble stående fraflyttet en del år. Før både stugua og fjøset derfra ble tatt ned og flyttet til Solbråsetra på Brennlia. Bare sælet står fortsatt, men er bordkledd og påbygd.Det synes som Midtmoen har overtatt denne sætra i nyere tid. Solbrå har også sæterkve ved Hjelmstadsætra.

   Uppistun Glomstad sætret tidligere på det som nå er Solbrå- og Hjelmstadkvéa. Sætra besto av halvparten av begge kvéene i dag, men det ble makeskiftet ved framføring av vegen for å slippe veg midt gjennom kvéa.
    Solbrå overtok ca 1920 fra Tande det som tidligere var Glomstadsætra. De kjøpte både fjøset og stugua i Nere Glomstadhaugen, et husmannsbruk under Uppistun Glomstad, og flyttet dem til bruk som sæterhus på Solbråsætra. Almas datter Ann Britt fortellere ei artig historie om det. De satt og spiste middag på sætern en dag. Glomstadbilen stanset utenfor, og inn kom en kar som sa: "E måtte sjå innom heme." Det var en av "haugaongan" som var på besøk i gamlelandet fra Amerika.

    Uppistun Glomstad hadde sæter her mens de holdt til på Brennlia fra før 1756 til Tande kjøpte dem ut ifør 1875. De etablerte seg mer og mer i Svartangslia.

    Dette er i dag mer som ei sæterkvé, men den gamle sætra til Solbrå lå på oppsida av Klævasætra.

Solbråsætra ca 1931. Sætra i bakgrunnen tilhører Hjelmstad og kua er lånt derfra for fotograferinga. Budeia er Alma Solbrå, 17 år gammel på bildet.

Solbrå leide fjøset på Tårstad etterhvert som deres fjøs ble i så dårlig stand fra tidlig på 1960-tallet. De siste årene hadde hun Klævakua med i Tårstadfjjøset. Alma hadde også mye geiter i mange år.

499   Hjelmstadsætra  [ jæłmstasætra ]

   Hjelmstad har hatt sæter her siden registeringa startet i 1668. De har også ei sæterlykkje på andre sida av Østfjeillvegen.

1810 Hjelmstad ble innmeldt i 1810 for å ha fremmede krøtter på sætra si.

Hjelmstadsætra.

500   Steinsåkersætra  [ steénsåkersætra ]

   Garden Steinsåker har sæterbol her fra 1928. Da kan vi lese i utskrift fra Øyer fjellstyres protokoll ang. tillatelse for Johs Hjelmstad til å innlegge ei sæterløkke og oppføre sæterhus til denne eiendom.

501   Borkerudsætra  [ bårkeru'sætra ]

501   Granheimssætra  [ granheémssætra ]

   Borkerud hadde sæter her. Granheim fikk kjøpt sætra da Borkerud ble oppdelt ca 1970. Tidligere disponerte også Øvre Tutrud denne sætra.

Ca 1930. T.v. bakenfor Tårstad ser du Solbråsætra. Midt på bildet Tutrudsætra og t.h. Hjelmstadsætra. 

502   Nere Tutrudsætra  [ nére tutru'sætra ]

   Bruket Nere Tutrud har sæter her fra før 1863. Utskrift av Øyer Fjellstyres protokoll i 1924 angående utvidelse av denne eiendoms sæterløkke på Brennlia. Øvre Tutrud er også oppført med sæter på Brennlia fra før 1863 til etter 1931. Men den er tolig sammenføyd med Nere Tutrud.

503   Tårstadsætra  [ tåštasætra]

   Garden Tårstad har sæterbol her fra før 1756.

Tårstad 1848 Skjøte fra Iver Hansen til Ole Iversen med forbehold av den lille sæterløkke ved sæterstulen på den søndre side.
Tårstad 1926 Utskrift fra Øyer fjellstyres forhandlingsprotokoll ang. utvidelse av denne eiendoms sæterløkke på Brennlia.

På sætra på Breinnlia har de et eldhus fra 1940-tallet, utbedret i 1992, fjøs fra 1944, en gammel låve og vedskjul bygd på 1950-tallet.

  Laagen 21.8.1943

    I Laagen ble det to dager senere stilt spørsmål om uvedkommende hadde vært på ferde. Brannen skjedde natt til lørdag, og det viste seg at hele 31 dyr brant inne. Redningsarbeid var helt nytteløst, da fjøset sto i lys lue allerede da brannen ble oppdaget. Det omkom 12 voksne kyr, 2 kviger, 2 okser, 14 geiter og en bukk. Det var budeia som oppdaget brannen. Hun hadde våknet av et rammel utenfor, og kunne fortelle lensmannen at det da ikke var tegn til liv inne i fjøset. Hun fikk vekket budeia på nabosætra og sammen forsøkte de forgjeves å få åpnet døra inn til geitfjøset. Geitene hadde sikkert presset seg mot døra før de omkom. I fjøset kom det for en dag at de fleste dyra døde på bås, men noen hadde slitt seg løs. Med gunstig vindretning lyktes det å redde sætereldhuset som sto bare 10 meter unna. I varmen som oppsto ble veggen antent litt, men ikke mer enn at de klarte å holde flammene i sjakk med litt vann.
    Heldigvis var fjøset forsikret, og det samme gjaldt besetningen. Men det var uansett stor påkjenning, særlig for familien på Tårstad. Bare en liten del av besetningen var igjen nede på garden. Fjøset på Brennlia var nytt; bygd i 1927 og rommet også stall og geitfjøs. Nå måtte det gjenoppbygges etter brannen. En måned senere annonserte de etter en 2-3 år gammel okse og 5-6 mjølkegeiter. De måtte utvikle ny besetning. Men i 1956 sluttet de med mjølkeku og da ble resten av dyreholdet også avviklet. Sæterkvéa er i senere tid brukt som beite, og sæterfjøset var bortleid til Martin og Alma Kråbøl på Solbrå med geitene sine, og Alma var dermed siste budeia her til 1995.

504   Breinnlistjøynnet  [ breinnlistjøynne' ]

         Brennlitjønnet (SK)

   Et lite tjøynn i myrdraget rett nedenfor Breinnlia.

505   Syddråket  [ syddråke' ]

   En av de ferdselsårene som har ulike navn avhengig av hvilken ende du står i. Herfra var dette forbindelsen fra Breinnlia over til Sydda, og dermed heter det Syddråket. Derfra er dette råket forbindelsen til Breinnlia og kalles naturligvis Breinnlisråket.

506   Saltbakken  [ saltbakken ]

   Sletta framma Breinnlia der det nå er vinterparkering. Her ble buskapene salta når de ble lokka nedom sætra.

507   Tandhågålykkja  [ tannhågålykkja ]

   Ei sæterlykkje innlagt av Tandhågån ca 1950.

508   Granomslykkja  [ granomslykkja ]

   Ei sæterlykkje innlagt av Granom på 1950-tallet. Hytta sto tidligere på Tårstadsætra og Granom fikk den mot å rive og flytte den.

509   Lunningssletta  [ lunningsšlétta ]

509   Granheimslykkja  [ granheémslykkja ]

   Hit ble det lunnet fram ulike fôrslag mens de låg i lunningsmorken i fjellet om hausten eller på vinterføre med lite snø. Fôret ble kjørt videre til bygds herfra utover vinteren. Granheim har sæterlykkje her nå. Under bygging ble det funnet rester etter gamle hustofter. Gammel-Johannes Glømme forteller at det sto rester etter noen kvilbuer der.

   Granheim la inn sæterlykkje der Lunningssletta lå, og sætra ligger på Nere Breinnlia. Nistun Glomstad averterte tryskerlåven sin for salg i 1955. Granheim kjøpte den og tok den ned. De laftet den opp igjen her. De bygde et tilbygg med kjørebru, og her står den i skrivende stund.

 

510   Blandbutten  [ błannbuttn ]

   En trebutt som sto ved bekken frammafor Breinnlia til drikke for tørste på sæterveg, særlig for hestene. De hadde ofte med seg litt godsaker å blande i butten.

511   Åalykkja  [ åalykkja ]

   Åa har sæterlykkje på begge sider av Østfjeillvegen.

512   Breinnlisbreinna  [ breinnlisbreinna ]

   Området som trolig i sin tid ga sætergrenda navn. Det ligger framma Breinnlia og strekker seg sørover til Moksa. Blæstergroper/kolmiler er funnet i området.

513   Kalvbekken  [ kałvbækken ]

         Kalvbekken (SK)

   Denne bekken drenerer store myrområder mellom Breinnlia og Moksa, og den renner i Moksa ved Varpåsen.

514   Håkårbakken  [ håkårbakken ]

   Synnafor Steinsåkerkvéa etter Vintervegen. Håkå betyr ake. Navnedelen skyldes at tunge lass her kunne trykke så hardt at hesten begynte å skli.

480-514 Breinnlia