480-514 Breinnlia.

480   Nørdre Breinnlisvegen  [ nørdre breinnlisveégen ]

   Denne kjerrevegen var den gamle sætervegen til Nørdre Breinnlia. Den gikk over Åkvisla om Bytjøynnssletta og opp Glomstadbakken til Breinnlia. Da Glømmesætervegen ble utbygd til bilveg fulgte den traséen til Nørdre Breinnlisvegen til Bytjøynnssletta. Nørdre Breinnlisvegen gikk ut av bruk som sæterveg fra 1924 da den nye Østfjeillvegen sto ferdig på denne strekningen. Seinere har den vært skogsveg. I dag dekker navnet bare strekningen fra Bytjøynnssletta til Nørdre Breinnlia, i og med at den fremste delen fra Åkvisla er blitt en del av Glømmesætervegen.

481   Uksmyra  [ uksmyra ]

   Oggafor Stormyra og synnafor Glomstadbakken. Det vil undre meg mye om det ikke hadde gått ned en okse i denne myra da navnet kom i bruk.

482   Trøylldalsmyra  [ trøylldašmyra ]

   Myrdraget fra oppå Torvmyra fortsetter på utsida av Breinnlisråket, nedover til Mjålkevegen. Denne myrdelen mellom råket og vegen kalles Trøylldalsmyra. Myra har navn etter Trøylldalssætra som ligger litt nærmere Breinnlia. Det ble tatt noe torv også på Trøylldalsmyra. Erik Klæva hadde et lite torvhus her for å kunne lagre torva til det ble sledeføre.

483   Moatoppen  [ moatåppen ]

   936 moh. Dette er høgdedraget over Nørdre Breinnlia og har fått navn etter den øverste sætra, Moasætra. Et råk går over høgste punktet. Like nordafor dette råket er det sannsynligvis ei fangstgrop for elg.

484   Breinnlia  [ breinnlia ]

         Brennlia (SK)

   Samlenavn på sætra som ofte omtales delt i Søre Breinnlia og Nørdre Breinnlia. Må likevel ikke forveksles med Breinnlia i Øyer. Navnedelen «breinn» er en av flere som knyttes til den gamle trekol- og myrjernproduksjonen (BB-1/s.161, 168 og 396).

1668 Hjelmstad, Tande og Klæva.

1756 Hjelmstad, Tande, Klæva, Tårstad og Uppistun Glomstad.

1800 Hjelmstad, Tande, Klæva, Tårstad og Uppistun Glomstad.

1863 Søterløkkenes størrelse: Nere Tutrud ca. 7½ mål, Øvre Tutrud ca. 7½ mål, Svehaugen ca. 7½ mål, Tårstad ca. 40 mål og ei husmannsløkke på 40 mål, Hjelmstad to løkker på til sammen ca. 30 mål samt ei husmannsløkke på ca. 5 mål som brukes av Strangstadhågån, Hjelmstadstugua ca. 8 mål, Tandlykkja ca. 8 mål, Tande to løkker på til sammen 45 mål og ei husmannsløkke på 3 mål, Klæva (Veslstulen og Åkvilsla/Torgerholmen ca. 18 mål) to sæterløkker på Breinnlia ca. 50 mål og fire husmannsløkker på tilsammen 23 mål, og Uppistun Glomstad har 28 mål med sæterløkke samlet med denne og den i Svartangslia.

1875 Hjelmstad, Tande (har kjøpt Glomstadsætra), Klæva, Tårstad, Tutrud (2), Svehaugen, Hjelmstadstugua, Tandlykkja og Klævamoen.

1879 Hjelmstad, Tande, Klæva, Hjelmstadstugua, Svehaugen, Klævamoen, Nere Tutrud, Øvre Tutrud, Tårstad og Tandlykkja.

1931 Hjelmstad, Tande, Klæva, Solbrå, Tårstad, Klævamoen, Midtmoen, Hjelmstadstugua, Tandlykkja, Nere Tutrud, Øvre Tutrud, Tårstad og Svehaugen.

1990 Hjelmstad, Tande, Klæva, Tårstad, Midtmoen, Solbrå, Nere Tutrud, Svehaugen, Hjelmstadstugua, Klævamoen, Granheim, Tandhågån og Steinsåker.

   Per Glømmehågåa innrettet seg sæter på Breinnlia og fikk de andre mot seg. Det ble forlik i 1815 der Per fikk beholde sætra i si levetid, men at sæterlaget deretter skulle ha forkjøpsrett. Bruket holdt derfor til her fra etter 1800 og trolig inntil 1826 (se Hågåmælinga).

   Ved Breinnlia står det en minnestein over to ungdommer som omkom her i 1839 (FF-1988/s.19f).

   I forbindelse med de store fédriftene inni fjellet fra gammelt var som oftest fésamlinga om hausten på Breinnlia før videre drift til kjøper. For Øyers del ble Steinsætra mest brukt som samleplass.

   Lunnstugua på Tårstadsætra sto tidligere som likhus heme på Tårstad.

   Uppistun Glomstad sætret tidligere på det som nå er Solbrå- og Hjelmstadkvéa. Sætra besto av halvparten av begge kvéene i dag, men det ble makeskiftet ved framføring av vegen for å slippe veg midt gjennom kvéa. Solbrå overtok Glomstadsætra ca 1920. De kjøpte bygningene på Nere Glomstadhaugen, husmannsbruk under Uppistun Glomstad, og flyttet dem til bruk som sæterhus på Solbråsætra. 

   Under nydyrking på Hjelmstadstugukvéa ble det funnet slagg etter jernmile. Funnet ble vurdert av folk fra Oldsakssamlingen som ikke levnet noen tvil om at det var rester av ei jernmile og anslo at den nok var i bruk omkring 1500-tallet.

485   Lassekvéa  [ lassekvéa ]

   Denne kvéa nedafor Klævasætra ble tidligere brukt av Nørdre Klævamoen. Klævamoen skiftet etter 1900 navn til Hærom etter at Tomas Hærum hadde kjøpt bruket. Men hvem denne Lasse var er ukjent. Kanskje var det en Lars Klævamoen som ryddet kvéa i sin tid.

486   Klævasætra  [ kłævasætra ]

   Garden Klæva har sæter her.

Klævasætra fremst til venstre.

487   Krukhaugsætra  [ krukhaugsætra ]

   Denne vesle kvéa ble ryddet av Krukhaugen like på nordsida av husene på Klævasætra. Den ble ryddet like før 1842, da de ble innstevnet til den høybårne fjellhamnkomitéen for å ha med fremmed fé til sæters. Dette var et utbredt problem og dillemma. Det kunne gi vedkommende kjærkommen ekstra inntekt eller annen hjelp, men på en annen side økt beitetrykk på området. Nevnte komité hadde mye arbeid med dette. Krukhaugen fikk beholde sætra, men måtte ikke ta med annet fé enn fra andre husmenn under Tande. De etablerte seg seinere med sæter på Flatsæter.

488   Trøylldalssætra  [ trøylldašsætra ]

   Sætra eller kvéa ble tidligere brukt av Trøylldalen, et underbruk under Klæva som ble fradelt og siden heter Skogheim. Klæva bruker Trøylldalskvéa i dag.

489   Hæromssætra  [ hæromssætra ]

   Kaltes Klævamosætra før bruket tok navn etter ny eier, Thomas Hærom, og det gjelder Nørdre Klævamoen.

490   Solbråsætra  [ sołbråsætra ]

490   Midmoensætra  [ mittmo'nsætra ]

   Solbrå hadde sæter her. Husmannsbruke Nere Glomstadhaugen ble stående fraflyttet en del år. Før både stugua og fjøset derfra ble tatt ned og flyttet til Solbråsetra på Brennlia. Bare sælet står fortsatt, men er bordkledd og påbygd.Det synes som Midtmoen har overtatt denne sætra i nyere tid. Solbrå har også sæterkve ved Hjelmstadsætra.

491   Tandesætra  [ tannesætra ]

   Garden Tande har sæter her.

492   Tandlykkjesætra  [ tannlykkjesætra ]

   Dette er sætra til Tandlykkja.

493   Midtmoenlykkja  [ mittmonlykkja ]

   Bruket Midtmoen har ei sæterlykkje her (se Midtmoensætra over).

494   Flatsæter  [ fłatsæter ]

   Gardsbruket Krukhaugen har sæter her. Fra Breinnlia lokket budeiene kua med seg hit til Flatsæter når det var varmt i været. Navnedelen Flat- kan skrive seg fra at kvéa er relativt flat, men den heller svakt nord-østover. Mer sannsynlig er det at navnedelen henspeiler på et eldre ukjent navn på området før sætra ble ryddet.

   Flatsæter er et helt spesielt navn ved at det er ett av to navn i dette området som i lokal bruk ikke bøyes etter samme regler som andre navn. Det andre er Tverrbakke nederst i Peisteinsmorka. I nominativ uttrykkes de i ubestemt form Flatsæter og Tverrbakke, og i dativforma er det ikke til/fra Flatsætra/Flatsætern og til/fra Tverrbakken/Tverrbakka, men til/fra Flatsæter og Tverrbakke.

   Jeg har ingen forklaring på dette, men bare konstaterer at alle regler har unntak. Ingen av de eldre informanter jeg har benyttet er i tvil om at det er slik, men blant de yngre er det tvil. Det er jo slik i utviklinga av navnetradisjonen. I enden av denne prosessen vil mange navn være ugjenkjennelige. Men da er alle gamle informanter borte. Vi er vant til at mange navn etter hvert skrives og uttales i normerte målformer i ubestemt form og uten dativ, men i hele denne framstillinga forholder jeg meg til den muntlige tradisjonen. Den er mest korrekt og mest å stole på. Og dessuten hele poenget med dette arbeidet.

495   Hjelmstadstugusætra  [ jæłmstastugusætra ]

496   Svéhaugsætra  [ svéhaugsætra ]

Svehaugsætra 1910

497   Hjelmstadlykkja  [ jæłmstalykkja ]

   Hjelmstad har sæterlykkjer på begge sider av Østfjeillvegen.

498   Solbrålykkja  [ sołbrålykkja ]

   Dette er ei sæterkvé, men de har også sæter på oppsida av Klævasætra.

499   Hjelmstadsætra  [ jæłmstasætra ]

   Hjelmstad har også ei sæterlykkje på andre sida av Østfjeillvegen.

500   Steinsåkersætra  [ steénsåkersætra ]

   Garden Steinsåker har sæterbol her.

501   Granheimssætra  [ granheémssætra ]

   Granheim har sæterkvé her.

502   Nere Tutrusætra  [ nére tutrusætra ]

   Bruket Nere Tutrud har sæter her.

503   Tårstadsætra  [ tåštasætra]

   Garden Tårstad har sæterbol her.

 Laagen 21.8.1943

Du kan lese mer om brannen i artikkelen om Tårstad i bloggen min.

504   Breinnlistjøynnet  [ breinnlistjøynne' ]

         Brennlitjønnet (SK)

   Et lite tjøynn i myrdraget rett nedenfor Breinnlia.

505   Syddråket  [ syddråke' ]

   En av de ferdselsårene som har ulike navn avhengig av hvilken ende du står i. Herfra var dette forbindelsen fra Breinnlia over til Sydda, og dermed heter det Syddråket. Derfra er dette råket forbindelsen til Breinnlia og kalles naturligvis Breinnlisråket.

506   Saltbakken  [ saltbakken ]

   Sletta framma Breinnlia der det nå er vinterparkering. Her ble buskapene salta når de ble lokka nedom sætra.

507   Granomslykkja  [ granomslykkja ]

   Ei sæterlykkje innlagt av Granom på 1950-tallet. Hytta sto tidligere på Tårstadsætra og Granom fikk den mot å rive og flytte den.

508   Tandhågålykkja  [ tannhågålykkja ]

   Ei sæterlykkje innlagt av Tandhågån.

509   Lunningssletta  [ lunningsšlétta ]

509   Granheimslykkja  [ granheémslykkja ]

   Hit ble det lunnet fram ulike fôrslag mens de låg i lunningsmorken i fjellet om hausten eller på vinterføre med lite snø. Fôret ble kjørt videre til bygds herfra utover vinteren. Granheim har sæter her nå. Under bygging ble det funnet rester etter gamle hustofter. Gammel-Johannes Glømme forteller at det sto rester etter noen kvilbuer der.

   Granheim la inn sæterlykkje der Lunningssletta lå, og sætra ligger på Nere Breinnlia.

510   Blandbutten  [ błannbuttn ]

   En trebutt som sto ved bekken frammafor Breinnlia til drikke for tørste på sæterveg, særlig for hestene. De hadde ofte med seg litt godsaker å blande i butten.

511   Åalykkja  [ åalykkja ]

   Åa har sæterlykkje på begge sider av Østfjeillvegen.

512   Breinnlisbreinna  [ breinnlisbreinna ]

   Området som trolig i sin tid ga sætergrenda navn. Det ligger framma Breinnlia og strekker seg sørover til Moksa. Blæstergroper/kolmiler er funnet i området.

513   Kalvbekken  [ kałvbækken ]

         Kalvbekken (SK)

   Denne bekken drenerer store myrområder mellom Breinnlia og Moksa, og den renner i Moksa ved Varpåsen.

514   Håkårbakken  [ håkårbakken ]

   Synnafor Steinsåkerkvéa etter Vintervegen. Håkå betyr ake. Navnedelen skyldes at tunge lass her kunne trykke så hardt at hesten begynte å skli.

480-514 Breinnlia