385-418 Omkring Åkvisla.

385   Rålismyra  [ rålismyra ]

   Dette er myrstrekningen mellom Veslstulen og Stormyra. Nere Åkvislbekken går gjennom myra.

386   Glømmebreinna  [ głømmébreinna ]

         Glømmebrenna (SK)

   Dette er i dag navnet på en utslått tilhørende Glømme og den ligger som ei øy i delet mellom Nurdistun og Systun Jonsgards sæterteiger. Slåtten ligger på høgdedraget mellom Peisteinshaugen og Karihaugen. Her er det uklart om navnedelen -breinna opprinnelig er et videre områdenavn der slåtten lå, eller om det dekker bare slåtten. Vi har flere tilsvarende «breinner» i området, men da er de i hemskogen nærmere gardene.

   Peisteinsmorka var tidligere sameie inntil 1842, da utskifting ble foretatt. Derfor kunne slike slåttretter bli liggende inni annen manns grunn etter utskiftinga. Retten ble ikke svekket av den grunn. De var inngjerdet og beskyttet mot beitedyr. Pillarer etter lyu vises fortsatt på Glømmebreinna.

387   Rålia  [ rålia ]

         Rålia (SK)

   Skogstrekningen mellom Rålismyra og Karihaugen. Navnet henspeiler nok at det er et fuktig eller vasstrukket terreng.

388   Bytjøynnssletta  [ bytjøynnsšlétta ]

         Bytjønnsletta (SK)

   Dette er ei stor ljote eller slette ved vegdelet mellom Nørdre Breinnlisvegen og Glømmesætervegen. Den ble brukt som lunningsplass.

   Dette er et vanskelig, men spennende navn. En del av området er noe myrlendt, og informanter forteller at det var en dippil aller nørst på sletta. Det er vanskelig i dag å se for seg at det skal ha vært et tjøynn i området, slik navnet antyder. Likevel tyder mye på at det må ha vært det. Jeg drister meg til å tolke navnet.

   Det kan være nærliggende å tolke navnet som omdannet fra Byrtjøynnssletta. Ved ei registrering i 1960-årene ble navnet skrevet slik. Navnedelen Byr- kan i tilfelle være omdannet fra det gammelnorske «bjòrr» som betyr trekantet stykke eller kile. Etter at vegene som deler seg her ble bygd framkom riktignok et trekantet område mellom vegene, men navnet er jo mye eldre enn vegene. Dette fører oss derfor bort fra virkeligheten.

   Holder vi oss fortsatt til navneforma Byrtjøynnssletta kan første ledd mer sannsynlig være avledet av «bjør» som er den gamle betegnelsen på dyret bever. Da er vi tilbake ved at det må ha vært et tjøynn her eller i beste fall ei bekkesildre som beveren kunne ha demt opp til et tjøynn som senere er blitt drenert ut. Denne tolkningen kan virke ganske sannsynlig, og mer troverdig enn den første.

   Vi går tilbake til dagens uttale, Bytjøynnssletta. Dersom navnet er gammelt, og det må vi forutsette, kan navnedelen By- være det samme som «bo» eller «bu» og bety gard/bosted eller det eldre «dyrke». Men den kan også være en lokal uttale avledet av den gammelnorske genitivsformen «bjár» som betyr noe i retning av sæter eller uteng. Slike navn forekommer andre steder ofte i forma «byr» og dermed står vi ved registreringa i 1960-årene med forma Byrtjøynnssletta.

   Jeg betrakter dette tolkningsarbeidet nærmest som en selskapslek, men dersom vi slutter oss til det tredje forsøket som det beste, vil vi kunne slå fast at det her har vært høstet, kanskje også bebodd. Dermed kan vi utelate beveren om vi ønsker det. I alle fall beveger vi oss så langt tilbake i tid at det godt kan ha vært et tjøynn nær denne slåtten som beveren har boltret seg i.

   Et siste krampaktig tolkningsforsøk kunne vært at tidens tann kan ha tæret så mye på uttalen at det f.eks egentlig skal være Bytingssletta. Og for å få til slik byting, må det ha vært en rettighet her som kunne byttes. Ønsker du å fantasere ytterligere kan du velge å tro at det her ble satt ut «byttinger», uønskede barn. Jeg holder meg unna den løsningen.

   En konklusjon blir at jeg ender opp med at vi skal akseptere dette navnet og uttalen som den er i dag, Bytjøynnssletta, og lære oss til å leve med det uten å fastslå en mer eller mindre troverdig tolkning. Vi lar navnet være ei gåte; vi trenger gåter også.

389   Bytjøynnssletthaugen  [ bytjøynnsšlétthaugen ]

   806 moh. Dette er et høgdedrag like norda Bytjøynnssletta, og den har navn etter sletta, om ikke tjøynnet opprinnelig var det førende. Men da ville kanskje ikke sletta blitt med i dette navnet.

390   Veslstulsråket  [ velþstulsråke' ]

   Råket er nevnt i et gammelt notat på Glømme, og er råket fra Glømmesætra til Veslstulen (se Glømmesætra). Det følger trolig i grove trekk Glømmesætervegen i dag.

391   Glømmesætervegen  [ głømmésæterveégen ]

   Dette er sætervegen fra Åkvisla til Glømmesætra, og er organisert i eget vegselskap. Den følger traséen til den gamle Nørdre Breinnlisvegen fra Åkvisla til Bytjøynnssletta. Glømmesætervegen ble utbedret fra kjerreveg til bilveg i 1930-årene.

392   Veslstulen  [ velþstul'n ]

         Veslstølen og Veslestulen (SK)

   Dette er ei sæterløkke som tilhører Klævamoen, og ligger midtvegs mellom Åkvisla og Glømmésætra like inntil Glømmésætervegen. Den kan ha vært betraktet som hemsæter for Klæva, og at det er fra den tida navnet festet seg som –stul. I 1863 omtales den som utslått. Den utgjorde da sammen med utslåtten Torgerholmen (Åkvisla) til sammen 18 dekar slåtteland. Det sto ei svært diger gran inntil vegen like norda Veslstulen. Denne grana imponerte oss guttonger i sin tid, men den imponerer den dag i dag da armene våre fortsatt ikke (1996) er lange nok til å nå omkring stammen. 

393   Karihaugen  [ karihaugen ]

         Karihaugen (SK)

   829 moh. Et markant berg i sørkant av høgdedraget som strekker seg sørover fra Peisteinshaugen. Jentenavnet Kari er knyttet til haugen, som er det førende navn for flere navn i området. Hva som skjedde denne Kari, og hvem hun var, er ei gåte i dag.

394   Brånåmyra  [ brånåmyra ]

   Denne myrstrekningen er mest sannsynlig den vesle myra ved Glømmebua, og danner nordgrense for Brånån.

395   Glømmebua  [ głømmébua ]

         Glømmebua (SK)

   Skogsbu tilhørende Glømme som ligger framma søkken mellom Karihaugen og Klævaknappen. Den ble oppsatt etter 1920. Den gamle skogsbua til Glømme lå lenger inn og ble kalt Karihaugbua (se Karihaugbua).

   Hjemmestyrken benyttet denne bua da de gikk i dekning på slutten av okkupasjonstiden i 1945.

396   Glømmebrånån  [ głømmébrånån ]

   Gardfolket imellom og den tettere sirkel omkring dem går slike navn ofte kun under den sentrale betegnelsen i navnet, som her Brånån. I videre kretser er det viktig å plassere slike navn i forhold til andre tilsvarende, i dette tilfelle f.eks Glømmebrånån. Dette er skogstrekningen på nordsida av Klævaknappen, og bare den delen som ligger i skogteigen til Glømme. Navnet henger trolig igjen fra en eller annen skogbrann her; mindre trolig fra svibrukets tid.

397   Klævaknappen  [ kłævaknappen ]

         Klevaknappen (SK)

   811 moh. Et dominerende og framstående høgdedrag sett fra sør og vest, liggende mellom Glømmedalen og Moksa.

398   Fatet  [ fate' ]

   En relativt flat del på søre delen av høydedraget på Klævaknappen.

399   Bakkibakk  [ bakkibakk]

   Bratthellinga på sørsida av Klævaknappen.

400   Libergsteinen  [ liberšteén' ]

   En kampestein på østsida av Klævaknappen, som henger høyt oppe i Bakkibakk.

401   Åkvislhaugen  [ åkviþlhaugen ]

   Rabben på nordsida av Østfjeillvegen like framma Åkvisla.

402   Åkvisla  [ åkviþla ]

402   Torgerholmen  [ tårgerhåłmen ]

         Åkvisla (SK)

Navnet er trolig opprinnelig satt på en strekning i Moksa der åa renner i stille stryk. Navnedelen -kvisle betyr hviskende kanskje det viser til den dempede lyden av åa her. En mindre sannsynlig forklaring som nevnes er at det er «et sted der bekker møtes»; her hele tre stykker.

   Åkvisla er blitt til navnet på vegdelet mellom Glømmesætervegen og Østfjeillvegen, og her er Østfjeillvegens bomhytte oppført.

   Fra gammelt av var det slåttland her ved Åkvisla som i 1863 omtales som Torgerholmen. Denne slåtten utgjorde da sammen med Veslstulen 18 dekar slåtteland.

403   Blæsterhaugen  [ błæsterhaugen ]

         Blesterhaugen og Blæsterhaugen (SK)

   Navnet er registrert på Økonomisk Kartverk mellom Glømmesætervegen og Østfjeillvegen like innafor Åkvisla. Navnet er brukt i en nedtegnelse av eldre dato. I Oldsakssamlingas registrering er det plassert der bomvokterhytta står, men den strekker seg videre nord-østover. Under registreringa i 1975 beskrives slaggforekomsten som fjernet, men rester finnes langs hyttas grunnmur midt på haugen. Hytta ble plassert midt i slaggforekomsten, og kan stå som monument over hvordan vi ikke skal opptre i forhold til fornminner. Selv om forekomsten beskrives som fjernet, er det all grunn til å være på vakt ved neste gravearbeid der. Det bør kunne finnes mer. Slagget er spor etter jernproduksjon her i yngre jernalder og/eller mellomalder og navnet knyttes til denne aktiviteten.

404   Kjærringhølen  [ kjærringhøł'n ]

         Kjerringhølen (SK)

   Dette er en lon i Moksa like opp for Åkvisla.

405   Nere Åkvislbekken  [ nere åkviþlbækken ]

         Nedre Åkviselbekken (SK)

   Bekken har navn etter stedet der den overgir seg til Moksa. Både Øvre og Nére Åkvislbekken møtes akkurat idet de tar avløp til Moksa på Åkvisla. Denne nedre bekken har sitt utspring i Stormyra.

   Det spesielle med Åkvislbekkene er at denne nedre bekken ved stor vassføring også forsyner den øvre med vatn. Dette overløpet skjer i myrdraget lenger oppe langs bekkene.

406   Øvre Åkvislbekken  [ øvre åkviþlbækken ]

         Øvre Åkvislebekken og Øvre Åkviselbekken (SK)

   Bekken har navn etter stedet der den renner ut i Moksa, og akkurat der møtes den Øvre og Nére Åkvislbekken. Denne øvre har sitt utspring i myrdraget sørover fra Runnmyra. I dette myrdraget passerer også Nere Åkvislbekken. Det spesielle med Åkvislbekkene er at den nedre bekken ved stor vassføring også forsyner denne øvre med vatn i dette myrdraget.

407   Karihaugmyra  [ karihaugmyra ]

   En myrstrekning nedunder Karihaugen på sørsida mot Åkvisla.

408   Karihaugbua  [ karihaugbua ]

   Den gamle skogsbua til Glømme som lå i sørkant av Karihaugen. Bua er forlengst borte, etter at Glømme reiste ei ny, men syrin, bærbusker og en fremmed plantet tresort vokser fortsatt (se Glømmebua).

409   Gråhåmmåren  [ gråhåmmår'n ]

   Framstikkeren i berget på østsida av Karihaugen mot Rundmyra.

410   Rundmyra  [ runnmyra ]

   Ei lita rund myr nedunder Rålia.

411   Tandekvéa  [ tannekvéa ]

   Gardsbruket Tande har sæterkvé her. Dette dyrkingsfeltet ble anlagt i gardens egen sæterskog ca 1980, og ligger like inntil Glømmesætervegen. Garden har sætra si på Breinnli'n.

412   Tandeurdene  [ tannu’ułn ]

   Navnet opptrer i flertallsform. Dette et steinete eller urdete terreng øst for Glømmesætervegen i Tandes sæterteig.

413   Glomstadbakken  [ głomstabakken ]

         Glomstadbakken (SK)

   Dette er den siste og tunge bakken i Nørdre Breinnlisvegen der almenningslinja krysses. Velberget oppe her kvilte de på veg til sæters.

   Uppistun Glomstad hadde tidligere sæter på Breinnlia og seinere i Svartangslia, og navnet må ha sitt opphav i gardsnavnet eller være knyttet til folk derfra på en eller annen måte.

414   Breinnhaugan  [ breinnhaugan ]

         Brennhaugan (SK)

   Veldig uklare kildeopplysninger her. Min tolkning er at Breinnhaugan må være brukt som samlenavn på flere av haugene omkring Uksmyra. En av dem er oppgitt å hete Stormyrhaugen; og en annen Glomstadhaugen og skal ligge nær Glomstadbakken.

415   Stormyra  [ stormyra ]

         Stomyra og Stormyra (SK)

   Dette er myrdraget på nordsida av Østfjeillvegen fra Varpåsen/Blandbutten oppover mot Breinnhaugan. Den ble tidligere, og av enkelte også kalt Varpåsmyra. Må ikke forveksles med Stormyra mellom Skistulen og Peisteinshaugen.

416   Østfjeillet  [ østfjeille ]

416   Østfjeillvegen  [ østfjeillveégen ]

416   Søre Breinnlisvegen  [ søre breinnlisveégen ]

         Østfjellvegen (matr) - Østfjellvegen (SK)

   Dette er sætervegen fra Tjøynndalsbreinna med forgreininger til Slæn og Djupslia. Navnet Østfjeillvegen dekker hele strekningen, men de enkelte strekninger hadde og har delvis fortsatt egne navn. Vegen er nå organisert som ett vegselskap helt ned til bygda, men tidligere var det flere. Østfjeillvegen ble utbygd til bilveg i perioden 1923-1930 for private midler. Den sto ferdig til Breinnlia i 1924 og til Djupslia i 1927. Avstikkeren til Svartangslia sto ferdig i 1928 og til Slæn i 1930. Det var ei stor markering på Grunna i 1930 for å sette punktum for vegprosjektet. Andelshaverne deltok med parter fram til sine egne sætre. Tårstad deltok helt fram til Djupslia sammen med Mo og Holmen.

   Rikard Solberg kjørte den første sætermjålka til Tretten Ysteri sommeren 1927. Da hentet han melk fra Grunna, Raubergslétta og Slæn, skriver Kristian Paalsrud, så det avviker noe fra andre kilder.

   Østfjeillvegen står i forbindelse med Gåpaullvegen på Fåvangsida over Slæn, og med Aksjøsætervegen ved Grotjøynnsdalen, med de muligheter det gir for videre ferdsel.

   Østfjeillvegen til Breinnlia fra Åkvisla sto altså ferdig i 1924. Tidligere gikk det bare kløvråk omtrent i samme trasé til Nere Breinnlia. Den gikk under navnet Søre Breinnlisvegen. Med kjerre gikk de Nørdre Breinnlisvegen via Bytjøynnsletta.

   Østfjeillet er betegnelse for det indre nordlige hjørnet av Øyer kommunes fjellområde, og er en motsats mot Vestfjeillet i Vestre Gausdal. Begge fjellområder er de sørligste høyfjellspartier på begge sider av Gudbrandsdalen. Østfjeillvegen leder inn til utkanten av Østfjeillet.ved Slæn og Djupslia. 

   I nyere tid synes stedsnavnet Østfjeillet å blekne i skyggen av den kommunale betegnelsen Øyerfjeillet som skal dekke hele kommunens fjellparti på østsiden av dalen. Det navnet er jo bedre egnet i markedsføring for kommunen. 

417   Geitryggen  [ jeétryggen ]

         Geitryggen (SK)

   Omtrent midt mellom Åkvisla og Varpåsen.

418   Varpåsen  [ varpås'n ]

         Varpåsen (SK)

   Ligger ved almenningslinja nedunder Breinnlia. De gamle kunne også bruke ordet varp om påkast. Påkast er i tradisjonen omtalt som et sted der ei ugjerning har funnet sted. Det har gått hardt utover flere av disse i senere tid under vegbygging. Påkast utviklet seg som små steinrøyser ved at vegfarende plukket opp steiner etter vegen og slapp det fra seg i påkastet. På den måten anså de seg som sikret mot ulykke eller annen elendighet.

385-418 Omkring Åkvisla