Sentrum -
fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen
STRØMSTAD
I 1947 startet de egen rørleggerbedrift på Tretten med utgangspunkt fra Haug. Han bygde et lager der, det såkalte "Nyhuset" og senere to garasjer i Stavshaugsgruva som også tjente som lager. Inger tok seg av regnskapet og Gudbrand med ansatte tok rørleggeroppdrag rundt i bygdene.
Virksomheten gikk godt, med oppdrag i Gausdal, Øyer, Tretten og Fåvang. Plassbehovet økte sammen med behovet for flere ansatte. I 1954 kjøpte de tomtegrunn fra Lybekk og en kombinert nærings- og boligeiendom ble ferdigstilt til jul 1956. Bjørnhaugkarene fra Gausdal sto for mur- og betongarbeidene, snekkerlaget til Amund Nygard utførte tømrerarbeidene og Tretten Elektro v/Reidar Blomberg hadde ansvar for de elektriske installasjonene. Arkitekt var Hallvard Aamot. Bygget ble et solid og godt fungerende bygg. Og stedet fikk navnet Strømstad.
Hovedaktiviteten var rørlegging, men utover på 1950- og 1960-tallet skjedde store endringer i bygdene, med behov for nye tjenester. Mange skulle fortsatt legge inn vann for første gang, men mange jordbruket moderniserte og bygde nye driftsbygninger og husbankfinansierte boliger ble oppført både her og der. Landbruket mekaniserte og anskaffet traktor. Redskap måtte tilpasses og tilvirkes. Det førte til en mangslungen virksomhet i Strømstad. Med alle typer mekaniske reparasjoner som tilvirkning av traktorhytter, lastebilpåbygg. Og landets første pålemaskin for vegrekkverk ble levert herfra til Karl Bergheim. Det var alt fra billakkering til produksjon av hjemmebrentapparat i rustfritt stål levert i bananesker. Produksjon av komplette fjørinnredninger var en stor aktivitet i mange år, og ferdigmonterte innredninger ble levert i hele sørdalen.
Av andre oppdrag kan nevnes tilvirking av parafinbrennere til montering i eksisterende vedovn og i peis på ei sæter. Der var det utleie til turister, eller de vi kalte "byfolk", og et irriterende stort forbruk av fyringsved. Også oppdrag med komplett installasjon av baderom.
Virksomheten i Strømstad fulgte i stor grad livskurven til Inger og Gudbrand. Rørleggervirksomheten ble i 1978 overdratt til Vesteraas VVS i Øyer, og øvrige virksomheter ble trappet ned og avviklet. Eiendommen ble i 2002 solgt til Tretten Autohandel AS ved Arild Austgarden. Og med bygging av ny bru over Lågen og framføring av ny E6 gjennom bygda ble bebyggelsen revet. En nær 50 år gammel epoke tok slutt.
I 1909 utstedes kjøpekontrakt fra Halvor Lybekk til Gudbrandsdalslaugens Fellesfløtningsforening på ei tomt til en demning for kr. 75. Den sagnomsuste Lybekkmuren som ble bygd for å lede Lågen utenom vollen i Holmen er av gammel dato, så her var det sikkert snakk om å gjøre endringer for å forenkle tømmerfløytinga.
I 1923 ble det inngått en avtale mellom Magnhild Mo Lybekk og Telegrafvesenet der de betaler kr. 10 en gang for alle for å anbringe to barduner på Lybekks innmark. I 1931 er hun fortsatt eier sammen med Einar Mo.
Fra panteregisteret:
1832
Skjøte fra Engebret Amundsen til Engebret Andersen Broen(?) på dette bruk.
1838
Skjøte fra Engebret Broen til Jens Smestad.
1838
Obligasjon fra Jens Smestad til Engebret Broen.
1846
Auksjonsskjøte fra Ole Monsen på denne gard.
1848
Skjøte fra Ole Monsen til Dyre Larsen Harstad.
1849
Skjøte fra Dyre Larsen Harstad til Anne Mikkelsdatter Fondstad.
1857
Føderådsbrev fra Anne Mikkelsdatter Fonstad til postfører Dyre Harstad.
1865 - LYBEK NEDRE hester 1, storfe 4, får 9, bygg 1, blandkorn 1, poteter 3
Anne Michelsdatter Selveier ugift 53 år
Even Johansen Hendes Søn Hjelper Moderen ugift 23 år
Karn Dyresdatter Hendes Datter ugift 18 år
D. Harstad Logerende Postfører enkemann 64 år Romedal
1867
Skjøte fra Kari Dyresdatter Harstad som medarving etter Anne Mikkelsdatter
Fonstad til broderen Even Johannesen på halvdelen av denne eiendom og føderåd.
1870
Utskifting av Lillesætermarken.
1871
Obligasjon fra Even Harstad eller Lybek til Johannes Østensen Rindal.
1875 - LYBEK NEDRE
Even Dyresen Harstad gardbruker, postfører 1843
Karen Dyresdatter søster 1847
Anne Kristensdatter bor på Lybekk nedre budeie 1847 f.Fåvang
1887 Skjøte fra postfører E. Harstad til Jon Eriksen Stalsberg på denne eiendom og Simengardshaugen
1891 – LYBÆK NEDRE & HAUGEN
Halvor Samuelsen f.1840 Familiens overhode gift
Sessel Knutsdatter f.1837 Hustru gift
Kristian Mortensen f.1857 Tjenesteytende ugift
Mathea Simensdatter f.1863 Tjenesteytende ugift
Klemet Johnsen f.1806 lægdslem. ugift
1900 - LYBEK NEDRE 98.3
Halvor Samuelsen Klæva gardbruker selveier 1840 gift
Sissel Knutsdatter Klæva gardkjerring 1837 gift
Magnhild Kristiansdatter Solbjerg pleiedatter 1893
Ingeborg Hansdatter Tandhagen budeie 1882
Paula Olsdatter Forr skoleelev Tretten privatskole 1885 f.S.Fron
Anna-Marie Olsdatter Forr skoleelev Tretten privatskole 1887 f.S.Fron
Karl Olsen skoleelev Tretten privatskole 1887 f.Eidskog
Einar Olsen skoleelev Tretten privatskole 1888 f.Eidskog
Harald Olsen skoleelev Tretten privatskole 1891 f.Moss
Peder ? Torve stasjonsbetjent Tretten stasjon 1855 gift, f.Stange
1904 – LYBEK NEDRE 98.3 matrikkelen John E. Stalsberg eier 98.3 Lybæk nedre
1910 – LYBÆK NEDRE 98.3
Halvor Samuelsen Klæve 15.12.1840 husfar gift Gaardbruker
Sessel Knutsdatter 12.1.1837 husmor gift Husstel
Magnhild Kristiansdatter 19.5.1893 pleiedatter ugift Kreaturstel.
1916 Sedsil Lybæk døde 24. desember, nær 80 år gammel.
Magnhild Kristiansdatter Lybek født 1893-05-19, hovedperson ugift Gaardbruker
Einar Iversen Moe født 1871-02-28, logerende ugift Skindhandel
Andre bosteder i Lybek/Øygarden:
1891
Lybekstuen 98/2
Ingeborg Engebretsdatter f.1836,
ugift overhode
1900
Lybekstuen 98/2
Ingeborg Engebretsdatter f.1836,
ugift husmor, huseier flatbrødbaking og strikking.
Maria Eriksdatter Kullsveen f.1840, enke understøttes av fattigvesenet, strikker
1910 Lybekstuen Nedre 98/3
Ingeborg Engebretsdatter f.1836,
ugift husmor flatbrødbaking og veving.
1910 Lybekstuen Øvre 98/3
Johanne Johansdatter f.1871 Biri, enke husmor, huseierske lever av sine penger og litt søm.
Oskar Larsen f.1902, ugift sønn.
Johan Larsen f.1906, ugift sønn.
1920 Lybekstuen 98/2
Ingeborg Engebretsdatter Lybekstuen f.1836, ugift litt formue
I Norske gardsbruk, og i daglig tale kalles garden "Tautrom". Et navn som har festet seg på grunn av at garden har sæter i Tautern (bokmål Tauterne). Så hvorfor det har festet seg i dativforma må du spørre andre om. Han kjøpte denne sætra i 1870-årene og kunne dra stor nytte av gode hamnstrekninger der. Likevel ville han ha tilgang til en større gard og i 1888 kjøpte han Stavslia. Navnet "Bygningen" brukes også om gardsbruket. Det har sin opprinnelse fra at huset som sto på utsida av riksvegen ble kalt Bygningen.
I 1905 overdras eiendommen til sønnen Tobias Solberg (1865-), med føderåd til selger og betingelsesvis til søsteren Sina (1875-).
I 1920 gir Tobias avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbakken og videre.
I en skylddelingsforretning i 1932 ble "Tautrom" fradelt. Og i 1941 skjer det samme med "Sør-Tautrom" da eiendommen overdras til Karsten Tande med skjøte mot føderåd til Tobias og søsteren Sina av 5-årig verdi kr. 2.000. Karsten (1905-1991) og Hjørdis (1908-1980) overførte garden til sønnen Ole Amund Tande i 1972.
Nedre Solbjør med den gamle "Bygningen" på utsida av riksvegen. 1965.
1860 Auksjonsskjøte til Torger Torgersen Nestingen for 350 Spd.
1861 Skjøte fra Peder M. Solberg til Torger Torgersen Nestingen for 1.000 Spd.
1865 Skjøte fra Peder Monsen Solberg til Torger Torgersen Nestingen for 200 Spd.
1865 - SOLBERG storfe 2, får 4, bygg 1, poteter 1 1/2
Torger Torgers. Husfader Selveier gift 45 år
Anne Clemetsdr Hans Kone gift 33 år
Mathea Torgersdr Datter ugift 6 år
Thea Torgersdr Datter ugift 5 år
Mari Torgersdr Datter ugift 3 år
Tobias Torgers. Deres Søn ugift 1 år
Ane Johannesdr Tjenestepige ugift 27 år
1871
Utskifting av Lillesætermarken.
1875 - SOLBERG
Torger Torgersen Nestingen gardbruker selveier landhandler hestehandler 1820 gift
Anne Klemetsd Nestingen gardkjerring 1833 gift
Matea Torgersd datter hjelper faren 1859
Tea Torgersd datter 1860
Mari Torgersd datter 1863
Tobias Torgersen sønn 1865
Johan Torgersen sønn 1868
Even Torgersen sønn 1870
Kristian Torgersen sønn 1872
Sina Torgersd datter 1875
Matea Kristensd budeie 1848
I folketellingene 1891 og 1900 bodde ikke Torger og Anne med familie her men i Stavslia.
1904 - VOLDEN OG NEDREJORDET 100.4 i matrikkelen
Torger Torgersen Nestingen eier 100.4 Volden og Nedrejordet
1905
Skjøte fra Torger Nestingen og kone Anne Klemetsdatter til sønnen Tobias Solberg
for 4.200 kr + førå.
1905
Føråskontrakt til selgeren og søsteren Sina.
1910 – SOLBJØR NEDRE 100.4
Tobias Torgersen Solberg 25.10.1866 husfar ugift Gaardbruker
Sina Torgersdatter Solberg 22.10.1875 husbestyrerinde ugift Hus og Kreaturstel
Olaus Olsen Nilsenget 27.2.1894 ugift Tjenestegut.
1920 - SOLBERG NEDRE
Tobias Torgersen Solberg født 1866-10-25, hovedperson ugift Gaardbruger
Sina Torgersdatter Solberg født 1876-10-22, Husholder ugift Husholder for Broder
Marie Andreasdatter Dehli født 1894-03-17, Søndre Fron ugift Budeie
Einar Evensen født 1889-09-09, Lillehammer ugift Gaardsarbeider
1920
Erklæring bl.a. fra Tobias Solberg der det gis avkall på retten til å benytte
gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra
Øygarden over Lybekks utmark til Mosbekken og videre.
1932
Fradelt «Tautrom» gnr.100/14.
1941
Skjøte fra Tobias Solberg til Karsten Tande på denne eiendom med flere for
13.000 kr og førå til Tobias og søsteren Sina Solberg.
1951
Begjæring fra Karsten Tande om sammenføying av gnr.98/9, 100/4, 14 og 16. Nytt
gnr.100/14.
1953 Norske Gardsbruk:
BJØRKLUND
Jeg er usikker, men aner at Bjørklund her sees rett oppi bakken fra Lybekk i 1893.
1891 Bjerkelund
Amund Knutsen
f.1830 Familiens overhode ug
Tobias Sørensen f.1870 Familiens overhode ug
1900 Bjerkelund
Husholdning 1:
Amund Knutsen Solberg f.1831,
ugift huseier snekkermester.
Husholdning 2:
Kristian Knutsen Nygård f.1826,
enkemann tømmerhugger
I 1898 legger hun ut ei annonse: "Tretten Privatskole begynder Torsdag den 1ste September Kl.9. Ragna Jørgensen." og i 1900 i Aftenposten: "Tretten Privatskole Gudbrandsdalen. Nogle Smaapiger i Alderen 10-14 Aar kan fra Høsten optages i Bestyrerindens Frk. Ragna Jørgensens Hjem. Middelskolens Plan følges. Nærmere Oplysninger ved Herr. A. Bernhoft, Nordahl Brunsgd. 13." For nå sto Bjørkholt ferdig og klar til bruk.
Ragna var i folketellinga i 1900 bosatt i Bjørkholt og var bestyrerinne ved sin egen skole; Tretten Privatskole. Ragna var født 1857 i Trondhjem. Hennes mor bodde også der, Berte Jørgensen. Hun oppgis å være enkefrue og livrentenist, født 1821 i Hemne. Bertha døde 10.10.1906 på Tretten.
Legg merke til at de to presenteres med familienavn selv om det er et farsnavn. Det vitner om høyere status. De andre som bodde der var Tora Bernhoft, sysselsatt med husstell og var enke født 1848 i Trondhjem. Katarina Parmann, frøken (dvs. ugift i vår krets) og lærerinne ved Tretten Privatskole, født 1881 i Trondhjem. Maria Kristensdatter Rugsveen, kjøkkenpike og tjenestejente født 1883 i Øyer. Og Agnes Mossin, skoleelev, 1888 i Rendalen. Dessuten elevene Joakim og Torkild Mortensen født 1887 og 1888. De to var sønner av sognepresten i Øyer, Andreas Mortensen.
Hun hadde på det meste 40 elever er det hevdet og to ansatte lærere, så det var nok mange skoleungdommer innlosjert rundt i bygda denne tida. I 1900 bodde fem elever i Nedre Lybekk. Søstrene Paula og Anna-Marie Olsdatter Forr, født 1885 og 1887 i Sør-Fron. Brødrene Karl og Einar Olsen, født 1887 og 1888 i Eidskog. Og Harald Olsen, født 1891 i Moss. Dessuten to av barna til Fredrik Klæva i Brudal som bodde på Nedre Solbjør; nemlig Maria født 1888 og Fridtjof født 1890.
I mars 1905 skriver en innsender i avisa Samhold på Gjøvik:
"Fra stasjonen fører en præktig jernbro over Laugen. Og i solbekken rett over for Losnaos ligger Bjørkholt, en vakker villabygning omgiven af store hengebirke. Her har frk. Jørgensen sin privatskole med forberedelsklasserne og de tre middelklasser. I de sidste 5 aar er den udvidet til pensjonatskole og har hvert aar et begrænset antal børn fra forskjellige kanter. De fleste af børnene er komne herop for helbredens skyld, og det har vist sig, at opholdet i Gudbrandsdalens tørre, stabile og lune klima har havt en velgjørende indflydelse paa børnenes helbred.
Undervisningen ved skolen drives planmæssig og har vist meget gode resultater. Forældre og foresatte har her et godt og betryggende sted som de bør erindre sig, naar de af en eller anden grund er nødt til at sende sine børn bort fra hjemmet."
Skolen gikk etter hvert dårlig økonomisk og hun forsøkte å selge eindommen; bl.a. 21. mars 1907.
Sakfører J. Rindal leier kontorlokale i Bjørkholt i 1908. Hoteleieren på Losnaos Anton Olsen og hustru Marie Olsen hadde solgt seg ut i 1908 og bodde en periode I Bjørkholt til de i 1910 er flyttet til Nedre Torvgate 6 på Gjøvik.
Det
er ikke oppført beboere i Bjørkholt i folketellinga 1910. Men i 1912 og 1913 driver Mildrid Brekke Bjørkholt Pensjonat. Hun søker om øl- og vinrett og før først kontant avslag, men ved ny søknad et halvt år senere får hun bevilling.
I 1913 ønsket
Øyer Sparebank å skaffe seg et banklokale på Tretten, eventuelt ved nybygg nær
Tretten stasjon. Kommunen vedtok med 15 mot 1 stemme å bevilge resten av det
som trengs. Ei nemnd med fire representanter blir nedsatt for å sette det i
verk. I desember 1913 bekreftes det at Bjørkholt er kjøpt for kroner 6.250
pluss omkostninger.
Det skal
avsettes ett rom som arrestlokale i bygningen. De
flyttet inn i 1914 med flere offentlige kontor og folkeboksamlinga. Og her var
det festsal og vaktmesterleilighet. Og det opplyses at konfirmantforberedelsene
heretter kan være i Bjørkholt. Kommunen og banken flytter inn på ettervinteren
1914, men først i september vedtar de å investere i elektrisk lys.
Første
husøkonom ansatt her var Petra Rindal fra 1. mars 1914. Siden kom enken Anna Olsdatter
Kråbøl, født 1872 med datteren Johanne Johannesdatter, født 1908. De bodde i
Bjørkholt ved folketellinga i 1920.
1934
Bautasteinen over tretlinger som "lå ute" under sjuårskrigen 1807-14 (Napoleonskrigene) ble avduket 17.mai 1914. Bjørkholt ble i 1966 solgt til private, noe som førte til at de måtte flytte steinen til kjørkjevangen.
Se linken: Bautasteinen på kjørkjevangen på Tretten.
2.8.1937
Kristian
Østensen var født i Ourom i Musdal 22.3.1892. Han gikk en vinter på
Gudbrandsdalens Amtsskole, og deretter lærerskolen i Elverum der han ble
uteksaminert i 1914. Han jobbet ett år som lærer i Fåberg før han begynte som
lærer på Aurvoll fra 1915 da skolen var helt ny. I 45 år sto han i denne
jobben, til 1960.
Han deltok aktivt i organisasjonslivet og
samfunnslivet i bygda. Som lærernes representant, styremedlem og formann i
skolestyret, formann i Samvirkelaget, overformynderiet og bygdeboknemnda. Han
satt i styret for Dølaringen, og var aktiv i Austmannalaget. Under årsmøtet og
stemnet i 1920 var han leder for «hele arrangementet, og hr. Ourom
administrerte saa det hadde klem». I mer enn 30 år var han ivrig medlem av
Losje Baldersheim. Og han var ofte å se i fjellet, vinter som sommer. Særlig
etter de fikk seg hytte på Neråsta.
Men framfor alt var han en iherdig korrespondent for avisa Gudbrandsdølen, noe avisklipp-bøkene han etterlot seg vitner om. Han fikk stadig stoff på trykk også i andre blad og aviser. Det første jeg finner står på trykk i Gudbrandsdølen 18.10.1913 med diktet «Haustkveld».
Kristian opererte delvis under pseudonymet "falk". Hans virke spenner over sju tiår, helt til bare to måneder før han døde. Han døde den 29. august 1981, 89 år gammel.Han ble 2.7.1920 gift med Målfrid Bjørnstad som var født 13.10.1897 i Vik skole der faren Kristian hadde lærerjobb den tida. Men oppveksten sin fikk hun på Klokkergarden i Øyer da faren ble klokker og kirkesanger fra 1905 til 1928. I åtte år, fra 1919-1927 var Målfrid organist i Øyer. Målfrids foreldre var altså Kristian og Mathilde Bjørnstad. Kristian, født 4.8.1867 og Mathilde født 28.1.1866 i Fåberg.
Det
var doktor Kristian Fougner som satte opp denne villaen. Kristian
Fougner ble født i Follebu i 1869. Han tok medisinsk embetseksamen i 1896 og
hadde praksis i 2 år i Fåberg før han ble ansatt som kommunelege i Øyer. I 1899
kunngjør han at han har kontor både på Stav, hver onsdag i Fossbergbygningen og
hver lørdag på Åsletten i Øyer. Han var først bosatt i Føråsbygningen på Stav
som sine forgjengere i jobben.
Han fikk skjøte på eiendommen
23.11.1908 fra Halvor Samuelsen og kona Sissel Knutsdatter Klæva i Lybekk der han reiste
sin villa Fagertun.
I 1932 tilstås Fagertun rett til å ha den i 1909 lagte
vannledningen på skrå gjennom Lybekks skog ovenfor Bjørnstads eiendom.
Fougner
ble forfremmet til distriktslege i 1917. Han påsto at han måtte ha reist den
lange vegen gjennom Skarsmoen 10.000 ganger, og hadde i 30 år ingen ferie. Øyer
herredstyre vedtok i 1918 å gi ham tilskudd på kr 500 for bruk av bil under
spanskesyken. Enkelte familier hadde han vært lege for i fem
generasjoner. Han nøt da også stor aktelse i bygda.
Kristian flyttet til Lillehammer i 1940, og
døde der i 1959, nær 90 år gammel.
Ottar Hekneby var født 2. august 1904 i
Romedal. Han var sønn av en lærer, men vokste opp i et typisk bondemiljø og
uttalte at han betraktet seg selv som bonde. Ottar tok medisinsk embetseksamen
i 1931 etter 7 års studier. Som nyutdannet begynte han som assistentlege hos
Kristian Fougner på Tretten. Her levde han hele sitt voksne liv, bare avbrutt
av noe tjeneste på sykehus og i helsedirektoratet.
I 1939 ble Ottar Hekneby konstituert i jobben som distriktslege og i
1940 overtok han bygningen til Fougner ved skjøte. I 1940 ble han gift med
Agnes Solheim. Han ble i 1956 i statsråd beskikket som distriktslege.
Eieren av Fagertun utstedte en erklæring om at eier av 98.29
Solfeng på nærmere anførte vilkår gis rett til å koble et 3/4-toms
avgreningsrør til sin eiendoms vannledning og ta vann til alminnelig husbruk.
Solfeng er altså stedet rett på oppsida der broren Magne Hekneby etablerte seg.
Ottar var en institusjon som lege, men også
som menneske. Det omtales som «en popularitet av de sjeldne». Han nøt stor
anerkjennelse i distriktet, og deltok i det offentlige liv. Bl.a. i
kommunestyret og formannskapet.
Hekneby sluttet i jobben i 1974, men
fortsatte noen år som privatpraktiserende lege. Villaen ble da privatbolig for
familien uten legekontor.
I 1982 ble Ottar tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull
for sin legegjerning som strakk seg over 50 år.
I
sidebygningen på Stav i 1900:
Kristian
Fougner kommunal lege 1869 gift, f.Ø.Gausdal
Hildegard Fougner legekone 1872 gift, f.Asker
Hjørdis Fougner datter 1898
? Fougner udøpt datter 1900
Ragna Knutsdatter Hagebakken tjenestejente 1881
1910 – FAGERTUN
Kristian K. Fougner 30.1.1869 Østre Gausdal, husfar gift Kommunal læge
Hildegard Fougner 8.3.1872 Asker, husmor gift Organist
Hjørdis Fougner 5.6.1898 Faaberg, ugift Datter
Marit Fougner 24.10.1900 ugift Datter
Astrid Sørensen 6.2.1889 Fredrikstad, familielogerende ugift Guvernante
Marie Moen 1.4.1893 Ringebu, ugift Tjenestepike husstel
Aagot Jervell 8.12.1886 Aalesund, familielogerende ugift Lever av sine midler
Alina Larsen 29.10.1884 Fredrikshald, familielogerende ugift Sykepleierske.
1920 - DR. FOUGNERS VILLA
Kristian Fougner født 1869-01-30, Østre Gausdal hovedperson gift Distrikslege
Hildegard Fougner født 1871-03-08, Asker gift Husmor
Marit Kristiansdatter Fougner født 1900-10-24, datter ugift Husarbeide hjemme
Magne
deltok veldig aktivt som idrettsmann og idrettsleder. Men han var også ledende
i sitt fag. Han arbeidet lenge med en ny konstruksjon for å feste partielle
proteser. Resultatet ble så lovende at han skrev en artikkel om det i et
sveitsisk tannlegetidsskrift. Dermed ble han invitert til en stor tannlegemesse;
Anglo-Continental Dental Society i London til å fortelle om dette. Messen varte
i tre dager med 150 tannleger til stede og der holdt han to lengre
forelesninger med demonstrasjoner ledsaget av en rekke lysbilder.
I 1937 kjøpte han denne eiendommen Solfeng
med skjøte 3.8.1937 der han oppførte sin særegne villa. I den forbindelse gis
han på nærmere anførte vilkår rett til å koble et 3/4-toms avgreningsrør
til brorens vannledning og ta vann til alminnelig husbruk.
Solfeng ble overtatt av kommunen og benyttet til kommunale
kontorer inntil de fikk plass i andre lokaler. Siden ble denne eiendommen
benyttet som kommunal barnehage fra ca 1980. Da de flyttet til nytt lokale på
Aurvoll ble Solfeng solgt privat.
ØYGARDEN / ØVRE LYBEKK 98/2
Øygarden heter i kildene også Øvre Lybekk og Lybekkødegarden.
Knut Øygarden, som da var enkemann, solgte i 1907 til fehandleren Johan Solberg (1868-1949). Johan hadde da i 1905 gifta seg med Oline Rogndalssveen (-1939), og da han døde var Åsta Holsbrekken eneste arving. De solgte Øygarden i 1915 eller 1918 til Chr. Winge. Han hadde solgt seg ut fra Winge i Musdal, og her restaurerte og satte han opp et tilbygg og drev Øygarden Pensjonat der i flere år.
Senere eiere var Marit Solvang og Marie Pettersen (senere Madsen), og Gunvor Halland.
1801
Folketelling på Mælum
Familie 1
Amund Olsen 35 år g.1.g
bonde og gardbeboer
Berit Engebretsdatter 33 år
g.1.g bondekone
Ole Amundsen 10 år sønn
Ingeborg Amundsdatter 6 år
sønn
Guri Amundsdatter 4 år
datter
Rønnaug Amundsdatter 1 år
datter
Berit Olsdatter 38 år
tjener, Amund Olsens søster
Nils Olsen 49 år blind,
føderåd, Amund Olsens bror
Jørgen Olsen 46 år g.1.g,
Amund Olsens bror
Anne Johansdatter 48 år
g.1.g kone
1820
Føderådsbrev til Jørgen Olsen og kone på hele Lybek.
1821
Skjøte fra Amund Olsen Mælum til Engebret Amundsen på hele Lybekødegarden 3
skinn og føderåd.
1823
Føderådsbrev fra Knut Syversen til Torger Knudsen og Anne Olsdatter.
1831
Skjøte fra Engebret Amundsen til Torger Knudsen på nærværende bruk av 1 ½
skinn.
1831
Obligasjon fra Torger Knudsen til Halvor Qvam.
1840
Kausjonsdokument til Svenske Ekelund.
1863
Føderådsbrev fra Knud Syversen til Torger Knudsen og Anne Olsdatter.
1864 Skjøte fra Torger Knudsen
til Knut Syversen på denne eiendom og føderåd.
1865 - LYBEK ØVRE hester 1, storfe 6, bygg 1, blandkorn 1, poteter 3
Knud Sivers. Husfader Selveier gift 31 år
Agnethe Olsdr Hans Kone gift 34 år
Ole Knuds. Deres Søn 7 år
Sigri Knudsdr Datter 4 år
Torger Knuds. Føderaadsmand gift 69 år
Anne Olsdr Hans Kone gift 68 år
1871 Utskifting av Lillesætermarken.
1875 - LYBEK ØVRE
Knut Syversen gardbruker selveier 1834 gift
Agnete Olsd gardkjerring 1830 gift
Ole Knutsen sønn forsørges av faren 1858 f.Øyer, idiot
Tea Knutsd datter 1866
Anton Knutsen sønn 1872
Syver Knutsen føråsmann 1800 enkemann
1887 Obligasjon fra Knut Syversen til A.Fagstad (butikk på Lillehammer).
1891 – LYBÆK ØVRE
Knut Syversen f.1835 Familiens overhode gift
Agnete Olsdtr f.1831 Hustru gift
Kristian Hansen f.1859 husfaderens svigersøn gift
Thea Knutsdtr f.1866 Datter gift
Anna Karoline Kristiansdtr f.1888 datterdatter
Klara Kristiansdtr f.1890 datterdatter
1894
Skjøte fra Knut Syversen til Kristian Hansen for 1.200 kr + førå.
1899
Fradelt Bjørkholt gnr.98/8 med rett til veg og vann over dette bruk.
1900 - LYBEK 98.2
Kristian Hansen gardbruker selveier, skiferbruddarbeider 1859 gift
Tea Knutsd gardkjerring budeie 1866 gift
Anne Kristiansd datter 1888
Klara Kristiansd datter 1890
Helga Kristiansd datter 1895
Tor Kristiansen sønn 1898
Signe Kristiansd datter 1900
Knut Syversen føråsmann 1835 enkemann
1904 – LYBEK ØVRE ELLER LYBEKØDEGÅRDEN 98.2 matrikkelen
Kristian Hansen eier 98.2 Lybæk øvre eller Lybæk-Ødegaarden
1904
Skjøte fra Kristian Hansen og Tea Knutsdatter til Gunder G. Sagmoen for 3.900
kr. + førå.
1904
Fradelt Bækkevoll gnr.98/9.
1907
Skjøte
fra Gunder G. Sagmoen til Johan Solberg for 3.000 kr.
1909
Erklæring der bl.a. J. Solberg gir avkall på retten til å benytte gutua mellom
Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over
Lybekks utmark til Mosbækken og videre.
1910 – SOLSET
Husstand 1. Johan T. Solberg 1.2.1868 husfar gift Gaardbruker og fæhandler
Oline Olsdatter 4.12.1873 husmor gift Hus og Kreaturstel
Aasta J. Solberg 30.9.1909 ugift Datter
Ole O. Monsløkken 21.7.1894 ugift Jordbruksarbeide
Husstand 2:
Knut Syversen 14.4.1835 husfar enkemann Føderaadsmand
1912
Gjensidig testament mellom Chr. S. Winge og hustru Julie.
1920 - ØYGARDEN
Kristian Stepfhansen Winge født 1860-03-28, Kristiania hovedperson gift Gaardbruger
Julie Thorsdatter Winge født 1873-06-11, Nordre Fron gift Husmor
Gudrun Olsdatter Holoen født 1896-04-05, Østre Gausdal ugift kokkepige
Syverine Olsdatter Holoen født 1905-06-22, Østre Gausdal ugift Budeie
Emma Johansdatter Rusthage født 1890-06-24, U.S.A. boende ugift Husarbeide hjemme.
1920
Fradelt Sandåker gnr.98/13.
1920
Skjøte fra Johan Solberg til Chr. Winge på denne eiendom og bnr.10 og 12 for
25.000 kr.
1922
Fradelt Sandåkerhagen gnr.98/16.
1925
Fradelt Bjørkeng gnr.98/18 med rett til å kjøre over denne eiendommen på
et nærmere betegnet sted.
1928
Fradelt Sandrud gnr.98/19.
1934
Skjøte fra Julie Winge til frøknene Marit Solvang og Marie Pettersen for 30.000
kr.
Sandåker ble opprettet på ei tomt Johan Solbjør holdt igjen ved salget av Øygarden. De flyttet inn der i 1920.
Johan
Solberg (1868-) født på Nere Solbjør var handelsmann, først med sau. Opptil 200
sau kjøpte han i Romsdalen og på Møre. Sauene ble samlet i Veblungsnes med
seilbåt og jagd landevegen hjem. De kunne gå omkring 2 mil per dag. Sauene ble
fordelt på 20-30 stk. pr gard og ble med dem til seters. Gardene fikk innmaten
og en del av ulla som vederlag ved slaktinga om høsten. Seinere begynte han som
fehandler, og dro rundt gjennom vinteren for å kjøpe slaktefé. Han lå med
drifter i fjellet; mest på Harland og seinere fra Steinhytta. Han kjøpte også
slaktefé som ha fikk fraktet til Hedmarken og Oslo. På samme vis drev han
samtidig med slaktegris. Han fortalte at han hadde vært med på å frakte griser
fra dalen til Drammen.
I 1909 kjøpte Johan Øvre Lybæk, og solgte det videre i 1918 til Chr. S. Winge som moderniserte og startet Øygarden pensjonat.
Ved salget holdt
han igjen en parsell av eiendommen, og bygde der Sandåker. I årene før
1948 fikk han opprettet sæter ved Skytilen.
1920 Sandåker
Johan Torgersen Solberg født 1868-02-01, hovedperson gift KreaturhandlerOline Olsdatter Solberg født 1873-12-04, gift Husmor
Aasta Johansdatter Solberg født 1909-09-30, datter ugift.
Signe Mathiasdatter Sandåker født 1914-06-07, Pleiedatter ugift Offentlig forsørget
Johan døde i 1949 og etterlot seg som eneste arving datteren Åsta Holsbrekken.
Amund på Mælum beholdt Sanden da han solgte Mælum. Han drev Sanden til 1919.
1875 - SANDEN
Anne Olsd baker, fattigunderstøttet delvis 1816 enke
Eline Iversd kurvarbeider og strikkerske, datter 1856 blind
Randine Iversd datter forsørges av moren 1861
1891 – MÆLUMSSANDEN
Amund Olsen f.1835 Vestre Gausdal Familiens overhode gift
Mari Gudbrandsdtr f.1837 Ringebu Hustru gift
I 1919 hadde féhandler Johan Solberg og familien bodd i de gamle husene en periode mens de oppførte huset sitt på nabotomta, Sandåker.
August Sletten fikk skjøte på eiendommen Sanden 3.2.1943.
OM SKOMAKERHÅNDVERKET OG AUGUST SLETTEN.
Skrevet av Kristian Paalsrud; på trykk 27.mars 1974.
"Den eldste og visstnok einaste nålevande skomaker av den gamle skole på Tretten er August Sletten. Han fylte 84 år den 11. oktober 1973, men er ennå frisk og i full vigør. Men nå har det vorte så å seia slutt med skomakerarbeidet, fortel han, - berre litt småreparasjoner av og til.
Eg har kjent August Sletten i mange år og har hatt mang ein koseleg prat med han, og han har fortalt mye og mangt frå det lange skomakerlivet sitt.
15 skomakere på Tretten
- I min ungdom var det 15 skomakere i fullt arbeid her på Tretten, fortel han. - Eg gjekk i lære hos Mathias Hauglund, og den tida reiste vi for det meste rundt ikring på gardane, for det meste på Nord-Tretten. På dei største gardane var det mykje folk, både tenestefolk og sjølvfolka på garden, så vi kunne gjera opp til 30 par sko før vi var ferdige og kunne flytta til neste gard.
Det første vi hadde å gjøre når vi kom til en gard, var å fyre godt opp på peisen i eldhuset og smørja lær. Vi brute tjyrusmorning, og det var det verste og tyngste arbeidet vi hadde, dette å kline og smørja smorningen inn i læret, og styggeleg varmt laut det vera, difor dreiv vi attmed peisvarmen med dette arbeidet.
Frå 07.00 til 22.00
Vi brukte lang arbeidsdag den tida. Eg hugser vi tok til ved sjutida om morgonen og heldt på til klokka ti om kvelden med berre ei lita kvile etter kvart mål og så "skreddertimen" da. Det var gjerne både skredder og skomaker i huset, og denne skumringstimen brukte vi til å fortelja historier til det vart tida ein kunne tenne lampa. Det var berre små parafinlamper vi hadde den tida, det var låkt lys, men vi var ikkje vane med noko anna.
Det var til vanleg to bordhall når det var handverkarar i huset. Vi satt ved eit bord i kammerset, mens arbeidsfolket på garden fekk mat ved kjøkkenbordet. Eg syntes det ofte var leit, fortel August, - for til vanleg så kjende eg da arbeidsfolket som satt der ute i kjøkkenet, og kvifor kunne ikkje vi sitja ved same bordet?
- Enn sjølvefolket på garden da?
- På some garder satt sjølvefolket hos oss uti kammerset, men på andre stader satt dei hos arbeidsfolket på kjøkkenet. Utpå storbygdene var det tre bordhall, har eg høyrt fortalt, men ingen stad her på Tretten var det slik, såvidt eg veit. Storbøndene der ute var nok for fine til å sitja saman med arbeidsfolk og handverkarar, og så fekk dei vel betre mat også.
1,50 for skoparet
August hugsar også namnet på alle skomakarane som var i arbeid i bygda i hans ungdom: Ola Galtrud, Hans Bjørnstad, Andreas Ødegård, Lars Rinheim, Mathias Hauglund, Ole Mellemberg, Oluf Nesset, Kristian Nybakken, Ole Botheim, Ole Lognseth, Simen Solberg og Johannes Storsveen.
Den tida var det berre ein butikk her på Tretten som handla med sko, og det var hos Lars Solheim. Det var Lars Rinheim som leverte sko til Solheim. Eg hugser godt at det hang fullt med sko oppunder taket i butikken hos Solheim, fortel August.
Og August held fram: - Den tida vi satt borti gardane og gjorde sko, så heldt dei vørkje sjølve, og vi hadde da kr. 1,50 til 2 kroner for paret ettersom det var pluggasko eller bekksøm. Og så hadde vi sjølvsagt kost og losji på garden der vi arbeidde. August var berre 17 år da han vart med Mathias Hauglund og lærte skomakerhandverket. Men det var berre om vinteren dei heldt på. Om sammaren var August på gardsarbeid.
Vaktmann og revrøkter
Etter at det var meir slutt med å fara rundt på gardane, så hadde August fast verkstad heime, eller der han bodde. Han var ei tid vaktmann på E. Solheims e-verk oppmed Moksa, og han satt der med skomakerhandverket samtidig som han passa kraftverket. Seinare hadde han verkstaden hos broren Fredrik Haug.
August Sletten har ikkje vore berre skomaker, han har vore sølvrevfarmer også eit tid. I 1930-åra vart det skipa eit andelslag for sølvrev der August var med, og det vart han som tok på seg å stelle revene. Det gamle husmannsbruket Sanden vart leigd av Erik Holmen på Mæhlum, og der vart revefarmen anlagt.
August Sletten dreiv med skomakerhandverket sitt attåt det han stelt reven. I 1942 kjøpte han Sanden og bygde om og moderniserte den gamle husmannsstugua. Revefarmen var da ikkje lenger lønnsam og vart nedlagt. Og i alle år seinare har August for det meste sotte ved verkstadbenken og flikka på gamle sko. Men nå er det det jamt slutt både med gamle utslitne sko og skomakerhandverket."
PS! August Sletten døde året etter at dette ble skrevet; 85 år gammel.
MÆLUMSVOLLEN
Mælumsvollen var tatt i bruk som ekserserplass for det Ringeboeske Compagnie i 1830. Kompaniet omfattet Tretten, Fåvang og Ringebu.
Den første hesteutstillinga i 1859 foregikk på ekserserplassen Mælumsvollen, og det ble med dette ene året før utstillinga dukket opp igjen på Mosvollen to år senere. For dommerne var det bygd et podium som for anledningen var dekorert med løv. Her fungerte ei stor løvhytte som sekretariat. En volte, 20 meter i diameter, ga plass for visning av hestene. Hele plassen, 180 meter lang og 60 meter bred var inngjerdet med et 1,80 meter høyt gjerde. Til stor skuffelse for mange ble det krevd inngangspenger av publikum, men reaksjonene ble så sterke at det etter sigende aldri gjentok seg.
33 hingster og 23 hopper ble vist, flest fra Fron og Gausdal. Flere av hingstene hadde allerede ry som avlshingster, blant andre Veikle-Balder og Olstad-Svarten. De trakk alene et stort publikum. Veikle-Balder var avkom i tredje ledd etter den sagnomsuste engelske fullblodshingsten Odin som hadde kommet hit i 1834.
Andre dag av utstillinga var det premiering av hestene. For Lindequist var festivitas, pomp og prakt viktige virkemidler for å gjøre utstillinga attraktiv. Her var taler og defilering. Han hadde engasjert vår lokale militærtambur, Johannes Olsen Holmen, til å lede an i prosesjonen med premierte hingster og hopper. Hingstene var ganske sikkert kåte nok i utgangspunktet. Og idet Holmen lot trommestikkene falle med sikker, militær kraft, slo de seg helt vrange. De reiste seg på to bein og slo bakut. Fullstendig kaos oppsto. Det ble ingenting av at paraden passerte podiet med de stolte, høye herrer. Hele paraden måtte oppgis. Og Johannes måtte nøye seg med å underholde et mye smalere publikum med sin musikk borte i et bjørkeholt like ved.
Det var denne andre utstillingsdagen at kjendisen Aasmund Olavsson Vinje dukket opp og holdt sin mye omtalte fésjåtale på Mælumsvollen, hvor han skamroste dølene og dølahesten. Her hadde han et stort og lydhørt publikum som sa seg mer enn enig. Han ble godt mottatt, denne uredde, humørfylte og festlige karen. I all hast var noen kasser stablet sammen som talerstol. Kristian Ouroms far var 17 år den gangen og husket mannen som en skranglete fyr med et pjuskete ytre. Kristian skriver: – Han vranga av seg skreppa, denne underlige skruen i fakter og ord, men at han hadde vett i skolten, det skjønte alle.
Johan Lindequist lyktes etterhvert i å få myndighetenes velsignelse for sin utstilling. En mer permanenet utstillingsplass måtte opparbeides. Mælumsvollen var fortsatt noen år i bruk som ekserserplass, og valget falt derfor på Mosvollen, et par hundre meter lenger nord.
Mons Olsen husfar Husmand med Jord gift 47 år
Anne Olsdatterr Hans Kone gift 44 år
Anton Monsen Deres Søn ugift 14 år
Oline Monsdatter Datter ugift 13 år Tvilling
Anne Monsdatter Datter ugift 13 år Tvilling
John Monsen Deres Søn ugift 7 år
Anne Monsdatter Husmandskone enke 75 år
Kari Olsdatter Logerende Haanarb. ugift 40 år
Johanne Ellingsdatter Hendes Datter ugift 13 år Uægte
1875 - SNEKKERSTUEN
Mons Olsen husmann med jord 1818 gift
Anne Olsdatter husmannskjerring 1821 gift
Anton Monsen jernbanearbeider (sommer) og hjelper faren (vinter) 1851
Jon Monsen soplimemaker, sønn 1858
Randine Monsdatter datter 1866
1891 - SNEKKERSTUEN SØRE
Mons Olsen f.1818 Familiens overhode enkemand
Anton Monsen f.1851 Søn ugift
Anne Olsdtr f.1853 Datter ugift
Oline Olsdtr f.1853 Datter ugift
Mathias Olsen f.1877 sønnesøn
Randine Olsdtr f.1867 Datter ugift
Anna Eriksdtr f.1887 datterdatter
1900 - SNEKKERSTUEN SØRE
Anne Monsd baker flatbrød, slakter 1854
Anne Eriksd datter 1887
Oline Monsd vasker personvogner på stasjonen, strikkerske 1854
Randine Monsd vasker personvogner på stasjonen, strikkerske 1865
Anton Monsen tømmerhogger 1852
Mons Olsen legdslem fattiglem 1818 enkemann
NORDRE SNEKKERSTUEN
1865 - SNEKKERSTUEN NORDRE geiter 4, bygg 1/8, poteter 1/2
Haldor Gubrands. husfar Husmd med lit Jord gift 31 år
Ingebor Olsdr Hans Kone gift 50 år
Rachel Olsdr Logerende Haanarb. ugift 45 år
Mathea Simensd. Hendes Datter 2 år Uægte
1875 - SNEKKERSTUEN NORDRE
Haldor Gudbrandsen husmann med jord 1833 enkemann, f.Fåvang
Rakel Olsd bor på Snekkerstugua vaskekone, budeie, inderst 1820
Matea Simensd bor på Snekkerstugua legdslem 1863
Haldor og Rakel flyttet sammen med fostersønnen Ivar Johansen (f.1884) før 1891 til Lybekkmoen og dette bruket ble stående ubebodd.
Arbeidene omfattet kontorbygning, gjerder og staller. Stallene var den velkjente, firkantede Stallringen som seinere ble flyttet til Stavsplassen, og som fortsatt befinner seg der. På Mosvollen lå ikke stallene spesielt værhardt til, men deler av taket blåste av tre ganger. De sto åpne uten frontvegg og dører.
Høsten 1861 var det klart for utstilling på Mosvollen. Den gikk under den pompøse betegnelsen Den Anden Almindelige Norske Hesteudstilling. Den var nå statsutstilling. Folk og hester valfartet mellom Stav og Mosvollen. Det skuet som møtte publikum på Mosvollen, måtte gjøre inntrykk. Utstillinga foregikk i slutten av august, og det var derfor ikke behov for lukkede staller. En besøkende omtalte etterpå det han så som en hingstevrinskende araberleir med sine rike farger og brokete folkeliv. Ikke engang det rike England hadde så hensiktsmessig utstillingsplass, skal Lindequist ha uttalt. Han visste hva han snakket om. Han hadde oppholdt seg der for å studere deres avlsarbeid.
Grunneieren på Mo reiste en stor restaurantbygning med dansesal like inntil plassen. Den ble i mange år innvilget skjenkerett for øl og vin, og da skulle ingenting mangle. Det måtte være denne restauranten som for en guttunge omkring 1880 fortonte seg som to gamle brakker borte i skogen på andre sida av vegen. Han fortalte til avisa Dale-Gudbrand i 1944 at de der solgte kaffe og kaker. Den brakkelignende konstruksjonen omtales som salon og restaurant i herredsstyreprotokollen når den ble tildelt skjenkerett. Det er ikke mer enn å forvente. Heller ikke i dag ville de lett tildele skjenkerett til ei brakke.
Utstillinga på Mosvollen synes å ha hatt økende tilslutning framover 1860-årene og trolig nedadgående tendens i 1870-årene. Men det er neppe årsaken til at spørsmålet om flytting til Lillehammer etterhvert ble reist. Hesteavlsbestyrer og statsagronom Edv. Kjekstad var mot flytting, da lufta var så mye bedre her oppe i dalen enn ved Mjøsas nordende. Da som nå hadde slike spørsmål lett for å koke ned til et spørsmål om kostnader. Det var denne taktikken Amund Tande la an. Som byggmester og med stor pondus la han fram en utredning der installasjonene på Mosvollen ikke lot seg flytte til overkommelig pris. Det skulle vise seg at de enkelt lot seg flytte til Stav, men det er knapt verdt å nevne her.
Alle argumenter til tross. Siste statsutstillinga på Mosvollen gikk av stabelen i 1886.
1917
1920 - AURVOLL SKOLE
Kristian Østensen Ourom født 1892-03-22, hovedperson gift Skolelærer
Maalfrid Kristiansdatter Ourom født 1897-10-13, gift Husmor
Paul Gustavsen Formoe født 1887-05-19, hovedperson gift Sagbrukgsarbeider
Anna Torgersdatter Formoe født 1891-07-19, Østre Gausdal gift Husmor
Nils Torgersen Amundstad født 1894-03-02, Østre Gausdal logerende ugift Jordarbeider.
Det tidligere gamlehjemmet i Brudal ble nedlagt da dette nye i sentrum ble åpnet i 1955. Hjemmet i Brudal var drevet i privat regi, men det offentlige overtok ansvaret i dette nye, selv om det ble bygd med innsamlede midler. Særlig nyttig var de store pengegavene fra to norsk-amerikanere.
Anna Haugtun (1900-) var bestyrerinne ved Tretten pleiehjem i 13 år til 1968. I 1971 startet arbeidet med å bygge et sjukehjem i tilknytning til gamlehjemmet. Tretten Alders- og Sjukeheim fikk etter dette 16 gamlehjemsplasser og 30 sjukehjemsplasser.
Du kan lese mer om det tidligere gamlehjemmet i Brudal her:
Så kom en anonym gave på 4.000 kroner som aktualiserte planene og en byggekomité ble nedsatt. Der satt ordfører John Vedum som formann og de andre var snekker Fossli og lærer Sigurd Bjørnstad. Transporten av bygningen fra Øyer og mye annet arbeid ble utført som dugnad. Bygningen ble oppsatt av tømmermennene Einar Moen og Alfred Skogheim. Løvmo sto for murarbeidene, installasjon av lys ble utført av Johannes Elvestad, og malingen av Bergseth og Hagen. Samlet kostnad ble 11.000 kroner. Til innvielsesfesten hadde en anonym giver skjenket et orgel. Her var det i mange år kirkekaffe etter messe, og en rekke andre relevante arrangement.
Huset ble tatt i bruk som lasarett under krigshandlingene i 1940.
Det siste kan du lese mer om i en annen artikkel i bloggen min: https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/05/andre-verdenskrig-pa-tretten.html
TRETTEN KIRKE
Råteskader i tårnet på kirken førte til at det måtte tas ned av sikkerhetshensyn. Det ble i 2000 plassert på bakken øst for kirka, i påvente av en løsning. Det skulle vise seg å bli et lavt nytt tårn som kom på plass i 2015.
Johannes og Eli Fossli fikk bygd, og donerte til bygda det frittstående gravkapellet på Tretten i 1937. Under kapellet ligger kisterommet som ble satt i stand og fikk ny inngang i 1977. Kristus-maleriet som henger i kisterommet er malt av Arve Hagen og ble tatt fra kapellets første etasje. Fram til 1960-årene foregikk de fleste begravelsene i kapellet. Da fikk kirken elektrisk oppvarming, og det ble naturlig å ha begravelser inne i kirken.
Også her ble det åpnet landhandleri, men det ble avviklet med en tvangsauksjon i 1866.
Mons Torgersen (1751-) og Guro Kristensdatter var brukere i 1801. Fram til en bruker med samme navn i 1865 er det nok en kar ved navn Torger Monsen som skjuler seg oss. Denne sønnesønn Mons (1812-) var gift med Berte Østensdatter (1820-). De hadde også en sønn som het Torger Monsen (1840-) som ble gift med Oline Gudbrandsdatter (1850). Han fikk skjøte skjøte på garden i 1879. Han er blitt enkemann i 1910, og i 1915 overdrar han garden med skjøte til Thor M. Ledum.
Thor M. født Ledum (1894-1959) kjøpte garden i 1915 av sin fetter Thor Torgersen. Han var gift med Thora Berg (1896-1974). Sønnen Magne (1926-) og Kristine overtok i 1954. Fra 1991 har Tor og Anne Kari vært eiere, og de benytter fortsatt familienavnet Ledum.
Stallrekken på utsiden av kirken hørte Stavshaugen til. De ble satt opp for å hanskes med martnestrafikken, selv om de sikkert også ble benyttet av kirkegjengere. De tok imot gjester i martnestida, men ikke ellers i året. Folk fra Nord-Tretten hadde satt opp sin egen stallrekke som rommet bare noen få hester til sitt bruk under messe.
1801 – ved MO
Mo hadde to husmannsbruk i 1801. Vi kan gå ut fra at Bruk 1 er Moshaugen)
Mons Torgersen 50 år g.1.g husmann med jord
Guro Kristensd 56 år g.1.g husmannskone
Marie Monsd 12 år datter
Ranne Monsd 08 år datter
1848
Bruket kjøpte jordstykker av Mo og Mælum i 1848. Skiller lag med Mo.
1848
Føderådsbrev til Anne Simensdatter.
1865 - MOSHAUGEN
hest 1, storfe 10, får 2, geiter 14, svin 2, bygg 3, blandkorn 1, poteter 3
Mons Torgers. Husfader Gaardbrug Selveier gift 53 år
Berthe Østensdr Hans Kone gift 45 år
Torger Monss. Hans Søn Hjelper Fader ugift 26 år
Østen Monss. Hans Søn Hjelper Fader ugift 20 år
Anthon Monss. Hans Søn Lam %Døvstum% ugift 17 år Døvstum
Matheas Monss. Hans Søn 9 år
Agnethe Monsdr Datter ugift 23 år
Mathea Monsdr Datter ugift 14 år
Bergithe Monsdr Moshoug Datter ugift 7 år
1870
Utskiftning av sameieskogen Lillesætermarken.
1872
Forlik fra Mons Stavhaugen med flere til sønnen Torger Monsen på denne eiendom,
Blæka og Ødegarden og føderåd.
1875 - MOSHAUGEN
Mons Torgersen handelsmann, gardbruker og selveier 1813 gift
Berte Østensd gardkjerring 1821 gift
Torger Monsen sønn hjelper faren 1840
Matias Monsen sønn hjelper faren 1856
Anton Monsen sønn forsørges av faren 1849 idiot
Matea Monsd Potrud bor på Stavshaugen datter hjelper faren 1852 gift, J.Potruds kone
Bergitte Monsd datter hjelper faren 1859
Gunda Johansd Potrud bor på Stavshaugen datter av Matea Potrud 1871
Johan Monsen Mælumsløkken bor på Stavshaugen 1864
1879
Føderådskontrakt fra Torger Monsen til Berte Østensdatter og hennes sønn Anton
Monsen samt betingelsesvis til hennes øvrige barn.
1879
Obligasjon fra Torger Monsen til Anton Monsen.
1891 – HAGEN – BLÆKA – ØDEGÅRDEN
Torger Monsen f. 1840 Familiens overhode gift
Oline Gudbrandsdtr f.1850 Hustru gift
Mathea Torgersdtr f.1881 Datter
Anna Torgersdtr f.1882 Datter
Berte Gundå Torgersdtr f.1886 Datter
Agnete Torgersdtr f.1889 Datter
Anton Monsen f.1849 husfaderens broder ugift
Sessel Bergersdtr f.1874 Tjenesteytende ugift
1896 Ifølge fogdens innberetning er dette bruk i kassaboken sammenføyd med gnr. 92/8.
1900 - MOSHAUGEN
Torger Monsen gardbruker selveier 1840 gift
Oline Gudbrandsd 1850 gift
Matea Torgersd datter hjelper moren 1881
Berte Torgersd datter 1886
Tor Torgersen sønn 1895
Anton Monsen åndssvak sengeliggende bror 1849
Johannes Lillebekkhaugen tømmerhogger logerende 1880 f.Kvikne N.Fron
Berte Østensd føråskjerring 1821 enke
1902
Kontrakt der Torger M. Stavshaugen bortfester en kværnhustomt med vannfall i
Moksa til Johannes Johannesen på hans og hustruens levetid.
1904 – HAUGEN 97.2 matrikkelen Torger Monsen eier 97.2 Haugen
1907
Skylddeling der Hauglund bnr. 8 fraskilles.
1908
Skylddeling der Fosslund bnr. 9 fraskilles.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri.
1909
Festekontrakt fra Torger Monsen Stavshaugen til Frants Holmen Landgardstuen og
hustru på et stykke jord for årlig avgift kr.10.
1910 – HAUGEN
1914
Skjøte fra Mathias Ledum iflg. fullmakt til Tor Torgersen Stavshaugen gnr. 98/6
og 92/8.
1914
Fullmakt fra Torger Stavshaugens legitimerte arvinger til Mathias Ledum til å
utstede foranstående skjøte.
1915
Skjøte fra Thor T. Stavshaugen til Thor M. Ledum på gnr. 98/6 og 92/8.
1920 - STAVSHAUGEN
Thor Mathiasen Stavshaugen født 1894-10-11, hovedperson ugift Gaardbruger
Thor Torgersen Stavshaugen født 1895-04-18, logerende ugift Jordarbeider
Aslaug Mathiasdatter Hauglund født 1894-10-10, hovedperson ugift Syerske driver egen systue
Anton Olsen Nyberg født 1886-04-12, hovedperson gift Jordarbeider
Randine Pedersdatter Nyberg født 1886-03-16, Ringebu gift Husmor
Olga Antonsdatter Nyberg født 1909-04-06, Ringebu datter ugift
1920
Skylddeling der Moksa Kraftstasjon bnr. 12 er fraskilt.
1920
Forpaktningskontrakt fra Tor Ledum til skrædder Fredrik Johannesen på en tomt
kalt Haug i 99 år.
1921
Obligasjon fra Fredrik Johannesen til Småbruk- og Boligbanken med pant i tomta.
1921
Overenskomst angående anlegg eller omlegging av nye bygdeveger for Sør-Tretten
krets.
1926
Obligasjon fra Tor Ledum til Anna Ledum.
1928
Grunnseddel fra Tor Ledum til Johan Lien på ei tomt kalt Furuseth for et
tidsrom på 50 år mot årlig avgift på 35 kr.
1928
Obligasjon fra Johan Lien vedtatt av hustru Signe Lien med pant i tomta.
1929
Erklæring fra Tor Ledum om at han til Tretten Ysteri overdrar en vannkilde på
denne eiendom for 100 kr. med rett til å føre tilsyn med ledning og vannkum.
1930
Nye lover for Tretten Dampysteri.
1930
Obligasjon fra Fredrik Johansen vedtatt av hustruen Ragna til Ole E. Wasrud og
J.M.Jonsgard for 2.500 kr. med pant i Haug på forpaktet tomt.
1931
Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1953 Norske Gardsbruk:
Sentrum - fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar