Sentrum - fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen.

Sentrum -
fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen

STRØMSTAD

På utsida av riksvegen Fjerdumsmoens Strømstad og Lybekk. På oppsida Fagertun og Furuheim.

Gudbrand Fjerdumsmoen (1918-2002) var fra Gausdal og kom til Tretten i forbindelse med gjenoppbygginga av Nustadbutikken og Samvirkelaget under krigen. Han var ansatt i firmaet J. C. Haugs Sønner. Han fikk leie en hybel hos skredder Fredrik J. Haug. Der ble han kjent med Inger (1923-1995), en av døtrene i huset, og det oppsto søt musikk. De ble boende på Haug til i 1956.

I 1947 startet de egen rørleggerbedrift på Tretten med utgangspunkt fra Haug. Han bygde et lager der, det såkalte "Nyhuset" og senere to garasjer i Stavshaugsgruva som også tjente som lager. Inger tok seg av regnskapet og Gudbrand med ansatte tok rørleggeroppdrag rundt i bygdene.

Virksomheten gikk godt, med oppdrag i Gausdal, Øyer, Tretten og Fåvang. Plassbehovet økte sammen med behovet for flere ansatte. I 1954 kjøpte de tomtegrunn fra Lybekk og en kombinert nærings- og boligeiendom ble ferdigstilt til jul 1956. Bjørnhaugkarene fra Gausdal sto for mur- og betongarbeidene, snekkerlaget til Amund Nygard utførte tømrerarbeidene og Tretten Elektro v/Reidar Blomberg hadde ansvar for de elektriske installasjonene. Arkitekt var Hallvard Aamot. Bygget ble et solid og godt fungerende bygg. Og stedet fikk navnet Strømstad.

Hovedaktiviteten var rørlegging, men utover på 1950- og 1960-tallet skjedde store endringer i bygdene, med behov for nye tjenester. Mange skulle fortsatt legge inn vann for første gang, men mange jordbruket moderniserte og bygde nye driftsbygninger og husbankfinansierte boliger ble oppført både her og der. Landbruket mekaniserte og anskaffet traktor. Redskap måtte tilpasses og tilvirkes. Det førte til en mangslungen virksomhet i Strømstad. Med alle typer mekaniske reparasjoner som tilvirkning av traktorhytter, lastebilpåbygg. Og landets første pålemaskin for vegrekkverk ble levert herfra til Karl Bergheim. Det var alt fra billakkering til produksjon av hjemmebrentapparat i rustfritt stål levert i bananesker. Produksjon av komplette fjørinnredninger var en stor aktivitet i mange år, og ferdigmonterte innredninger ble levert i hele sørdalen.

Av andre oppdrag kan nevnes tilvirking av parafinbrennere til montering i eksisterende vedovn og i peis på ei sæter. Der var det utleie til turister, eller de vi kalte "byfolk", og et irriterende stort forbruk av fyringsved. Også oppdrag med komplett installasjon av baderom.

Virksomheten i Strømstad fulgte i stor grad livskurven til Inger og Gudbrand. Rørleggervirksomheten ble i 1978 overdratt til Vesteraas VVS i Øyer, og øvrige virksomheter ble trappet ned og avviklet. Eiendommen ble i 2002 solgt til Tretten Autohandel AS ved Arild Austgarden. Og med bygging av ny bru over Lågen og framføring av ny E6 gjennom bygda ble bebyggelsen revet. En nær 50 år gammel epoke tok slutt.

Fjerdumsmoen blir passert av Kong Olav under kroningsferden 16. juni 1958. 

Legg merke til velkomstbanneret. (fotograf alle disse bildene Gudbrand Fjerdumsmoen)

Fjerdumsmoens firmabil fra 1951 til 1965.

 

Klar for 17.mai 1957 med guttekorpset, og til høyre "barnas dag" i sandkassa i Strømstad.

 

Noen av Gudbrands produksjoner. Her en aluminiumsbåt i 1958 og fjøsinnredning fra 1961.

 

Og her en snøscooter produsert i Strømstad i 1959 og en restaurert sykkel 1964.

LYBEKK / NEDRE LYBEKK 98/3

 Lybekk.

 Fra venstre Lybekk, Bygningen og Holmen. 

Even Dyresen Harstad er nevnt i en obligasjon i 1871, og søker også om å overta det offentlige skyss-stasjonsholdet i 1874, men får avslag fra kommunen. I 1975 er han postfører, det innebærer at poståpneriet ligger i Lybekk. I 1877 utsteder han skjøte til John Eriksen Lagethon (Stalsberg) og kona Sissel Knutsdatter Stalsberg. I 1891 har Halvor Samuelsen Klæva overtatt Lybekk sammen med kona Sissel Gundersdatter. Deres dødsbo blir i 1920 skiftet til deres pleiedatter Magnhild Kristiansdatter Lybekk.

I 1909 utstedes kjøpekontrakt fra Halvor Lybekk til Gudbrandsdalslaugens Fellesfløtningsforening på ei tomt til en demning for kr. 75. Den sagnomsuste Lybekkmuren som ble bygd for å lede Lågen utenom vollen i Holmen er av gammel dato, så her var det sikkert snakk om å gjøre endringer for å forenkle tømmerfløytinga.

I 1923 ble det inngått en avtale mellom Magnhild Mo Lybekk og Telegrafvesenet der de betaler kr. 10 en gang for alle for å anbringe to barduner på Lybekks innmark. I 1931 er hun fortsatt eier sammen med Einar Mo.

Lybekk ble revet i 1998.

Fra panteregisteret:
1832 Skjøte fra Engebret Amundsen til Engebret Andersen Broen(?) på dette bruk.
1838 Skjøte fra Engebret Broen til Jens Smestad.
1838 Obligasjon fra Jens Smestad til Engebret Broen.
1846 Auksjonsskjøte fra Ole Monsen på denne gard.
1848 Skjøte fra Ole Monsen til Dyre Larsen Harstad.
1849 Skjøte fra Dyre Larsen Harstad til Anne Mikkelsdatter Fondstad.
1857 Føderådsbrev fra Anne Mikkelsdatter Fonstad til postfører Dyre Harstad.

1865 - LYBEK NEDRE hester 1, storfe 4, får 9, bygg 1, blandkorn 1, poteter 3
Anne Michelsdatter Selveier ugift 53 år
Even Johansen Hendes Søn Hjelper Moderen ugift 23 år
Karn Dyresdatter Hendes Datter ugift 18 år
D. Harstad Logerende Postfører enkemann 64 år Romedal

1867 Skjøte fra Kari Dyresdatter Harstad som medarving etter Anne Mikkelsdatter Fonstad til broderen Even Johannesen på halvdelen av denne eiendom og føderåd.
1870 Utskifting av Lillesætermarken.
1871 Obligasjon fra Even Harstad eller Lybek til Johannes Østensen Rindal.

1875 - LYBEK NEDRE
Even Dyresen Harstad gardbruker, postfører 1843
Karen Dyresdatter søster 1847
Anne Kristensdatter bor på Lybekk nedre budeie 1847 f.Fåvang

1887 Skjøte fra postfører E. Harstad til Jon Eriksen Stalsberg på denne eiendom og Simengardshaugen

1891 – LYBÆK NEDRE & HAUGEN
Halvor Samuelsen f.1840 Familiens overhode gift
Sessel Knutsdatter f.1837 Hustru gift
Kristian Mortensen f.1857 Tjenesteytende ugift
Mathea Simensdatter f.1863 Tjenesteytende ugift
Klemet Johnsen f.1806 lægdslem. ugift

1900 - LYBEK NEDRE 98.3
Halvor Samuelsen Klæva gardbruker selveier 1840 gift
Sissel Knutsdatter Klæva gardkjerring 1837 gift
Magnhild Kristiansdatter Solbjerg pleiedatter 1893
Ingeborg Hansdatter Tandhagen budeie 1882
Paula Olsdatter Forr skoleelev Tretten privatskole 1885 f.S.Fron
Anna-Marie Olsdatter Forr skoleelev Tretten privatskole 1887 f.S.Fron
Karl Olsen skoleelev Tretten privatskole 1887 f.Eidskog
Einar Olsen skoleelev Tretten privatskole 1888 f.Eidskog
Harald Olsen skoleelev Tretten privatskole 1891 f.Moss
Peder ? Torve stasjonsbetjent Tretten stasjon 1855 gift, f.Stange

1904 – LYBEK NEDRE 98.3 matrikkelen John E. Stalsberg eier 98.3 Lybæk nedre

1910 – LYBÆK NEDRE 98.3
Halvor Samuelsen Klæve 15.12.1840 husfar gift Gaardbruker
Sessel Knutsdatter 12.1.1837 husmor gift Husstel
Magnhild Kristiansdatter 19.5.1893 pleiedatter ugift Kreaturstel.

1920 - LYBÆK NEDRE
Magnhild Kristiansdatter Lybek født 1893-05-19, hovedperson ugift Gaardbruker
Einar Iversen Moe født 1871-02-28, logerende ugift Skindhandel

 ' ' ' '

Andre bosteder i Lybek/Øygarden:

1891 Lybekstuen 98/2
Ingeborg Engebretsdatter f.1836, ugift overhode

1900 Lybekstuen 98/2
Ingeborg Engebretsdatter f.1836, ugift husmor, huseier flatbrødbaking og strikking.

1900 Ødegardstuen 98/2
Maria Eriksdatter Kullsveen f.1840, enke understøttes av fattigvesenet, strikker

1910 Lybekstuen Nedre 98/3
Ingeborg Engebretsdatter f.1836, ugift husmor flatbrødbaking og veving.

1910 Lybekstuen Øvre 98/3
Johanne Johansdatter f.1871 Biri, enke husmor, huseierske lever av sine penger og litt søm.
Oskar Larsen f.1902, ugift sønn.
Johan Larsen f.1906, ugift sønn.

1920 Lybekstuen 98/2
Ingeborg Engebretsdatter Lybekstuen f.1836, ugift litt formue

1920

NEDRE SOLBJØR 100/4

1893. Nedre Solbjør nærmest og Lybekk. Vi ser også taket på føråa på Stav.

Torger Torgersen (1820-) og kona Anne Nestingen overtok garden med skjøte i 1861 fra Peder Monsen Solberg. Han hadde handelsbrev for fast utsalg her fra 1864. Det var nok ikke bare enkelt, for i 1873 fikk han nedsatt handelsskatt for 1874 til 4 speciedaler. Året etter sa han opp handelsbrevet sitt. De hadde også bakeri. Blant barna var fehandleren Johan Solberg (1868-1949) som etablerte seg i Øygarden.

I Norske gardsbruk, og i daglig tale kalles garden "Tautrom". Et navn som har festet seg på grunn av at garden har sæter i Tautern (bokmål Tauterne). Så hvorfor det har festet seg i dativforma må du spørre andre om. Han kjøpte denne sætra i 1870-årene og kunne dra stor nytte av gode hamnstrekninger der. Likevel ville han ha tilgang til en større gard og i 1888 kjøpte han Stavslia. Navnet "Bygningen" brukes også om gardsbruket. Det har sin opprinnelse fra at huset som sto på utsida av riksvegen ble kalt Bygningen.

I 1905 overdras eiendommen til sønnen Tobias Solberg (1865-), med føderåd til selger og betingelsesvis til søsteren Sina (1875-).

I 1920 gir Tobias avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbakken og videre.

I en skylddelingsforretning i 1932 ble "Tautrom" fradelt. Og i 1941 skjer det samme med "Sør-Tautrom" da eiendommen overdras til Karsten Tande med skjøte mot føderåd til Tobias og søsteren Sina av 5-årig verdi kr. 2.000. Karsten (1905-1991) og Hjørdis (1908-1980) overførte garden til sønnen Ole Amund Tande i 1972.

Nedre Solbjør med den gamle "Bygningen" på utsida av riksvegen. 1965.

1843 Utskiftingskontrakt mellom eierne av Solbjørsgardene om hamnehage m.m.
1860 Auksjonsskjøte til Torger Torgersen Nestingen for 350 Spd.
1861 Skjøte fra Peder M. Solberg til Torger Torgersen Nestingen for 1.000 Spd.
1865 Skjøte fra Peder Monsen Solberg til Torger Torgersen Nestingen for 200 Spd.

1865 - SOLBERG storfe 2, får 4, bygg 1, poteter 1 1/2
Torger Torgers. Husfader Selveier gift 45 år
Anne Clemetsdr Hans Kone gift 33 år
Mathea Torgersdr Datter ugift 6 år
Thea Torgersdr Datter ugift 5 år
Mari Torgersdr Datter ugift 3 år
Tobias Torgers. Deres Søn ugift 1 år
Ane Johannesdr Tjenestepige ugift 27 år

1871 Utskifting av Lillesætermarken.

1875 - SOLBERG
Torger Torgersen Nestingen gardbruker selveier landhandler hestehandler 1820 gift
Anne Klemetsd Nestingen gardkjerring 1833 gift
Matea Torgersd datter hjelper faren 1859
Tea Torgersd datter 1860
Mari Torgersd datter 1863
Tobias Torgersen sønn 1865
Johan Torgersen sønn 1868
Even Torgersen sønn 1870
Kristian Torgersen sønn 1872
Sina Torgersd datter 1875
Matea Kristensd budeie 1848

1904 - VOLDEN OG NEDREJORDET 100.4 i matrikkelen
Torger Torgersen Nestingen eier 100.4 Volden og Nedrejordet

1905 Skjøte fra Torger Nestingen og kone Anne Klemetsdatter til sønnen Tobias Solberg for 4.200 kr + førå.
1905 Føråskontrakt til selgeren og søsteren Sina.

1910 – SOLBJØR NEDRE 100.4
Tobias Torgersen Solberg 25.10.1866 husfar ugift Gaardbruker
Sina Torgersdatter Solberg 22.10.1875 husbestyrerinde ugift Hus og Kreaturstel
Olaus Olsen Nilsenget 27.2.1894 ugift Tjenestegut.

1920 - SOLBERG NEDRE
Tobias Torgersen Solberg født 1866-10-25, hovedperson ugift Gaardbruger
Sina Torgersdatter Solberg født 1876-10-22, Husholder ugift Husholder for Broder
Marie Andreasdatter Dehli født 1894-03-17, Søndre Fron ugift Budeie
Einar Evensen født 1889-09-09, Lillehammer ugift Gaardsarbeider

1920 Erklæring bl.a. fra Tobias Solberg der det gis avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbekken og videre.
1932 Fradelt «Tautrom» gnr.100/14.
1941 Skjøte fra Tobias Solberg til Karsten Tande på denne eiendom med flere for 13.000 kr og førå til Tobias og søsteren Sina Solberg.
1951 Begjæring fra Karsten Tande om sammenføying av gnr.98/9, 100/4, 14 og 16. Nytt gnr.100/14.

BJØRKLUND

Jeg er usikker, men aner at Bjørklund her sees rett oppi bakken fra Lybekk i 1893.

1891 Bjerkelund
Amund Knutsen f.1830 Familiens overhode ug
Tobias Sørensen f.1870 Familiens overhode ug

1900 Bjerkelund
Husholdning 1:
Amund Knutsen Solberg f.1831, ugift huseier snekkermester.
Husholdning 2:
Kristian Knutsen Nygård f.1826, enkemann tømmerhugger

 

BJØRKHOLT 98/8

 

 Bjørkholt og Lybekk, og i etasjen bak Øygarden og Klokkergarden. Ca 1900.

Ragna Jørgensens satte opp bygningen som privat middelskole. Hun hadde kommet til Tretten like etter 1894, og bodde hos baneformann Pehrsen i Stasjonsbyen sammen med bl.a. sin mor. Hun leide skolelokale i Solheimsbygningen, men der ble det for trangt. Hun fikk 9.12.1899 skjøte på denne eiendommen fra Kristian Hansen Øygarden, og bygde Bjørkholt. Ragna var medlem i Det frilynte Ungdomslaget.

I 1898 legger hun ut ei annonse: "Tretten Privatskole begynder Torsdag den 1ste September Kl.9. Ragna Jørgensen." og i 1900 i Aftenposten: "Tretten Privatskole Gudbrandsdalen. Nogle Smaapiger i Alderen 10-14 Aar kan fra Høsten optages i Bestyrerindens Frk. Ragna Jørgensens Hjem. Middelskolens Plan følges. Nærmere Oplysninger ved Herr. A. Bernhoft, Nordahl Brunsgd. 13." For nå sto Bjørkholt ferdig og klar til bruk.

Ragna var i folketellinga i 1900 bosatt i Bjørkholt og var bestyrerinne ved sin egen skole; Tretten Privatskole. Ragna var født 1857 i Trondhjem. Hennes mor bodde også der, Berte Jørgensen. Hun oppgis å være enkefrue og livrentenist, født 1821 i Hemne. Legg merke til at to presenteres med familienavn selv om det er et farsnavn. Det vitner om høyere status. De andre som bodde der var Tora Bernhoft, sysselsatt med husstell og var enke født 1848 i Trondhjem. Katarina Parmann, frøken (dvs. ugift i vår krets) og lærerinne ved Tretten Privatskole, født 1881 i Trondhjem. Maria Kristensdatter Rugsveen, kjøkkenpike og tjenestejente født 1883 i Øyer. Og Agnes Mossin, skoleelev, 1888 i Rendalen. Dessuten elevene Joakim og Torkild Mortensen født 1887 og 1888. De to var sønner av sognepresten i Øyer, Andreas Mortensen.

Hun hadde på det meste 40 elever er det hevdet og to ansatte lærere, så det var nok mange skoleungdommer innlosjert rundt i bygda denne tida. I 1900 bodde fem elever i Nedre Lybekk. Søstrene Paula og Anna-Marie Olsdatter Forr, født 1885 og 1887 i Sør-Fron. Brødrene Karl og Einar Olsen, født 1887 og 1888 i Eidskog. Og Harald Olsen, født 1891 i Moss. Dessuten to av barna til Fredrik Klæva i Brudal som bodde på Nedre Solbjør; nemlig Maria født 1888 og Fridtjof født 1890.

I mars 1905 skriver en innsender i avisa Samhold på Gjøvik:
"Fra stasjonen fører en præktig jernbro over Laugen. Og i solbekken rett over for Losnaos ligger Bjørkholt, en vakker villabygning omgiven af store hengebirke. Her har frk. Jørgensen sin privatskole med forberedelsklasserne og de tre middelklasser. I de sidste 5 aar er den udvidet til pensjonatskole og har hvert aar et begrænset antal børn fra forskjellige kanter. De fleste af børnene er komne herop for helbredens skyld, og det har vist sig, at opholdet i Gudbrandsdalens tørre, stabile og lune klima har havt en velgjørende indflydelse paa børnenes helbred.
Undervisningen ved skolen drives planmæssig og har vist meget gode resultater. Forældre og foresatte har her et godt og betryggende sted som de bør erindre sig, naar de af en eller anden grund er nødt til at sende sine børn bort fra hjemmet."

Skolen gikk etter hvert dårlig økonomisk og hun forsøkte å selge eindommen 21. mars 1907.

Sakfører J. Rindal leier kontorlokale i Bjørkholt i 1908. Det er ikke oppført beboere i Bjørkholt i folketellinga 1910. Men i 1912 og 1913 driver Mildrid Brekke Bjørkholt Pensjonat. Hun søker om øl- og vinrett og før først kontant avslag, men ved ny søknad et halvt år senere får hun bevilling.

Møte i Losje Baldersheim i Bjørkholt ca 1930. 

En rekke lag og foreninger arrangerte møter og fester (uten dans) i Bjørkholt.

I 1913 ønsket Øyer Sparebank å skaffe seg et banklokale på Tretten, eventuelt ved nybygg nær Tretten stasjon. Kommunen vedtok med 15 mot 1 stemme å bevilge resten av det som trengs. Ei nemnd med fire representanter blir nedsatt for å sette det i verk. I desember 1913 bekreftes det at Bjørkholt er kjøpt for kroner 6.250 pluss omkostninger.

Det skal avsettes ett rom som arrestlokale i bygningen. De flyttet inn i 1914 med flere offentlige kontor og folkeboksamlinga. Og her var det festsal og vaktmesterleilighet. Og det opplyses at konfirmantforberedelsene heretter kan være i Bjørkholt. Kommunen og banken flytter inn på ettervinteren 1914, men først i september vedtar de å investere i elektrisk lys.

Første husøkonom ansatt her var Petra Rindal fra 1. mars 1914. Siden kom enken Anna Olsdatter Kråbøl, født 1872 med datteren Johanne Johannesdatter, født 1908. De bodde i Bjørkholt ved folketellinga i 1920. Så Marie og Kåre Mellemberg som var "pedeller" i Bjørkholt fra 1942 til 1960. Marie var i tillegg forretningsfører for Øyer Brannkasse. Hun sluttet i denne jobben i 1972. Men da var både de og kommunehuset allerede etablert på Tretten Samfunnshus fra 1966.

1965

Bautasteinen over tretlinger som "lå ute" under sjuårskrigen 1807-14 (Napoleonskrigene) ble avduket 17.mai 1914. Bjørkholt ble i 1966 solgt til private, noe som førte til at de måtte flytte steinen til kjørkjevangen. 

Se linken: Bautasteinen på kjørkjevangen på Tretten.

FURUHEIM 98/24

Denne tomta ble fradelt med skylddelingsforretning 25.3.1931, og solgt fra Magnhild og Einar Mo Lybekk til Kristian Ourom og Kristian Bjørnstad. De oppførte bygningen sammen og etablerte seg i hver sin etasje. De fikk samtidig rett til å anlegge kjøreveg fra Øygardsvegen, gjennom Lybekks skog og ned til eiendommen sin.

Kristian Bjørnstad (1867- ) var gift med Mathilde (1866- født i Fåberg). Han var lærer og klokker (kirkesanger)  fra 1905 til 1928 og de bodde i Klokkergarden i hovedsognet. I perioden 1917-1919 var han også ordfører i Øyer, og hadde en rekke kommunale verv. Og ivrig medlem av Øyer Sangkor.

Kristian og Mathilde hadde datteren Målfrid (1897-1983). Hun ble født mens faren jobbet som lærer i Vik, men vokste opp på Klokkergarden i Øyer da faren flyttet dit i 1905. I perioden 1919 til 1927 var hun organist i Øyer. Målfrid ble gift med Kristian Ourom (1892-1981). Kristian Ourom jobbet i Fåberg ett år etter lærerskolen, men da, i 1915 åpnet Aurvoll skole og han var lærer der til 1960. Han deltok aktivt i samfunnslivet og organisasjonslivet, men framfor alt var han en iherdig korrespondent for lokalavisa og andre tidsskrift i hele sju tiår.

Her skimtes Furuheim i høyre bildekant og Fagertun mer midt på.

FAGERTUN 98/11

Det var doktor Kristian Fougner som satte opp denne villaen. Han fikk skjøte på eiendommen 23.11.1908 fra Halvor Samuelsen og kona Sissel Knutsdatter Klæva i Lybekk. 

I 1932 tilstås Fagertun rett til å ha den i 1909 lagte vannledningen på skrå gjennom Lybekks skog ovenfor Bjørnstads eiendom.

Øyer herredstyre vedtok i 1918 å gi ham tilskudd på kr 500 for bruk av bil under spanskesyken.

Eieren av Fagertun utsteder en erklæring om at eier av 98.29 Solfeng på nærmere anførte vilkår gis rett til å koble et 3/4-toms avgreningsrør til sin eiendoms vannledning og ta vann til alminnelig husbruk. Solfeng er altså stedet rett ovenfor der broren Magne Hekneby etablerer seg.

I 1939 overtok Ottar Hekneby jobben som distriktslege og bygningen til Fougner ved skjøte i 1940. Han hadde vært med Fougner allerede siden 1931. Hekneby sluttet i jobben i 1974, men fortsatte noen år som privatpraktiserende lege. Villaen ble da privatbolig for familien uten legekontor. Ottar var født i Romedal i Stange i 1904 og gift med Agnes.

I 1982 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin legegjerning som strakk seg over 50 år. Kristian Fougner hadde virket fra før 1908 til 1939. Før han flyttet inn her i sitte eget hus bodde han på Stav slik de tidligere legene hadde gjort.

1910 – FAGERTUN
Kristian K. Fougner 30.1.1869 Østre Gausdal, husfar gift Kommunal læge
Hildegard Fougner 8.3.1872 Asker, husmor gift Organist
Hjørdis Fougner 5.6.1898 Faaberg, ugift Datter
Marit Fougner 24.10.1900 ugift Datter
Astrid Sørensen 6.2.1889 Fredrikstad, familielogerende ugift Guvernante
Marie Moen 1.4.1893 Ringebu, ugift Tjenestepike husstel
Aagot Jervell 8.12.1886 Aalesund, familielogerende ugift Lever av sine midler
Alina Larsen 29.10.1884 Fredrikshald, familielogerende ugift Sykepleierske.

1920 - DR. FOUGNERS VILLA
Kristian Fougner født 1869-01-30, Østre Gausdal hovedperson gift Distrikslege
Hildegard Fougner født 1871-03-08, Asker gift Husmor
Marit Kristiansdatter Fougner født 1900-10-24, datter ugift Husarbeide hjemme

 

 Fagertun får bordkledning.

 Heknebyfamilien. Foran f.v. Ottar, Ingrid, lærer Martinus Monsen og kona Eli Olsdatter og Olaug. Bak f.v. tvillingene Magne og Egil, og Oluf Turtumøygard (gift med Olaug og far og mor til gutten foran).

* * * *

Området mellom Brustad og Lybæk sett fra nedenfor Losnaos 1895-1900.

SOLFENG

Ca 1980. Bygningen og tomta klargjort som barnehage.

Solfeng.

Trettens stafettlag på "Sporsen" i Lillehammer i 1935. F.v. Harald Lundstein, Bjørn Dehs, Alv Formo, Oskar Fossheim, Fredrik Enge, Ottar Hekneby, Ludvig Halvorsen, 

Magne Hekneby, Sverre Elvestad og Erling Solheim.

Magne Hekneby, født i 1909 i Romedal i Stange og broren til Ottar etablerte seg på Tretten som privatpraktiserende tannlege tidlig i 1930-årene. Han hadde sitt tannlegekontor i Tretten Gjestgiveri, det tidligere Dampmeieriet. I 1937 kjøpte han denne eiendommen Solfeng med skjøte 3.8.1937 der han oppførte sin særegne villa. I den forbindelse gis han på nærmere anførte vilkår rett til å koble et 3/4-toms avgreningsrør til brorens vannledning og ta vann til alminnelig husbruk.

Solfeng ble overtatt av kommunen og benyttet til kommunale kontorer inntil de fikk plass i andre lokaler. Siden ble denne eiendommen benyttet som kommunal barnehage fra ca 1980. Da de flyttet til nytt lokale på Aurvoll ble Solfeng solgt privat.

ØYGARDEN / ØVRE LYBEKK 98/2

1893

    

1920-1940

1965

Øygarden heter i kildene også Øvre Lybekk og Lybekkødegarden. 

Knut Øygarden, som da var enkemann, solgte i 1907 til fehandleren Johan Solberg (1868-1949). Johan hadde da i 1905 gifta seg med Oline Rogndalssveen (-1939), og da han døde var Åsta Holsbrekken eneste arving. De solgte Øygarden i 1915 eller 1918 til Chr. Winge. Han hadde solgt seg ut fra Winge i Musdal, og her restaurerte og satte han opp et tilbygg og drev Øygarden Pensjonat der i flere år.

Senere eiere var Marit Solvang og Marie Pettersen (senere Madsen), og Gunvor Halland.

1801 Folketelling på Mælum

Familie 1
Amund Olsen 35 år g.1.g bonde og gardbeboer
Berit Engebretsdatter 33 år g.1.g bondekone
Ole Amundsen 10 år sønn
Ingeborg Amundsdatter 6 år sønn
Guri Amundsdatter 4 år datter
Rønnaug Amundsdatter 1 år datter
Berit Olsdatter 38 år tjener, Amund Olsens søster
Nils Olsen 49 år blind, føderåd, Amund Olsens bror
Jørgen Olsen 46 år g.1.g, Amund Olsens bror
Anne Johansdatter 48 år g.1.g kone

1820 Føderådsbrev til Jørgen Olsen og kone på hele Lybek.
1821 Skjøte fra Amund Olsen Mælum til Engebret Amundsen på hele Lybekødegarden 3 skinn og føderåd.
1823 Føderådsbrev fra Knut Syversen til Torger Knudsen og Anne Olsdatter.
1831 Skjøte fra Engebret Amundsen til Torger Knudsen på nærværende bruk av 1 ½ skinn.
1831 Obligasjon fra Torger Knudsen til Halvor Qvam.
1840 Kausjonsdokument til Svenske Ekelund.
1863 Føderådsbrev fra Knud Syversen til Torger Knudsen og Anne Olsdatter.
1864 Skjøte fra Torger Knudsen til Knut Syversen på denne eiendom og føderåd.

1865 - LYBEK ØVRE hester 1, storfe 6, bygg 1, blandkorn 1, poteter 3
Knud Sivers. Husfader Selveier gift 31 år
Agnethe Olsdr Hans Kone gift 34 år
Ole Knuds. Deres Søn 7 år
Sigri Knudsdr Datter 4 år
Torger Knuds. Føderaadsmand gift 69 år
Anne Olsdr Hans Kone gift 68 år

1871 Utskifting av Lillesætermarken.

1875 - LYBEK ØVRE
Knut Syversen gardbruker selveier 1834 gift
Agnete Olsd gardkjerring 1830 gift
Ole Knutsen sønn forsørges av faren 1858 f.Øyer, idiot
Tea Knutsd datter 1866
Anton Knutsen sønn 1872
Syver Knutsen føråsmann 1800 enkemann

1887 Obligasjon fra Knut Syversen til A.Fagstad (butikk på Lillehammer).

1891 – LYBÆK ØVRE
Knut Syversen f.1835 Familiens overhode gift
Agnete Olsdtr f.1831 Hustru gift
Kristian Hansen f.1859 husfaderens svigersøn gift
Thea Knutsdtr f.1866 Datter gift
Anna Karoline Kristiansdtr f.1888 datterdatter
Klara Kristiansdtr f.1890 datterdatter

1894 Skjøte fra Knut Syversen til Kristian Hansen for 1.200 kr + førå.
1899 Fradelt Bjørkholt gnr.98/8 med rett til veg og vann over dette bruk.

1900 - LYBEK 98.2
Kristian Hansen gardbruker selveier, skiferbruddarbeider 1859 gift
Tea Knutsd gardkjerring budeie 1866 gift
Anne Kristiansd datter 1888
Klara Kristiansd datter 1890
Helga Kristiansd datter 1895
Tor Kristiansen sønn 1898
Signe Kristiansd datter 1900
Knut Syversen føråsmann 1835 enkemann

1904 – LYBEK ØVRE ELLER LYBEKØDEGÅRDEN 98.2 matrikkelen
Kristian Hansen eier 98.2 Lybæk øvre eller Lybæk-Ødegaarden
1904 Skjøte fra Kristian Hansen og Tea Knutsdatter til Gunder G. Sagmoen for 3.900 kr. + førå.
1904 Fradelt Bækkevoll gnr.98/9.
1907 Skjøte fra Gunder G. Sagmoen til Johan Solberg for 3.000 kr.
1909 Erklæring der bl.a. J. Solberg gir avkall på retten til å benytte gutua mellom Lybekk og Bjørklund mot at Lybekks eier avgir jord til ny veg fra Øygarden over Lybekks utmark til Mosbækken og videre.

1910 – SOLSET
Husstand 1. Johan T. Solberg 1.2.1868 husfar gift Gaardbruker og fæhandler
Oline Olsdatter 4.12.1873 husmor gift Hus og Kreaturstel
Aasta J. Solberg 30.9.1909 ugift Datter
Ole O. Monsløkken 21.7.1894 ugift Jordbruksarbeide
Husstand 2:
Knut Syversen 14.4.1835 husfar enkemann Føderaadsmand

1912 Gjensidig testament mellom Chr. S. Winge og hustru Julie.

1920 - ØYGARDEN
Kristian Stepfhansen Winge født 1860-03-28, Kristiania hovedperson gift Gaardbruger
Julie Thorsdatter Winge født 1873-06-11, Nordre Fron gift Husmor
Gudrun Olsdatter Holoen født 1896-04-05, Østre Gausdal ugift kokkepige
Syverine Olsdatter Holoen født 1905-06-22, Østre Gausdal ugift Budeie
Emma Johansdatter Rusthage født 1890-06-24, U.S.A. boende ugift Husarbeide hjemme.

1920 Fradelt Sandåker gnr.98/13.
1920 Skjøte fra Johan Solberg til Chr. Winge på denne eiendom og bnr.10 og 12 for 25.000 kr.
1922 Fradelt Sandåkerhagen gnr.98/16.
1925 Fradelt Bjørkeng gnr.98/18 med rett til å kjøre over denne eiendommen på et nærmere betegnet sted.
1928 Fradelt Sandrud gnr.98/19.
1934 Skjøte fra Julie Winge til frøknene Marit Solvang og Marie Pettersen for 30.000 kr.

SANDÅKER 98/13

Sandåker ble opprettet på ei tomt Johan Solbjør holdt igjen ved salget av Øygarden. De flyttet inn der i 1920, og folketellinga det året sier: 

Johan Torgersen Solberg født 1868-02-01, hovedperson gift Kreaturhandler
Oline Olsdatter Solberg født 1873-12-04, gift Husmor
Aasta Johansdatter Solberg født 1909-09-30, datter ugift. 
Signe Mathiasdatter Sandåker født 1914-06-07, Pleiedatter ugift Offentlig forsørget

I 1934 fikk han lov til å innrette seg sæterbol på Skyttilen med vilkåret at den ikke skulle ha større belegg enn det som kan vinterfôres på småbruket Sandåker.

Johan døde i 1949 og etterlot seg som eneste arving datteren Åsta Holsbrekken.

 

SANDEN

På Sanden under Mælum var det servering og brennevinssalg til soldatene mens de tjenestegjorde på Mælumsvollen inntil ekserserplassen ble flyttet til Jørstadmoen i 1866.

Amund på Mælum beholdt Sanden da han solgte Mælum. Han drev Sanden til 1919. 

1875 - SANDEN
Anne Olsd baker, fattigunderstøttet delvis 1816 enke
Eline Iversd kurvarbeider og strikkerske, datter 1856 blind
Randine Iversd datter forsørges av moren 1861

1891 – MÆLUMSSANDEN
Amund Olsen f.1835 Vestre Gausdal Familiens overhode gift
Mari Gudbrandsdtr f.1837 Ringebu Hustru gift

I 1919 hadde féhandler Johan Solberg og familien bodd i de gamle husene en periode mens de oppførte huset sitt på nabotomta, Sandåker.

August Sletten fikk skjøte på eiendommen Sanden 3.2.1943.

OM SKOMAKERHÅNDVERKET OG AUGUST SLETTEN.
Skrevet av Kristian Paalsrud; på trykk 27.mars 1974.

(faksimile - fotograf trolig Kristian Paalsrud)

"Den eldste og visstnok einaste nålevande skomaker av den gamle skole på Tretten er August Sletten. Han fylte 84 år den 11. oktober 1973, men er ennå frisk og i full vigør. Men nå har det vorte så å seia slutt med skomakerarbeidet, fortel han, - berre litt småreparasjoner av og til.

Eg har kjent August Sletten i mange år og har hatt mang ein koseleg prat med han, og han har fortalt mye og mangt frå det lange skomakerlivet sitt.

15 skomakere på Tretten

- I min ungdom var det 15 skomakere i fullt arbeid her på Tretten, fortel han. - Eg gjekk i lære hos Mathias Hauglund, og den tida reiste vi for det meste rundt ikring på gardane, for det meste på Nord-Tretten. På dei største gardane var det mykje folk, både tenestefolk og sjølvfolka på garden, så vi kunne gjera opp til 30 par sko før vi var ferdige og kunne flytta til neste gard.

Det første vi hadde å gjøre når vi kom til en gard, var å fyre godt opp på peisen i eldhuset og smørja lær. Vi brute tjyrusmorning, og det var det verste og tyngste arbeidet vi hadde, dette å kline og smørja smorningen inn i læret, og styggeleg varmt laut det vera, difor dreiv vi attmed peisvarmen med dette arbeidet.

Frå 07.00 til 22.00

Vi brukte lang arbeidsdag den tida. Eg hugser vi tok til ved sjutida om morgonen og heldt på til klokka ti om kvelden med berre ei lita kvile etter kvart mål og så "skreddertimen" da. Det var gjerne både skredder og skomaker i huset, og denne skumringstimen brukte vi til å fortelja historier til det vart tida ein kunne tenne lampa. Det var berre små parafinlamper vi hadde den tida, det var låkt lys, men vi var ikkje vane med noko anna.

Det var til vanleg to bordhall når det var handverkarar i huset. Vi satt ved eit bord i kammerset, mens arbeidsfolket på garden fekk mat ved kjøkkenbordet. Eg syntes det ofte var leit, fortel August, - for til vanleg så kjende eg da arbeidsfolket som satt der ute i kjøkkenet, og kvifor kunne ikkje vi sitja ved same bordet?

- Enn sjølvefolket på garden da?

    - På some garder satt sjølvefolket hos oss uti kammerset, men på andre stader satt dei hos arbeidsfolket på kjøkkenet. Utpå storbygdene var det tre bordhall, har eg høyrt fortalt, men ingen stad her på Tretten var det slik, såvidt eg veit. Storbøndene der ute var nok for fine til å sitja saman med arbeidsfolk og handverkarar, og så fekk dei vel betre mat også.

1,50 for skoparet

August hugsar også namnet på alle skomakarane som var i arbeid i bygda i hans ungdom: Ola Galtrud, Hans Bjørnstad, Andreas Ødegård, Lars Rinheim, Mathias Hauglund, Ole Mellemberg, Oluf Nesset, Kristian Nybakken, Ole Botheim, Ole Lognseth, Simen Solberg og Johannes Storsveen.

Den tida var det berre ein butikk her på Tretten som handla med sko, og det var hos Lars Solheim. Det var Lars Rinheim som leverte sko til Solheim. Eg hugser godt at det hang fullt med sko oppunder taket i butikken hos Solheim, fortel August.

Og August held fram: - Den tida vi satt borti gardane og gjorde sko, så heldt dei vørkje sjølve, og vi hadde da kr. 1,50 til 2 kroner for paret ettersom det var pluggasko eller bekksøm. Og så hadde vi sjølvsagt kost og losji på garden der vi arbeidde. August var berre 17 år da han vart med Mathias Hauglund og lærte skomakerhandverket. Men det var berre om vinteren dei heldt på. Om sammaren var August på gardsarbeid.

Vaktmann og revrøkter

Etter at det var meir slutt med å fara rundt på gardane, så hadde August fast verkstad heime, eller der han bodde. Han var ei tid vaktmann på E. Solheims e-verk oppmed Moksa, og han satt der med skomakerhandverket samtidig som han passa kraftverket. Seinare hadde han verkstaden hos broren Fredrik Haug.

August Sletten har ikkje vore berre skomaker, han har vore sølvrevfarmer også eit tid. I 1930-åra vart det skipa eit andelslag for sølvrev der August var med, og det vart han som tok på seg å stelle revene. Det gamle husmannsbruket Sanden vart leigd av Erik Holmen på Mæhlum, og der vart revefarmen anlagt.

August Sletten dreiv med skomakerhandverket sitt attåt det han stelt reven. I 1942 kjøpte han Sanden og bygde om og moderniserte den gamle husmannsstugua. Revefarmen var da ikkje lenger lønnsam og vart nedlagt. Og i alle år seinare har August for det meste sotte ved verkstadbenken og flikka på gamle sko. Men nå er det det jamt slutt både med gamle utslitne sko og skomakerhandverket."

PS! August Sletten døde året etter at dette ble skrevet; 85 år gammel. 

MÆLUMSVOLLEN

 

T.v. Statsagronom Johan Lindequist (1823-1898) og t.h. Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870).

Ekserserplass for Det Ringeboeske Compagnie fra 1830 til 1866. Sersjant Peder Ravnum på Formo kom til bygda som militær befalingsmann her. Et stort tømret telthus ble satt opp her i 1841. Da det gikk ut av bruk ble det tatt ned og fraktet til Jørstadmoen og satt opp der. Det ble ombygget og tjente som messe med spisesal, og senere som befalsbolig inntil den ble revet i 1962. Dessuten var det hesteutstillinger her ett år før den ble flyttet til Mosvollen og videre til Stavsplassen.

Mælumsvollen var tatt i bruk som ekserserplass for det Ringeboeske Compagnie i 1830. Kompaniet omfattet Tretten, Fåvang og Ringebu.

På Mælumsvollen sto et laftet telthus (bildet over), oppsatt her i 1841, men visstnok flyttet hit fra Ringebu. Bygningen ble revet og flyttet til Jørstadmoen der den ble satt opp igjen like ved fjøset på Søre Onsum og tatt i bruk som offisersforlegning. Der ble den stående under navnet Mælumsboden. I 1922 ble det foretatt en del innendørs ombygging og deretter fungerte bygningen som messe for underoffiserene med spisesal i første etasje. Fra sommeren 1945 var Mælumsboden i flere år benyttet som bolig for befalsfamilier inntil den ble revet i 1962 og gjenreist i Øyerfjellet som privat hytte.

Den første hesteutstillinga i 1859 foregikk på ekserserplassen Mælumsvollen, og det ble med dette ene året før utstillinga dukket opp igjen på Mosvollen to år senere. For dommerne var det bygd et podium som for anledningen var dekorert med løv. Her fungerte ei stor løvhytte som sekretariat. En volte, 20 meter i diameter, ga plass for visning av hestene. Hele plassen, 180 meter lang og 60 meter bred var inngjerdet med et 1,80 meter høyt gjerde. Til stor skuffelse for mange ble det krevd inngangspenger av publikum, men reaksjonene ble så sterke at det etter sigende aldri gjentok seg.

33 hingster og 23 hopper ble vist, flest fra Fron og Gausdal. Flere av hingstene hadde allerede ry som avlshingster, blant andre Veikle-Balder og Olstad-Svarten. De trakk alene et stort publikum. Veikle-Balder var avkom i tredje ledd etter den sagnomsuste engelske fullblodshingsten Odin som hadde kommet hit i 1834.

Andre dag av utstillinga var det premiering av hestene. For Lindequist var festivitas, pomp og prakt viktige virkemidler for å gjøre utstillinga attraktiv. Her var taler og defilering. Han hadde engasjert vår lokale militærtambur, Johannes Olsen Holmen, til å lede an i prosesjonen med premierte hingster og hopper. Hingstene var ganske sikkert kåte nok i utgangspunktet. Og idet Holmen lot trommestikkene falle med sikker, militær kraft, slo de seg helt vrange. De reiste seg på to bein og slo bakut. Fullstendig kaos oppsto. Det ble ingenting av at paraden passerte podiet med de stolte, høye herrer. Hele paraden måtte oppgis. Og Johannes måtte nøye seg med å underholde et mye smalere publikum med sin musikk borte i et bjørkeholt like ved.

Det var denne andre utstillingsdagen at kjendisen Aasmund Olavsson Vinje dukket opp og holdt sin mye omtalte fésjåtale på Mælumsvollen, hvor han skamroste dølene og dølahesten. Her hadde han et stort og lydhørt publikum som sa seg mer enn enig. Han ble godt mottatt, denne uredde, humørfylte og festlige karen. I all hast var noen kasser stablet sammen som talerstol. Kristian Ouroms far var 17 år den gangen og husket mannen som en skranglete fyr med et pjuskete ytre. Kristian skriver: – Han vranga av seg skreppa, denne underlige skruen i fakter og ord, men at han hadde vett i skolten, det skjønte alle.

Johan Lindequist lyktes etterhvert i å få myndighetenes velsignelse for sin utstilling. En mer permanenet utstillingsplass måtte opparbeides. Mælumsvollen var fortsatt noen år i bruk som ekserserplass, og valget falt derfor på Mosvollen, et par hundre meter lenger nord.

SØRE SNEKKERSTUEN

Nederst på Mælumsjordet var det to husmannsbruk kalt Snekkertuen, begge med jord etter at regimentet flyttet, men de kan også ha vært her tidligere. Det sies at Mons Olsen var en flink soplimemaker.

1865 - SNEKKERSTUEN SØRE geiter 8, bygg 1/2, poteter 1
Mons Olsen husfar Husmand med Jord gift 47 år
Anne Olsdatterr Hans Kone gift 44 år
Anton Monsen Deres Søn ugift 14 år
Oline Monsdatter Datter ugift 13 år Tvilling
Anne Monsdatter Datter ugift 13 år Tvilling
John Monsen Deres Søn ugift 7 år
Anne Monsdatter Husmandskone enke 75 år
Kari Olsdatter Logerende Haanarb. ugift 40 år
Johanne Ellingsdatter Hendes Datter ugift 13 år Uægte

1875 - SNEKKERSTUEN
Mons Olsen husmann med jord 1818 gift
Anne Olsdatter husmannskjerring 1821 gift
Anton Monsen jernbanearbeider (sommer) og hjelper faren (vinter) 1851
Jon Monsen soplimemaker, sønn 1858
Randine Monsdatter datter 1866

1891 - SNEKKERSTUEN SØRE
Mons Olsen f.1818 Familiens overhode enkemand
Anton Monsen f.1851 Søn ugift
Anne Olsdtr f.1853 Datter ugift
Oline Olsdtr f.1853 Datter ugift
Mathias Olsen f.1877 sønnesøn
Randine Olsdtr f.1867 Datter ugift
Anna Eriksdtr f.1887 datterdatter

1900 - SNEKKERSTUEN SØRE
Anne Monsd baker flatbrød, slakter 1854
Anne Eriksd datter 1887
Oline Monsd vasker personvogner på stasjonen, strikkerske 1854
Randine Monsd vasker personvogner på stasjonen, strikkerske 1865
Anton Monsen tømmerhogger 1852
Mons Olsen legdslem fattiglem 1818 enkemann

NORDRE SNEKKERSTUEN

1865 - SNEKKERSTUEN NORDRE geiter 4, bygg 1/8, poteter 1/2
Haldor Gubrands. husfar Husmd med lit Jord gift 31 år
Ingebor Olsdr Hans Kone gift 50 år
Rachel Olsdr Logerende Haanarb. ugift 45 år
Mathea Simensd. Hendes Datter 2 år Uægte

1875 - SNEKKERSTUEN NORDRE
Haldor Gudbrandsen husmann med jord 1833 enkemann, f.Fåvang
Rakel Olsd bor på Snekkerstugua vaskekone, budeie, inderst 1820
Matea Simensd bor på Snekkerstugua legdslem 1863

Haldor og Rakel flyttet sammen med fostersønnen Ivar Johansen (f.1884) før 1891 til Lybekkmoen og dette bruket ble stående ubebodd.

 

MOSVOLLEN - AURVOLL 97/10

Amund Tande.

Amund Tande vant anbudet for bygg og anlegg på Mosvollen, og 1861 var det klart til bruk. Han sto selv for arbeidsledelsen og måtte selv holde arbeiderne i kosten da det ikke var nok mat å få kjøpt på den "eneste ubetydelige" landhandler i bygda. En som var bare guttungen den gangen var med og bar mat fra Tande og ned, og fortalte at det ikke var småtteri som gikk med.

Arbeidene omfattet kontorbygning, gjerder og staller. Stallene var den velkjente, firkantede Stallringen som seinere ble flyttet til Stavsplassen, og som fortsatt befinner seg der. På Mosvollen lå ikke stallene spesielt værhardt til, men deler av taket blåste av tre ganger. De sto åpne uten frontvegg og dører.

Høsten 1861 var det klart for utstilling på Mosvollen. Den gikk under den pompøse betegnelsen Den Anden Almindelige Norske Hesteudstilling. Den var nå statsutstilling. Folk og hester valfartet mellom Stav og Mosvollen. Det skuet som møtte publikum på Mosvollen, måtte gjøre inntrykk. Utstillinga foregikk i slutten av august, og det var derfor ikke behov for lukkede staller. En besøkende omtalte etterpå det han så som en hingstevrinskende araberleir med sine rike farger og brokete folkeliv. Ikke engang det rike England hadde så hensiktsmessig utstillingsplass, skal Lindequist ha uttalt. Han visste hva han snakket om. Han hadde oppholdt seg der for å studere deres avlsarbeid.

Grunneieren på Mo reiste en stor restaurantbygning med dansesal like inntil plassen. Den ble i mange år innvilget skjenkerett for øl og vin, og da skulle ingenting mangle. Det måtte være denne restauranten som for en guttunge omkring 1880 fortonte seg som to gamle brakker borte i skogen på andre sida av vegen. Han fortalte til avisa Dale-Gudbrand i 1944 at de der solgte kaffe og kaker. Den brakkelignende konstruksjonen omtales som salon og restaurant i herredsstyreprotokollen når den ble tildelt skjenkerett. Det er ikke mer enn å forvente. Heller ikke i dag ville de lett tildele skjenkerett til ei brakke.

Utstillinga på Mosvollen synes å ha hatt økende tilslutning framover 1860-årene og trolig nedadgående tendens i 1870-årene. Men det er neppe årsaken til at spørsmålet om flytting til Lillehammer etterhvert ble reist. Hesteavlsbestyrer og statsagronom Edv. Kjekstad var mot flytting, da lufta var så mye bedre her oppe i dalen enn ved Mjøsas nordende. Da som nå hadde slike spørsmål lett for å koke ned til et spørsmål om kostnader. Det var denne taktikken Amund Tande la an. Som byggmester og med stor pondus la han fram en utredning der installasjonene på Mosvollen ikke lot seg flytte til overkommelig pris. Det skulle vise seg at de enkelt lot seg flytte til Stav, men det er knapt verdt å nevne her.

Alle argumenter til tross. Siste statsutstillinga på Mosvollen gikk av stabelen i 1886.

1917

Aurvoll 1939. Bakerst Valborg Fossberg. Foran f.v. Reidun Nordgård, Inger Moe, 

Jenny Granheim. Bak f.v. Sissel Moe, Kari Vangen og trolig Ruth Stai.

Etter mange år ble tomta igjen tatt i bruk. Nå til skolen Aurvoll som i første omgang ertattet grendeskolen i Klokkergarden. Kommunen kjøpte tomta med skjøte 12.3.1915. Skolen ble åpnet i 1915. I byggekomiteen satt Johannes Fossli, O. Wasrud og O. Klæva. I 1943 ble to tomter tillagt skolens eiendom; Sørlund og Søre Aurvoll. En paviljong kom til i 1960-årene. Grendeskolene ble etter hvert nedlagt, og hele bygdas unger ble samlet på Aurvoll i løpet av 1960-tallet. Skolen i Klokkergarden ble lagt ned umiddelbart. Og siden Torsheim, Engelund, Vik og Dulven. Lærere på Aurvoll den første perioden var Johannes Hjelmstad, Erland Fossberg, Valborg Fossberg, Kristian Ourom og Sigurd Bjørnstad. Flere av dem vekslet enkelte dager over til skolene ute i grendene. Siden kom et større tilbygg.

1920 - AURVOLL SKOLE
Kristian Østensen Ourom født 1892-03-22, hovedperson gift Skolelærer
Maalfrid Kristiansdatter Ourom født 1897-10-13, gift Husmor
Paul Gustavsen Formoe født 1887-05-19, hovedperson gift Sagbrukgsarbeider
Anna Torgersdatter Formoe født 1891-07-19, Østre Gausdal gift Husmor
Nils Torgersen Amundstad født 1894-03-02, Østre Gausdal logerende ugift Jordarbeider.

 GAMLEHJEMMET

1955

1960-tallet

 1970

Det tidligere gamlehjemmet i Brudal ble nedlagt da dette nye i sentrum ble åpnet i 1955. Hjemmet i Brudal var drevet i privat regi, men det offentlige overtok ansvaret i dette nye, selv om det ble bygd med innsamlede midler. Særlig nyttig var de store pengegavene fra to norsk-amerikanere.

I 1971 startet arbeidet med å bygge et sjukehjem i tilknytning til gamlehjemmet. Tretten Alders- og Sjukeheim fikk etter dette 16 gamlehjemsplasser og 30 sjukehjemsplasser.

Du kan lese mer om det tidligere gamlehjemmet i Brudal her:  https://trettenhistorie.blogspot.com/2018/01/brudal-i-kolhusvika.html

MISJONSHUSET / MOALUND 97/20

Eiendommen heter Moalund og ble fradelt Mo i 1933. Tretten Indremisjonsforening, ved Rikka Tande kjøpe eiendommen og fikk satt opp en stor bygning de flyttet hit fra Nurdistun Vedum i Øyer. Ved innvielsesfesten i 1934 var det omlag 300 mennesker til stede. Huset var da i fullt ferdig stand. med tre rom og kjøkken i første etasje. I andre etasje var det i tillegg til forsamlingssalen to mindre rom. Salen var et ualminnelig vakkert rom på 9,5 X 6,5 meter. Det var flere år tidligere en innsamling til formålet som endte opp med 2-3.000 kroner og saken ble stilt i bero. 

Så kom en anonym gave på 4.000 kroner som aktualiserte planene og en byggekomité ble nedsatt. Der satt ordfører John Vedum som formann og de andre var snekker Fossli og lærer Sigurd Bjørnstad. Transporten av bygningen fra Øyer og mye annet arbeid ble utført som dugnad. Bygningen ble oppsatt av tømmermennene Einar Moen og Alfred Skogheim. Løvmo sto for murarbeidene, installasjon av lys ble utført av Johannes Elvestad, og malingen av Bergseth og Hagen. Samlet kostnad ble 11.000 kroner. Til innvielsesfesten hadde en anonym giver skjenket et orgel. Her var det i mange år kirkekaffe etter messe, og en rekke andre relevante arrangement. 

Huset ble tatt i bruk som lasarett under krigshandlingene i 1940. 

Det siste kan du lese mer om i en annen artikkel i bloggen min: https://trettenhistorie.blogspot.com/2020/05/andre-verdenskrig-pa-tretten.html

TRETTEN KIRKE 

Ca. 1900

Etter 1915, i og med at Aurvoll står ferdig.

Kirken ble innviet i 1728. Her bare viser jeg til kirkens historie i Tor Iles "Bygdabok for Øyer" bind 3. Om du ikke har bøkene kan de lastes ned og leses på nett i Nasjonalbiblioteket.

Råteskader i tårnet på kirken førte til at det måtte tas ned av sikkerhetshensyn. Det ble i 2000 plassert på bakken øst for kirka, i påvente av en løsning. Det skulle vise seg å bli et lavt nytt tårn som kom på plass i 2015.

Johannes og Eli Fossli fikk bygd, og donerte til bygda det frittstående gravkapellet på Tretten i 1937. Under kapellet ligger kisterommet som ble satt i stand og fikk ny inngang i 1977. Kristus-maleriet som henger i kisterommet er malt av Arve Hagen og ble tatt fra kapellets første etasje. Fram til 1960-årene foregikk de fleste begravelsene i kapellet. Da fikk kirken elektrisk oppvarming, og det ble naturlig å ha begravelser inne i kirken.

 

På grunn av råteskader ble tårnet på Tretten kirke planta på bakken i 2000, og slik ble det stående til  et nytt og lavere tårn kom på plass i 2015.

STAVSHAUGEN 97/2

 1810

Garden var husmannsplass under Mo, men ble fradelt hovedbølet i 1848. Det heter Moshaugen lenge som vi ser. Fra like etter 1900 heter garden bare Haugen. Det ser ut som de prøver å kvitte seg med husmannsarven. Men hvorfor garden i min levetid kun kalles Stavshaugen er både ulogisk og uforståelig. Noen vet det nok.

Også her ble det åpnet landhandleri, men det ble avviklet med en tvangsauksjon i 1866.

Mons Torgersen (1751-) og Guro Kristensdatter var brukere i 1801. Fram til en bruker med samme navn i 1865 er det nok en kar ved navn Torger Monsen som skjuler seg oss. Denne sønnesønn Mons (1812-) var gift med Berte Østensdatter (1820-). De hadde også en sønn som het Torger Monsen (1840-) som ble gift med Oline Gudbrandsdatter (1850). Han fikk skjøte skjøte på garden i 1879. Han er blitt enkemann i 1910, og i 1915 overdrar han garden med skjøte til Thor M. Ledum.

Thor M. født Ledum (1894-1959) kjøpte garden i 1915 av sin fetter Thor Torgersen. Han var gift med Thora Berg (1896-1974). Sønnen Magne (1926-) og Kristine overtok i 1954. Fra 1991 har Tor og Anne Kari vært eiere, og de benytter fortsatt familienavnet Ledum.

Stallrekken på utsiden av kirken hørte Stavshaugen til. De ble satt opp for å hanskes med martnestrafikken, selv om de sikkert også ble benyttet av kirkegjengere. De tok imot gjester i martnestida, men ikke ellers i året. Folk fra Nord-Tretten hadde satt opp sin egen stallrekke som rommet bare noen få hester til sitt bruk under messe.

1801 – ved MO 
Mo hadde to husmannsbruk i 1801. Vi kan gå ut fra at Bruk 1 er Moshaugen)
Mons Torgersen 50 år g.1.g husmann med jord
Guro Kristensd 56 år g.1.g husmannskone
Marie Monsd 12 år datter
Ranne Monsd 08 år datter

1848 Bruket kjøpte jordstykker av Mo og Mælum i 1848. Skiller lag med Mo.
1848 Føderådsbrev til Anne Simensdatter.

1865 - MOSHAUGEN
        hest 1, storfe 10, får 2, geiter 14, svin 2, bygg 3, blandkorn 1, poteter 3
Mons Torgers. Husfader Gaardbrug Selveier gift 53 år
Berthe Østensdr Hans Kone gift 45 år
Torger Monss. Hans Søn Hjelper Fader ugift 26 år
Østen Monss. Hans Søn Hjelper Fader ugift 20 år
Anthon Monss. Hans Søn Lam %Døvstum% ugift 17 år Døvstum
Matheas Monss. Hans Søn 9 år
Agnethe Monsdr Datter ugift 23 år
Mathea Monsdr Datter ugift 14 år
Bergithe Monsdr Moshoug Datter ugift 7 år

1870 Utskiftning av sameieskogen Lillesætermarken.
1872 Forlik fra Mons Stavhaugen med flere til sønnen Torger Monsen på denne eiendom, Blæka og Ødegarden og føderåd.

1875 - MOSHAUGEN
Mons Torgersen handelsmann, gardbruker og selveier 1813 gift
Berte Østensd gardkjerring 1821 gift
Torger Monsen sønn hjelper faren 1840
Matias Monsen sønn hjelper faren 1856
Anton Monsen sønn forsørges av faren 1849 idiot
Matea Monsd Potrud bor på Stavshaugen datter hjelper faren 1852 gift, J.Potruds kone
Bergitte Monsd datter hjelper faren 1859
Gunda Johansd Potrud bor på Stavshaugen datter av Matea Potrud 1871
Johan Monsen Mælumsløkken bor på Stavshaugen 1864

1879 Føderådskontrakt fra Torger Monsen til Berte Østensdatter og hennes sønn Anton Monsen samt betingelsesvis til hennes øvrige barn.
1879 Obligasjon fra Torger Monsen til Anton Monsen.

1891 – HAGEN – BLÆKA – ØDEGÅRDEN
Torger Monsen f. 1840 Familiens overhode gift
Oline Gudbrandsdtr f.1850 Hustru gift
Mathea Torgersdtr f.1881 Datter
Anna Torgersdtr f.1882 Datter
Berte Gundå Torgersdtr f.1886 Datter
Agnete Torgersdtr f.1889 Datter
Anton Monsen f.1849 husfaderens broder ugift
Sessel Bergersdtr f.1874 Tjenesteytende ugift

1896 Ifølge fogdens innberetning er dette bruk i kassaboken sammenføyd med gnr. 92/8.

1900 - MOSHAUGEN
Torger Monsen gardbruker selveier 1840 gift
Oline Gudbrandsd 1850 gift
Matea Torgersd datter hjelper moren 1881
Berte Torgersd datter 1886
Tor Torgersen sønn 1895
Anton Monsen åndssvak sengeliggende bror 1849
Johannes Lillebekkhaugen tømmerhogger logerende 1880 f.Kvikne N.Fron
Berte Østensd føråskjerring 1821 enke

1902 Kontrakt der Torger M. Stavshaugen bortfester en kværnhustomt med vannfall i Moksa til Johannes Johannesen på hans og hustruens levetid.
1904 – HAUGEN 97.2 matrikkelen Torger Monsen eier 97.2 Haugen
1907 Skylddeling der Hauglund bnr. 8 fraskilles.
1908 Skylddeling der Fosslund bnr. 9 fraskilles.
1909 Festekontrakt fra Torger Monsen Stavshaugen til Frants Holmen Landgardstuen og hustru på et stykke jord for årlig avgift kr.10.
1908 Nye lover for Tretten Dampmeieri.

1910 – HAUGEN

Torger Monsen Haugen 16.10.1840 husfar enkemann Gaardbruker jordbruksarbeide

Thor Torgersen Haugen 18.4.1895 søn ugift Gaardsarbeide

Marie Larsdatter 13.12.1890 ugift Tjenestepike Hus og Kreaturstel

1914 Skjøte fra Mathias Ledum iflg. fullmakt til Tor Torgersen Stavshaugen gnr. 98/6 og 92/8.
1914 Fullmakt fra Torger Stavshaugens legitimerte arvinger til Mathias Ledum til å utstede foranstående skjøte.
1915 Skjøte fra Thor T. Stavshaugen til Thor M. Ledum på gnr. 98/6 og 92/8.

1920 - STAVSHAUGEN
Thor Mathiasen Stavshaugen født 1894-10-11, hovedperson ugift Gaardbruger
Thor Torgersen Stavshaugen født 1895-04-18, logerende ugift Jordarbeider
Aslaug Mathiasdatter Hauglund født 1894-10-10, hovedperson ugift Syerske driver egen systue
Anton Olsen Nyberg født 1886-04-12, hovedperson gift Jordarbeider
Randine Pedersdatter Nyberg født 1886-03-16, Ringebu gift Husmor
Olga Antonsdatter Nyberg født 1909-04-06, Ringebu datter ugift 

1920 Skylddeling der Moksa Kraftstasjon bnr. 12 er fraskilt.
1920 Forpaktningskontrakt fra Tor Ledum til skrædder Fredrik Johannesen på en tomt kalt Haug i 99 år.
1921 Obligasjon fra Fredrik Johannesen til Småbruk- og Boligbanken med pant i tomta.
1921 Overenskomst angående anlegg eller omlegging av nye bygdeveger for Sør-Tretten krets.
1926 Obligasjon fra Tor Ledum til Anna Ledum.
1928 Grunnseddel fra Tor Ledum til Johan Lien på ei tomt kalt Furuseth for et tidsrom på 50 år mot årlig avgift på 35 kr.
1928 Obligasjon fra Johan Lien vedtatt av hustru Signe Lien med pant i tomta.
1929 Erklæring fra Tor Ledum om at han til Tretten Ysteri overdrar en vannkilde på denne eiendom for 100 kr. med rett til å føre tilsyn med ledning og vannkum.
1930 Nye lover for Tretten Dampysteri.
1930 Obligasjon fra Fredrik Johansen vedtatt av hustruen Ragna til Ole E. Wasrud og J.M.Jonsgard for 2.500 kr. med pant i Haug på forpaktet tomt.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.

 

Sentrum - fra Brustad til Lybekk og Øvregata til Stavshaugen.