362 Vesljordevaullen [ velþjołévaul'n ]
Dette
var en liten utslått ved Glømmebekken framma Stordippilmyra. Slåtten var brukt
av underbruket Glomstadjordet under Nistun Glomstad. Navnet forholder seg til
den større Jordevaullen nedmed Tæppmyra, og forekommer derfor også som Øvre
Jordevaullen.
363 Stordippilmyra [ stordippilmyra ]
Dette
var ei stor myr som er gitt navn etter dippilen. Myra var ei skikkelig blautmyr,
men dippilen og myra ble drenert i 1950-årene. Kjøyllmyra som ligger lengre
nord ble tidligere av enkelte kalt Dippilmyra (se Kjøyllmyra). Denne myra var
større, så det er trolig grunnen til at den heter Stordippilmyra. Det skyldes
neppe at denne dippilen var større. Men velg selv.
364 Bjørkebrua
[
bjørkebrua ]
Bjørkebrua (SK)
Navnedelen
-brua kan komme av at det i nerkant var relativt lett å komme over åa, med
fastmark inntil på begge sider. Det er naturlig å tenke seg at det kanskje var
bru her en gang, men det er ren spekulasjon. At den i tilfelle var konstruert i
bjørk er atskillig mindre sannsynlig. Bjørk er et for lite bestandig materiale
til slik bruk. Bjørka har derimot alltid vært det toneangivende treslaget her
fordi grunnen er så ekstremt fuktig.
Bjørkebrua
var med stor sannsynlighet et tjøynn for riktig lenge siden, men er gjennom
tidene blitt gjengrodd. Kanskje er det til og med drenert og regulert ned.
Bjørkebrua
var tidligere utslått for Breinna (framma/norda åa) og Ve'emsstugua (inna/synna
åa). Slåtten var inngjerda som de andre utslåttene for å være beskyttet mot beitedyr.
I
øvre kanten på sørsida av åa sto låven, og det må ha vært på sviktende grunn.
Låven ble etter hvert stående så dypt i forhold til åa, at det måtte skoles opp
på golvet med staur og andre remedier for at høyet skulle bli liggende tørt. I
Breinna høstet de her til 1954 eller 1958. Ve'emsstugua hadde avsluttet mange år
tidligere.
Nordmågåli
og Mortenstugua hamna ofte fra sætern nedover omkring Bjørkebrua. Det het seg
at da kua passerte på veg til sæters igjen om eftan varslet det godvær dersom
ho gikk oppom Bjørkebrua, og ruskvær om ho passerte på nedsida. Mortenstugukua
kom alltid først på veg til sæters igjen til kvelds, men dette var også den
vegen kua ble ført til og fra sætra vår og høst. Mortenstugua brukte Glømmedalen
som beinveg.
På
haugen framma Bjørkebrua er det registrert slaggforekomst etter jernblæstring.
Dette er et fredet fornminne fra yngre jernalder eller mellomalderen, og består
av slagghaug, voll og grop. Slagg ligger spredt over og rundt haugen.
Opptegninga viser følgende mål: Haugens diagonal øst-vest gjennom gropa er 20
meter, diagonalen nord-sør gjennom gropa er 12 meter, mens diagonalen i øst er
3 meter. Vollens diagonal er 5 meter og høyden er fra 0,1-0,3 meter. Gropas
diagonal er 1 meter og dybden er 0,3 meter. Som nevnt under omtalen av Raumyra like
nedenfor er den malmholdig.
365 Raumyrhalsen
[
raumyrhæšen ]
Navnedelen
-hers er lokal uttale av hals. Dette er i øvre/nordre enden av Raumyra der den
stryper seg sammen.
366 Raumyra
[
raumyra ]
Raumyra (SK)
Dette
er ei langstrakt myr nærmest i forlengelsen nordover fra Tæppmyra. Navnedelen
Rau- henspeiler på myrmalmforekomster som gir godt synlige røde avsetninger
flere steder i myra.
367 Raumyrkroken
[
raumyrkroken ]
Raumyrkroken (SK)
Dette
er navnet på den skarpe svingen Ve'emsåa gjør før den kaster seg utfor bratta
ned mot Skogli. I denne svingen passerer åa søre enden av Raumyra. Derav navnet
Raumyrkroken.
368 Ve'emsåa
[
vé’émsåa ]
Dette
er elvestrekningen fra Tæppa nordover Tæppmyra og ned mot delet i nerjordet på Ve'em
mot Le'em. Derfra og ned heter den Le'emsåa. Åa forekommer også med navnet Eingjeåa.
Åa danner delet mellom Ve'em og Eingje, så begge navn er riktige. Likevel har
jeg valgt å bruke navnet Véémsåa, fordi det synes mest i bruk både i dag og i
kildene.
I
seinere tid er begrepet Ve'emselva/Le'emselva kommet i bruk.
369 Tæppmyra
[
tæppmyra ]
Dette
er myrdraget nordover og litt sørover fra Tæppa, og mellom Tæpphaugen og Tæppbakken.
Ve'emsåa renner djupt, svart og stilt nordover Tæppmyra til Raumyrkroken der den
svinger og slipper seg utfor bratta. I tørre somre er vannstanden så lav at
torvene rager mer enn meterhøge som en horde med underlige krigere bortover
myra. Det er da man ser dette at man slutter å ta beinvegen over myra ved
normalvannstand.
370 Tæppbakken
[
tæppbakken ]
Dette
er den vestvendte lia øst for Tæppmyra og Jordevaullen. Fortsettelsen av
Tverrbakke nordover.
371 Jordevaullen
[
jołévaul'n ]
Vollen (SK)
Turrbakken
i øverkant av Tæppmyra er en tidligere utslått for Eingje, seinere for
husmannsbruket Eingjejordet. Slåtten ble aldri fradelt hovedbølet. Fôrlyua står
fortsatt, og ble i 1995 restaurert av Ivar Enge. Navnedelen Jorde- er knyttet
til bruksnavnet Eingjejordet.
372 Tæppa [ tæppa ]
Teppa (SK)
Dette
er punktet der Glømmébekken fra sætern deler seg i to deler på Tæppmyra. Et ganske
uvanlig naturlig fenomen. Den nordre åa heter herfra og nedover Ve'emsåa og
lenger nede Le'emsåa før den renner ut i Losnavatnet. Den søre åa heter herfra
og ned mer Glømmeåa enn Glømmébekken, men nederst Sandviksåa før den renner ut
i Losnavatnet.
Navnet
Tæppa kommer av å teppe eller lede vatn. I dette vatnskillet ble kværnvatnet
teppet skiftevis til begge bekkene (æn). Men samarbeidet gikk ikke alltid
smertefritt. Ei rettsak så tidlig som den 18.oktober 1429 illustrerer problemstillinga.
Dommen kunngjort av tre lagrettesmenn fastslår at Harnikt Henriksson og Grim
Andresson, begge på Glømmé og Villiam Berdorsson på Ve'em samt deres sønner
hadde samtykket i at steinen som deler åa i to like store greiner skulle legges
på sin gamle plass. Grim og Villiam skal ha vatnet i 8 dager hver fra «den hele
Aa» når vatnføringa er liten. Grim er i familie med Harnikt, noe som tyder på
at garden allerede her var delt i Søre og Nørdre Glømmé.
Denne
Harnikt Henriksson var væpner og riksråd, gift med Jorunn Sunnulvsdotter, og
begge døde før 1442. Han var av Gyldenløwe-ætt og ho av ei anna stormannsætt.
Hennes far var ei tid sysselmann på Hedemarken. Deres sønner/stesønner Olav som
ble biskop i Bergen og riksråd og Benkt som var ridder og sysselmann i
Gudbrandsdalen delte slektsgodset mellom seg i 1442. Det omfattet ca 60
eiendommer, bl.a. Glømme. Benkt ble
drept i et opprør blant storbønder, trolig i 1445.
Det
hadde vært vanskelig å komme overens om vatnet. Fra gammelt gjaldt det vatn til
kværnbrukene, men etter hvert også til oppgangssagene. Denne steinen var blitt
flyttet fram og tilbake, og det hevdes at gardene hadde satt ut vakt ved Tæppa
for å påse at steinen fikk ligge lugomt plassert for de det gjaldt, eller i det
minste fikk ligge i fred. Ve'em hadde tidlig oppgangssag, og tidlig på
1800-tallet skulle de sette opp en stor bygning og trengte vatn til saga over
lengre tid. Det ble konflikt, og Ve'em måtte til slutt sette opp vakt i Tæppa
for å flytte steinen tilbake såsnart motparten forlot åstedet.
373 Vesllykkja
[
velþlykkja ]
Dette
er en gammel utslått for Nurdistun Jonsgard. Morka ble utskiftet i 1842, og
slåtten ble da liggende inne i Uppistun Glomstads sæterteig. Eiendomsretten på
slåttlandet ble uendret.
374 Tverrbakke
[
tverrbakke ]
Dette
er kneika i kløvråket opp fra Glømmedalen etter Peisteinsråket. Men det er mer
en betegnelse på denne tverrstilte lia i forhold til Glømmedalen.
Navnet
Tverrbakke er svært spesielt fordi det ikke skal bøyes til bestemt form. Ifølge
navnetradisjonen ellers skulle det hete oppi Tverrbakken, men det heter oppi
Tverrbakke. Bare ett navn til i dette området har dette særtrekket. Det er
Flatsæter inna Breinnlia. I begge tilfeller har dette vært helt konsekvént
blant eldre informanter fra ulike kanter, men yngre vingler og er tilbøylige
til å betrakte det som systematisk talefeil. Jeg tviler ikke. Gå til andre navn
som Musdal, for eksempel.
I
Tverrbakke bygde Ole Glomstad ca 1990 ny veg til grusforekomsten som ble påvist
og delvis utvunnet, og vegen fortsetter innover Uppistuteigen.
375 Glomstadbua
[
głomstabua ]
Skogsbua
til Uppistun Glomstad sto oppå Tverrbakke nordafor Jonsgardsbua. Den ble bygd
av Olaf Glomstad i 1920- eller 30-årene, men er forlengst revet nå. Navnet er
dermed i ferd med å bli borte samtidig som tofta tildekkes.
376 Jonsgardsbua [ jonsgašbua
]
Nurdistun Jonsgard hadde
skogsbu som lå oppå Tverrbakke, synnafor Glomstadbua. Bua ble solgt til Brede
Kraabøl i 1963-64 og satt opp igjen som hytte i Erikbakken. Dermed er dette
navnet også på veg ut.
377 Peisteinsråket [ peésteénsråke' ]
Dette
er navnet på en strekning i den eldgamle kløvvegen fra Glømme eller opphavsgarden
Vang til Våsdalen. Tor Ile tidfester denne ferdselen til vikingtida eller
kanskje allerede under folkevandringstida, da det ble drevet utstrakt fangst i
fjellet. Og seinere må kløvvegen ha tjent all den virksomhet som foregikk i
Våsdalen og ellers i området med jernutvinning.
Råket
har navn etter Peistein. Råket eller kløvvegen passerer rett på sørsida av denne store steinen.
Råket
var også sæterveg til Glømmesætra før det oppsto behov for kjerreveg. Siden har
det tjent ulike behov for beinveg og gangveg til sæters.
Mellom
Peisteinshaugen og almenningslinja er det to alternative råk. De skiller lag
ved svabergan i søre enden av Stormyra og går sammen igjen like ved almenningslina.
Vegvalget måtte stå i forhold til graden av råme i myra og behovet for fast
grunn under føttene.
378 Peisteinshaugen [ peésteénshaugen ]
Peisteinhaugen (SK)
858
moh. Dette er haugen framma Stormyra. Haugen har navn etter steinen.
379 Peisteinsmorka [ peésteénsmårka ]
Dette
er sætermorka fra Glømmebekken og sørover. Avgrensningen mot sør er uklar, men
trolig til og med Jonsgardsteigene. Navnet opptrer i et dokument fra 1760.
Morka var sameieskog til den ble utskiftet i 1842. Peistein har det førende
navnet og har gitt navn også til haugen og råket.
380 Peisteinen [
peésteén' ]
Dette
er en stor kvilstein og navnstein inntil råket på nordsida over Peisteinshaugen.
Når du er kommet oppover hit er stigningen unnagjort vil en rast på Peisteinen komme godt med. Peisteinsråket går i lett terreng herfra innover mot Glømmesætra.
Navnedelen
Pei- har det ikke lyktes å finne noen forklaring på. Det vil fortone seg som ei
utflukt å fortelle hva jeg forbinder med ordet. Jeg ser for meg karene sitte å
stønne og spytte fra denne steinen. Slik framkommer et lydbilde i min fantasi
som ligner «pei» eller «pøy» i det de sender tunge klyser bortigjennom lyngen.
Vi kjenner alle til de delikate spyttbakene innendørs. De var skarpskyttere i
så måte. Men det kan også fortelles om at de bommet rett som det var. Innomhus
var det ekstra stas å spytte på vedovnen dersom den var varm. Da freste det
godt i nystekt snus og tyggetobakk. Kvinnfolkene hadde å godta dette griseriet,
men de protesterte nok. Det lå sikkert prestisje i å forsøke å sikte seg inn
faste landingspunkter for slike forsendelser fra Peisteinen også, og det kunne
lyde et klart «pjong» eller noe lignende i det de traff en stein eller en
granlegg med sitt skyts. Men som sagt; det er bare min egen fantasi som knytter
dette til stedsnavnet.
381 Tristeinan
[
tristeénan ]
Dette
er tre steiner 50-100 meter inna almenningslinja etter Peisteinsråket. Såvidt
vi vet kjenner ingen i dag til om det var knyttet folketru til steinene, men så
er det da også lenge siden den tradisjonen sto sterkt blant folk. Dette med
tretallet går igjen i folketrua.
382 Glømmelunninga [ głømmélunninga ]
Lunningsplass
framma Skistulen, nordmed Glømmebekken. Hit ble mose, ris og høy transportert
fra ulike retter lenger innover fjellet på førjulsvinteren før det ble for mye
snø. Og her ble det mellomlagret for så å bli kjørt til gards seinere.
Det
er uklart hvem som benyttet denne lunningsplassen, men det er grunn til å tro
at de samkjørte i stor stil hit, og at videre transport til gards foregikk mer
individuelt. Som tidligere nevnt var det viktig å samarbeide om vinterkjøring i
den grad det ikke ble for store omveger. På den måten slapp de å brøyte vinterveg
hver for seg, og med risikoen for uvær var det også et sikkerhetsaspekt ved å
være flere i følge. Det er i dette området ingen andre navn som vitner om andre
sentrale lunningsplasser. Det kan innebære at de var mange om å mellomlagre
her.
At
det het Glømmelunninga kommer helst av at det var nær Glømmesætra, og etter utskiftinga i 1842 ble Glømmes eiendom; ikke at det
gjaldt bare Glømme.
383 Skistulen
[ šistul'n ]
Skistulen (SK)
Navnedelen
Ski- er ofte forklart med skeid, et sted der folk møttes til kappestrid. Om det
oppsto som følge av ett større oppgjør en gang, eller det var fast arena for
slik strid er uklart. Andre forklaringer finnes også uten at jeg er i stand til
å vurdere dette godt nok. Det finnes nok av beretninger om harde oppgjør som
gikk på helsa løs, og da var det ofte strid om utmarksretter som lå til grunn.
Navnet kan også være utledet av gjerdeskie brukt i skigard eller noe i den
retningen. Tor Ile presenterer også opprinnelsen skeid el. ski = vedskie,
kløyvd stokk. Tolkes navnet i denne retningen kan vi her stå overfor noe så
fredelig som ei inngjerdet kvé. Jeg liker denne forklaringen best.
Navnedelen
-stul er det samme som -støl i andre distrikt og må henspeile på at det må ha
vært sæterdrift her, eller i alle fall ble bølingen samlet til mjålking. Vi har
det samme i navnet Veslstulen. Ellers er begrepet i dag mye i bruk om plassen
utagjerds foran det enkelte sæterbol.
Skistulen
er en gammel matrikulert del av Glømme og den var da skyldsatt til 3 skinn. Den
ble trolig brukt som hemsæter den tida de sætret på Våsdalen. I dag er
Skistulen inngjerda beite. Lyua nederst står fortsatt. Tidligere sto ei lyu
lenger oppe også.
Jeg
lefler med en teori om at grunnen til at vi bare har to sterke -stulnavn,
Veslstulen og Skistulen, kan ha sammenheng med at dette er opprinnelsen til
sætringa i området, og at hhv. Klæva og Glømme var de som var først ute. Jeg
understreker at dette er ren spekulasjon.
Flere
av gardene på Nordtrette hadde hemsæter. Den ble etter hvert nødvendig å
utnytte ressursene maksimalt i ei tid med sterkt beitepress både hjemme og i
sætern. Med hemsæter kunne de forlenge beitesesongen. Buskapen ble holdt i hemsætern
en periode om våren før det ble god nok hamn i sætertraktene. Det hevdes at de
også brukte hemsætra om høsten på veg hjem. Dette bekreftes i et rettsdokument
fra 1760. Der er Glomstadhemsætra omtalt som vår- og høstsæter.
384 Stormyra
[
stormyra ]
Stormyra (SK)
En
vidstrakt myrstrekning nedunder Skistulen som strekker seg både sørover og nordover
på innsida av Peisteinshaugen. Denne myra er, som mange andre i morken drenert ut
for å gi økt tømmerproduksjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar