385 Rålismyra
[
rålismyra ]
Dette
er myrstrekningen mellom Veslstulen og Stormyra. Nere Åkvislbekken går gjennom
myra.
386 Glømmebreinna
[
głømmébreinna ]
Glømmebrenna (SK)
Dette
er i dag navnet på en utslått tilhørende Glømme og den ligger som ei øy i delet
mellom Nurdistun og Systun Jonsgards sæterteiger. Slåtten ligger på høgdedraget
mellom Peisteinshaugen og Karihaugen. Her er det uklart om navnedelen -breinna
opprinnelig er et videre områdenavn der slåtten lå, eller om det dekker bare
slåtten. Vi har flere tilsvarende «breinner» i området, men da er de i
hemskogen nærmere gardene.
Peisteinsmorka
var tidligere sameie inntil 1842, da utskifting ble foretatt. Derfor kunne
slike slåttretter bli liggende inni annen manns grunn etter utskiftinga. Retten
ble ikke svekket av den grunn. De var inngjerdet og beskyttet mot beitedyr.
Pillarer etter lyu vises fortsatt på Glømmebreinna.
387 Rålia [ rålia ]
Rålia (SK)
Skogstrekningen
mellom Rålismyra og Karihaugen. Navnet henspeiler nok at det er et fuktig eller
vasstrukket terreng.
388 Bytjøynnssletta [ bytjøynnsšlétta ]
Bytjønnsletta (SK)
Dette
er ei stor ljote eller slette ved vegdelet mellom Nørdre Breinnlisvegen og Glømmesætervegen.
Den ble brukt som lunningsplass.
Dette
er et vanskelig, men spennende navn. En del av området er noe myrlendt, og
informanter forteller at det var en dippil aller nørst på sletta. Det er
vanskelig i dag å se for seg at det skal ha vært et tjøynn i området, slik
navnet antyder. Likevel tyder mye på at det må ha vært det. Jeg drister meg til
å tolke navnet.
Det
kan være nærliggende å tolke navnet som omdannet fra Byrtjøynnssletta. Ved ei
registrering i 1960-årene ble navnet skrevet slik. Navnedelen Byr- kan i
tilfelle være omdannet fra det gammelnorske «bjòrr» som betyr trekantet stykke
eller kile. Etter at vegene som deler seg her ble bygd framkom riktignok et
trekantet område mellom vegene, men navnet er jo mye eldre enn vegene. Dette
fører oss derfor bort fra virkeligheten.
Holder
vi oss fortsatt til navneforma Byrtjøynnssletta kan første ledd mer sannsynlig
være avledet av «bjør» som er den gamle betegnelsen på dyret bever. Da er vi
tilbake ved at det må ha vært et tjøynn her eller i beste fall ei bekkesildre
som beveren kunne ha demt opp til et tjøynn som senere er blitt drenert ut.
Denne tolkningen kan virke ganske sannsynlig, og mer troverdig enn den første.
Vi
går tilbake til dagens uttale, Bytjøynnssletta. Dersom navnet er gammelt, og
det må vi forutsette, kan navnedelen By- være det samme som «bo» eller «bu» og
bety gard/bosted eller det eldre «dyrke». Men den kan også være en lokal uttale
avledet av den gammelnorske genitivsformen «bjár» som betyr noe i retning av
sæter eller uteng. Slike navn forekommer andre steder ofte i forma «byr» og
dermed står vi ved registreringa i 1960-årene med forma Byrtjøynnssletta.
Jeg
betrakter dette tolkningsarbeidet nærmest som en selskapslek, men dersom vi
slutter oss til det tredje forsøket som det beste, vil vi kunne slå fast at det
her har vært høstet, kanskje også bebodd. Dermed kan vi utelate beveren om vi
ønsker det. I alle fall beveger vi oss så langt tilbake i tid at det godt kan
ha vært et tjøynn nær denne slåtten som beveren har boltret seg i.
Et
siste krampaktig tolkningsforsøk kunne vært at tidens tann kan ha tæret så mye
på uttalen at det f.eks egentlig skal være Bytingssletta. Og for å få til slik
byting, må det ha vært en rettighet her som kunne byttes. Ønsker du å fantasere
ytterligere kan du velge å tro at det her ble satt ut «byttinger», uønskede
barn. Jeg holder meg unna den løsningen.
En
konklusjon blir at jeg ender opp med at vi skal akseptere dette navnet og uttalen
som den er i dag, Bytjøynnssletta, og lære oss til å leve med det uten å
fastslå en mer eller mindre troverdig tolkning. Vi lar navnet være ei gåte; vi
trenger gåter også.
389 Bytjøynnssletthaugen [ bytjøynnsšlétthaugen ]
806
moh. Dette er et høgdedrag like norda Bytjøynnssletta, og den har navn etter
sletta, om ikke tjøynnet opprinnelig var det førende. Men da ville kanskje ikke
sletta blitt med i dette navnet.
390 Veslstulsråket [ velþstulsråke' ]
Råket
er nevnt i et gammelt notat på Glømme, og er råket fra Glømmesætra til
Veslstulen (se Glømmesætra). Det følger trolig i grove trekk Glømmesætervegen i
dag.
391 Glømmesætervegen [ głømmésæterveégen ]
Dette
er sætervegen fra Åkvisla til Glømmesætra, og er organisert i eget vegselskap.
Den følger traséen til den gamle Nørdre Breinnlisvegen fra Åkvisla til
Bytjøynnssletta. Glømmesætervegen ble utbedret fra kjerreveg til bilveg i 1930-årene.
392 Veslstulen
[
velþstul'n ]
Veslstølen og Veslestulen (SK)
Dette er ei sæterløkke som tilhører
Klævamoen, og ligger midtvegs mellom Åkvisla og Glømmésætra like inntil Glømmésætervegen. Den kan ha vært betraktet som hemsæter for Klæva, og at det er fra den tida navnet festet
seg som –stul. I 1863 omtales den som utslått. Den utgjorde da sammen med utslåtten Torgerholmen (Åkvisla) til sammen 18 dekar slåtteland. Det
sto ei svært diger gran inntil vegen like norda Veslstulen. Denne grana imponerte
oss guttonger i sin tid, men den imponerer den dag i dag da armene våre
fortsatt ikke (1996) er lange nok til å nå omkring stammen.
393 Karihaugen
[
karihaugen ]
Karihaugen (SK)
829
moh. Et markant berg i sørkant av høgdedraget som strekker seg sørover fra
Peisteinshaugen. Jentenavnet Kari er knyttet til haugen, som er det førende
navn for flere navn i området. Hva som skjedde denne Kari, og hvem hun var, er
ei gåte i dag.
394 Brånåmyra
[
brånåmyra ]
Denne
myrstrekningen er mest sannsynlig den vesle myra ved Glømmebua, og danner
nordgrense for Brånån.
395 Glømmebua
[
głømmébua ]
Glømmebua (SK)
Skogsbu
tilhørende Glømme som ligger framma søkken mellom Karihaugen og Klævaknappen.
Den ble oppsatt etter 1920. Den gamle skogsbua til Glømme lå lenger inn og ble
kalt Karihaugbua (se Karihaugbua).
Hjemmestyrken
benyttet denne bua da de gikk i dekning på slutten av okkupasjonstiden i 1945.
396 Glømmebrånån
[
głømmébrånån ]
Gardfolket imellom og den
tettere sirkel omkring dem går slike navn ofte kun under den sentrale
betegnelsen i navnet, som her Brånån. I videre kretser er det viktig å plassere
slike navn i forhold til andre tilsvarende, i dette tilfelle f.eks Glømmebrånån. Dette
er skogstrekningen på nordsida av Klævaknappen, og bare den delen som ligger i
skogteigen til Glømme. Navnet henger trolig igjen fra en eller annen skogbrann
her; mindre trolig fra svibrukets tid.
397 Klævaknappen
[
kłævaknappen ]
Klevaknappen (SK)
811
moh. Et dominerende og framstående høgdedrag sett fra sør og vest, liggende
mellom Glømmedalen og Moksa.
398 Fatet [
fate' ]
En
relativt flat del på søre delen av høydedraget på Klævaknappen.
399 Bakkibakk
[ bakkibakk]
Bratthellinga
på sørsida av Klævaknappen.
400 Libergsteinen
[ liberšteén' ]
En
kampestein på østsida av Klævaknappen, som henger høyt oppe i Bakkibakk.
401 Åkvislhaugen
[
åkviþlhaugen ]
Rabben
på nordsida av Østfjeillvegen like framma Åkvisla.
402 Åkvisla
[
åkviþla ]
402 Torgerholmen [ tårgerhåłmen ]
Åkvisla (SK)
Åkvisla
er blitt til navnet på vegdelet mellom Glømmesætervegen og Østfjeillvegen, og
her er Østfjeillvegens bomhytte oppført.
Fra
gammelt av var det slåttland her ved Åkvisla som i 1863 omtales som Torgerholmen. Denne slåtten utgjorde da sammen med Veslstulen 18 dekar slåtteland.
403 Blæsterhaugen
[
błæsterhaugen ]
Blesterhaugen og Blæsterhaugen (SK)
Navnet
er registrert på Økonomisk Kartverk mellom Glømmesætervegen og Østfjeillvegen
like innafor Åkvisla. Navnet er brukt i en nedtegnelse av eldre dato. I
Oldsakssamlingas registrering er det plassert der bomvokterhytta står, men den
strekker seg videre nord-østover. Under registreringa i 1975 beskrives
slaggforekomsten som fjernet, men rester finnes langs hyttas grunnmur midt på
haugen. Hytta ble plassert midt i slaggforekomsten, og kan stå som monument
over hvordan vi ikke skal opptre i forhold til fornminner. Selv om forekomsten
beskrives som fjernet, er det all grunn til å være på vakt ved neste
gravearbeid der. Det bør kunne finnes mer. Slagget er spor etter jernproduksjon
her i yngre jernalder og/eller mellomalder og navnet knyttes til denne aktiviteten.
404 Kjærringhølen [ kjærringhøł'n ]
Kjerringhølen (SK)
Dette er en lon i Moksa like opp for Åkvisla.
405 Nere Åkvislbekken [ nere åkviþlbækken ]
Nedre Åkviselbekken (SK)
Bekken
har navn etter stedet der den overgir seg til Moksa. Både Øvre og Nére
Åkvislbekken møtes akkurat idet de tar avløp til Moksa på Åkvisla. Denne nedre
bekken har sitt utspring i Stormyra.
Det
spesielle med Åkvislbekkene er at denne nedre bekken ved stor vassføring også
forsyner den øvre med vatn. Dette overløpet skjer i myrdraget lenger oppe langs
bekkene.
406 Øvre Åkvislbekken [ øvre åkviþlbækken ]
Øvre Åkvislebekken og Øvre Åkviselbekken (SK)
Bekken har navn etter stedet
der den renner ut i Moksa, og akkurat der møtes den Øvre og Nére Åkvislbekken.
Denne øvre har sitt utspring i myrdraget sørover fra Runnmyra. I dette
myrdraget passerer også Nere Åkvislbekken. Det spesielle med Åkvislbekkene er
at den nedre bekken ved stor vassføring også forsyner denne øvre med vatn i
dette myrdraget.
407 Karihaugmyra
[
karihaugmyra ]
En
myrstrekning nedunder Karihaugen på sørsida mot Åkvisla.
408 Karihaugbua
[
karihaugbua ]
Den
gamle skogsbua til Glømme som lå i sørkant av Karihaugen. Bua er forlengst
borte, etter at Glømme reiste ei ny, men syrin, bærbusker og en fremmed plantet
tresort vokser fortsatt (se Glømmebua).
409 Gråhåmmåren
[
gråhåmmår'n ]
Framstikkeren
i berget på østsida av Karihaugen mot Rundmyra.
410 Rundmyra
[ runnmyra ]
Ei
lita rund myr nedunder Rålia.
411 Tandekvéa
[
tannekvéa ]
Gardsbruket Tande har sæterkvé
her. Dette dyrkingsfeltet ble anlagt i gardens egen sæterskog ca 1980, og
ligger like inntil Glømmesætervegen. Garden har sætra si på Breinnli'n.
412 Tandeurdene
[
tannu’ułn ]
Navnet opptrer i flertallsform.
Dette et steinete eller urdete terreng øst for Glømmesætervegen i Tandes
sæterteig.
413 Glomstadbakken [ głomstabakken ]
Glomstadbakken (SK)
Dette
er den siste og tunge bakken i Nørdre Breinnlisvegen der almenningslinja
krysses. Velberget oppe her kvilte de på veg til sæters.
Uppistun
Glomstad hadde tidligere sæter på Breinnlia og seinere i Svartangslia, og
navnet må ha sitt opphav i gardsnavnet eller være knyttet til folk derfra på en
eller annen måte.
414 Breinnhaugan
[
breinnhaugan ]
Brennhaugan (SK)
Veldig
uklare kildeopplysninger her. Min tolkning er at Breinnhaugan må være brukt som
samlenavn på flere av haugene omkring Uksmyra. En av dem er oppgitt å hete
Stormyrhaugen; og en annen Glomstadhaugen og skal ligge nær Glomstadbakken.
415 Stormyra
[ stormyra ]
Stomyra og Stormyra (SK)
Dette
er myrdraget på nordsida av Østfjeillvegen fra Varpåsen/Blandbutten oppover mot
Breinnhaugan. Den ble tidligere, og av enkelte også kalt Varpåsmyra. Må ikke
forveksles med Stormyra mellom Skistulen og Peisteinshaugen.
416 Østfjeillet [ østfjeille ]
416 Østfjeillvegen [ østfjeillveégen ]
416 Søre Breinnlisvegen [ søre breinnlisveégen ]
Østfjellvegen (matr) - Østfjellvegen (SK)
Dette er sætervegen fra
Tjøynndalsbreinna med forgreininger til Slæn og Djupslia. Navnet Østfjeillvegen
dekker hele strekningen, men de enkelte strekninger hadde og har delvis
fortsatt egne navn. Vegen er nå organisert som ett vegselskap helt ned til
bygda, men tidligere var det flere. Østfjeillvegen ble utbygd til bilveg i perioden
1923-1930 for private midler. Den sto ferdig til Breinnlia i 1924 og til
Djupslia i 1927. Avstikkeren til Svartangslia sto ferdig i 1928 og til Slæn i
1930. Det var ei stor markering på Grunna i 1930 for å sette punktum for
vegprosjektet. Andelshaverne deltok med parter fram til sine egne sætre.
Tårstad deltok helt fram til Djupslia sammen med Mo og Holmen.
Rikard Solberg kjørte den
første sætermjålka til Tretten Ysteri sommeren 1927. Da hentet han melk fra
Grunna, Raubergslétta og Slæn, skriver Kristian Paalsrud, så det avviker noe
fra andre kilder.
Østfjeillvegen
står i forbindelse med Gåpaullvegen på Fåvangsida over Slæn, og med Aksjøsætervegen
ved Grotjøynnsdalen, med de muligheter det gir for videre ferdsel.
Østfjeillvegen
til Breinnlia fra Åkvisla sto altså ferdig i 1924. Tidligere gikk det bare
kløvråk omtrent i samme trasé til Nere Breinnlia. Den gikk under navnet Søre
Breinnlisvegen. Med kjerre gikk de Nørdre Breinnlisvegen via Bytjøynnsletta.
Østfjeillet er betegnelse for det indre nordlige hjørnet av Øyer kommunes fjellområde, og er en motsats mot Vestfjeillet i Vestre Gausdal. Begge fjellområder er de sørligste høyfjellspartier på begge sider av Gudbrandsdalen. Østfjeillvegen leder inn til utkanten av Østfjeillet.ved Slæn og Djupslia.
I nyere tid synes stedsnavnet Østfjeillet å blekne i skyggen av den kommunale betegnelsen Øyerfjeillet som skal dekke hele kommunens fjellparti på østsiden av dalen. Det navnet er jo bedre egnet i markedsføring for kommunen.
417 Geitryggen
[ jeétryggen ]
Geitryggen (SK)
Omtrent
midt mellom Åkvisla og Varpåsen.
418 Varpåsen
[
varpås'n ]
Varpåsen (SK)
Ligger
ved almenningslinja nedunder Breinnlia. De gamle kunne også bruke ordet varp om
påkast. Påkast er i tradisjonen omtalt som et sted der ei ugjerning har funnet
sted. Det har gått hardt utover flere av disse i senere tid under vegbygging.
Påkast utviklet seg som små steinrøyser ved at vegfarende plukket opp steiner
etter vegen og slapp det fra seg i påkastet. På den måten anså de seg som
sikret mot ulykke eller annen elendighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar