967-977 Høgfjeillet - Lyngkampen.

967   Skjælfjeillet  [ šæłfjeille' ]

         Skjelfjellet (SK)

Fra Høgfjellet mot Skjælfjellet. Øveråstvatnet i venstre bildekant.

Fra Skjælfjellet mot Lyngkampen.

Navnedelen Skjæl- kan bety skille, og da er det mest nærliggende å tro at åa er det primære. Den kunne danne skille mellom hamnstrekningan Åstlia og Jogrimslia. I denne betydninge er det sannsynlig at uttalen da ville blitt Skjøl-, så vi tør ikke fantasere mer om det.

968   Skjæltjøynnan  [ šæłtjøynnan ]

         Skjeltjønnet (SK)

   To tettliggende tjøynn innpå Skjælfjeillet.

969   Fonstadslétten  [ faunnstašlétt'n ]

   Flertallsnavn. Slåttmark like vest for Skardtjøynnet mot Harlandsvegen som ble brukt av Fonstad.

970   Skardtjøynnet  [ skałtjøynne' ]

         Skardtjønnet (SK)

   Noen omtaler det som flere, Skardtjøynnan, men det er bare ett, med utløp sørover mot Skjæltjøynnan. Fiskeretten her ble bygslet i 1755 av Klæva sammen med rettene i Skjæla, Tittertjøynnsbekken, Svarttjøynnet, Ståkåmyrtjøynnan og Flausætertjøynnet (i Fåvang). I 1884 ble retten i Skardtjøynnet bygslet av Vé'ém og Simengard. Det var da fisketomt og det første forsøket på å sette ut fisk mislyktes. Seinere har det lykkes, opplyses det. Vi ser nok her ei forveksling mellom Skardtjøynnet og Skjæltjøynnan

   Dette opplyste Ivar Enge i 1996: Flere garder hadde nok ikke bygslet dette vesle tjøynnet, når det var to større fisketomme tjøynn litt lenger sør, Skjæltjøynnan. Det var nok helst disse, og kanskje vi her nesten får dokumentert at de het Skardtjøynnan fra gammelt. Gammelkaran hos oss brukte bare dette navnet. Skard og skjel kan bety det samme. Fra omkring århundreskiftet (1900) og til ca 1940 ble tjøynnan bygslet av gardene Eingjé og Systun Jonsgard. De greide heller ikke å få fisk i dem – ikke før omkring 1930 da de fant på noe nede ved fallet i Skjæla. Jeg har også en tanke om hva det gamle navnet på tjøynnan kan komme av, men dette blir bare en teori. Skardtjøynnan – tjøynnan ved skardet over Høgfjeillet. Dette er et mektig fjell, og det breie skardet er sikkert raskeste vegen mellom Skjelbu-traktene og Lauvsaln. Vi finner att samme navnet på andre sida – Skardkampen. Like oga det indre tjøynnet tar råket av fra nord-sør-råket og opp i skardet. Det er et sterkt råk, og har nok vært mye brukt gjennom tidene, kunne Ivar berette.

971   Skardtjøynnsdalen  [ skałtjøynnsdał'n ]

         Skardtjønndalen (SK)

   På framsida av Høgfjeillet.

972   Høgfjeillet  [ høgfjeille' ]

         Høgfjellet (SK)

Et mektig fjellparti som strekker seg fra Åstlia til Harland.
Fjellet forveksles ofte med Høgtind lenger framme i Østfjellet.

973   Skardkampen  [ skałkampen ]

         Skardkampen (SK)

Også omtalt som Kramprudfjeillet, trolig mest av øyværinger. Et mer beskjedent fjell i skardet mellom sine dominante naboer Lyngkampen og Høgfjeillet.

974   Kramprudskardet  [ krampruskałe' ]

975   Steinhyttfjeillet  [ steénhyttfjeille' ]

976   Steintjøynnet  [ steéntjøynne' ]

977   Lyngkampen  [ lyngkampen ]

         Lyngkampen (SK)

   Grensefjell mot Storelvdal i Østerdalen.

ENDA EN RØVERBANDE

Samtidig som det var røvere i Digeråsen oppholdt det seg en bande i Lyngkampen også. En mann fra Olstad som skulle til Østerdalen for å betale rentepenger ble forfulgt av en fra banden. Men Olstad’n hadde gevær og skjøt ham ned og gikk videre. Året etter var han på Hamar. Da kom det en fremmed mann borttil, håndhilste og sa: Det var vel du som skjøt bukken på Lyngkampa i fjor? Da Olstad’n svarte ja sa fremmedkaren: Godt var det for deg at du ikke snudde på bukken, for da skulle jeg snudd deg. Men da du gikk uten å ta noe med deg så kunne du gå for meg. (DSS/495-13.06.01 fra Tor Iles notater)

940-950 Høgfjeillet - Lyngkampen