515-531 Langs Moksa innover til Våsjøbekken.

Merk! Her har jeg ikke klart å finne informanter som kan plassere 529, 530 og 531 i kartet.

515   Moksa  [ måksa ]

         Moksa (matr) - Moksa (SK)

   Hele nedslagsfeltet kan omtales som Moksavassdraget, men bare hovedåra i vassdraget bærer navnet Moksa fra Lågen til møtet med Våsjøbekken. Videre innover får åa navnet Bjørtjøynnsstubben til Bjørtjøynnet og navnet Grunnesåa videre til Grunnesvatnet osv.

  Jon Olsen Prestgarden bygsler i 1754 det som kan forekomme av fiske i Moksa fra Varpåsen til Grunnestjernet samt i Djupsåa. Ingen har tidligere benyttet seg av denne retten. I 1761 bytter Ola Jørgensen Mælum og Jon Prestgarden fiskeretter slik at Ola skal bygsle denne retten Jon fikk i 1754 mot en tredel av retten i Djupen.

   Josef Strand omtaler åa som Bjøra i fortellinga «Vakkeråsbrura» (JS/s.37). Han omtaler også åa i «Hymne til Bjøra» (JS/s.43) som «Stille renn ho frå Bjørtjøynn-os», og «Storfeldt er ho i Fossumfalla», og «- femnast av bregrøne Laugen omsider». Josef bruker Bjøra om Moksa som et fantasinavn, og andre navn omtalt i boka er også ikledd hans lyriske drakt.

516   Syddlonan  [ syddlonan ]

         Syddlonan (SK)

   I Moksa like frammafor Syddvadet. En lon er en strekning av åa der vatnet renner mer «lunt» og er mer stillestående.

517   Måråbeitvadet  [ måråbeétvae' ]

         Måråbeitvadet (SK)

   Vadeplassen der det indre Syddråket krysser Moksa. Kan måråbeit- ha med godt fiskebett på morgenkvisten å gjøre?

518   Strangstadstuguslåtten  [ strangstastugušlått'n ]

   På sørsida av Moksa ved Syddlonan. Strangstadstugua hadde slåtten inngjerda i 1847, og det er ikke lang avstand til sætra deres (BB-2/s.101). Strangstadstugua står også innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med en slått ved Syddlonan.

519   Klævamoslåtten  [ kłævamošlått'n ]

   På nordsida av Moksa ved Syddlonan. Navnet Hæromsslåtten ble brukt i seinere tid etter at bruket skiftet navn. Nørdre Prestgarden står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med slåtter ved Syddlonan som brukes av Klævamoen.

520   Syddvadet  [ syddvae' ]

         Syddvadet (SK)

   Ligger omtrent midt mellom Syddlonan og Kroklon. Et vad er et punkt langs åa der det er mulig, eller enklest å krysse (vade) over.

521   Kroklon  [ kroklon' ]

         Kroklonen (SK)

   I Moksa innafor Syddvadet.

522   Svéhaugslåtten  [ svéhaugšlått'n ]

   På sørsida av Moksa omtrent midt mellom Våsjøbekken og Syddlonan.

523   Kattsteinen  [ kattsteén' ]

   Stor stein på sørsida av Moksa i nærheten av Vakkeråsvadet. Da skogen var mer glissen så de den godt fra Breinnlia. Skimta de kua ved Kattsteinen om dagen visste de hvor de skulle starte leitinga om eftan.

524   Vakkeråsvadet  [ vakkeråsvae' ]

         Vakkeråsvadet (SK)

   Der Moksa krysses på høgde med Vakkeråsen. Josef Strand omtaler dette vadet i «Hymne til Bjøra» slik: «Enn står merket i Bergesvaet, små og store trollfotsteg, frå haugfolks tider ved Vakkerås-vaet, gygrefolket sin alfarveg» (JS/s.43). Dette tolker vi slik at det er merker i svaberget her som han og andre tar for å være fotavtrykk etter hulder. En geolog ville trolig sagt at den spesielle konglomeratbergarten i dette fjellpartiet kan gi inspirasjon til slike teorier. Vi ser det samme i Geitberget ved Keillbekken og i Svartangslia.

525   Vakkeråsen  [ vakkerås'n ]

525   Vakkerlia  [ vakkerlia ]

         Vakkeråsen (SK)

   875 moh. En nokså markert ås i dette ellers så flate myrlandskapet og på nordsida av Moksa. Det er meget tvilsomt at navnedelen Vakker- kommer av at det er vakkert der. Vi har nemlig ikke ordet vakker i vår dialekt. Er dette en feiltolking av navnet over tid eller kan det komme fra ord jeg ikke kjenner? Som f.eks å vakke eller å vakre?

   Navnet Vakkerlia er nevnt både i gammelt dokument og det lever i dag; trolig samme området som Vakkeråsen.

526   Storlon  [ storlon' ]

         Storlonen (SK)

   Logisk nok en stor lon i Moksa. Den ligger i Moksa rett sør for toppen av Vakkeråsen.

527   Prestgardsslåtten  [ præssgaššlått'n ]

   Nordre Prestgarden og Nedre Brubakken står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med utslåtter ved Storlon. Klævamoen benytter Prestgardsretten.

528   Bakkomsslåttan  [ bakkomsšlåttan ]

   Disse slåttene ligger på sørsida av Moksa der Våsjøbekken faller i Moksa. Slåttan ble brukt av Bakkom under Solbjør. Vintervegen gikk over slåttene er det opplyst, men det må trolig være vintervegen innover fra Sydda og Holmsætra.

529   Mælomsslåttan  [ mælomsšlåttan ]

   Mælom og Nørdre Mælom, Fossum og Gråv står innført i skyldtallprotokollen etter 1863 med utslåtter ved Moksa. Vi er ikke i stand til å plassere dem. Forøvrig gjelder dette også Mælomssvea og Rompa med ubetydelige slåtter, men de er ikke stedfestet til dette området i lista.

530   Storrlon  [ stårrlon' ]

   Den ligger i Moksa og er nevnt i et gammelt dokument. Det fortelles om kamp om vinterfôret her i 1816. Prestgarden ble innstevnet av Strangstad for å ha kjørt bort to lass storr ved Storrlon (BB-2/s.119f). Storr ble høstet som ljåslått på islagt vatn. I alt arbeidet var dette lettvinn slått. Ljåen beit godt i det stivfrosne graset, og det kunne kjøres i hus alt dagen etter. Men det var dårlig fôr, nærmest som vomfyll. Retter til storrhausting var ikke regulert. Her fikk den retten som kom først.

531   Sitlon  [ sitlon' ]

   Det er helt ukjent for mine informanter hvor denne lonen befinner seg. Den er nevnt så tidlig som i 1491-92, som et av de vatnan som ble tilkjent «tresslingan» (BB-2, s211f). Striden gikk på om øyværingan hadde rett til å fiske i grensevatnan Øveråstvatnet, Djupen, «Sitlonen», Gåpaullen og Våsjøen. Néråstvatnet og Aksjøen ble tilkjent øyværingan. Navnet Sitlon har falt ut av manns minne, men den må ha vært en av de store lonan i Moksavassdraget.

515-531 Langs Moksa innover til Våsjøbekken