Sentrum - fra Bådstø til Tjøynnlykkja.

 RIKSVEGEN  [ riksveégen ]
        E6 (matr) - Kongsvegen (adr) - E6 (SK)

Fra gammelt av var det langvegs ferdsel til fots eller til hest. Hovedvegen gjennom bygda var rideveg helt fram til ca 1700. Hovedvegen ble da utbedret til kjerreveg i den traséen vi i dag kaller Gammelvegen/Kongevegen. Mer om den etterhvert. Gardene oppe i bygda etablerte seg med kjerrehus nede ved vegen og måtte bringe varer og folk til gards på hesteryggen eller gående. 
   E6 omtales lokalt som Riksvegen. E6 er et nyere navn på hovedvegen som ble anlagt helt nede i dalbunnen i 1850-årene gjennom Trette. Strekningen til Båste sørfra ble oppstarta i 1851 og sto ferdig i 1857, og nordover derfra oppstarta i 1856 og sto ferdig i 1861. Den ble også kalt «Den Trondhjæmske Hovedvei», som også den fra omkring 1700 høyere oppe i terrenget hadde blitt kalt offisielt. Stavsbrua sto ferdig i 1857, Årstallet var risset inn i merkesteinen som sto på sørenden av brua.
   De viktige hovedvegene fikk fra 1928 betegnelsen Riksveg og staten overtok ansvaret for vedlikeholdet. Vår Riksveg 50 skiftet 1. juni 1965 navn og ble til E6. Med omleggingen av E6 utenom sentrum på Trette kunne kommunen med fordel ha omdøpt strekningene som ikke lenger er E6 til Riksvegen. Men i arbeidet med ny adressering har de omdøpt vegen til «Kongsvegen». Den må ikke forveksles med tidligere nevnte hovedvei som lokalt er omtalt som Kongevegen.
   Riksvegen gjennom sentrum, fra Holmen til Båste ble asfaltert et av de første årene i okkupasjonstida 1940-45. På et bilde fra arbeidet gjenkjennes noen karer som ellers arbeidet på Samvirkelaget, men det var altså under gjenoppbygging etter brannen. Denne strekningen var en av bare to asfalterte strekninger i Gudbrandsdalen gjennom 1950-årene. For øvrig var det grusveg nordover fra Båste til ca 1964.

BÅDSTØ 103/1

 1910

 Bådstø 1912-1914 med Mathias Bjørklund og Hermann Odden.

 Bådstø 1919, f.v. Mathias (1872-), Erik, Johanne, Ragnhild, Ida Hedager, Fredrik og Gunda eller Mathea.

1965.

Fotografen Mathea Bådstø (1868-1959).

   Mathea Bådstø (1868-) utdannet seg i yngre år som fotograf. Ett år hos Barth på Lillehammer og to år hos Barth på Hamar. Siden tre år hos hoffotograf Andersen i Oslo. Men så gikk hun over til katolisismen og kom til Vår frue hospital der hun lærte sykepleie. I 1905 reiste hun til Amerika og arbeidet med sykepleie i New York i tre år. I 1908 skulle hun bare ta en tur hjem, men da hennes far nettopp var død og moren tok til å skrante. Da ble det bruk for henne hjemme. Moren var sengeliggende i 7 år. Mathea hadde en stor boksamling. Hun var bibliotekar for Tretten folkeboksamling i over 20 år og var med å stifte Tretten folkeakademi. Og hun står for veldig mange viktige fotografier for bygda.

   Bådstø er navnet på det som i dag er et gardsbruk og gjestehus. Det er lett å tenke at navnet kommer av at det i flere faser av historien var «et sted hvor båtene la til», men det er større sjanse for at første navneledd egentlig er «botn», altså «botn-stedet» eller bunnen av Losnan, ifølge navnegranskere. Om båttrafikken på Losnan kan du lese i egen artikkel i denne bloggen.

https://trettenhistorie.blogspot.com/2018/01/skipstrafikken-pa-losnavatnet.html

Bådstø har sæter på Kaldbekken.
1748 De tidligste innførslene i mine kilder er med Ole og Sigrid Bådstø som er gjengangere som faddere i kirkeboka helt tilbake til 1748.
1751 «Bådstø ble ryddet fra rå rot av en Ole Pedersen og hans hustru. I 1751 fikk han bygselseddel på bruket, og skulle svare en husleie på 1 rd med onnearbeid på tilsigelse. Dessuten skulle han uten videre påta seg annet arbeid på Stav om han ble tilkalt, men da mot vanlig lønn. Han fikk ikke lov uten godkjenning fra Stav å ta i hus inderster. Det var nemlig noen skillinger å hente på det den tida.»
Det var nok aktivitet på dette strategiske stedet tidligere også. Særlig knyttet til ferdsel på Losnan i båt eller på isen vinterstid. Men trolig ikke bosetting. Jeg kan i beste fall se for meg et skur som ble betjent fra Stav.

Jeg bretter først ut pionérfamilien i Bådstø.
1  Ole Pedersen f.ca.1744 d.1808 64 år gml. gift 1767 med
    Kari Gudbrandsdatter f.ca.1739 døde 1810 70 år gml.
    a  Peder Olsen f.ca.1769 døde 1852 85 år gml. gift 1791 med
        Ragnhild Jonsdatter f.Prestgarden ca.1765 døde 1850 85 år gml.
        1  Kari Pedersdatter f.ca.1791
        2  Ragnhild Pedersdatter f.ca.1794 gift 1827 med
           Ole Tostensen ved Lånke f.ca.1794
        3  Marit Pedersdatter f.ca.1796 gift 1821 med

           Tore Larsen på Glømme
        4  Jon Pedersen f.1801 døde 1892 gift 1822 med

           Sigrid Olsdatter Klævamoen f.1802 døde 1880

           a  Samuel Jonsen f.ca.1823 døde 1843 20 år gml.

           b  Johan Jonsen f.1833 døde 2 uker gml.

           c  Ole Jonsen f.1833 døde etter 11 timer

           d  Ragnhild Jonsdatter f.ca.1836 gift 1854 med

               Erik Monsen Viker f.ca.1828

           e  Kristen Jonsen f.ca.1832 døde 1849 17 år gml.

           f   Karen Jonsdatter f.ca.1841 gift 1867 med

               Johan Eriksen Halstenstad f.ca.1836
        5  Anne Pedersdatter f.ca.1802 gift 1829 med

           Iver Larsen Jordet i Ringebu f.ca.1797

        6  Marie Pedersdatter f.1804 døde 1 mnd.gammel

        7  dødfødt barn i 1805

        8  Ole Pedersen f.ca.1809 gift 1835 med

           Sigrid Olsdatter Tandløkken f.ca.1815

    b  Sigrid Olsdatter f.   gift 1803 med

        Peder Eriksen ved Tårstad

    c  Ole Olsen f.  gift 1799 med

        Sigrid Andersdatter Tande
    d  Johannes Olsen f.ca.1774 gift 1802 med
        Rakel Jensdatter Vedum

1776 Kontrakten med Bådstø blir fornyet. De skulle nå svare Stav det dobbelte, 2 rd, men da hadde de fortsatt anledning til, uten anke fra Stav, å selge øl, brennevin, tobakk, piper og søtkaker til reisende. Dersom Stav skulle nekte Bådstø denne retten bortfalt den årlige leien på 2 rd.
1781 Bådstø blir utskilt fra Stav. Trolig skjer det samtidig med at arealet som etter hvert blir Bådstølykkja overdras fra Stav til Bådstø.

1801 Folketelling Familie 3 på Stav men egentlig BÅDSTØ
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år

1828 Skjøte fra Peder Olsen til sønnen Jon Pedersen på denne gard.
1830 Utskiftning mellom denne og flere eiendommer.
1854 Skjøte fra Jon Pedersen til Erik Monsen Viker som var gift med Jons datter Ragnhild Jonsdatter der de svarer føderåd til Jon og Sigrid Olsdatter.

1865 Folketelling
Erik Monssen Husfader Gaardbruger Selveier gift 38 år
Ragnhild Jonsdatter Hans Kone gift 31 år
Ida Eriksdatter Datter ugift 9 år
Jon Pedersen Føderaadsmand gift 65 år. Han har 2 storfé og 1 geiter 1
Sigrid Olsdatter Hans Kone gift 64 år
Karen Jonsdatter Datter ugift 26 år
Julius Johansen. Hendes Søn 2 år Uægte

Bruket kunne i 1865 fø 1 hest, 4 storfe, 1 får og 12 geiter. De høstet 2 tønner bygg, 3 tønner blandkorn og 4 tønner poteter.

1871 Tretten Handelsforening ble stiftet med fast handelssted i Bådstø, men det gikk bare fire år til de kunne flytte inn i eget handelshus sør for Moksa.
1873 Stor brann i Bådstø. Erik Bådstø og Thore Bjerke hadde sammen en stor bygning som sto i Bådstøhaugen og var i bruk bare under Stavsmartn. Dermed fikk Erik kjøpt ut Thores halvpart og flyttet den til tunet som nytt våningshus.

1875 Folketelling
Erik Monsen gardbruker, selveier og vertshusholder i Stavsmartn 1828 gift
Ragnhild Jonsdatter gardkjerring 1835 gift
Ida Eriksdatter datter hjelper faren 1857
Matea Eriksdatter datter 1868
Elise Eriksdatter datter 1870
Matias Eriksen sønn 1872
Jon Pedersen føråsmann 1801 gift
Sigrid Olsdatter føråskjerring 1802 gift

1891 Folketelling
Erik Monsen f.1829 Familiens overhode gift
Ragnhild Jonsdatter f.1835 Hustru gift
Mathea Eriksdatter f.1868 Datter ugift
Elise Eriksdatter f.1870 Datter ugift
Mathias Eriksen f.1872 Søn ugift
Jon Pedersen f.1801 Husfaderens svigerfader, enkemand
Johanne Johannesdatter Mo f.1822 Logerende hørende til Familien ugift

1900 Folketelling
Erik Monsen gardbruker selveier 1828 gift
Ragnhild Johnsdatter gardkjerring 1835 gift
Johanne Johannesdatter Mo forsørges av amtskassa 1823 sinnssvak

1910 Folketelling
Anna Amundsdatter Berg 1.11.1881 Husbestyrerinde ugift Husholder Kreatur og husstel
Ragnhild Jonsdatter Baadstø 1.7.1835 husmor enke Føderaadsenke
Matea Eriksdatter Baadstø 23.10.1868 datter ugift Sykepleierske passer nu sin gamle mor.

1910 Skjøte fra Ragnhild Jonsdatter Bådstø til Matias Eriksen Stalsberg og Elise Eriksdatter Bådstø for 3.500 kroner, og førå til Ragnhild og hennes datter Matea av 5-årlig verdi 1.000 kroner. Mathea var en veldig dyktig og kreativ fotograf og hennes bilder har vi mye glede av i bygda.

1920 Folketelling
Ragnhild Johnsdatter Baatstø født 1835-06-01, hovedperson enke Føderaad
Mathea Eriksdatter Baadstø født 1868-10-23, datter ugift Husarbeide hjemme
Lisbet Olsdatter Stalsberg født 1856-08-31, ugift Budeie
Sigvald Gudbrandsen Lundemo født 1900-01-24, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Gudbrandsen Lundemo født 1902-04-20, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Jakob Olsen Kjørren født 1896-11-21, logerende ugift Telefonarbeider
Ragnvald Hansen Moen født 1895-10-20, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Ole Olsen Berget født 1903-02-02, Lom, logerende ugift Telefonarbeider
Hans Evensen Skredemellem født 1895-09-26, Hedalen hovedperson ugift Linjearbeider
Anders Paulsen Kleiven født 1899-12-19, Vaagaa logerende ugift Linjearbeider
Anders Tidemansen født 1883-06-04, Nordre Aurdal hovedperson gift Telefonbestyrer
Kristen Gudbrandsen Lundemo født 1904-09-22, Skjaak logerende ugift Telefonarbeider
Per Persen Blakerstuen født 1902-05-26, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Jakobsen Slaalien født 1895-12-14, Lom logerende ugift Telefonarbeider
Gudbrand Guttormsen Myren født 1900-11-18, Lom logerende ugift Telefonarbeider

1930 Lover for Tretten Dampysteri ………….
1932 Skjøte fra Ragnhild og Mathias Eriksen til Elma og Anton Landgard.

1953 Norske gardsbruk:

1956 Skjøte fra Elma og Anton til Mari Elise Bådstø og Johan Bjørnstadjordet.
Neste i arverekken var Elin Dagny Bådstø og Svein Fossheim som senere solgte stedet ut av familien.

1995 Norske Gardsbruk:

1920

Fra Bådstø mot Stav, 1893. 

BÅSTEHAUGEN  [ båstehaugen ]
Det er den bjørkekledde haugen mellom Eriksrud og Båste.

ÅBBÅRTJØYNNET  [ åbbårtjøynne' ]
         Båtstøtjønnet (adr)
Tjøynnet er i nyere tid mer og mer kalt Båstetjøynnet.

 FINSANDVIKA  [ finsannvika ]
Den sør-østre delen av Åbbårtjøynnet. Navnet kommer av at der lå en gang restauranten til Finsand som var mest i bruk under Stavsmartnan. Bygningen var bare et halvtekke. Det er fortsatt (2000) en grunnmur etter et beboelseshus mellom Eriksrud og Finsandvika. De gamle hadde hørt om en som var oppvokst der.

 

BÅSTELYKKJA  [ båstelykkja ]
I dag er dette navnet på et boligfelt, men det var navnet på husmannsbruket under Bådstø som lå her; uten jordveg og husdyr. Arealet lå opprinnelig under Stav men ble med på lasset da Bådstø gnr. 103.1 ble utskilt fra Stav.

1781 Arealet ble utskilt fra Stav samtidig som Bådstø ble et selvstendig bruk.
1865 Husmann uten jord Torger og Sigrid med en sønn. Ingen besetning.
1875 Baker Mari med en sønn som er tømmermann.
1900 Spinnerske Anne Jensdatter.
1910 Fattiglem Anne Jensdatter, ugift. 1 person.

Anne Jensdatter, søster av Imert (Engebret) Jensen Roen var den siste som bodde her, inntil ca. 1910-1915. Informanter vil ha det at hennes mann Gunder også var der, men jeg tror de er informert i meste laget.

ERIKSRUD 104/7

 

Erik Samuelsen Klæva og alle tre Eriksrudbygningene på rekke og rad.

1965.

Erik Samuelsen Klæva hadde solgt garden sin på Nord-Tretten og investerte pengene i mølledrifta ved Frydenlund og senere i Kveinndalen. Nå hadde han solgt seg ut der og satset alt i utbygginga i Eriksrud, som han overtok med skjøte 27.1.1904.

1904 Fraskilt Tutrud nedre gnr.104.2 i skjøte fra P. Tutrud til Erik Klæva for 400 kroner. I skylddelingsforretningen er gjerdeplikt pålagt kjøperen.
Først det som skulle bli Midtre Eriksrud med 20 spilltau. Der satte han opp en stor tømrabygning han kjøpte fra Nord-Mageli for 300 kroner. 
Erik Klæva beholdt føråa ved gardsalget og gikk hjem til kvelds hver dag. Han bodde ikke i Eriksrud selv, men han hadde et lite kammers der han hadde litt mat.
1906 Skylddeling er fraskilt 1/6 av skyld 1 øre. Det er makeskiftet med en parsell av samme skyld der ved forretning av samme dato er fraskilt Gnr 104.3.
1906 Makeskiftebrev mellom Erik Klæva som eier av denne eiendom og Gunhild Hagen som eier av Tårstad gnr.104.3 hvorved de tilhjemler hverandre i de omhandlede parseller som takseres til 100 kroner hver.

 15.2.1906

 21.11.1907

 15.10.1908

Bådstø hadde vegrett over disse eiendommene som sin sæterveg.
Her var det stor byggeaktivitet i perioden 1905-1912. Nedre Eriksrud fikk Erik satt opp av to gamle kvernhus han eide oppved Frydenlund. Her ble det stor sal, og i ytre enden kafé. Under arbeidet ble taket løftet en del. Neste byggetrinn var det som etterhvert ble kalt Øvre Eriksrud oppe ved Glømmevegen. I dette huset bodde Johannes og Agnethe, og i andre etasje Agnethes søster Lisbeth og Mathias Skredder.
1915 Da Aksel Blomberg (-1964) kom til bygda i 1892 var han bl.a. med i arbeidene med brukar på den nye brua over Lågen. Han og Gina gifta seg i 1894. De leide Nedre Eriksrud under martn i 1915. Erik Klæva døde i 1918 og sønnen Erik d.y. overtok.
1917 Skjøte fra Erik Klæva til Erik Olaussen Klæva for 6.000 kroner.
1919 Skylddeling der Eriksrud Øvre bnr.9 er fraskilt og skyldsatt til 1 øre.

Øvre Eriksrud ble i 1919 fraskilt Eriksrud som egen eiendom med bruksnr.9 med rett til å ta vann fra Eriksruds brønner til husbehov.
    Det var nok en større bygning som ble oppført den gangen, for i 1920 bodde 14 personer i Øvre Eriksrud. Malermester Kristian Larsen og Lina Kristiansdatter Sagodden med 5 døtre og en sønn i en husholdning. I andre husholdning Johannes Johansen og Agnete Olsdatter Krukhaugen uten barn, enken Lisbet Olsdatter Bjørnstad som var dameskredder med to ugifte lærlinger i faget, den ene med ei datter på 10 år. Denne bygningen ble nok revet da Eide satte opp den utradisjonelle murbygningen med flatt tak. Olav Atle Eide var ansatt som telegrafist ved jernbanen og kom hit fra Tolga. Den første tiden leide han hybel og spiste hos Nustad. Han ble i 1959 gift med syersken Bolette Kirsten Bjerkestuen. Etter gamle luftfoto ser det i 1958 ut som bygningen er under oppføring. Hjemmelshaver der i 1974 var enken Bolette, kalt "Botta".

Den vesle bygningen vi ser på bildet ble nok oppført av Johannes og Agnete ganske snart for vi ser allerede en del råteskader på huset etter at Eide var etablert. Der bodde de to i 1920 sammen med den ugifte syersken Ingeborg K. Solberg. Dette huset ble revet før 1968.

1919 Rett for Eriksrud Øvre gnr.104.9 til å ta vann til husbehov i Nedre Eriksruds brønner.
1919 Aksel Blomberg leide først forsamlingshuset i 1915 under Stavsnmartn for 150 kr. før han i 1919 kjøpte eiendommen og drev forsamlingshuset i mange år.
1944 Skylddeling der Nedre Eriksrud bnr.25 av skyld 2 øre er fraskilt.
1944 Skjøte fra Aksel Blomberg til datteren Signe Blomberg for 2.000 kroner. Fritt opphold med pass og pleie på eiendommen er forbeholdt Aksel og Gina Blomberg for levetiden.
1944 Familien Vikmoen kjøpte Nedre Eriksrud men Aksel beholdt Midtre Eriksrud. Der overtok datteren Signe samme år i skjøte med føderåd i 5 år der Aksel og Gina sikres fritt opphold med pass og pleie for sin levetid.
1946 Nedre Eriksrud averteres til salgs som stor tømmerbygning 220 kvm, skikket som fabrikklokale. Pen tomt inntil veg og med innlagt lys for 15.000 kroner. Og tømmerhus til bortflytting ca 40 kvm i to etasjer for 2.000 kroner.

Nedre Eriksrud var bygdas forsamlingshus, festsal og bygdekino-sal helt til samfunnshuset sto ferdig i 1960. Og "dette syndens hus", som kirkelige kretser kalte det, gikk ut av bruk. Den ytre delen av forsamlingshuset ble påbygd noe tidligere i to etasjer.

1974 Hjemmelshaver i 1974 i Midtre Eriksrud var Margrethe Blomberg Nyflødt.
Øvre Eriksrud ble fradelt med skjøte 7.4.1919. I 1974 var Bolette Kirsten Eide hjemmelshaver.

1910 Folketelling ERIKSRUD ØVRE 104.7

Kristian Larsen Sagodden 4.7.1866 husfar gift Malermester
Lina Kristiansdatter 25.9.1874 husmor gift Husstel
Signe Kristiansdatter 29.12.1899 ugift Datter
Kari Kristiansdatter 5.8.1901 ugift Datter
Marit Kristiansdatter 8.8.1903 ugift Datter
Sigrid Kristiansdatter 20.4.1905 ugift Datter
Aslaug Kristiansdatter 15.5.1907 ugift Datter
Kolbjørn Kristiansen 29.6.1910 ugift Søn
Johannes J. Krukhaugen 8.4.1879 husfar gift Inderst jordarbeider
Agnete Olsdatter 16.10.1867 husmor gift Vævning og syning
Lisbet Olsdatter Bjørnstad 24.2.1865 husmor enke Dameskrædderske Selvstændig
Ingeborg Kristiansdatter 12.8.1895 pleiedatter ugift Syerske Lærling
Elise Amundsdatter Nordlie 25.2.1893 enslig logerende ugift Lærejomfru i syning
Ragnhild Lauritsdatter 13.4.1910 bosted Borkerud ugift Datter

1910 Folketelling ERIKSRUD MIDTRE 104.7

Kristian Samuelsen 6.1.1844 husfar enke Jordbruksarbeider
Ingeborg Kristiansdatter 11.7.1875 husmor ugift Flatbrødbaker
Olav Martinsen 25.4.1895 søstersøn ugift
Olga Johnsdatter 18.10.1900 ugift Datter
Borghild Torgersdatter Høgberg 24.6.1894 enslig logerende ugift Dameskræddersømelev
Andreas Paulsen Ødegaarden 13.6.1874 husfar gift Skomakermester
Thea Mathiasdatter 10.5.1886 husmor gift Husstel
Kristian Andreassen 7.6.1907 ugift Søn
Sigurd Andreassen 19.4.1909 ugift Søn
Olaus Hansen Hagen 6.3.1870 husfar gift Jernbanearbeider
Anna Pedersdatter Hagen 30.5.1879 husmor gift Husstel
Alma Olausdatter Hagen 29.12.1898 Hakkedalen, ugift Datter
Olav Olaussen Hagen 16.9.1901 Lillestrøm, ugift Søn
Johan Olaussen Hagen 10.4.1904 Næss Hallingdal, ugift Søn
Anne Olausdatter Hagen 14.8.1907 Lunner Hadeland ugift Datter
Lina Johannesdatter 24.4.1877 Faaberg husmor enke Hus- og Klædesvask
Aksel Kristiansen 16.12.1900 ugift Søn
Gunnar Kristiansen 17.8.1902 ugift Søn
Kristine Kristiansdatter 27.8.1904 ugift Datter
Johanne Larsdatter 26.3.1845 Faaberg, husmoderens mor Føderaadsenke

1910 Folketelling ERIKSRUD NEDRE 104.7

Svend Johnsen 4.8.1852 husfar gift Forhenværende husmand nu jordbruksarbeider
Lisbet Olsdatter 25.12.1844 husmor gift Flatbrødbagning
John Svendsen 26.9.1890 søn ugift Jordbruksarbeider
Maria Eriksdatter Kalsven 21.8.1839 husmor enke fattiglem

1920 Folketelling ERIKSRUD ØVRE

Johannes Eriksrud født 1879-04-08, Krukhaugen hovedperson gift Gardsarbeide
Agnethe Eriksrud født 1867-10-16, Klævamoen, gift Husmor
Ingeborg K. Solberg født 1895-08-01, ugift Syerske

1920 Folketelling ERIKSRUD NEDRE

Axel Blomberg født 1871-11-30, Boda, Vermland, Sverige hovedperson gift Huseier litt penge.
Gina Blomberg født 1872-09-11, gift Husmor
Sigurd Blomberg født 1894-10-02, sønn gift Scauffer
Signe Blomberg født 1897-04-07, datter Husstelarbeide hjemme
Mina Blomberg født 1900-12-04, datter ugift Innepike hj.
Erling Blomberg født 1906-12-31, sønn Arbeide hjemme
Margrete Blomberg født 1917-04-07, pleiedatter ugift
Reidar Blomberg født 1919-06-07, sønn ugift
Ole Bergum født 1890-01-20, Kvam hovedperson, logerende ugift Cementstøper
? Johansen født ? 

To sentrale karer, her i 1959. 

T.v. Herman Nustad 84 år og Aksel Blomberg 88 år gamle.

Bare ett hus var påbegynt da Axel Blomberg kom til Tretten ca 1990. Det var Posthuset. Så kom Losnaos og Solheimsbygningen. Axel Blomberg kom fra Värmland der han hadde jobbet som fabrikkarbeider til 13 øre timen. Kom til Norge og startet som steinhogger i Røyken, hogge is som skulle skipes til England og arbeidet i ei beinmølle på Lysaker og videre til jernbanearbeid i Flisa til han kom i 20-årsalderen. Han ble en av 4 som ble sendt til Tretten. De ble innlosjert i nedre Vasrud. Så møtte han Gina Bergslien.

   Deres nye hjem Dulve sto i 1903 ferdig til innflytting, og Axel og Gina etablerte seg der. Der åpnet de landhandleri med kaffesalg, som Gina tok seg av. Axel begynte som reisende kremmer; så langt som til Oppdal og Åndalsnes.

   Axel kjøpte Eriksrud i 1919 og solgte Dulve av Erik Klæva, men han beholdt bebyggelsen for øvrig da han seinere solgte forsamlingshuset. Fiske i strykene ved Bådstø eller i fjellbekkene var hans store hobby. Axel og Gina kunne feire diamantbryllup i 1954.

STAV 102/1

 Føråa til venstre, loftsbygningen og hovedbygningen ca 1900. 

Loftsbygningen er flyttet inn i tunet, her i 1909.

Om du ønsker mer info om Stav, Stavsplassen og tettstedet:
Kristian Paalsrud: Et bygdesentrum blir til, 1966.
Odd Bjerke: Stavsmartn, handel og vandel gjennom to århundrer, 2001.

Dette er gardsnavnet Stav, som etter hvert ble benyttet som navn på det tettstedet under utvikling på eiendommen. Navnet er tolket son «lang, smal jordestrimmel» av navnegranskere. Tor Ile går i fella med å kalle dette for tingstedet Stav, men tingene ble avholdt på de større gardene rundt i bygda. Her på Stav var det nok ingen slike fasiliteter enda.

1614-1625  Mads Stav er «husmann» i 1614. Husmann betyr hus på annen manns eiendom med liten/ingen skatteevne. I 1618-1625 er han blitt «ødegardsmann», med redusert skatteevne. I 1618 sammen med Peder Stav.
1631 Stav er falt ut av skattelista.
1634-1647  Syver Stav er ødegardsmann. I 1634 omtalt som «arm rydningsbruker», og har selv ingen næring. Men i 1646 er han skyldsatt med 3 skinn, og året etter med 3 skinn krongods.
1657-1668  Tollef Staff er i kvegskattelista 1656-57 oppført med 1 hoppe, 3 storfé og 3 sauer. Så små bruk holdt vanligvis ikke hest. Det sier kanskje noe om brukets sentrale plassering og om ferdsel. Tollef er oppgitt å være 50 år i 1665. Den tida holdt de seg vanligvis til runde tall. Samtidig er buskapen økt til 2 hester og 8 storfé, og da er krongodset innløst (spesiell skatt for å understøtte kongehuset). Men til tross for bare 3 skinn er Stav nå klassifisert som halv gard. Myndighetene må ha sett andre verdier i bruket.
I perioden 1668-1715 er det vanskelig å få tak i brukerrekka på Stav, men bruket går mye på handel. Sogneprest Christian Wolfgang Monrath’s familie synes å ha bodd på Stav på 1670-tallet, trolig som eiere. Hans far Fredrik Monrath er nevnt på Stav i forbindelse med barnedåp. Blant andre sognepresten ser ut til være døpt i 1673 mens de bodde på Stav.
Hans Andersen Cold var bror av Fredrik Monrath’s mor. I 1683 døde hans far Anders Cold og enken Sara Fransdatter flyttet til sønnen Nils på Prestgarden på Tretten. Hun flyttet tilbake til Stav men døde i 1703. Hans A. Cold giftet seg i 1695 med Magnhild Otthesdatter (døde 1715).
1700 Den Trondhjemske Hovedvei bygges ut omkring 1700 fra rideveg til kjøre- og kjerreveg. Dette er det vår generasjon kaller Gammelvegen.
1715 Men så; i 1715 skjøter Samuel Olsen Tande garden Stav til Christian Wolfgang Monrath for 124 rd. De ser øyensynlig verdier i bruket, plasseringa eller utviklingspotensialet. Hvordan og når Samuel har fått kloa i Stav finner jeg ikke opplysninger om.

Stav har mange aktiva på 1700-tallet. Kvern, fiske-, slåtte- og beiteretter i fjellet. Notvarpene i Lågen og Moksa. Fjellslåtter i Tautern, Digeråsen og Baulstulen. Senere også fjellslåtten Blårysjåsen og bygselsrett til fiske i Tittertjøynnan og Fjelltjøynnan, men disse fiskerettene ble trolig inndratt i 1768. De har fortsatt sæter i Svartangslia.

1717  Skjøte på Stav fra Berit (salige Hr Knut Rings), Karen Kristoffersdatter på Leikvam, Gunhild Otthesdatter (salige Claus Hygens på Grini, Hadeland) og Marte Jensd Tone på Toten til Hans Cold. De hadde arvet partene i arveskifte etter deres salige moster Magnhild Otthesdatter samme år, 8 riksdaler, 1 ort og 8 skilling til hver.
1717 Skifte Hans Andersen Cold’s kone Magnhild Otthesdatter som døde. 120 rd i boet.
1723 Hans Cold Stav gjestgivergard (matrikkel)
1733 Skifte etter Erik Olsen Glomstad’s mor og enke etter hans stefar Svend Mogensen Tande. Skiftet skjer på Stav der hun hadde etablert seg på sine gamle dager. Og sønnen Erik fikk et tett forhold til Hans Cold og hans nye kone Else Christensdatter.
1736 I en stadfestelse blir Erik Olsen innsatt som arving etter Hans Cold og hustru Else Christensdatter på Stav; 3 skinn. Erik forpliktet seg til å være dem i sønn’s sted til drift av både Stav som gard og gjestgiveri. I 1638 giftet han seg med Marte Larsdatter Klæva i Østre Gausdal og var han også bruker der.
1741 Erik Olsen Stav og Ole Mageli fornyer slåttretter i allmenninga.
1752 Odelssak som ender med at Erik Olsen gir skjøte til Andreas Cold for 580 rd. På høsten samme år blir det gjenkjøp med skjøte fra Andreas Cold til Erik Olsen for 800 rd.
1758 Uskiftebo etter Erik Olsen til barna med 500 rd. Erik Olsen flytter til Klæva i Gausdal og driver garden der.
1762 Lars Eriksen Stav fornyer slåttrettene i Digeråsen, Tautern og Blårysåsen.
1764 Stav er «Een liden Plads af Skyld 3 Skind, tilhører een ung Dreng Hans Erichsen som tilholder der. Dette er et beleiligt Stæd til Gastgjæberie og Kroehold, dog er i værende Tiid derved intet at gjøre, men dersom Gastgjæberen nyder friehed, som oven er meldt, da kand og bør denne løese Kongl. Bevillning og betale Recognition.»
1768 Skifte mellom Erik Olsens barn. Hans som omtales i vurderinga ovenfor arbeidet nok også på garden, men broren Lars Eriksen overtar Stav for 500 rd. Han opptrer som eier allerede i uskiftet bo i 1762.
1773-1774 Gjestgiver Lars E. Staw om avståelse av fjellseteren Touteren.
1778 Skjøte fra Lars Eriksen til Maren Christensdatter Kraft for 999 rd.
1781 Bådstø utskilt fra Stav som selveiende gard. Trolig samtidig som arealet Bådstølykkja også skiftet hender.
1881 Stavslia blir også fradelt og 1 skinn skyldmark frafaller. Stav blir skyldsatt til bare 2 skinn.
1787 Skjøte fra Maren Chrisensen Kraft til Fredrik Samuelsen og Eldri Halvorsdatter i juni for 820 rd, men allerede i september samme år skjøter enken Eldri Halvorsdatter Stav til Lars Johansen Fyksen for 600 rd.
1787 Dødsboauksjon og skifte etter Fredrik Samuelsen på Stav gjestgivergard.
1790 Skjøte fra Lars Johansen Fyksen til Arne Jonsen og Marit Hansdatter for 700 rd.
1795 Skifte etter Arne Jonsen Stav som utgjør 550 rd. Han døde i 1794, bare 29 år gammel.
1796 Enken etter Arne Jonsen Stav, Marit Hansdatter gifter seg igjen med Kristen Samuelsen Klævamoen.

1801 Folketelling STAV
Kristen Samuelsen I 1ste ægteskab Huusbonde Gjæstgiver og gaardbruger 46 år
Marit Hansdatter I 2det ægteskab Hans kone 37 år
Goro Arnesdatter Ugivt Stifbørn 14 år
Else Arnesdatter Stifbørn 11 år
Marte Arnesdatter Stifbørn 9 år
Samuel Kristensen Børn 3 år
Marie Kristensdatter Børn 1 år
Lars Erichsen Enkemand eft. 1ste ægteskab Logerende Skydsskaffer 61 år
Familie 2
Anders Hansen Begge i 1ste ægteskab Mand Jordløs huusmand 21 år
Kari Samuelsdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 31 år
Marie Andersdatter Ugivt Deres datter 1 år
Marie Pedersdatter Logerende Gaar i dagleie 26 år
Familie 3 på Stav egentlig Bådstø
Peder Olsen Begge i 1ste ægteskab Huusbonde Bonde og gaardpart-bruger 32 år
Ragnil Johansdatter Begge i 1ste ægteskab Hans kone 36 år
Karie Pedersdatter Ugivt Deres børn 10 år
Ragnil Pedersdatter Deres børn 8 år
Marit Pedersdatter Deres børn 5 år
Anne Pedersdatter Deres børn 2 år
Ole Pedersen Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre Føderaadsfolk 57 år.
Kari Guttormsdatter Begge i 1ste ægteskab Huusbondens forældre 62 år
Johannes Olsen Ugivt Deres søn Soldat og skredder 27 år

1807 Marit Hansdatter har nå giftet seg med Christen Samuelsen og de gir skjøte på Stav til Erland Torgersen for 1.050 rd.
1808  Føderådsbrev fra Erland Torgersen til Christen Samuelsen og kone.
1813 Landhandler Hans N. Forset blir stevnet for å ha drevet ulovlig «Landkræmmer-Handel» på Stav i lengre tid.
1834 Skjøte fra Erland Torgersen til Elling Hansen Manstad for 950 Spd.
1834 Festeseddel på 2 Pladser fra Elling Manstad til Erland Torgersen og hustru.
Gjestgiveriet flyttes nå til Holmen.
1843 Skjøte fra Elling Hansen Manstad til Ole Jakob Sæther.

Landhandleri er opprettet på Stav av Ole Jakob Sæther, og bygninger er oppført på Stavsplassen.

1858 Kontrakt av 8.januar mellom O. J. Sæther og det offentlige om markedsplass av denne gårds grunn, feste nr.1.
1858 Stavsplassen ble utskilt fra Stav i 1858 til Halvor Knutsen Kjørlie fra Valdres. Han kjøpte fire år senere også garden Stav. Kanskje tilfeldig, men det samme skjedde med Thore Bjerke. Han kjøpte martnesplassen i 1865 og garden fire år senere. På Mosletta sto stallrekker etter at hesteutstillingene hadde foregått der i mange år. Disse flyttet Thore til Stav og satte dem opp i en firkant, selv om vi omtaler det som "stallringen". Han reiste også den store bygningen "Sjalongen" der. Det var den som ble solgt og flyttet til stasjonsområdet og ble til Solheimsbygningen. Samtidig med at Sjalongen ble solgt og flyttet til stasjonsområdet reiste Ole J. Fonstad en ny restaurasjonsbygning i slutten av 1890-årene; Fonstadbygningen.
1862 Skjøte fra Ole Jakob Sæther til Halvor Knudsen Kjørli for 5.500 Spd.

1865 Folketelling STAV
Halvor Knuds. Husfader Gaardbrug Selveier gift 41 år Valders
Astri Bjørnsdr Hans Kone gift 41 år Valders
Barbro Halvorsd. Datter ugift 13 år Valders
Knud Halvors. Deres Søn ugift 10 år Valders
Bjørn Halvors. Deres Søn ugift 8 år Valders
Anton Halvors. Deres Søn ugift 2 år
Simen Johns. Møller ugift 24 år
Johan Ols. Møller ugift 24 år Gausdal
storfe 7, får 2, geiter 16, svin 2, hvete 1/4, bygg 5, blandkorn 1, poteter 5

1865 Skyldsetningsforretning der Stavs Markedsplads er fraskilt denne eiendom.
1865 Skjøte på Stavsplassen fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.

Sjalongen er oppført på Stavsplassen.

1869 Skjøte på Stav fra Halvor Knudsen Kjørli til Thore og Lisbet Bjerke.
1872 Stav Landhandleri var konkurs og det ble tvangsauksjon.
1872 Kontrakt mellom Thore «fortære meg» Bjerke og Tretten Handelsforening om et jordstykke 1 mål mot årlig avgift 7 Spd.

1875 Folketelling STAV
Johannes Johannesen Værnsen husbonde 1842 f.Furnes
Marte-Maria Olsd på Stav på husholderske 1833 f.Biri
Gina Pedersd på Stav på budeie 1850 f.Romedal
Kristian Olsen på Stav på baker logerende 1853 f.Ringsaker
Ludvik Andersen på Stav på bakerdreng logerende 1859 f.Ringsaker
Kristian Olsen Linløkkesletten på Stav postbetjent, handelsbetjent logerende 1857
I sidebygningen
Hans-Henrik Klouman, praktiserende lege 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta Klouman, legekone, 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman, datter 1875
August ? Uckermann, tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen, tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensdatter, tjenestejente 1847
Laurits Olsen, tjener 1860

1876 Stav Landhandel startet opp igjen av Johannes Johannesen, som hadde handelsbrev her til 1896.
1884 Obligasjon fra kirkesanger Fosberg til Johannes Rindal for 800 kroner med pant i debitors på Stavs grunn stående våningshus.
1885 Obligasjon fra E. Fosberg til Tretten Handelsforening for 865 kroner med pant i debitors hus på denne eiendom.
1885 Festekontrakt fra T. Bjerke til kirkesanger E. Fosberg, hustru, barn og barnløse på et jordstykke av denne eiendom Feste nr.2. mot en årlig avgift av 50 kroner.
1887 Skjøte fra Thore og Lisbet Bjerke til Thore’s datter Lovise Nilsen og Jakob.
1889 Skadesløsbrev til kaptein Nilsen og hustru og til enhver tid levende barn på denne eiendom for 17.150 kroner.

1891 Folketelling STAV
Kristian Larsen Helseth f.1832 Ringsaker Familiens overhode ugift
Frants Halvorsen f.1853 dagarbeider gift
Anne Iversdtr f.1857 Heidal Vågå Tjenesteytende gift
Martinus Pedersen f.1835 Romedal Familiens overhode gift
Petronelle Paulsdtr f.1825 Romedal Hustru gift
Anne Kristine Martinusdtr f.1872 Romedal Datter ugift
Sidebygningen hos dr.Trost
Kristian Trost f.1855 Kristiansand Familiens overhode ugift
Helvig Marie Trost f.1858 Kristiansand søster
Mathea Mathiasdtr f.1869 Tjenesteytende ugift

1891 Stav Landhandel er registrert i folketellinga. Der bor:
Mathias Kristiansen f.1853 Jørstadmoen Fåberg Familiens overhode gift
Oluf Olsen Berg f.1870 Biri Bagersvend ugift
Mari Amundsdtr Berg f.1862 Tjenesteytende ugift

 15.12.1892

1893 Hans Andersen hadde handelsbrev på utsalgssted Stav fra 1893.
1894 Skjøte fra vergen til kaptein Nilsens umyndige barn og Furnes overformynderi til Lars Johannesen på denne eiendom for 17.000 kroner.
1894 Obligasjon fra Lars Johannesen til myndlingerne kaptein Nilsens og kones felles barn for 7.000 kroner.
1894 Skyldsetting av 12.9. der en parsell kalt «Stavheim» bnr.2 mark er fraskilt denne eiendommen.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles en parsell «Stav Sagbruk» bnr.3 av skyld 0,38 mark, og en parsell «Fagerhjem» bnr.4 av skyld 0.12 mark.
1895 Skyldsetningsforretning der det fraskilles enda en liten parsell «Stav Sagbruk» bnr.5 av skyld 0,04 mark.
1897 Skjøte fra Lars Johansen til landhandler Ole Jensen Fonstad for 12.000 kr.
1897 I den nye føderådsbygningen på Stav holdt flere leger til. Først dr. Berbom og i 1897 dr. Offenberg. Videre doktor Jens Trost til 1915 og dr. J. Dobloug fra 1915-1917. Her var det også et stort rom som ofte ble brukt i sosiale og andre sammenhenger. Blant annet arrangerte Ingeborg Fonstad gjennom årene mange tre-måneders vevkurs.

1900 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen gardbruker selveier 1852 gift
Lisabet Matiasd gardkjerring 1853 gift
Johan-Martin ? skoleelev 1885 på Lillehammer
Ingvald Olsen sønn 1887
Ingeborg Olsd datter 1891
Matias Larsen Hjelmstadstuen 1881
Sissel Hansd Brekken budeie 1877
Janna Hansd Brekken husstell 1883
I sidebygningen på Stav:
Kristian Fougner kommunal lege 1869 gift, f.Ø.Gausdal
Hildegard Fougner legekone 1872 gift, f.Asker
Hjørdis Fougner datter 1898
? Fougner udøpt datter 1900
Ragna Knutsd Hagebakken tjenestejente 1881

1900 Obligasjon fra Erland P. Fosberg til Erik Solheim og O. J. Fonstad for 3.000 kroner med pant i husbygningene på Fosbergs tomt av denne (Stavs) eiendom.
1901 Kontrakt der Ole J. Fonstad bortforpakter til handelsbestyrer Rikhard Hagen på hans hustru og barn et jordstykke for 45 kroner, eventuelt 55 kroner årlig med sikkerhet i oppførte hus, hvori ikke menes industri bedrift, farveri og møllebruk.
1901 Obligasjon fra Solveig Fosberg til Nils Evensen for 379,46 kroner med pant i tomt med påstående hus.
1901 Lover for Tretten Dampmeieri.

Fonstadsalen ble oppført.

1910 Folketelling STAV 102.1
Ole Jensen Fonstad 18.5.1852  husfar gift Gaardbruker
Lisabet Mathiasdtr 2.8.1853 husmor gift Gaardmandskone
Ingvald Fonstad 15.9.1887 ugift Gaardmandssøn
Ingeborg Fonstad 5.6.1891 datter ugift Husstel
Olga Johansdtr Hagen 16.5.1891 ugift Kreaturstel
I sidebygningen på Stav
Hans-Henr ? Kloumann på Stav lege, praktiserende 1845 gift, f.Ringsaker
Regine-Augusta ? Kloumann på Stav legekone, etternavn Kloumann 1850 gift, f.Borge
Anne ? Klouman på Stav datter 1875
August ? Uckermann på Stav tilreisende stud.teol. 1848 f.Borge mt.Kristiania
Laura Ellingsen på Stav tilreisende rentenist 1850 f.Valbjør, mt.Lillehammer
Johanne Jørgensd på Stav tjenestejente 1847
Laurits Olsen på Stav 1860

1913 Skjøte fra Ole til Ingvald Fonstad.

 14.4.1920

1920 Folketelling STAV
Ingvald Olsen Fonstad født 1887-09-15, hovedperson gift Gaardbruger
Magnhild Østensdatter Fonstad født 1887-11-24, gift Husmor
Liv Ingvaldsdatter Fonstad født 1914-06-23, datter ugift
Olaf Øystein Ingvaldsen Fonstad født 1916-02-01, sønn ugift
Asgeir Ingvaldsen Fonstad født 1918-05-22, sønn ugift
Ole Jensen Fonstad født 1852-05-18, hovedperson enkemand Føderaad
Anne Olausdatter Hagen født 1907-08-05, ugift hos gbr.
Ingeborg Olsdatter Fonstad født 1891-06-05, datter ugift Handgjerningslærerinde
Laura Edvartsdatter Flatemo født 1901-09-30, Østre Gausdal ugift Budeie
Edvart Olsen Lokvam født 1875-05-24, ugift Gaardsarbeider
Signe Antonsdatter Solbergbakken født 1901-04-10, ugift Husholder
Ingeborg Kristiansdatter Eriksrud født 1875-07-10, hovedperson ugift Vaskerkone

1943 Skjøte fra Ingvald til Olav Fonstad.
1953 Norske Gardsbruk:

1995 Norske Gardsbruk:

Les mer om Stavsplassen i boka om Stavsmartn.

STAVSPLASSEN  [ stafspłass'n ]

    Stavsmarten (matr) - Stavsplassen (adr) - Stavsplassen (SK)

Navnet dekker hele området som omfatter idrettsplassen og martnesplassen. Omtalt i jubileumsboka om Stavsmartn.

1498 I middelalderen var det et omfattende fiske i Trettenstrykene i Lågen i det området som i dag omfattes av Stavsplassen eller Bådstø. Fiskeretten var verdifull og kom flere ganger på handel. Første gang nevnt i 1498 da Glømme kjøper en del av «Stavsvarpet» av Glomstad.

MOKSA  [ måksa ]
         Moksa (matr) - Moksa (SK)
I gamle dokument opplyses det at det er tre bruer over Moksa. Det er sannsynlig at ei av dem var oppe ved Prestgarden, den andre ved Fosli og den tredje ved Stav, omtrent som i dag. Utbedring til bru for hjulgående ferdsel kom trolig først omkring 1700, først og fremst ved Stav.
   En rekke garder hadde kvernbruk i Moksa. Like etter 1900 ble åa tatt i bruk til kraftverk. Du kan lese mer om det i flere lokale skrifter og bøker.

 

INGEBORG-KAFÉEN

1902-1907. Ingeborg-kaféen sentralt i bildet.

 Ingeborg Strangstad foran kaféen i 1930-årene.

Ingeborg Viker drev først kaféen på handelsforeninga før hun leide det lille huset nordmed Moksa der hun åpnet sin egen kafe i konkurranse med foreningskaféen. Derfor gikk kaféen under navnet "Trassopp" i miljøet. Huset var bygd av Thore Bjerke på Stav. Hun gikk under navn som "Kaffe-svarta" og "Tante Bisk", "Ingeborg på hjørnet" og "Monsa", noe som understreker at høy og lav i samfunnet måtte forholdt seg til hennes instrukser. Det var hele tre med navnet Ingeborg som drev denne kaféen helt til den tjente ut i branninfernoet i 1940. Etter Ingeborg Viker kom Ingeborg Lunde og til slutt Ingeborg Strangstad.

    Ingeborg Lunde (1879-1927) døde ugift i 1927, bare 48 år gammel. Avholdssaken ofret hun mye tid på. Da I.O.G.T. slo rot i Fåvang omkring 1910 var hun blant de mest aktive. I 1913 slo hun seg til på Tretten og drev Ingeborgkaféen en del år. Kaféen ble brent ned i krigshandlingene i 1940, men før den tid hadde hun kjøpt hus og etablert seg i Fåvang igjen; i et hus der losjen fikk tilhold.

    Legg merke til at Ingeborg Viker allerede i 1875 drev med bevertning mens hun hadde losji i Handelsforeninga.
    Det søre Moksaløpet var turbinvatnet fra de ulike foretakene til forskjellige tider. På kanten her lå Ingeborgkaféen i høyde med merkesteinen på Stavsbrua. På nordsida av kaféen gikk terrenget rett ned i det søre løpet. I øvre enden var det et lite uthus.
    Mellom uthuset på øvre sida av kaféen og et lagerhus på saga var det trangt, bare så ei hestekjerre såvidt kunne passere. Likevel spredte ikke brannen seg fra kaféens uthus til saghuset i 1940. Mellom kaféen og sagtomta var det binderekke for hester.

1891 - INGEBORGKAFÉEN
Ingeborg Monsdtr Viker f.1833 Familiens overhode ugift

1900 - LILLESTAV 102.1
Ingeborg Monsd Viker driver kaffeforretning

 24.1.1901

1910 – STAVS KAFE 102.1
Ingeborg Monsdatter Viker 1833 ugift Kafferestauratrise

1920 - INGEBORG LUNDES CAFE
Ingeborg Krestiansdatter Lunde født 1879-02-01, Ringebu hovedperson ugift Driver cafe for egen regning
Klara Ingebretsdatter født 1895-08-24, Ringebu ugift Stuepige

FAGERHEIM / HANDELSFORENINGA 102/4

Tretten Handelsforening: På trappa fra venstre Tosten Tutrud, Imert Roen, Jens Roen, Gudbrand Lindvik og Fredrik Hjelmstad. Foran trappa fra venstre Oline Rikhardsdatter Hagen (f.1896) og senere gift med John Staum), Richard Hagen (Olines far), Mathias Olsen Hauglund, Aslaug Mathiasdatter Hauglund (f.1894), Ole Mathiasen Hauglund (f.1892) og baker Hans-Sigvard Svendsen. Alderen på barna tilsier at bildet er fra 1898.

Tretten Handelsforening ble stiftet i 1871 som andelslag mellom bønder i bygda. De hadde først butikken sin i Bådstø med Ole J. Hjelmstad som bestyrer. Året etter ble Erik Lågåton bestyrer, og fra 1873 Mons Stavshaugen. Ny forretningsgard sør for Moksa ble tatt i bruk i 1875. Erik Lågåton overtok igjen ansvaret i 1878.

 

I 1874 startet Ole J. Fonstad som handelsbetjent på Handelsforeninga, og fra 1880 med handelsbrev som bestyrer. Han virket der helt til 1897, da Rikhard Hagen ble bestyrer. Han hadde ansvaret helt til foreninga ble solgt til Johan A. Langvig i 1907. Gudbrand Lindvik og Fredrik Hjelmstad var handelsbetjenter de siste årene. Ei datter av Peder Ravnum i Formo ble gift med handelsbetjent Gudbrand Lindvik.
    Allerede fra starten hadde handelsforeninga egen kafe. Tretten Folkeboksamling ble i 1887 flyttet til Handelsforeninga. Rikhard Hagen ble i 1897 ansatt som bestyrer av Tretten Handelsforening, og flyttet inn i den vesle leiligheten der med sin familie. Kona het Karen. De bygde seg siden egen villa på utsida av riksvegen. I lokalet der kaféen holdt til hadde det tidligere vært systue som Kristine Pedersen drev. Da hun måtte vike plassen for kaféen flyttet hun sin virksomhet til Rikhard Hagens villa, og senere bodde hun i 1911 i farger Evensens hus.

   

Familien Langvig på trappa i den nybygde butikken ca. 1910.

Og her er kanskje grunnen til at Hr. Langvig var fraværende; her i Waala 1910. 

 8.12.1906

Drifta av handelsforeninga gikk etterhvert ikke så bra, og den ble vedtatt solgt. I 1907 ble Handelsforeninga oppløst og solgt til kjøpmann Langvig. Han var født i Glemminge i Østfold men var stadig på flyttefot fra bygd til bygd, nå også som brukseier i Våla Møllebruk Sag og Høvleri og endog med eget lysverk i Ringebu. Rikhard Hagen mistet jobben, men han åpnet egen landhandel i Formo året etter. 

1908

Langvig bygde et moderne og mye større handelshus på tomta til den gamle Handelsforeninga. Han drev også bakeriet fram til han solgte forretningsgarden i 1912 til Herman A. Nustad.

Solvang i Follebu

Herman Amundsen (1875-1964) var født på Nustad i Øygardsgrenda i Østre Gausdal. Hans foreldre var Karen Hansdatter Karlstadstuen (1837-1932) og Amund Pedersen Iverslien (1835-1918). Andre barn var Petter (1859-), Matia (1864-), Gustav (1871-) og Anton (1877-). Herman var handelsbetjent i fem år hos sin bror Gustav i Follebu, to år som bestyrer av Rudsbygd Handelsforening, og deretter i to år som bestyrer for nystartede Østre Gausdal Handelsforening før han startet som kjøpmann i Follebu med egen forretning i 1904. Vi finner dem der i folketellinga 1910. Forretningen het Solvang og var landhandel og privat skysstasjon, og kona Bergit (født Ruud 1880-1949) var bestyrer for hotellet, som lå på motsatt side av vegen.

 

 T.v. Odvar Nustad, kafédama Inga Saltnes (g.Tande) og bakeren Ivar Olsen i 1931.

Herman Nustad poserer ca. 1930 på det de kalte Torvet mellom sine bedrifter.

De så interessante muligheter som kjøpmann på Tretten ved at jernbanen var kommet. I 1912 kjøpte han den nybygde forretningsgarden av kjøpmann Langvig. Forretningen fikk nå navnet H. A. Nustad. Her var det også bakeri, og fra 1932 kom Nustadkaféen. Aslaug Skyberg var den første til å ta hånd om denne kaféen.  Siden var det Inga Saltnes (gift med Østen Tande), Jenny Skyberg i to periode, Asta Solberg (Hoelsbrekken), Ruth Rinheim (senere gift med Arve Nustad) fra 1937, Gudrun Kristiansen og Asbjørg Bjørnstadjordet (gift med Jens Vedum).
    Herman Nustad var meget musikkinteressert og fortalte at han flere ganger gikk på ski fra Gausdal og Follebu til Lillehammer for å overvære konserter på Lillehammer. Han var i to perioder dirigent for Tretten Musikkforening; i 1920-26 og 1927-29.

 Odvar Nustad er han som står framoverbøyd i bildet.

Branngranatene den 23. april 1940 la hele bygningsmassen til Nustad i aske. Mens gjenoppbygginga av forretningen i Stav pågikk bodde de først i verkstedet i Fossli, men etter at bakeren Ivar Olsen og gardskaren Andreas Haugen med familier hadde funnet seg annet husvære flyttet de inn i hovedbygningen i Fossli. Arve skriver i etterlatte notater at den nye forretningsgården ble tegnet av arkitekt Lande på Lillehammer. Byggmester Thv. Hestsveen fra Gausdal påtok seg bygningsarbeidet som startet på ettersommeren 1940. Timelønna for snekkere og murere var 70-90 øre. Forretningsgården med bakeri, utendørs og innendørs malearbeider, fryseri, kjølerom, nødvendig innredning i butikken, rørleggerarbeid og elektrisk anlegg kostet tilsammen kr. 128.000. Uken etter Stavsmartn i 1941 ble butikken åpnet igjen.
    I 1949 overtok Herman og Bergit's sønner Arve Harald (1911-1991) og Oddvar Kristian (1921-) butikkdriften, men fortsatt under navnet H. A. Nustad. Arve var 10 år eldre enn sin bror og deltok på butikken fra ca. 1925. Odvar og Arve drev sammen i mange år.

1965

 Arve Nustad i 1974.

Odvar Nustad med kunden Margit Bergmo.

Erling Nustad gir noen glimt fra butikklivet i 1920-1930-årene: Damene ville ikke bli ekspedert av yngre enn Amund Lokvam om de skulle ha benklær eller undertøy. Amund Lokvam var nest etter Herman den eldste i butikken. Damebind var ukjent. Toalett var ikke vanlig i sortimentet, men måtte spesialbestilles til Jacob Prytz i Jogrimslia og Marshman som den gang leide Våsdalssætra; nå Steckmest. Sirup var ei viktig handelsvare og kom i 200 kilos tretønner.
    Noen priser fra 30 årene: 1 kg margarin kostet 80 øre, 1 pk fyrstikker 20 øre, 1 brød 32 øre, 1 kg egg kr. 1,60, 1 småkake (avskjæring-krag-snipper-strøkaker-hvetebrød) 3 øre pr. stk., pipetobakk (Miksture, Landgaard og Tiedemann) 50 gram 60 øre, sigaretter kom i salg i butikken først godt ut i 1930-årene, skråtobakk og bladtobakk var mest brukt, og kostet for 1/4 rull skrå (100 gram) 80 øre. På kafeen kostet to kaker, bløtkake-wienerbrød eller annen tilsvarende kake, og en kopp kaffe 20 øre.
    Da familien Nustad bestemte seg for å gå ut av virksomheten fikk de først leid den ut til Floyd Bilben fra 1987 til 1989. Helge Melbø fra Gausdal hadde kjøpt og drevet Solheimsbutikken i Stasjonsbyen før han i 1989 kjøpte denne forretningen. Han driver butikken fortsatt; nå under kjeden KIWI.

1875 - FORENINGA
Ole Jensen Fonstad handelsbetjent logerende 1852
Ole Arnesen Paulsrud handelsbetjent logerende 1849
Ingeborg Monsd Viker bevertning, husholder 1832

1891 – TRETTEN HANDELSFORENING
Mathias Gundersen f.1848 Familiens overhode gift
Lisbet Olsdtr f.1855 Hustru gift

1900 - FAGERHEIM 102.4
Rikhard ? Hagen handelsbestyrer 1862 gift, f.Elverum
Karen Torgersd Hagen husstell 1856 gift, f.Fåvang
Oline Rikhardsd Hagen datter 1896 f.Ringebu
Oline Fredriksd Trolldalen husstell 1883

1904 – FAGERHEIM 102.4 matrikkelen (fradelt etter 1886)
Tretten Handelsforening eier 102.4 Fagerheim

1910 – FAGERHEIM 102.4
Johan Alfred Langvig 31.7.1860 Glemminge husfar gift
Lene Marthine Langvig 5.2.1861 Vestby husmor gift Husstel
Amy Margit Langvig 6.6.1889 Fredrikstad datter ugift Husstel
Camilla Marie Langvig 1.10.1892 Eidsberg datter ugift Kasserer ved landhandel
Everine Langvig 28.1.1896 Eidsberg ugift Datter
Alice Maud Langvig 13.9.1898 Eidsberg ugift Datter
Aslaug Langvig 5.3.1900 Kristiania ugift Datter
Inga Langvig 15.12.1901 Eidsberg ugift Datter
Hedvig Dahl 14.5.1883 Vesteraalen familielogerende ugift Guvernante
Hanna Moen 27.7.1889 Ringebu ugift Tjenestepike
Ole Braathen 22.10.1881 Elverum enslig logerende ugift Handelsbestyrer
Sigurd Larsen 4.12.1886 Laurvig enslig logerende ugift Handelsbetjent
Thoralv Martin Hansen 12.6.1886 enslig logerende ugift Baker

1920 - FAGERHEIM
Herman Amundsen Nustad f.1875-01-02 Østre Gausdal, hovedperson gift landhandler assortert Landhandleri
Berget Hansdatter Nustad f. 1880-05-16 Nordre Land, gift husmor
Arve Harald Hermansen Nustad f. 1911-03-04, sønn ugift
John Nilsen Staum født 1886-08-28, Østre Gausdal ugift Handelsfuldmægtig Butikkchef
Karl Torgersen Vaalenhaugen f. 1903-01-20 Østre Gausdal, ugift handelsbetjent
Olave Knutsdatter Ruud født 1844-10-10, Nordre Land svigermor enke Privat forsørget
Amund Kristiansen Lokvam født 1896-02-21, ugift Handelsbetjent
Gunnar Evensen født 1903-07-28, ugift Gaardsgut
Ragna Eliasdatter Hagebakken født 1900-07-30, ugift Stuepige og Budeie

SYSTUA

Kristine Pedersen holdt til flere steder i sentrum. Hun dukker opp både i Fargeriet, i Hagensbygningen og i Handelsforeninga der hun drev i lokalene som senere ble kafé. Hun drev stort med to utlærte syersker og hadde til enhver tid 10-12 elever.
    Tidligere; i 1899 var Mathea Solberg oppført som Motehandler, uten at det vises til hvor hun hadde sin virksomhet.

BADSTUA

Like ovenfor Handelsforeninga ble det i 1902 innredet badstue etter initiativ fra dr. Fougner og Gustav Thorud. Badstua ble innredet i et hus i bakgården til Tretten Handelsforening. Det var et dampbad med det klingende navnet A/S Tretten Badstubad. De hadde fått avtale med Dampmeieriet og Stavheim om å anlegge vannledning over deres tomt.
    Men tilslutningen ble for liten og det trengtes mye ved, så de måtte innse at det nok ikke var liv laga, selv om det tjente et veldig godt formål. I 1912 endte det i utpanting etter at de hadde unnlatt å betale flere kvartal over tre år med brannkontingent.
    Harald og Margot Bjerke med familie bodde i Badstua ei tid før andre verdenskrig. Datteren Grethe kan fortelle at det var så kaldt der at håret frøs fast til veggen. I 2. etasje bodde betjeningen på Nustadbutikken. Under Badstua mot hagen hadde Nustad Bryggerhus. Og de holdt dyr og hadde fjøs i bakgården på Nustad den tida. Fjøset var nok forlengst gått ut av drift, men Erling forteller at de fisket rotter fra møkkjelleren i hans oppvekst.
    Hele denne bygningsmassen gikk med i branninfernoet i 1940. Ny badstue ble av Tretten Vel planlagt på ny tomt ved Samvirkelaget i 1942, men det ble med planene.

TRETTEN DAMPMEIERI / - DAMPYSTERI

Dampmeieriet litt etter 1902.

Det ble i 1901 opprettet et andelslag for å starte meieri på Tretten. Lokaliseringa ble diskutert, men de endte opp ved Handelsforeninga da de der ble garantert rikelig med vann levert fra Thoruds møllebruk. Det ble startet drift der allerede i 1902. De hadde forpaktningskontrakt med Handelsforeninga om byggetomta for 99 år mot at foreninga får rett til vann fra meieriet og "på meieriets tomt fallende gjødsel".

 12.10.1901

Tretten kom sent i gang med sitt sognemeieri. Det var allerede i mange år gjort gode erfaringer fra nabobygdene. Da Tretten Dampmeieri ble organisert i 1902 ble tomtevalget gjenstand for diskusjon. Tretten sentrum var opplagt, men valget stod mellom stasjonsområdet og Stav. Stav ble tyngst på vektskåla på grunn av tilgangen til vatn. Tretten Landboforening stod som arrangør da det ble innbudt til møte på Solheimssalen den 23.februar 1902. Alle som hadde tegnet eller ville tegne aksjer i Tretten Dampmeieri var innbudt. Dermed skjøt aksjekapitalen opp i 12.500 kroner. Målet var 15.000. Det første driftsåret ble det levert 217488 kg melk for gjennomsnittlig 6,6 øre kiloet.
    Knud Toft Eriksen sto for montering av maskinene, da han var ansatt i Trondheimsfirmaet som sto for leveransen. Første meierske i Tretten Dampmeieri var Johanne Bø som hadde utdannet seg i faget og drev med hjelp av sin søster. Johanne sa opp stillingen i 1905 og Knut Tvedtene (1880-1955) overtok som bestyrer. En stilling han hadde i over 50 år.

    Ysteribestyrer Knut Tvedtene (1880-1955) døde i 1955. Han var født i Kvinnherad i Hardanger og gikk Statens meieriskole på Kne i Nord-Trøndelag. Etter eksamen praktiserte han ei tid ved Steinkjer Meieri, Løten Meieri og ved flere meieri i Danmark. Han kom til Tretten i september 1905, 3 år etter at Tretten Dampmeieri ble igangsatt.

    Allerede i 1905 startet Erik Solheim sitt private ysteri på stasjonsområdet. Konkurransen om melkeleveransene startet. Ventetiden på melkelevering og returmelk ble ett av vilkårene for at kafélivet kunne blomstre i de dager. Ventetiden på Solheimsysteriet var kortere, men det var nok også andre årsaker til at leveransene ved Dampmeieriet gikk ned år for år. Medlemmer meldte seg ut.
    Derfor ble det omlagt til ysteridrift i 1908. Det ble redningen. Gudbrandsdalsosten ble satt i industriell produksjon, et meierihistorisk øyeblikk, skriver Asbjørn Ringen i beretningen "Lillehammer Meieri 100 år" i 1978. Dette var en ny metode og det var knyttet stor spenning til overgangen, men det gikk veldig bra etterhvert. Her ble den første brunosten som var kokt i dampfyrte ystepanner laget. Det ga stor effektiviseringsgevinst. Leverandørene oppnådde visstnok her 11,25 øre literen, mens de i Øyer fikk bare i underkant av 8 øre.
    Tretten Dampmeieri er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapport fra 1911 får de pålegg om å forlenge kloakkledningen slik at stank unngås.
    Etterspørselen og produksjonen økte og de måtte se seg om etter ny tomt, da det her var for trangt for utvidelser. I 1924 kjøpte ysteriet ny tomt, og 5 år sener sto et nytt og moderne Tretten Ysteri klart.

Du kan finne mye mer om både Dampmeieriet og ysteriene i min blogg.

https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/03/tretten-ysteri-1902-1952.html

Kjøttforretningen og Gjestgiveriet sees til høyre, ca 1930.

Kjøpmann Herman Nustad vant auksjonen over dette gamle anlegget da ysteriet flyttet ut i 1929. Prisen var kr. 6.100. Han restaurerte og ominnredet, og åpnet der Tretten Gjestgiveri. Bergit Nustad selv var bestyrer av gjestgiveriet sammen med Klara Olsen som etter brannen i 1940 etablerte seg med Solvang Pensjonat ved Holmen. Og her leide tannlege Magne Hekneby kontor de første årene av sin praksis på Tretten fram til andre verdenskrig. Han var kommet til bygda før 1935, for han deltok da i Trettens stafettlag på et bilde fra Lillehammer.
    Harald og Margot Bjerke kom til Tretten omlag i 1934, og giftet seg like etter. En periode bodde de i Badstua like ved. Der var det så kaldt om vinteren at håret frøs fast til veggen. De leide lokaler i Dampmeieriebygningen og startet pølsemakerforretning her. Denne eiendommen ble også lagt i aske i 1940. Harald og Margot kjøpte tomta av Nustad og sto for gjenoppbygginga etter brannen. Her drev de slakteri og pølsemakerforretning helt fram til de solgte i 1969. Og her var det revmatkjøkken, garasjer, slakteri, fryseri, kjølerom og bakeri der baker Ivar Olsen arbeidet i flere år. 

I 1969 overtok Asgeir og Solveig Rognstad kjøttforretningen og eiendommen som går under navnet Bjerkeli. Slakteriet ble avviklet i 1970-71, men kjøttforretningen var i drift under navnet A. Rognstad Kjøttforretning til flommen i 1995 raserte området. Året etter startet sønnen Geir Tore opp igjen under navnet Rognstad Kjøtt og holdt det gående til 2013.
    Slakteriet besto av tre rom: avlivingsrom, avrenning-/parteringsrom med tre hengebaner for slakt og skinnrom. I avlivingsrommet var det skoldekar og vedfyrt/parafinfyrt kokekar til å varme opp vann til skolling av gris. Geir Tore husker det var en kraftig ring i gulvet hvor dyrene ble bundet før avliving. Det ble den tiden brukt boltepistol med patron. Innenfor avlivingsrommet var det en jordkjeller hvor hud av storfé ble lagt utover/strekt og saltet. Han forteller at det kom en lastebil for å hente huder og skinn.
    Slakteriet var i drift bare på høsten og vinteren fordi det ikke var kjøling i lokalene. Smeden Leif Nordgård laget skinner og rullekroker i slakteriet. En stor håndsveivet vaiervinsj ble brukt for å heise skrottene opp på og ned fra skinnene.
    Slakteriet ble utleid til slakterne Johan Reiersen, Iver Vangen og Åge Svendsen de årene Asgeir drev bedriften, kanskje bare i tre sesonger. Senere ble lokalene bare benyttet til oppdeling.

1910 – FAGERHEIM – TRETTEN DAMPYSTERI 102.4
Knut Hansen Tvedtene 26.9.1880 Kvinnherred husfar ugift Meieribestyrer
Ingeborg Jonsdatter Halstad 2.1.1883 Ringebu husmor ugift Meierske

1920 - TRETTEN DAMPYSTERI
Knut Hansen Tvedtene født 1880-09-26, Kvinnherred hovedperson ugift Meieribestyrer
Oline Ricardsdatter Hagen født 1896-06-18, Ringebu logerende ugift Husholder
Ida Torgersdatter Fossum født 1876-10-13, logerende ugift Ysterske
Berthe Simensdatter Fonstad født 1887-01-24, logerende ugift Ysterske
Jenny Johannesdatter Lysbakken født 1893-01-21, logerende ugift Ysterske
Einar Olsen Johnsgårdsvangen født 1898-05-05, logerende ugift Fyrbøder

BAKERIET

Bakeriet nedenfor Fossbergbygningen mot Moksa.

Baker Larsen bodde i Fossbergbygningen og drev kafe der, men han drev også bakeriet som lå i en separat bygning mellom Fossbergbygningen og Moksa.
    Thoralv Hansen var født på Gran men kom til Tretten i 1909 som baker hos kjøpmann Langvig som året før hadde kjøpt Handelsforeninga. Han jobbet også i dette bakeriet, og leverte mye bakst til Ingeborg-kaféen.
    Han jobbet alene i bakeriet til etter første verdenskrig. Da hendte det at han måtte tilkalle hjelp. Han sluttet hos Nustad i 1924 og startet bakeri i Øyer Handelslag. I 1927 kom han tilbake til Tretten og til Solheimsbakeriet i stasjonsområdet. Der ble han helt til 1954, da han gikk inn som hjelpebaker på Samvirkelaget til 1964.

FOSSBERGBYGNINGEN

Til venstre: Den gamle Fossbergbygningen (Stavsvangen) til venstre, 

hovedbygningen på Stav, Ingeborg-kaféen og Nustadbutikken til høyre. Bildet er tatt i perioden 1910-1916.

Fossbergbygningen t.v. ble restaurert og ombygd før 1917.

Det var kirkesanger og klokker Erland Pedersen Fossberg (1852-1920) som fikk satt opp den mektige Fossbergbygningen før 1879. Eiendommen ble kalt Vangen eller også Stavsvangen. Han var kommet til bygda i 1875 fra Lom. Bygningen kjøpte han på Rindal. Fossberg bodde aldri selv her; han holdt til på Klokkergarden (Solbjør). Men da han døde i 1920 bodde enken her til hun døde 8 år senere. Hun bodde sammen med sin datter Valborg som også var lærer. De kjøpte tomta i 1927 av Stav. Den hadde til da vært forpaktet mot årlig avgift. Familien hadde nok rikelig med leieinntekter. Eier i 1940 var datteren Magnhild Lofthus. 

 19.9.1894

I andre etasje var det forsamlingssal, og det var butikk i lokalene. Da Gustav Thorud med familie kom til bygda i 1897 bodde de i flere år i første etasje her til de fikk satt opp sitt eget hjem, Thorudbygningen. Imens drev Sissel Thorud kafe. Kaféen var i drift også i 1909 og 1910 med Anna Torgersdatter Kraabølstuen som "Kafferestauratrise".

Skomaker Mathias Olsen Hauglund holdt til i andre etasje der han hadde sitt skomakerverksted til han flyttet til eget hus oppe i Kveinndalen. Johan Petersen bodde også her i andre etasje til deres hus i Elvestad sto klart. De bodde i de to rommene ved siden av salen. Ole Stalsberg bodde også her inntil han fikk satt opp eget hus i stasjonsområdet.
    Her var det i tillegg strykeforretning en periode, drevet av Ragnhild Mælum fra Øyer.
    Bygningen ble restaurert og bordkledd i forbindelse med at det nystartede Tretten Kooperative Handelslag (samvirkelaget) leide lokaler der i 1917. De brukte hele første etasje. På sett og vis tok de opp arven fem år etter at Handelsforeninga ble privatisert, da dette også var et andelslag.
    Da de flyttet ut i 1930 flyttet Gunnar Hauglund inn med sin manufakturforretning og hadde drift her fram til brannen. Trolig var alle rom i bygningen i 1920 i bruk som butikk- og verkstedslokaler; i og med at det i folketellinga da ikke er plass til andre beboere enn sjefen sjøl.
    I 1937 bodde Valborg Fossberg også selv i Fossbergbygningen.
    Bygningen brant ned i 1940.

Fossbergbygningen ca 1935

1891 STAVSVANGEN
Johan Johnsen f.1841 Familiens overhode gift
Mathea Larsdatter f.1855 Hustru gift
Johannes Johansen f.1877 Søn
Laurits Johansen f.1879 Søn
Daniel Johansen f.1882 Søn
Ingvald Johansen f.1883 Søn
Kristine Johansdatter f.1886 Datter
Oline Johansdatter f.1888 Datter

1900 - VANGEN
Lars Larsen sagmester ved Stav sagbruk 1863 gift, f.Furnes/Ringsaker
Antonette Simensd sagmesterkone sydame 1858 gift, f.Veldre
Lars Larsen sønn 1891 f.Veldre Ringsaker
Klara Larsd datter 1891 f.Veldre Ringsaker
Lovise Larsd datter 1894
Tora Larsd datter 1897
Sigurd Larsen sønn 1900
Anne Arnesd forpakter, kokke i gjestebud og på Gausdal Sanatorium 1849 enke
Johan Pedersen malerdreng 1885
Arne Pedersen sønn 1887
Ole Pedersen sønn 1890
Petra Arnesd strikkerske veverske 1860
Anne Pedersd Hagen husstell 1879 gift
Hilda Olausd Hagen datter 1895
Alma Olausd Hagen datter 1898 f.Hakadalen

1910 – MOKSATUN
Johan Petersen 13.6.1875 gift husfar snekkermester og fabrikeier
Anna Mathilde Johansdatter 2.3.1875 husmor gift husstell og barnestell
Olav Petersen 29.10.1897 f.Østre Aker søn ugift
Johannes Petersen 17.5.1899 f.Østre Aker søn ugift
Alvilde Petersen 12.7.1901 f.Lillehammer datter ugift
Alma Petersen 31.3.1903 datter ugift
Jenny Petersen 5.3.1905 datter ugift
Torleiv Petersen 31.1.1907 søn ugift
Dagny Petersen 2.1.1909 datter ugift
Bjarne Petersen 8.9.1910 søn ugift
Anna Torgersdatter Kråbøl 21.3.1883 husmor ugift Kafferestauratrise
Ellen Torsdatter Hageødegården 23.9.1877 f.Ringebu husmor ugift dameskredderske
Kristine L. Haugødegård 28.2.1892 f.Ringebu familielogerende ugift
damesyerske i andres tjeneste som lærling.

1920 – FOSSBERGS GAARD
John Johnsen Paulsrud f. 1883-05-02, Hovedperson ugift Handelsbestyrer

HAGENSBYGNINGEN

Hagensbygningen til venstre, Nustadbutikken og Dampysteriet 1917, og ovenfor litt tidligere.

Kjøpmann Rikhard Hagen (1862-1916) og kona Karen (1856-1935) satte opp sin villa her i 1902 mens han var bestyrer på Tretten Handelsforening. Han ble ansatt der i 1897. Da handelsforeninga ble solgt privat til kjøpmann Langvig i 1908 sluttet Rikhard og åpnet butikk i Formo. Han drev handel der til han måtte gi seg på grunn av sykdom i 1916.

Rikhard og Karens datter Oline giftet seg med John Staum (1886-) fra Follebu som var kommet som handelsbetjent hos H. A. Nustad. Han hadde også jobbet hos Nustad som butikkdreng i Solvang i Gausdal. Tretten Samvirkelag startet sin drift i Fossbergbygningen i 1917, og i 1922 ble Staum ansatt som bestyrer der. De overtok Hagensbygningen etter hennes foreldre. Denne bygningen ble også flammenes rov i 1940, og Oline og John sto for gjenoppbygginga. I andre etasje bodde Olga og Amund Brun. Amund var fra Øvre Stalsberg og hadde jobbet som politi i Oslo. Det var stas for guttungene når han kunne vise fram tjenestepistolen sin. Gudmund Flatemo er eier og bor her i dag.

1910 – STAVSET
Rikhard Johansen Hagen 22.8.1862 f.Elverum husfar gift kjøbmand
Karen Torgersdatter Hagen 19.11.1856 f.Ringebu husmor gift husstell
Oline Rikhardsdatter Hagen 18.6.1896 f.Ringebu datter ugift
Martin Nilsen Hagen 20.6.1893 f.Eidsvoll ugift handelsbetjent
Gustav Asmund Brun 1.7.1893 f.Vestre Gausdal ugift handelsbetjent
Marie Engebretsdatter Myrmoen 4.10.1887 f.Ringebu enslig logerende ugift kreaturstell, lærejomfru i sying
Ellen Eriksdatter Sagstuen 2.7.1885 f.Ringebu enslig logerende ugift kreaturstell, lærejomfru i sying.

1916 Landhandler Ricard Hagen døde 24. september, 54 år gammel. 

1920 - STAVSETH
Karen Torgersdatter Hagen født 1856-11-19, Ringebu hovedperson Formue. Enke efter f.h.v. Landhandler Ric. Hagen
Marie Edvartsdatter Strand født 1894-07-16, Ringebu hovedperson ugift Menighedssøster
Edvart Olsen Galterud født 1861-10-24, hovedperson enkemand Jordarbeider
Emil Edvartsen Galterud født 1895-05-03, sønn ugift Tømmerhugger
Inga Edvartsdatter Galterud født 1900-11-25, datter ugift Husholder
Olga Edvartsdatter Galterud født 1903-05-07, datter ugift Husarbeide hjemme
Joar Edvartsen Galterud født 1907-04-22, sønn ugift

Sentrum - fra Bådstø til Tjøynnlykkja.