Sentrum - fra Tjøynnlykkja til Brustad.
TJÆRNET
I framkant av bildet t.v. er låven som lenge sto igjen etter husmannsbruket Tjernet. Bildet er fra etter 1917.
1920Dette var et husmannsbruk med jord under Mo som ble fraflyttet like før 1900, men så seint som på et foto i 1916 står det igjen en låve fra bruket. Navnet kommer fra tjernet som i nyere tid er fylt igjen med masse. I gamle bilder og kart vises tjernet godt. Kristian Paalsrud mente at bruket ble nevnt allerede i 1813, da Engebret Jensen Roen var født på Tjernet.
Murer Peder Nilsen Bjerke bodde her da han døde i 1880. En Samuel bodde her. Også ei Lava Tjøynnet (sikkert kortnavn av Olava). Kristine Andersdatter som var født i Ringsaker ble gift med Gunder Kulsveen og de hadde sønnen Amund. Amund kalles riktignok Asmund ved innføringa i kirkeboka ved dåpen, og bruket kalles der Mostjernet. I 1891 er nok Gunder død da folketellinga ble tatt opp, for da er det bare de to. Og trolig ble de de siste som bodde her. Bruket sto tomt i 1900.
I 1865 kunne bruket fôre ei ku, en sau og to geiter og de kunne høste ei halv tønne bygg, 1/8-dels tønne blandkorn og ei halv tønne poteter. Bjarne Elvestad kunne fortelle at faren hadde fortalt at da de kjøpte Elvestad var det ei Anna Tjøynnet som hadde hatt ei stue omlag der bensinpumpa kom senere. Og Anna skulle ha sagt at "væks det itte potet på Tjøynne så væks det itte potet i væln". Reinhart tolker det slik at åkeren må ha vært nedenfor huset til Anna. Det hadde en gang kommet en norsk-amerikaner innom og fortalte at slekta hans kom fra Tjøynnet.
1902 Amund Gundersen Tjernet melder flytting til Amerika.
Et tomtealternativ da Ysteriet skulle flyttes før 1930 var Tjærnløkken, men ble funnet for liten til formålet. Betegnelsen skyldes at det da bare var ei lykkje igjen av bruket Tjærnet. I 1941 blir likevel Tjernløkka fradelt Mo i en skylddelingsforretning. I 1965 oppførte Sigurd Sundli sin bolig og elektriske bedrift på dette stedet.
1865 - TJÆRNET
Jens Engebretss. husfar Husmd med Jord enkemann 80 år Gausdal
Anne Jensdr Hans Datter ugift 36 år
Oline Olsd. Hendes Datter ugift 10 år Uægte
Mari Monsdr Logerende Haandarbei enke 77 år
Clemet Erichs. Logerende Dagarbeider ugift 26 år
1875 - TJERNET
Jens Engebretsen husmann med jord 1789 enkemann, f.Gausdal
Anne Jensd datter av Jens hjelper faren 1828
Oline Olsd spinnerske, strikkerske og syerske, datter av Anne 1858
Torine Andersd tilreisende hjelper datteren, f.Gausdal, ukjent fødselsår, midlertidig i Gausdal
1891 - TJÆRNET
Kristine Andersdtr f.1851 Ringsaker Familiens overhode enke
Amund Gundersen f.1882 Søn.
SUNDLI
Sigurd Sundli etablerte seg på Tretten i 1965-66. Han var født i 1915 i Sparbu og ble i 1947 gift med Margot Mortensen. Margot var født i 1922 i Lysøysund, der de også bodde i 1947.
De oppførte bolighus på tomta der husmannsbruket Tjøynnet hadde ligget. I underetasjen ble det innredet forretningslokale og lager for hans elektriske forretning og installsjonsfirma. Firmaet ble senere solgt til Skogvang Installasjon, der datteren Berit Sundlig var ansatt en periode.
Den 2. mai 1989 åpnet Brit Hovdsveen sin butikk Kremmerbua med blomster og gaveartikler. Dette var i de lokalene Skogvang ikke benyttet. Da Brit avsluttet der i mars 2011 overtok Susann Falkenhaug lokalet og åpnet systue.
ELVESTAD 97/13
Fra gullbryllupet til Johan og Anna Petersen i Elvestad 1947: 1 Odd Bjørnstadjordet, 2 Per Iversen, 3 Håkon Lundstein, 4 Johan Bjørnstadjordet (Bådstø), 5 Jostein Eide, 6 gullbrudgommen Johan Petersen, 7 Gunnvald Eide, 8 Jenny Pettersen, 9 Gudrun Kristiansen, 10 Ragnhild Stalsberg, 11 ?, 12 (=20) Knut Stalsberg, 13 ?, 14 Solveig Lundstein (f.Elvestad), 15 ?, 16 ?, 17 Torild Elvestad, 18 Torleif Elvestad, 19 ?, 20 (=12) Knut Stalsberg, 21 Rolv Haug, 23 ?, 24 ?, 25 Alma Sørli (f.Elvestad), 26 Johannes Mosveen, 27 Josef Strand, 28 ?, 29 Johan Haug, 30 ?, 31 Gunnar Hauglund, 32 Åse Kari Elvestad, 33 Gunhild Elvestad, 34 Eva Elvestad, 35 Solveig Eide, 36 Lillian Elvestad, 37 Johnny Elvestad, 38 Einar Vangen, 39 Rogndalssveen (far til Erland), 40 Hjørdis Haug (Sørli)?, 41 (=60) Guri Elvestad (f.Kruke), 42 Alvilde Bakken (f.Elvestad), 43 Borghild Eide (f.Elvestad), 44 ?, 45 gullbruden Anna Petersen, 46 Ragnhild Elvestad (f.Smidesang), 47 Reidar Formo, 48 ?, 49 Martha Olsen, 50 Sverre Elvestad, 51 ?, 52 Lars Formo, 53 ?, 54 Harald Lundstein, 55 Gunnar Kristiansen, 56 Olaf Elvestad, 57 ?, 58 Kåre Th Hansen, 59 ?, 60 (=41) Guri Elvestad (f.Kruke), 61 Bjarne Elvestad, 62 ?, 63 ?, 64 Johannes Elvestad, 65 Kasper Martinussen.
Den første av ungene som ble født på Tretten kom i 1903. Familien Petersen var i 1897 og 1899 bosatt i Østre Aker, og i 1901 i Lillehammer. Familien etablerte seg på Tretten i 1901. Johans virksomhet var i Kveinndalen, først nede ved Stav Mølle, og siden lenger oppe der han bygde opp Fosslund Trevarefabrikk (omtalt annet sted).
Mottatt fra Reinhard Elvestad. Det fjerner enhver tvil om når bygningen ble satt opp.
I 1914 fikk Johan Petersen (1875-) forpaktningskontrakt med Mo på 50 år med kr. 50 i årlig avgift. Eiendommen Elvestad utgjorde 40 ar (4 dekar). Tomta omfattet en del av det nedlagte husmannsbruket Tjøynnet under Mo.
Den 14. juli 1916 flyttet de inn i nytt hus i Elvestad. På vegen hit bodde de først i baneformann Pehrsens hus på stasjonen. Senere hos kjøpmann Hagen. Og du kan se familien presentert i 1910 under Fossbergbygningen der de holdt til i andre etasje. Johans kone Anna (1875-1949) drev kafé i Elvestad i mange år. I 1924 ble forpaktningskontrakta "avlæst" da de hadde kjøpt eiendommen med skjøte 28.1.1924.
Verkstedet i Elvestad ble oppført i 1922, og fikk et tilbygg etter krigen. Familien hadde opplevd store tilbakeslag i Kveinndalen. Men heller ikke her skulle de få fred. Den 17. februar 1952 var Johan og sønnen Bjarne inne til middag da de oppdaget at verkstedet sto i full fyr. Brannvesenet kom straks til stedet, men det var umilig å redde bygningen. De klarte å dempe flammene såpass at det ble mulig å redde ut en del av materialene og sørge for at en del maskiner ikke ble helt ødelagt. Ei båndsag ble helt ødelagt, og ei svingtrapp som var ferdig til levering gikk med i brannen.
Brannen startet trolig ved et rør gjennom loftet. Verkstedet og maskinene var forsikret, men ikke tilbygget. Nå ble det nye oppført i sementstein for sikkerhets skyld. Det ble endelig arbeidsro helt til flommen tok verkstedet i 1995; det fjerde store tilbakeslaget.
Eiendommen ble overtatt av sønnen Bjarne som førte håndverksbedriften videre. Og familien bor fortsatt der. Reinhart synes det er morsomt å tenke på at hans sønn Jo, sønnesønns sønn av Johan nå eier Stavshaugen sammen med odelsjenta Randi der. Og at Stavshaugen i mellomtida har kjøpt garden Mo. Historien har på en måte speilvendt forholdet mellom opphavsgarden og husmannsbruket, om vi kan trekke det så langt.
Bensinstasjonen skriver seg fra 1930-tallet, og var i drift til ut på 1980-tallet. De var forhandlere for oljeselskapet NOR som i 1951 fusjonerte med Mobil.
1920 - ELVESTAD
Johan Pettersen Elvestad født 1875-06-13, Faaberg hovedperson gift Bygningsnedker
Anna Johansdatter Elvestad født 1875-03-02, Fredrikstad gift Husmor
Olaf Pettersen Elvestad født 1897-10-29, Østre Aker sønn Montør
Johannes Pettersen Elvestad født 1899-05-17, Østre Aker sønn ugift Montør
Alma Pettersen Elvestad født 1903-03-30, datter ugift Husarbeide hjemme
Jenny Pettersen Elvestad født 1905-03-05, datter ugift Husarbeide hjemme
Thorleif Pettersen Elvestad født 1907-01-31, sønn ugift
Dagny Pettersen Elvestad født 1909-01-02, datter ugift
Bjarne Pettersen Elvestad født 1910-09-08, sønn ugift
Sverre Pettersen Elvestad født 1911-10-05, sønn ugift
Borghild Pettersen Elvestad født 1913-06-17, datter ugift
Solveig Pettersen Elvestad født 1915-05-16, datter ugift
FORMO 97/3
Regine Formo's 90-årsdag 1943: 1 jubilanten Regine, 2 fru Nysted, 3 Aksel Formo, 4 Anne Stalsberg, 5 Jarle Stalsberg, 6 Øystein Formo, 7 Edvard Olsen, 8 Knut Tvedtene, 9 Henrikka Tjernsli, 10 Signe Formo, 11 Tormod Formo, 12 Signe Rønning, 13 Thorolf Hansen, 14 Ove Rønning, 15 Reidar Formo, 16 Bjarne Tjernsli, 17 Ivar Bræin, 18 Ingeborg Fonstad, 19 Odd Tjernsli, 20 Leif Formo, 21 Leif Nymoen, 22 Klara Cecilie Tjernsli, 23 Ruth Tjernsli Floberghagen, 24 Jenny Bræin, 25 Edith Formo Ytterdal, 26 Doris Tjernsli Mortensen, 27 Lars Formo, 28 Karl Andersen (Blæka), 29 Alv Formo, 30 Rolv Haug, 31 Guri Elvestad, 32 ?, 33 fru Ingvald Fonstad, 34 Astrid Tjernsli Haug, 35 Gerda Formo Andersen, 36 ?, 37 ?, 38 ?, 39 Mathilde Olsen, 40 Lovise Formo, 41 Sigurd Nordgård, 42 Valborg Fossberg, 43 fru Ole Stalsberg, 44 Martin Fonstad, 45 Margit Formo Nymoen, 46 Inga Haugen (?), 47 Dagny Bjørnstadjordet, 48 ?, 49 Ingvald Fonstad, 50 Knut Stalsberg, 51 Oline Staum, 52 Per Haugen, 53 Inga Haugen, 54 Arve Rønning, 55 Ragna Nordgård, 56 Kristine Hansen.
1910
FRA PANTEREGISTERET1855
Fraseparert Mo 10.12.1855
1858
Skjøte til Peder Ravnum for 100 Spd.
1898
Skjøte fra Peder Ravnum og hustru Karen Erlandsdatter til Ole Peter Pedersen og
føderåd.
1907
Skjøte fra Ole P. Ravnum til Lars Gustavsen.
1924
Skylddeling der Formo Øvre bnr. 15 er fraskilt.
1924
Forpliktelse til ikke å selge eller bortforpakte tomt eller leilighet til noen
som vil drive landhandleri, uten Tretten Kooperative Handelslag eller ysteriets
samtykke.
1931
Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1933
Skylddeling der Formo Søndre bnr.21 er fraskilt.
1933
Skjøte fra Lars Gustavsen Formo vedtatt av hustru Lovise til Gustav Larsen. I
margen: Uskifterett for Regine Formo gitt 3.4.1940.
1948
Skylddeling der Strømstad bnr. 44 er fraskilt.
1942
Skjøte fra Regine Formo til barnebarna Alv Formo (f.19.3.1910) og Hallvard
Tjernsli (f.8.2.1914) på denne eiendom og bnr 44 og føderåd (1949) til henne og
hennes datter Klara Tjernsl.
1949
Skylddeling der Formo Søndre bnr. 45 er fraskilt.Sersjant Peder Ravnum (1821-1905) var militær befalingsmann på Mælumsvollen. Han gifta seg med Karen Erlandsdatter (1828-1900). Hennes far, Erland Erlandsen var ei tid bruker på Stav.
Peder kjøpte i 1848 tomt av Jøger Gudbrandsen Mo og satte opp et hus i Formo. Huset var plassert lengre oppe fordi vegen da gikk over tomta der ysteriet kom i 1930. Tomta kalles i 1920 Øvre Formo. Den gamle riksvegen, eller den Trondhjæmske Hovedvei fra før 1800 gikk i en trasé over det som ble dørhella i andre etasje på Brustad, garasjen til Knut Stalsberg, over ysteritomta og i tomta til Sundli ned til eksisterende veg i dag. Med den nye riksvegen i slutten av 1850-årene ble bebyggelsen i Formo flyttet ned og flere hus kom opp. Trolig er det dette det vises til i skjøtet fra 1858, og at de fikk utvidet tomta. Bl.a. fikk han flyttet ned et stort hus fra Stalsberg. Blant folk flest ble Formo omtalt som Rannomsbakken; trolig fordi det var helling i den gamle hovedvegen nordover der Formo opprinnelig lå..
Formo kunne i 1865 fø ei ku, to sauer, tre geiter, og de kunne høste ei halv tønne bygg og to tønner poteter. Det er interessant at stedet i 1891 heter Formo og Fransløkken. Det vil si at de trolig hadde fått tillagt ei lykkje til tomta. Jeg tror imidlertid at dette er en eiendom langt oppe i bygda på Sør-Tretten.
Ut gjennom 1800-tallet lå skysstasjonen på Tretten i Holmen. Helt til 1880, da den ble flyttet til Formo. Da hadde de allerede noen år drevet gjestgiveri der. Bare et par år senere ble det offentlig skysstasjonsholdet flyttet tilbake til Holmen. I 1898 ble skyssholdet flyttet til Losnaos.
I Formo var det poståpneri inntil det ble flyttet til stasjonen da jernbanen kom i drift fra 1894. Og i Formo var det butikk i lengre tid, i 1864 sa frihandler Peder Ravnum opp handelsbrevet sitt, men likevel er Formo Landhandleri omtalt i 1868 med Johannes Johannesen som forretningsfører da han klager over for stor fattigskatt. I 1874 var det tvangsauksjon i landhandleriet til Johannes Johansen. Et par år seinere dukker han opp med landhandleri på Stav. I 1893 til 1899 hadde Ole J. Fonstad landhandel her i Formo, selv om han i 1897 kjøpte garden Stav. I 1908 åpnet Rikhard Hagen ny forretning her. Han hadde akkurat gått ut av stillingen som bestyrer av Tretten Handelsforening da de var privatisert og solgt til Johan Langvig. Hvor lenge Rikhard holdt det gående er uklart, men han ble syk og døde i 1916. Formo hadde også skyssholdet i kortere perioder, og gjestgiveri på siste del av 1800-tallet.
Ole Peter Pedersen Ravnum (1858-) meldte i 1878 flytting til Kristiania, men var tilbake før 1891, og i 1898 overtok han Formo etter foreldrene. Han var gift med Kari Olsdatter, født i Ringebu i 1851. De ble trolig barnløse, for i 1907 skjøtet de Formo over til hans søstersønn Lars Gustavsen (1884-) og kona Margrethe Johanne, født på Lillehammer i 1888. Men dette ble bare et intermesso, for de overdro eiendommen før 1910 til sine foreldre Gustav Larsen (1861-1940) og Regine Pedersdatter (1853-1948). Gustav hadde kommet til Tretten i 1883 som møller i Stav hos Thore Bjerke. Senere ble han sagmester på saga der, noe han var til han ble gammel.
1917. Gustav midt foran og sønnen Lars bak med hvit lue.De inngikk i 1924 en kontrakt med eieren av Mo om å forplikte seg til ikke å selge eller bortforpakte grunn til landhandleri i en avstand på 50 meter sønnafor Formos løkke på begge sider av hovedvegen uten Tretten Kooperative Handelslags eller Ysteriets samtykke. Det senere samvirkelaget hadde allerede tydelige planer om å oppføre et handelshus her. Det kom i 1930. Øvre Formo blir solgt til Tretten Dampysteri i 1924, der Formo får rett til å koble seg til deres vannledning, mulig erstatning for en høyspentledning, og rett til gjødsel fra eventuelle staller samt trærne på tomta. Fire år senere får Ysteriet tillatelse til å føre en kloakkledning under hovedvegen.
Bebyggelsen med to beboelseshus og et par uthus i Nordre Formo ble lagt i aske i 1940. Den ble gjenreist, og i 1942 skjøtet Regine eiendommen over til Alv Formo (1910-) og Halvard Tjernsli (1914-) med føderådsforpliktelser.
1865 - FORMOE
P. Ravnum Husfader Sergeant Selveier gift 45 år Faaberg
Karn Erlansdr Hans Kone gift 44 år
Karoline Pedersdr Datter ugift 17 år
Emeli Pedersdr Datter ugift 16 år
Regine Pedersdr Datter ugift 13 år
Ole Peders. Deres Søn ugift 8 år
Johannes Johans. Handelsbetjent ugift 24 år Faaberg
Karn Olsd Tjenestepige ugift 30 år Ringebo
1875 - FORMO
Peder Pedersen Ravnum gardbruker selveier 1821 gift, f.Fåberg
Karen Erlandsd Ravnum gardkjerring 1822 gift
Karoline Pedersd Ravnum datter 1849
Emilie Pedersd Ravnum datter 1850
Regine Pedersd Ravnum bor på Formo tilreisende datter 1853
Ole Pedersen Ravnum sønn 1857
Ole Pedersen Hage bor på Formo, tilreisende bror 1834 gardbruker selveier Venabygd
1891 – FORMO & FRANSLØKKEN
Peder Pedersen Ravnum f.1821 gården Ravnum Fåberg Familiens overhode gift
Karen Erlandsdtr Ravnum f.1822 Hustru gift
Ole Peder Pedersen Ravnum f.1858 Søn ugift
Lars Gustavsen f.1884 Dattersøn
Karoline Pedersdtr Ravnum f.1849 Datter ugift
Gudbrand Gudbrandsen Linvig f.1853 Fåvang Familiens overhode gift
Emilie Pedersdtr Linvig f.1850 Hustru gift
1900 - FORMO 97.3
Ole Peter Pedersen Ravnum gardbruker selveier rikstelefonbestyrer 1858 gift
Kari Olsd Ravnum gardkjerring budeie 1851 gift, f.Ringebu
Anne Olsd Monsløkken telefonistinne tjenestejente 1884
Torger Jensen Linløkken forarbeider kjørel/spann av tre 1872 gift
Johanne Olsd Linløkken syforretning dameskreddersøm 1871 gift
Klara Torgersd Linløkken datter 1900
Anne Olsd Rogndalssveen sydame 1880
Peder Pedersen Ravnum pensjonert sersjant føråsmann 1821 gift, f.Fåberg
Karen Erlandsd Ravnum føråskjerring 1822 gift
Karoline Pedersd Ravnum husholderske på føråa 1849
Lars Gustavsen telefonbetjent 1884
Gudbrand Gudbrandsen Lindvik handelsbetjent Handelsforeningen 1853 gift, f.Fåvang
Emilie Pedersd Lindvik handelsbetjentkone husstell 1850 gift
1904 – FORMO 97.3 matrikkelen Lars Gustavsen eier 97.3 Formo
1910 – FORMO 97.3
Gustav Larsen Formo 28.2.1861 Ringsaker, husfar gift Gaardbruker og sag og høvelmester
Regine Pedersdatter Formo 17.7.1853 husmor gift Hus og Kreaturstel
Paul Gunnar Formo 19.5.1887 søn ugift Snekkerlærling
Aksel G. Formo 30.8.1894 søn ugift Telefonarbeider
Klara G. Formo 15.10.1889 datter ugift Telefonistinde
Rikka G. Formo 25.11.1892 datter ugift Husstel
Lars Gustavsen Formo 19.5.1884 husfar gift Telefontilsynsmand
Margrethe Johanne Gustavsen Formo 13.4.1888 Lillehammer, husmor gift Husstel
Alv Larsen Formo 19.3.1910 ugift Søn.
1920 - FORMOE
Gustav Larsen Formoe født 1861-02-28, Nordre Land hovedperson gift Sag og Høvelmester
Regine Pedersdatter Formoe født 1853-07-17, gift Husmor
Lars Gustavsen Formoe født 1884-05-19, hovedperson gift Telefonformand
Signe Simensdatter Formoe født 1893-04-25, gift Husmor
Alf Larsen Formoe født 1910-03-19, sønn ugift
Gustav Larsen Formoe født 1911-07-05, sønn ugift
Margit Larsdatter Formoe født 1913-03-29, datter ugift
Leif Larsen Formoe født 1918-08-01, sønn ugift
Reidar Larsen Formoe født 1920-07-16, sønn ugift
Ole Pedersen Ravnum født 1858-01-30, logerende enkemand Telegrafarbeider
Karoline Pedersdatter Ravnum født 1849-01-10, tante ugift Husarbeid hjemme
Aksel Gustavsen Formo født 1894-08-30, hovedperson gift Bygningsnedker
Lovise Karoline Larsdatter Formoe født 1895-08-01, gift Husmor
Marit Regine Akselsdatter Formoe født 1916-01-18, datter ugift
Gerda Akselsdatter Formoe født 1918-01-28, datter ugift
Karen Akselsdatter Formoe født 1919-09-10, datter ugift
Andreas Hansen Tjernsli født 1885-12-14, Ringerike hovedperson gift Schaufer
Klara Gustavsdatter Tjernsli født 1887-10-15, gift Husmor
Halvar Andreassen Tjernsli født 1914-01-08, sønn ugift
Ruth Andreasdatter Tjernsli født 1916-04-05, datter ugift
Henrikka Andreasdatter Tjernsli født 1919-03-30, datter ugift
Inga Ottosdatter Klophus født 1901-06-09, Østre Gausdal ugift Telefonistinde
Du ser litt av den ene hovedbygningen i Nordre Formo i venstre bildekant. 1930.
1935-1940
Dette var et husmannsbruk med jord under Mo som ble fraflyttet like før 1900, men så seint som på et foto i 1916 står det igjen en låve fra bruket. Navnet kommer fra tjernet som i nyere tid er fylt igjen med masse. I gamle bilder og kart vises tjernet godt. Kristian Paalsrud mente at bruket ble nevnt allerede i 1813, da Engebret Jensen Roen var født på Tjernet.
Murer Peder Nilsen Bjerke bodde her da han døde i 1880. En Samuel bodde her. Også ei Lava Tjøynnet (sikkert kortnavn av Olava). Kristine Andersdatter som var født i Ringsaker ble gift med Gunder Kulsveen og de hadde sønnen Amund. Amund kalles riktignok Asmund ved innføringa i kirkeboka ved dåpen, og bruket kalles der Mostjernet. I 1891 er nok Gunder død da folketellinga ble tatt opp, for da er det bare de to. Og trolig ble de de siste som bodde her. Bruket sto tomt i 1900.
I 1865 kunne bruket fôre ei ku, en sau og to geiter og de kunne høste ei halv tønne bygg, 1/8-dels tønne blandkorn og ei halv tønne poteter. Bjarne Elvestad kunne fortelle at faren hadde fortalt at da de kjøpte Elvestad var det ei Anna Tjøynnet som hadde hatt ei stue omlag der bensinpumpa kom senere. Og Anna skulle ha sagt at "væks det itte potet på Tjøynne så væks det itte potet i væln". Reinhart tolker det slik at åkeren må ha vært nedenfor huset til Anna. Det hadde en gang kommet en norsk-amerikaner innom og fortalte at slekta hans kom fra Tjøynnet.
1902 Amund Gundersen Tjernet melder flytting til Amerika.
Et tomtealternativ da Ysteriet skulle flyttes før 1930 var Tjærnløkken, men ble funnet for liten til formålet. Betegnelsen skyldes at det da bare var ei lykkje igjen av bruket Tjærnet. I 1941 blir likevel Tjernløkka fradelt Mo i en skylddelingsforretning. I 1965 oppførte Sigurd Sundli sin bolig og elektriske bedrift på dette stedet.
1865 - TJÆRNET
Jens Engebretss. husfar Husmd med Jord enkemann 80 år Gausdal
Anne Jensdr Hans Datter ugift 36 år
Oline Olsd. Hendes Datter ugift 10 år Uægte
Mari Monsdr Logerende Haandarbei enke 77 år
Clemet Erichs. Logerende Dagarbeider ugift 26 år
1875 - TJERNET
Jens Engebretsen husmann med jord 1789 enkemann, f.Gausdal
Anne Jensd datter av Jens hjelper faren 1828
Oline Olsd spinnerske, strikkerske og syerske, datter av Anne 1858
Torine Andersd tilreisende hjelper datteren, f.Gausdal, ukjent fødselsår, midlertidig i Gausdal
1891 - TJÆRNET
Kristine Andersdtr f.1851 Ringsaker Familiens overhode enke
Amund Gundersen f.1882 Søn.
SUNDLI
Sigurd Sundli etablerte seg på Tretten i 1965-66. Han var født i 1915 i Sparbu og ble i 1947 gift med Margot Mortensen. Margot var født i 1922 i Lysøysund, der de også bodde i 1947.
De oppførte bolighus på tomta der husmannsbruket Tjøynnet hadde ligget. I underetasjen ble det innredet forretningslokale og lager for hans elektriske forretning og installsjonsfirma. Firmaet ble senere solgt til Skogvang Installasjon, der datteren Berit Sundlig var ansatt en periode.
Den 2. mai 1989 åpnet Brit Hovdsveen sin butikk Kremmerbua med blomster og gaveartikler. Dette var i de lokalene Skogvang ikke benyttet. Da Brit avsluttet der i mars 2011 overtok Susann Falkenhaug lokalet og åpnet systue.
I 1914 fikk Johan Petersen (1875-) forpaktningskontrakt med Mo på 50 år med kr. 50 i årlig avgift. Eiendommen Elvestad utgjorde 40 ar (4 dekar). Tomta omfattet en del av det nedlagte husmannsbruket Tjøynnet under Mo.
Den 14. juli 1916 flyttet de inn i nytt hus i Elvestad. På vegen hit bodde de først i baneformann Pehrsens hus på stasjonen. Senere hos kjøpmann Hagen. Og du kan se familien presentert i 1910 under Fossbergbygningen der de holdt til i andre etasje. Johans kone Anna (1875-1949) drev kafé i Elvestad i mange år. I 1924 ble forpaktningskontrakta "avlæst" da de hadde kjøpt eiendommen med skjøte 28.1.1924.
Verkstedet i Elvestad ble oppført i 1922, og fikk et tilbygg etter krigen. Familien hadde opplevd store tilbakeslag i Kveinndalen. Men heller ikke her skulle de få fred. Den 17. februar 1952 var Johan og sønnen Bjarne inne til middag da de oppdaget at verkstedet sto i full fyr. Brannvesenet kom straks til stedet, men det var umilig å redde bygningen. De klarte å dempe flammene såpass at det ble mulig å redde ut en del av materialene og sørge for at en del maskiner ikke ble helt ødelagt. Ei båndsag ble helt ødelagt, og ei svingtrapp som var ferdig til levering gikk med i brannen.
Brannen startet trolig ved et rør gjennom loftet. Verkstedet og maskinene var forsikret, men ikke tilbygget. Nå ble det nye oppført i sementstein for sikkerhets skyld. Det ble endelig arbeidsro helt til flommen tok verkstedet i 1995; det fjerde store tilbakeslaget.
Eiendommen ble overtatt av sønnen Bjarne som førte håndverksbedriften videre. Og familien bor fortsatt der. Reinhart synes det er morsomt å tenke på at hans sønn Jo, sønnesønns sønn av Johan nå eier Stavshaugen sammen med odelsjenta Randi der. Og at Stavshaugen i mellomtida har kjøpt garden Mo. Historien har på en måte speilvendt forholdet mellom opphavsgarden og husmannsbruket, om vi kan trekke det så langt.
Bensinstasjonen skriver seg fra 1930-tallet, og var i drift til ut på 1980-tallet. De var forhandlere for oljeselskapet NOR som i 1951 fusjonerte med Mobil.
1920 - ELVESTAD
Johan Pettersen Elvestad født 1875-06-13, Faaberg hovedperson gift Bygningsnedker
Anna Johansdatter Elvestad født 1875-03-02, Fredrikstad gift Husmor
Olaf Pettersen Elvestad født 1897-10-29, Østre Aker sønn Montør
Johannes Pettersen Elvestad født 1899-05-17, Østre Aker sønn ugift Montør
Alma Pettersen Elvestad født 1903-03-30, datter ugift Husarbeide hjemme
Jenny Pettersen Elvestad født 1905-03-05, datter ugift Husarbeide hjemme
Thorleif Pettersen Elvestad født 1907-01-31, sønn ugift
Dagny Pettersen Elvestad født 1909-01-02, datter ugift
Bjarne Pettersen Elvestad født 1910-09-08, sønn ugift
Sverre Pettersen Elvestad født 1911-10-05, sønn ugift
Borghild Pettersen Elvestad født 1913-06-17, datter ugift
Solveig Pettersen Elvestad født 1915-05-16, datter ugift
Regine Formo's 90-årsdag 1943: 1 jubilanten Regine, 2 fru Nysted, 3 Aksel Formo, 4 Anne Stalsberg, 5 Jarle Stalsberg, 6 Øystein Formo, 7 Edvard Olsen, 8 Knut Tvedtene, 9 Henrikka Tjernsli, 10 Signe Formo, 11 Tormod Formo, 12 Signe Rønning, 13 Thorolf Hansen, 14 Ove Rønning, 15 Reidar Formo, 16 Bjarne Tjernsli, 17 Ivar Bræin, 18 Ingeborg Fonstad, 19 Odd Tjernsli, 20 Leif Formo, 21 Leif Nymoen, 22 Klara Cecilie Tjernsli, 23 Ruth Tjernsli Floberghagen, 24 Jenny Bræin, 25 Edith Formo Ytterdal, 26 Doris Tjernsli Mortensen, 27 Lars Formo, 28 Karl Andersen (Blæka), 29 Alv Formo, 30 Rolv Haug, 31 Guri Elvestad, 32 ?, 33 fru Ingvald Fonstad, 34 Astrid Tjernsli Haug, 35 Gerda Formo Andersen, 36 ?, 37 ?, 38 ?, 39 Mathilde Olsen, 40 Lovise Formo, 41 Sigurd Nordgård, 42 Valborg Fossberg, 43 fru Ole Stalsberg, 44 Martin Fonstad, 45 Margit Formo Nymoen, 46 Inga Haugen (?), 47 Dagny Bjørnstadjordet, 48 ?, 49 Ingvald Fonstad, 50 Knut Stalsberg, 51 Oline Staum, 52 Per Haugen, 53 Inga Haugen, 54 Arve Rønning, 55 Ragna Nordgård, 56 Kristine Hansen.
FRA PANTEREGISTERET
1858 Skjøte til Peder Ravnum for 100 Spd.
1898 Skjøte fra Peder Ravnum og hustru Karen Erlandsdatter til Ole Peter Pedersen og føderåd.
1907 Skjøte fra Ole P. Ravnum til Lars Gustavsen.
1924 Skylddeling der Formo Øvre bnr. 15 er fraskilt.
1924 Forpliktelse til ikke å selge eller bortforpakte tomt eller leilighet til noen som vil drive landhandleri, uten Tretten Kooperative Handelslag eller ysteriets samtykke.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1933 Skylddeling der Formo Søndre bnr.21 er fraskilt.
1933 Skjøte fra Lars Gustavsen Formo vedtatt av hustru Lovise til Gustav Larsen. I margen: Uskifterett for Regine Formo gitt 3.4.1940.
1948 Skylddeling der Strømstad bnr. 44 er fraskilt.
1942 Skjøte fra Regine Formo til barnebarna Alv Formo (f.19.3.1910) og Hallvard Tjernsli (f.8.2.1914) på denne eiendom og bnr 44 og føderåd (1949) til henne og hennes datter Klara Tjernsl.
1949 Skylddeling der Formo Søndre bnr. 45 er fraskilt.
Sersjant Peder Ravnum (1821-1905) var militær befalingsmann på Mælumsvollen. Han gifta seg med Karen Erlandsdatter (1828-1900). Hennes far, Erland Erlandsen var ei tid bruker på Stav.
Peder kjøpte i 1848 tomt av Jøger Gudbrandsen Mo og satte opp et hus i Formo. Huset var plassert lengre oppe fordi vegen da gikk over tomta der ysteriet kom i 1930. Tomta kalles i 1920 Øvre Formo. Den gamle riksvegen, eller den Trondhjæmske Hovedvei fra før 1800 gikk i en trasé over det som ble dørhella i andre etasje på Brustad, garasjen til Knut Stalsberg, over ysteritomta og i tomta til Sundli ned til eksisterende veg i dag. Med den nye riksvegen i slutten av 1850-årene ble bebyggelsen i Formo flyttet ned og flere hus kom opp. Trolig er det dette det vises til i skjøtet fra 1858, og at de fikk utvidet tomta. Bl.a. fikk han flyttet ned et stort hus fra Stalsberg. Blant folk flest ble Formo omtalt som Rannomsbakken; trolig fordi det var helling i den gamle hovedvegen nordover der Formo opprinnelig lå..
Formo kunne i 1865 fø ei ku, to sauer, tre geiter, og de kunne høste ei halv tønne bygg og to tønner poteter. Det er interessant at stedet i 1891 heter Formo og Fransløkken. Det vil si at de trolig hadde fått tillagt ei lykkje til tomta. Jeg tror imidlertid at dette er en eiendom langt oppe i bygda på Sør-Tretten.
Ut gjennom 1800-tallet lå skysstasjonen på Tretten i Holmen. Helt til 1880, da den ble flyttet til Formo. Da hadde de allerede noen år drevet gjestgiveri der. Bare et par år senere ble det offentlig skysstasjonsholdet flyttet tilbake til Holmen. I 1898 ble skyssholdet flyttet til Losnaos.
I Formo var det poståpneri inntil det ble flyttet til stasjonen da jernbanen kom i drift fra 1894. Og i Formo var det butikk i lengre tid, i 1864 sa frihandler Peder Ravnum opp handelsbrevet sitt, men likevel er Formo Landhandleri omtalt i 1868 med Johannes Johannesen som forretningsfører da han klager over for stor fattigskatt. I 1874 var det tvangsauksjon i landhandleriet til Johannes Johansen. Et par år seinere dukker han opp med landhandleri på Stav. I 1893 til 1899 hadde Ole J. Fonstad landhandel her i Formo, selv om han i 1897 kjøpte garden Stav. I 1908 åpnet Rikhard Hagen ny forretning her. Han hadde akkurat gått ut av stillingen som bestyrer av Tretten Handelsforening da de var privatisert og solgt til Johan Langvig. Hvor lenge Rikhard holdt det gående er uklart, men han ble syk og døde i 1916. Formo hadde også skyssholdet i kortere perioder, og gjestgiveri på siste del av 1800-tallet.
Ole Peter Pedersen Ravnum (1858-) meldte i 1878 flytting til Kristiania, men var tilbake før 1891, og i 1898 overtok han Formo etter foreldrene. Han var gift med Kari Olsdatter, født i Ringebu i 1851. De ble trolig barnløse, for i 1907 skjøtet de Formo over til hans søstersønn Lars Gustavsen (1884-) og kona Margrethe Johanne, født på Lillehammer i 1888. Men dette ble bare et intermesso, for de overdro eiendommen før 1910 til sine foreldre Gustav Larsen (1861-1940) og Regine Pedersdatter (1853-1948). Gustav hadde kommet til Tretten i 1883 som møller i Stav hos Thore Bjerke. Senere ble han sagmester på saga der, noe han var til han ble gammel.
De inngikk i 1924 en kontrakt med eieren av Mo om å forplikte seg til ikke å selge eller bortforpakte grunn til landhandleri i en avstand på 50 meter sønnafor Formos løkke på begge sider av hovedvegen uten Tretten Kooperative Handelslags eller Ysteriets samtykke. Det senere samvirkelaget hadde allerede tydelige planer om å oppføre et handelshus her. Det kom i 1930. Øvre Formo blir solgt til Tretten Dampysteri i 1924, der Formo får rett til å koble seg til deres vannledning, mulig erstatning for en høyspentledning, og rett til gjødsel fra eventuelle staller samt trærne på tomta. Fire år senere får Ysteriet tillatelse til å føre en kloakkledning under hovedvegen.
Bebyggelsen med to beboelseshus og et par uthus i Nordre Formo ble lagt i aske i 1940. Den ble gjenreist, og i 1942 skjøtet Regine eiendommen over til Alv Formo (1910-) og Halvard Tjernsli (1914-) med føderådsforpliktelser.
1865 - FORMOE
P. Ravnum Husfader Sergeant Selveier gift 45 år Faaberg
Karn Erlansdr Hans Kone gift 44 år
Karoline Pedersdr Datter ugift 17 år
Emeli Pedersdr Datter ugift 16 år
Regine Pedersdr Datter ugift 13 år
Ole Peders. Deres Søn ugift 8 år
Johannes Johans. Handelsbetjent ugift 24 år Faaberg
Karn Olsd Tjenestepige ugift 30 år Ringebo
1875 - FORMO
Peder Pedersen Ravnum gardbruker selveier 1821 gift, f.Fåberg
Karen Erlandsd Ravnum gardkjerring 1822 gift
Karoline Pedersd Ravnum datter 1849
Emilie Pedersd Ravnum datter 1850
Regine Pedersd Ravnum bor på Formo tilreisende datter 1853
Ole Pedersen Ravnum sønn 1857
Ole Pedersen Hage bor på Formo, tilreisende bror 1834 gardbruker selveier Venabygd
1891 – FORMO & FRANSLØKKEN
Peder Pedersen Ravnum f.1821 gården Ravnum Fåberg Familiens overhode gift
Karen Erlandsdtr Ravnum f.1822 Hustru gift
Ole Peder Pedersen Ravnum f.1858 Søn ugift
Lars Gustavsen f.1884 Dattersøn
Karoline Pedersdtr Ravnum f.1849 Datter ugift
Gudbrand Gudbrandsen Linvig f.1853 Fåvang Familiens overhode gift
Emilie Pedersdtr Linvig f.1850 Hustru gift
1900 - FORMO 97.3
Ole Peter Pedersen Ravnum gardbruker selveier rikstelefonbestyrer 1858 gift
Kari Olsd Ravnum gardkjerring budeie 1851 gift, f.Ringebu
Anne Olsd Monsløkken telefonistinne tjenestejente 1884
Torger Jensen Linløkken forarbeider kjørel/spann av tre 1872 gift
Johanne Olsd Linløkken syforretning dameskreddersøm 1871 gift
Klara Torgersd Linløkken datter 1900
Anne Olsd Rogndalssveen sydame 1880
Peder Pedersen Ravnum pensjonert sersjant føråsmann 1821 gift, f.Fåberg
Karen Erlandsd Ravnum føråskjerring 1822 gift
Karoline Pedersd Ravnum husholderske på føråa 1849
Lars Gustavsen telefonbetjent 1884
Gudbrand Gudbrandsen Lindvik handelsbetjent Handelsforeningen 1853 gift, f.Fåvang
Emilie Pedersd Lindvik handelsbetjentkone husstell 1850 gift
1904 – FORMO 97.3 matrikkelen Lars Gustavsen eier 97.3 Formo
1910 – FORMO 97.3
Gustav Larsen Formo 28.2.1861 Ringsaker, husfar gift Gaardbruker og sag og høvelmester
Regine Pedersdatter Formo 17.7.1853 husmor gift Hus og Kreaturstel
Paul Gunnar Formo 19.5.1887 søn ugift Snekkerlærling
Aksel G. Formo 30.8.1894 søn ugift Telefonarbeider
Klara G. Formo 15.10.1889 datter ugift Telefonistinde
Rikka G. Formo 25.11.1892 datter ugift Husstel
Lars Gustavsen Formo 19.5.1884 husfar gift Telefontilsynsmand
Margrethe Johanne Gustavsen Formo 13.4.1888 Lillehammer, husmor gift Husstel
Alv Larsen Formo 19.3.1910 ugift Søn.
1920 - FORMOE
Gustav Larsen Formoe født 1861-02-28, Nordre Land hovedperson gift Sag og Høvelmester
Regine Pedersdatter Formoe født 1853-07-17, gift Husmor
Lars Gustavsen Formoe født 1884-05-19, hovedperson gift Telefonformand
Signe Simensdatter Formoe født 1893-04-25, gift Husmor
Alf Larsen Formoe født 1910-03-19, sønn ugift
Gustav Larsen Formoe født 1911-07-05, sønn ugift
Margit Larsdatter Formoe født 1913-03-29, datter ugift
Leif Larsen Formoe født 1918-08-01, sønn ugift
Reidar Larsen Formoe født 1920-07-16, sønn ugift
Ole Pedersen Ravnum født 1858-01-30, logerende enkemand Telegrafarbeider
Karoline Pedersdatter Ravnum født 1849-01-10, tante ugift Husarbeid hjemme
Aksel Gustavsen Formo født 1894-08-30, hovedperson gift Bygningsnedker
Lovise Karoline Larsdatter Formoe født 1895-08-01, gift Husmor
Marit Regine Akselsdatter Formoe født 1916-01-18, datter ugift
Gerda Akselsdatter Formoe født 1918-01-28, datter ugift
Karen Akselsdatter Formoe født 1919-09-10, datter ugift
Andreas Hansen Tjernsli født 1885-12-14, Ringerike hovedperson gift Schaufer
Klara Gustavsdatter Tjernsli født 1887-10-15, gift Husmor
Halvar Andreassen Tjernsli født 1914-01-08, sønn ugift
Ruth Andreasdatter Tjernsli født 1916-04-05, datter ugift
Henrikka Andreasdatter Tjernsli født 1919-03-30, datter ugift
Inga Ottosdatter Klophus født 1901-06-09, Østre Gausdal ugift Telefonistinde
1935-1940
1965
SØNDRE FORMO 97/14 og /21
Telefonsentralen hadde ligget i Formo fra 1896, og vi ser fra folketellingene at flere her er i den bransjen. I 1933 ble Søndre Formo fradelt eiendommen i en skylddelingsforretning fra Gustav og Regine til sønnen Lars (1884-) og kona Lovise. De oppførte en villa der i 1935. Etter at Nordre Formo brant ned i 1940 flyttet alle sammen til Søndre og bodde der til de fikk gjenoppbygd nytt hus på Nordre. Nå ble telefonsentralen flyttet til Søndre Formo. Bildet fra 1955 viser telefonsentralen til venstre for inngangen, og ei tid var det kafé til høyre. Gunda Hanssveen (f. Bergmo) jobbet på Formokaféen i sin ungdom.
1930.
1937 
1930-tallet.
Tilværelsen i de gamle og trange lokalene i Dampysteriet i Stav førte til et større og større behov for bedre plass. I 1924 sikret de seg tomt ved Formo. Etter mye nøling og fundering ble endelig spaden satt jorda, og de kunne innvie nye store lokaler på stor tomt i 1931. Da hadde det allerede vært ferdig til bruk et par år. 
Våren 1940 like før bombene falt.
Tirsdag 23. april 1940 vet vi alle hva som hendte. Beboelsesrommene i andre etasje ble totalskadd og "av loftet var det intet igjen". Men i kjelleren var det lagret mange dyrebare gjenstander som var evakuert fra Maihaugen. Heldigvis var alt dette uskadd.
Juli 1940. Samvirkelaget i forgrunnen blir ikke gjenoppbygd her.
Gjenoppbygginga gikk raskt og smertefritt, nå også med en tredje etasje.
Da ysteriet bygde bestyrerbolig ble det samtidig i underetasjen bygd flere garasjer der Brannvesenet kunne flytte inn med sine biler og utsyr. Dette sto klart før 1965.Ysteriet ble nedlagt i 1975 i forbindelse med fusjonen til Lillehammer Meieri. Lokalene her ble ledige, og Felleskjerningen trengte mer plass enn de hadde sammen med Kaseinfabrikken på andre sida av Lågen. Etter en del ominnredninger flyttet de inn og startet driften i 1976. Det ble senere foretatt en del utbygging i lokalene. Bestyrer var Åge R. Szacinski til Stein Gjefsen tok over i 1980.
I bakgården var det her et stort antall staller, og et potetkokeri der prosessen var å lage grismat. Likevel var det populært for unger å stikke bortom for å gnavle i seg nykokte poteter. I nyere tid har Mekonomen etablert seg i lokalene med sitt bilverksted.
Mer om Dampysteriet og senere Tretten Ysteri finner du her: https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/03/tretten-ysteri-1902-1952.html
.... og i boka til Asbjørn Ringen i 1911: Fra kasein til Pasta.
YSTERIETS BENSINSTASJON
1965, skoleklasse fra Namsos var innom.
Tretten Ysteriet overtok på et tidspunkt bensinpumpa (Shell) som Samvirkelaget driftet mens de holdt til på øvre sida av riksvegen inntil bombinga i 1940. Nustadbutikken hadde også bensinpumpe tidlig, etter hvert kom det ei i Elvestad. Stasjonen til ysteriet ble med inn i ekteskapet mellom Øyer og Tretten Ysteri i 1956. Derimot kunne de ikke ta med bensinstasjonen som medgift når de gikk inn i Lillehammer Meieri. Tretten Innkjøpslag takket ja i 1975 da de fikk tilbud om å overta Ysteriets Bensinstasjon som gave fra Øyer-Tretten Ysteri. Innkjøpslaget tok imot med åpne armer selv om gaven skulle koste dem 75.000 kroner. Overtagelsen skjedde 1. januar 1976 mens skjøtet forelå først i mars året etter.
Det var sterkt behov for et landbruksverksted, og en løsning lå nå snublende nær. Allerede året etter startet arbeidene med utbygging av stasjonen blant annet med smøregrav og verkstedhall. Snart også med tak over pumpene.
I 1978 ble det inngått avtale om utleie av stasjonen til A/S Norske Shell på ti år med leiesum på 55.000 kroner årlig til 1981 og deretter 60.000 og indeksregulert hvert femte år.
Det trengtes bare ett årsoppgjør før misnøye med lønnsomheten bredte seg i kretsen. Henvendelse til leietager om de var villige til å kjøpe stasjonen eller yte mer i tilskudd endte bare i en beskjeden økning i leieprisen. Nye initiativ for salg ble tatt i 1984 og 1990. Driften belastet økonomien i mølla og på innkjøpslaget. Eiendommen ble til og med taksert til en prisantydning på 1,2 millioner kroner. Men det endte med forlenget kontrakt med Norske Shell i 1992 på fem år. Misnøyen fortsatte å øke med både driften og med økonomien ved bensinstasjonen.
I forhandlingene ved denne kontraktsperiodens utløp ble det klart at Norske Shell ikke ønsket å gå inn i ny kontrakt da stasjonen ble sagt å være for liten. De ønsket heller ikke forhandleravtale. Det eneste de kunne yte var en noe gunstigere innkjøpsavtale. Det ble gjort forsøk på å leie bort stasjonen til ansatte eller andre. Tre-fire interesserte dukket opp, men det kom intet bud da. Likevel lyktes det å skrive kjøpekontrakt med en interessert i 1997. I årsmøtet ble kontrakten godkjent med knapt flertall, men den interesserte viste seg plutselig uinteressert og trakk seg fra kontrakten. Ingenting skulle være enkelt.
Året etter lyktes det likevel å få solgt. Tretten Innkjøpslag hadde i løpet av tre år fått lastet av både sitt mølle- og sitt bensinproblem. Nå var de tilbake i sin opprinnelige rolle som fellesinnkjøpsforening.
Trond Bjerkestuen etablerte og drev Cadillac Diner på stedet i mange år inntil han døde nylig.
SAMVIRKELAGET
1930
1948
1965
Tanken om et samvirkelag synes å være utgått fra miljøet i Tretten Arbeiderforening. Og at Ole E. Wasrud; som med så mye annet, stilte seg i spissen også for dette tiltaket. Ei tiltaksnemnd var nedsatt, og i februar 1916 hadde man planen ferdig. Da 50 medlemmer hadde tegnet seg på ble det innkalt til møte for å velge et styre. I november senere på året hadde de 100 medlemmer. I det første styret satt Ole E. Wasrud som formann, skredder Edvard Olsen som nestformann, Ole Botterud, Erland P. Fossberg, Berger Rinheim, Lars Formo, Magnus Nysveen og Chr. Ring.En beskjeden varebeholdning ble overtatt fra forløperen Tretten Handelsforening og handelen startet 8. januar 1917 under navnet Tretten Kooperative Handelslag. Fredrik Enge ble ansatt som handelsbetjent, men ansvarlig forretningsfører den første tida var Ole J. Fonstad. Allerede etter ett års drift ble 4 prosent bonus utbetalt, så det syntes å ga bra.
De leide lokaler i den nyrestaurerte Fossbergbygningen og disponerte hele andre etasje. Bedriften vokste og de fikk behov for mer plass. Derfor bygde de sin egen forretningsgard sør for Formo på øvre sida av riksvegen. De forpaktet først to tomter der som ysteriet allerede hadde kjøpt fra Mo, på 9 og 5 ar i 99 år. Bygget sto ferdig til bruk i mars 1931. Dermed flyttet de inn i tidsmessige og tilpassede lokaler, og skiftet navn til Tretten Samvirkelag. Det var da 194 andelseiere.
Bygget var tegnet av arkitekt Arne Jensen på Lillehammer, og oppført av byggmester Karsten Hestsveen fra Østre Gausdal. Det kostet i ferdig stand 45.000 kroner. Johannes Fossli var formann i byggekomitéen. Under årsmøtet i 1931 kom stasjonsmester Knudsen med et lite spark til forsamlinga. Han "vilde anbefale at man også viste samvirkeånd når det gjaldt vareforsendelse og annet, at man måtte benytte jernbanen som transportmiddel. – Ved samhold også på dette område kunde lettelser opnåes".
I første etasje var det et stort butikklokale foruten kontor og tre lagerrom. Dessuten rikelig med lagerplass i fløyen mot øst. Der var det også et hudsalteri. I andre etasje ei pen leilighet for betjening, og en romslig kafé. I underetasjen var det et stort fryseri, der folk kunne leie pass til sine frysevarer. Min far lagret mye slakteavfall som revmat der. Det var spennende for en guttunge å få være med inn der, husker jeg. Senere på 1930-tallet kjøpte Samvirkelaget tre andre tomter i området, både Furulund, Holte og Bakenfor.
Krigsvåren ble samvirkelaget ett av de mange ofrene for brannbombingen av sentrum på Tretten. De flyttet allerede i juni inn i lokalene i Fonstadbygningen på Stavsplassen, der de holdt til mens de bygde nytt. Den 7. mars 1942 kom handelen i gang i nye lokaler på utsida av riksvegen. Bygningen var tegnet av NKL's arkitektkontor, med egen avdeling for manufaktur og brødutsalg. De kom ikke i gang med bakeriet under krigen, så avdelinga for brødsalg ble bortleid til kontor for Øyer forsyningsnemnd. I andre etasje var det kafé og bestyrerbolig. Bestyrer fra 1917 til 1920 var Sigurd Sønstelid, fra 1920 til 1922 Johan Paulsrud og fra 1922 til 1952 John Staum. Formenn var Ole E. Wasrud 1917-1928, lærer Sigurd Bjørnstad 1928-1937 og fra 1937 lærer Kristian Ourom.
I 1968 hadde samvirkelaget 479 andelseiere. Da ble det i årsmøtet orientert om en mulig sammenslutning av flere samvirkelag, men mest var dette en åpningsfest for den nybygde fløyen sørover.
Samvirkelaget hadde allerede i 1931 ei Shell bensinpumpe på tomta, men denne er på et ukjent tidspunkt; kanskje ved flyttinga under andre verdenskrig overlatt til Ysteriet.
John Staum (1886-1966) var bestyrer i samvirkelaget fra 1922 til 1952. Han var gift med Rikhard Hagens datter Oline (1896-1967) og bodde i Hagens hus Stavset.
Bedriften er i dag i butikkjeden COOP.
BRÆINS MEKANISKE VERKSTED
Bræins Mekaniske verksted på gammel tomt.
Det første verkstedet til Ivar Bræin var i et lite hus som sto i innersvingen ned fra kirka ved Samvirkelaget. Det var i drift allerede fredsvåren. Omtrent i tomta der servicebygget til Shell kom senere. Med skjøte på ny tomt 1.12.1948 startet de å bygge nytt verksted nedenfor Samvirkelaget. Det ble tatt i bruk i 1950 eller 1951. Men allerede mens han holdt til i det lille verkstedet laget han en trø-bil til sønnen Helge. Her fotografert i 1951 utenfor Formo med Atle i førersetet.
Ivar Bræin ble betraktet som "oppfinneren" i brødreflokken på fire, alle med praktisk kløkt. De vokste opp på Bakstadbreinna i Sørbygda i Øyer. Han ble betraktet som en lokal "Reodor Felgen"; ifølge brødrene var han teknisk genial men helt uten forretningssans. Han forsøkte aldri å mønsterbeskytte og ta patent på det han lagde. Blant annet en genial flisfyringskjele med etterbrenningsteknikk som gjorde at den kunne fylles med sagflis. De andre i markedet måtte benytte kutterflis. Han konstruerte en sag-innretning med dobbelt sagblad med selvtrekk der gulvet fulgte med. Og han konstruerte ei maskin som kunne produsere ski ferdig i en sammenhengende operasjon. Patenten ble tatt av en tysk skiprodusent. Måten disse karene konstruerte Bøsæterbrua på i 1928 vakte oppsikt. Bruspennet i tre var 18 meter og selvbærende. De var byggmestre under oppføringa av nytt ysteri på Tretten som åpnet i 1930. Brødrene var også musikere og "Bræinnakaran" spilte til dans i bygdene omkring. En cello og ei fele lagde de selv.
På ny tomt nedenfor Samvirkelaget i 1953 ser vi verkstedet og "hytta" som boligen ble kalt.Ivar og Jenny kjøpte tomt av hennes foreldre i Formo og etablerte seg med stort verksted og bolig. Han hadde startet opp sin rørleggervirksomhet sammen med Reidar Formo. De utviklet det til å bli et mekanisk verksted "for alt mulig" og bilverksted. Ivar tok kveldsskole og noe til for å kunne bestå nasjonal prøve som autorisert bilmekaniker. Han var den eneste på Tretten i mange år. Lars Skogheim jobbet hos Ivar og fikk opplæring der. Men han begynte å arbeide på bensinstasjonen hos Karsten Nordgård. Der jobbet hans bror Ivar Skogheim, som var "mekanisk interessert" og var drosjesjåfør på Karsten sin bil.
Han påtok seg et stort oppdrag da Felleskjerningen skulle utvide. Sammen med noen ansatte der sveiste de sammen takstoler på verkstedtomta. De var for store til å håndtere innendørs. Men de var bare halve slik at de kunne transporteres over brua, og skulle heises opp og sveises sammen der. De ble fraktet på tømmerbil, og de ble stablet liggende på planet. De ble buksert med sneglefart for ikke å komme borti brua.
Ivar bygde en "snowmobil" som ble kjøpt av Pelle Skalmstad på Pellestova. Den ble prøvekjørt med meget godt resultat, og Pelle aktet å sette den i fast rute mellom Nordsætra og Hundersætra. Teknisk hadde denne bilen en annen styringsmekanisme enn de andre i markedet, med bredere belter og styreskiene plassert bak. Ivar kunne ikke love å bygge flere slike, men han syntes som ellers at det var interessant å prøve noe nytt, som han uttrykte det til avisa. Og prisen var omkring 14.000 kroner; en tredjedel av prisen på tilsvarende farkoster.
Eiendommen med verkstedet og boligen ble solgt til Anders Moe, og ut av familien i 2012 da Ivar døde tidligere det året.
Hansenkafeen t.v. og Bræins Mekaniske verksted t.h., trolig fra før 1947.
Tomta ble fradelt allerede 23.12.1940. Huset ble bygd i 1950-1951 av Odd og Kåre Hansen, selvfølgelig sammen med Inger og Mari. Denne tomta heter Fredheim. Det var først meningen at Thoralf og Helmer Hansen skulle starte bakeri i kjelleren, men det ble det ikke noe av. Inger og Mari åpnet kafe i søre delen av lokalet, og drev den sammen i mange år.Reidar Blomberg startet i den nordre delen med en elektrisk forretning i 1952-1953 men på slutten av 1950-tallet overtok Thor og Alvild Cock i samme bransje. De bodde hos lærer Ourom, og drev her fram til ca. 1962-1963. Det var da Mari overtok dette lokalet til sin blomsterbutikk. Hun drev den helt til 1982 da Andreassen Blomster på Lillehammer overtok. De avsluttet her ca. 1989. Sverre Kleiven åpnet visstnok også sin musikkforretning her, med plater og instrumenter, men det er uklart når det var.
Tretten Guttekorps ca 1957 foran Hansenkafeen og Cock's el-forretning.
1 Magne Klævahaugen - 2 Olav Stalsberg - 3 Tore Hekneby - 4 Gudmund Flatemo - 5 Erik Mellemberg - 6 Anders Blomberg - 7 Geir Moe - 8 Einar Myraker - 9 Ola Stalsberg - 10 Tore Tjernsli - 11 Erling Nustad - 12 Bjørn Nordgård - 13 Ulf Petter Szacinski - 14 Ole Johan Elvestad - 15 Kåre Th. Hansen (avholdt dirigent) - 16 Åge Thulin - 17 Bjarne Kråbøl - 18 Inge Fonstad - 19 Klaus Egil Rognstad - 20 Steinar Rognstad - 21 Gudmund Flatemo - 22 ? - 23 ? - 24 Knut Mosveen - 25 Arne Skogli - 26 Harald Nustad - 27 Harald Rønning - 28 Bjørn Nymoen - 29 Kjell Bergmo - 30 Helge Myraker.
Da Mari trakk seg fra kafedriften holdt Inger den gående til 1966-1967. Hun hadde til og med jukebox. Steinar Koen kan fortelle at han fikk være med bestefaren sin; Rikhart "Rikken" Solberg på COOP'en. Det måtte være like før kafeen avsluttet driften, men gamlekara brukte å samles på Hansenkafeen. Denne gangen var det Berger Rinheim, Håkon Stai, føråskaren i Skarsmoen og flere. Han forteller at bestefaren la lommeboka si på disken til Inger og ga beskjed om at hun skulle finne fram det hun skulle ha for kaffen til karene, men hun fikk ikke røre skruen som lå inni. For den hørte til pulsatoren i melkemaskina til Arve Wiker som bestefaren hadde service på.Elin Hagen startet Tretten Frisørsalong her allerede i 1987 og holder den fortsatt gående. Hun kjøpte huset i 2005.
TRETTEN SAMFUNNHUS
1965 med Samfunnshuset nederst til høyre.
1970. Her er første byggetrinn med kontorbygg ferdig.
Forsamlingshuset var i kommunens eget lokale i Bjørkholt inntil det ble bygd nytt her i 1960. Vaktmestre da var Marie og Kåre Mellemberg, etterfulgt av Ruth og Olav Vikmoen, Astrid og Guttorm Tømterud, Hans Resvold, Grethe og Svein Bråthen og Kåre Solbakken. I det første tilbygget var det kafé i andre etasje og vaktmesterleilighet. Samfunnshuset hadde fått gratis bruksrett på denne tomta som kommunen hadde kjøpt, mot at kommunen skulle kunne oppføre et kontorbygg i tilknytning til bygget. Det skulle være plass til lensmann, trygdekasse, folkebibliotek, herredskasse, ligningskontor, jordstyre, forsyningsnemnd, brannkasse, sparebank og møtesal. Forsamlingshuset ble delvis finansiert ved andelstegning. Byggmester Aksel Rønning sto for betongarbeidene, og byggmester Amund Nygård sto for byggearbeidene i tre. Bygget sto ferdig i 1960.
I 1962 ble det vedtatt å starte arbeidet med å sluttføre byggeplanene med kontordelen. Men da herredstyret behandlet saken i 1964 vedtok de et redusert kommunalt engasjement. Dette førte til sterke reaksjoner, og ei protestliste med 945 underskrifter. Kontorbygget sto likevel innflytningsklart i 1966. Utvidelsen med et enda romsligere kontorbygg ble tatt i bruk i 1983.
Om forberedelsene og planene kan du lese mer i
1920
BRUSTAD 97/18
1953
1965
Tomta ble fradelt Mo allerede i 1931 og kjøpt av Tretten Ungdomslag. I 1939 solgte de til Karsten Nordgård (1908-) og Gunnar Flatemo (1905-). I 1947 solgte Gunnar en del av tomta til Karsten som bygde verkstedhall og utsalg, og de hadde begge bolig i andre etasje. I 1948 skrev Karsten kontrakt med Øyer Brannvern der han forpliktet seg til å oppføre garasje og å stlle den helt til disposisjon for brannvernet i 25 år, også med tomt til tørketårn. Så langt hadde Brannvernet hatt sin garasje i Stasjonsbyen på eiendommen til Stalsbergs Kafé. Brannvesenet etablerte seg før 1965 på Ysteriets tomt.Karsten Nordgård solgte seg ut i 1973. Senere etablerte han seg i stasjonsbyen på Tretten med Nordgård Auto.
Stedet heter Brustad. Det burde eliminere tendensen til å måtte bytte navn på stedet med skiftende leverandører av olje.
I 1954 med både første og andre byggetrinn. Første trinn levde i ettertd et liv som lekestue.
En fremmed som kanskje venter på bussen foran Kristians nybygde kiosk i 1954.
1954-56
Tredje byggetrinn sto ferdig i 1956.Kristian Paalsrud etablerte Brubakken Kiosk, lokalt bare Pålsrudkiosken, i 1950. Kontrakta med grunneieren på Mo ble skrevet den 10. mai, og med planer om å åpne til 17.mai bar det rett på Botterudsaga for å kjøpe materialer og begynne å snekre. Han bestilte is fra Lillehammer Fryseri, og fikk lagerplass på fryseriet til H. A. Nustad. Det gjaldt bare is i første omgang, nasjonaldagen ble en vakker soldag så Kristian tenkte at det ville gå unna. Men det tok tid før den første kunden kom. "Yngre og eldre glåmte med undring" fortalte han. Isen kostet 25 øre. Per Iversen ble den første kunden, og da kom det "vonoms" flere. Snart kom det både sjokolade og kjeks i vareutvalget og det økte bare på. Etter bare tre år måtte en helt ny og større kiosk til, og etter nye tre år måtte den også utvides. Kiosken var åpen bare om sommeren, og isen kom jo den tida i salg først til 17.mai.
Kristian Paalsrud avviklet kiosken i 1977, da vegmyndighetene hevdet at det ikke ble plass til den når E6 skulle utvides. Da så han ingen grunn til å opprettholde vareutvalget lenger. Dessuten passet det bra for de deltidsansatte husmødrene å slutte i jobben da.
Telefonsentralen hadde ligget i Formo fra 1896, og vi ser fra folketellingene at flere her er i den bransjen. I 1933 ble Søndre Formo fradelt eiendommen i en skylddelingsforretning fra Gustav og Regine til sønnen Lars (1884-) og kona Lovise. De oppførte en villa der i 1935. Etter at Nordre Formo brant ned i 1940 flyttet alle sammen til Søndre og bodde der til de fikk gjenoppbygd nytt hus på Nordre.
Nå ble telefonsentralen flyttet til Søndre Formo. Bildet fra 1955 viser telefonsentralen til venstre for inngangen, og ei tid var det kafé til høyre. Gunda Hanssveen (f. Bergmo) jobbet på Formokaféen i sin ungdom.
Gjenoppbygginga gikk raskt og smertefritt, nå også med en tredje etasje.
Da ysteriet bygde bestyrerbolig ble det samtidig i underetasjen bygd flere garasjer der Brannvesenet kunne flytte inn med sine biler og utsyr. Dette sto klart før 1965.
Ysteriet ble nedlagt i 1975 i forbindelse med fusjonen til Lillehammer Meieri. Lokalene her ble ledige, og Felleskjerningen trengte mer plass enn de hadde sammen med Kaseinfabrikken på andre sida av Lågen. Etter en del ominnredninger flyttet de inn og startet driften i 1976. Det ble senere foretatt en del utbygging i lokalene. Bestyrer var Åge R. Szacinski til Stein Gjefsen tok over i 1980.
I bakgården var det her et stort antall staller, og et potetkokeri der prosessen var å lage grismat. Likevel var det populært for unger å stikke bortom for å gnavle i seg nykokte poteter. I nyere tid har Mekonomen etablert seg i lokalene med sitt bilverksted.
Mer om Dampysteriet og senere Tretten Ysteri finner du her: https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/03/tretten-ysteri-1902-1952.html
YSTERIETS BENSINSTASJON
Tretten Ysteriet overtok på et tidspunkt bensinpumpa (Shell) som Samvirkelaget driftet mens de holdt til på øvre sida av riksvegen inntil bombinga i 1940. Nustadbutikken hadde også bensinpumpe tidlig, etter hvert kom det ei i Elvestad. Stasjonen til ysteriet ble med inn i ekteskapet mellom Øyer og Tretten Ysteri i 1956. Derimot kunne de ikke ta med bensinstasjonen som medgift når de gikk inn i Lillehammer Meieri. Tretten Innkjøpslag takket ja i 1975 da de fikk tilbud om å overta Ysteriets Bensinstasjon som gave fra Øyer-Tretten Ysteri. Innkjøpslaget tok imot med åpne armer selv om gaven skulle koste dem 75.000 kroner. Overtagelsen skjedde 1. januar 1976 mens skjøtet forelå først i mars året etter.
Det var sterkt behov for et landbruksverksted, og en løsning lå nå snublende nær. Allerede året etter startet arbeidene med utbygging av stasjonen blant annet med smøregrav og verkstedhall. Snart også med tak over pumpene.
I 1978 ble det inngått avtale om utleie av stasjonen til A/S Norske Shell på ti år med leiesum på 55.000 kroner årlig til 1981 og deretter 60.000 og indeksregulert hvert femte år.
Det trengtes bare ett årsoppgjør før misnøye med lønnsomheten bredte seg i kretsen. Henvendelse til leietager om de var villige til å kjøpe stasjonen eller yte mer i tilskudd endte bare i en beskjeden økning i leieprisen. Nye initiativ for salg ble tatt i 1984 og 1990. Driften belastet økonomien i mølla og på innkjøpslaget. Eiendommen ble til og med taksert til en prisantydning på 1,2 millioner kroner. Men det endte med forlenget kontrakt med Norske Shell i 1992 på fem år. Misnøyen fortsatte å øke med både driften og med økonomien ved bensinstasjonen.
I forhandlingene ved denne kontraktsperiodens utløp ble det klart at Norske Shell ikke ønsket å gå inn i ny kontrakt da stasjonen ble sagt å være for liten. De ønsket heller ikke forhandleravtale. Det eneste de kunne yte var en noe gunstigere innkjøpsavtale. Det ble gjort forsøk på å leie bort stasjonen til ansatte eller andre. Tre-fire interesserte dukket opp, men det kom intet bud da. Likevel lyktes det å skrive kjøpekontrakt med en interessert i 1997. I årsmøtet ble kontrakten godkjent med knapt flertall, men den interesserte viste seg plutselig uinteressert og trakk seg fra kontrakten. Ingenting skulle være enkelt.
Året etter lyktes det likevel å få solgt. Tretten Innkjøpslag hadde i løpet av tre år fått lastet av både sitt mølle- og sitt bensinproblem. Nå var de tilbake i sin opprinnelige rolle som fellesinnkjøpsforening.
Trond Bjerkestuen etablerte og drev Cadillac Diner på stedet i mange år inntil han døde nylig.
SAMVIRKELAGET
En beskjeden varebeholdning ble overtatt fra forløperen Tretten Handelsforening og handelen startet 8. januar 1917 under navnet Tretten Kooperative Handelslag. Fredrik Enge ble ansatt som handelsbetjent, men ansvarlig forretningsfører den første tida var Ole J. Fonstad. Allerede etter ett års drift ble 4 prosent bonus utbetalt, så det syntes å ga bra.
De leide lokaler i den nyrestaurerte Fossbergbygningen og disponerte hele andre etasje. Bedriften vokste og de fikk behov for mer plass. Derfor bygde de sin egen forretningsgard sør for Formo på øvre sida av riksvegen. De forpaktet først to tomter der som ysteriet allerede hadde kjøpt fra Mo, på 9 og 5 ar i 99 år. Bygget sto ferdig til bruk i mars 1931. Dermed flyttet de inn i tidsmessige og tilpassede lokaler, og skiftet navn til Tretten Samvirkelag. Det var da 194 andelseiere.
Bygget var tegnet av arkitekt Arne Jensen på Lillehammer, og oppført av byggmester Karsten Hestsveen fra Østre Gausdal. Det kostet i ferdig stand 45.000 kroner. Johannes Fossli var formann i byggekomitéen. Under årsmøtet i 1931 kom stasjonsmester Knudsen med et lite spark til forsamlinga. Han "vilde anbefale at man også viste samvirkeånd når det gjaldt vareforsendelse og annet, at man måtte benytte jernbanen som transportmiddel. – Ved samhold også på dette område kunde lettelser opnåes".
I første etasje var det et stort butikklokale foruten kontor og tre lagerrom. Dessuten rikelig med lagerplass i fløyen mot øst. Der var det også et hudsalteri. I andre etasje ei pen leilighet for betjening, og en romslig kafé. I underetasjen var det et stort fryseri, der folk kunne leie pass til sine frysevarer. Min far lagret mye slakteavfall som revmat der. Det var spennende for en guttunge å få være med inn der, husker jeg. Senere på 1930-tallet kjøpte Samvirkelaget tre andre tomter i området, både Furulund, Holte og Bakenfor.
Krigsvåren ble samvirkelaget ett av de mange ofrene for brannbombingen av sentrum på Tretten. De flyttet allerede i juni inn i lokalene i Fonstadbygningen på Stavsplassen, der de holdt til mens de bygde nytt. Den 7. mars 1942 kom handelen i gang i nye lokaler på utsida av riksvegen. Bygningen var tegnet av NKL's arkitektkontor, med egen avdeling for manufaktur og brødutsalg. De kom ikke i gang med bakeriet under krigen, så avdelinga for brødsalg ble bortleid til kontor for Øyer forsyningsnemnd. I andre etasje var det kafé og bestyrerbolig. Bestyrer fra 1917 til 1920 var Sigurd Sønstelid, fra 1920 til 1922 Johan Paulsrud og fra 1922 til 1952 John Staum. Formenn var Ole E. Wasrud 1917-1928, lærer Sigurd Bjørnstad 1928-1937 og fra 1937 lærer Kristian Ourom.
I 1968 hadde samvirkelaget 479 andelseiere. Da ble det i årsmøtet orientert om en mulig sammenslutning av flere samvirkelag, men mest var dette en åpningsfest for den nybygde fløyen sørover.
Samvirkelaget hadde allerede i 1931 ei Shell bensinpumpe på tomta, men denne er på et ukjent tidspunkt; kanskje ved flyttinga under andre verdenskrig overlatt til Ysteriet.
BRÆINS MEKANISKE VERKSTED
Det første verkstedet til Ivar Bræin var i et lite hus som sto i innersvingen ned fra kirka ved Samvirkelaget. Det var i drift allerede fredsvåren. Omtrent i tomta der servicebygget til Shell kom senere. Med skjøte på ny tomt 1.12.1948 startet de å bygge nytt verksted nedenfor Samvirkelaget. Det ble tatt i bruk i 1950 eller 1951. Men allerede mens han holdt til i det lille verkstedet laget han en trø-bil til sønnen Helge. Her fotografert i 1951 utenfor Formo med Atle i førersetet.
Ivar Bræin ble betraktet som "oppfinneren" i brødreflokken på fire, alle med praktisk kløkt. De vokste opp på Bakstadbreinna i Sørbygda i Øyer. Han ble betraktet som en lokal "Reodor Felgen"; ifølge brødrene var han teknisk genial men helt uten forretningssans. Han forsøkte aldri å mønsterbeskytte og ta patent på det han lagde. Blant annet en genial flisfyringskjele med etterbrenningsteknikk som gjorde at den kunne fylles med sagflis. De andre i markedet måtte benytte kutterflis. Han konstruerte en sag-innretning med dobbelt sagblad med selvtrekk der gulvet fulgte med. Og han konstruerte ei maskin som kunne produsere ski ferdig i en sammenhengende operasjon. Patenten ble tatt av en tysk skiprodusent. Måten disse karene konstruerte Bøsæterbrua på i 1928 vakte oppsikt. Bruspennet i tre var 18 meter og selvbærende. De var byggmestre under oppføringa av nytt ysteri på Tretten som åpnet i 1930. Brødrene var også musikere og "Bræinnakaran" spilte til dans i bygdene omkring. En cello og ei fele lagde de selv.
Ivar og Jenny kjøpte tomt av hennes foreldre i Formo og etablerte seg med stort verksted og bolig. Han hadde startet opp sin rørleggervirksomhet sammen med Reidar Formo. De utviklet det til å bli et mekanisk verksted "for alt mulig" og bilverksted. Ivar tok kveldsskole og noe til for å kunne bestå nasjonal prøve som autorisert bilmekaniker. Han var den eneste på Tretten i mange år. Lars Skogheim jobbet hos Ivar og fikk opplæring der. Men han begynte å arbeide på bensinstasjonen hos Karsten Nordgård. Der jobbet hans bror Ivar Skogheim, som var "mekanisk interessert" og var drosjesjåfør på Karsten sin bil.
Han påtok seg et stort oppdrag da Felleskjerningen skulle utvide. Sammen med noen ansatte der sveiste de sammen takstoler på verkstedtomta. De var for store til å håndtere innendørs. Men de var bare halve slik at de kunne transporteres over brua, og skulle heises opp og sveises sammen der. De ble fraktet på tømmerbil, og de ble stablet liggende på planet. De ble buksert med sneglefart for ikke å komme borti brua.
Ivar bygde en "snowmobil" som ble kjøpt av Pelle Skalmstad på Pellestova. Den ble prøvekjørt med meget godt resultat, og Pelle aktet å sette den i fast rute mellom Nordsætra og Hundersætra. Teknisk hadde denne bilen en annen styringsmekanisme enn de andre i markedet, med bredere belter og styreskiene plassert bak. Ivar kunne ikke love å bygge flere slike, men han syntes som ellers at det var interessant å prøve noe nytt, som han uttrykte det til avisa. Og prisen var omkring 14.000 kroner; en tredjedel av prisen på tilsvarende farkoster.
Eiendommen med verkstedet og boligen ble solgt til Anders Moe, og ut av familien i 2012 da Ivar døde tidligere det året.
Reidar Blomberg startet i den nordre delen med en elektrisk forretning i 1952-1953 men på slutten av 1950-tallet overtok Thor og Alvild Cock i samme bransje. De bodde hos lærer Ourom, og drev her fram til ca. 1962-1963. Det var da Mari overtok dette lokalet til sin blomsterbutikk. Hun drev den helt til 1982 da Andreassen Blomster på Lillehammer overtok. De avsluttet her ca. 1989. Sverre Kleiven åpnet visstnok også sin musikkforretning her, med plater og instrumenter, men det er uklart når det var.
1 Magne Klævahaugen - 2 Olav Stalsberg - 3 Tore Hekneby - 4 Gudmund Flatemo - 5 Erik Mellemberg - 6 Anders Blomberg - 7 Geir Moe - 8 Einar Myraker - 9 Ola Stalsberg - 10 Tore Tjernsli - 11 Erling Nustad - 12 Bjørn Nordgård - 13 Ulf Petter Szacinski - 14 Ole Johan Elvestad - 15 Kåre Th. Hansen (avholdt dirigent) - 16 Åge Thulin - 17 Bjarne Kråbøl - 18 Inge Fonstad - 19 Klaus Egil Rognstad - 20 Steinar Rognstad - 21 Gudmund Flatemo - 22 ? - 23 ? - 24 Knut Mosveen - 25 Arne Skogli - 26 Harald Nustad - 27 Harald Rønning - 28 Bjørn Nymoen - 29 Kjell Bergmo - 30 Helge Myraker.
Elin Hagen startet Tretten Frisørsalong her allerede i 1987 og holder den fortsatt gående. Hun kjøpte huset i 2005.
Forsamlingshuset var i kommunens eget lokale i Bjørkholt inntil det ble bygd nytt her i 1960. Vaktmestre da var Marie og Kåre Mellemberg, etterfulgt av Ruth og Olav Vikmoen, Astrid og Guttorm Tømterud, Hans Resvold, Grethe og Svein Bråthen og Kåre Solbakken. I det første tilbygget var det kafé i andre etasje og vaktmesterleilighet.
Samfunnshuset hadde fått gratis bruksrett på denne tomta som kommunen hadde kjøpt, mot at kommunen skulle kunne oppføre et kontorbygg i tilknytning til bygget. Det skulle være plass til lensmann, trygdekasse, folkebibliotek, herredskasse, ligningskontor, jordstyre, forsyningsnemnd, brannkasse, sparebank og møtesal. Forsamlingshuset ble delvis finansiert ved andelstegning. Byggmester Aksel Rønning sto for betongarbeidene, og byggmester Amund Nygård sto for byggearbeidene i tre. Bygget sto ferdig i 1960.
I 1962 ble det vedtatt å starte arbeidet med å sluttføre byggeplanene med kontordelen. Men da herredstyret behandlet saken i 1964 vedtok de et redusert kommunalt engasjement. Dette førte til sterke reaksjoner, og ei protestliste med 945 underskrifter. Kontorbygget sto likevel innflytningsklart i 1966. Utvidelsen med et enda romsligere kontorbygg ble tatt i bruk i 1983.
Om forberedelsene og planene kan du lese mer i
Karsten Nordgård solgte seg ut i 1973. Senere etablerte han seg i stasjonsbyen på Tretten med Nordgård Auto.
Stedet heter Brustad. Det burde eliminere tendensen til å måtte bytte navn på stedet med skiftende leverandører av olje.
Kristian Paalsrud etablerte Brubakken Kiosk, lokalt bare Pålsrudkiosken, i 1950. Kontrakta med grunneieren på Mo ble skrevet den 10. mai, og med planer om å åpne til 17.mai bar det rett på Botterudsaga for å kjøpe materialer og begynne å snekre. Han bestilte is fra Lillehammer Fryseri, og fikk lagerplass på fryseriet til H. A. Nustad. Det gjaldt bare is i første omgang, nasjonaldagen ble en vakker soldag så Kristian tenkte at det ville gå unna. Men det tok tid før den første kunden kom. "Yngre og eldre glåmte med undring" fortalte han. Isen kostet 25 øre. Per Iversen ble den første kunden, og da kom det "vonoms" flere. Snart kom det både sjokolade og kjeks i vareutvalget og det økte bare på. Etter bare tre år måtte en helt ny og større kiosk til, og etter nye tre år måtte den også utvides. Kiosken var åpen bare om sommeren, og isen kom jo den tida i salg først til 17.mai.
Kristian Paalsrud avviklet kiosken i 1977, da vegmyndighetene hevdet at det ikke ble plass til den når E6 skulle utvides. Da så han ingen grunn til å opprettholde vareutvalget lenger. Dessuten passet det bra for de deltidsansatte husmødrene å slutte i jobben da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar