Sentrum - Stasjonsbyen
Stav med Kveinndalen er det eldste bygdesentret på Tretten. Det ligger en kilometer nord for Trettenbrua og stasjonen. Folketallet der økte jevnt og trutt fram til 1910, og det bare fortsatte å øke. Elva Moksa ga sving på hjulene i ulik småindustri og håndverksbedrifter.
Det var ikke bosetting i Stasjonsbyen før arbeidet med jernbanen kom i 1894, men i 1910 var dette blitt et likeverdig tettsted, som også her bare fortsatte å styrkes. Det var en kilometers avstand mellom dem. Seinere ble mange bedrifter etablert imellom, og det tettet seg til som Tretten sentrum.
Det store hamskiftet var i gang. Effektene av at det kom jernbane til bygda var mange og voldsomme. Det kan handle om at vi fikk en rekke nye arbeidsplasser, og at utvandringa til Amerika på det nærmeste tok slutt. Men også at vi fikk en ny folkeforlystelse; - å møtes på stasjonen for "å sjå på kveldstoget".
Tidlig på 1930-tallet.
Dette materialet er i første rekke basert på søk i det jeg kaller "Bygdebok for Tretten" med tittelen "Et bygdesentrum blir til" skrevet av Kristian Paalsrud, utgitt 1966. Dessuten andre lokale bokutgivelser, offentlig kildemateriale og min egen kildesamling. Men også i stor grad på informanter gjennom kontakt på facebook-siden: "Du veit du er fra Øyer og Tretten når.......".
Det er imponerende at så mange viser interesse for å håndtere fortida. Å håndtere framtida er jo også en mye vanskeligere øvelse. Materialet er på ingen måte ferdig og fullstendig. Fordelen med at jeg legger det ut på bloggen min er at materialet kan suppleres, kommenteres og korrigeres. Jeg håper mange kan delta i dette gruppearbeidet, nå som materialet blir tilgjengelig. Det har klare mangler, og særlig trengs det supplering opp mot nyere tid. Jeg har ikke tilgang til gode bilder over alt, så om du kan dele det også så blir det hele mer komplett. Jeg oppdaterer bloggen etter hvert.
Send meg det du har å bidra med til min private facebook-side, gjerne på messenger, eller på min e-post severno@hotmail.com. Folketellingene i 1891, 1900, 1910 og 1920 gjengis i sin helhet, da du her kan finne mye interessant informasjon.
Odd Bjerke
_______________________________________________________________
1 Solheimsbygningen – 2 Solheimsbakeriet – 3 Solheimsvillaen – 4 Losnaos Hotell – 5 Kaseinfabrikken – 6 Posthuset – 7 Skogly – 8 Gesellstugua – 9 Gampesjå – 10 Stasjonen – 11 Wasrudbutikken – 12 Stalsbergskaféen – 13 Moksheim – 14 Stalsbergvillaen – 15 Bjørnstadvillaen – 16 Trykkeriet - 17 Sagatun – 18 Olsenvillaen – 19 Rønningvillaen – 20 Smidesangsaga
Nederst i dette innlegget finner du utdrag fra panteregisteret for Nedre Wasrud som i utgangspunktet eide grunnen i hele området Stasjonsbyen.
BRUA
Her er brua helt ny i 1895. Hvilket framskritt for bygda.
Brua over Lågen ble åpnet i 1895 etter to år med anleggsarbeid. Brua fikk etterhvert forsterket bæreevne, og ble senere påhektet et gangfelt på nordsida. Det var hyppig utskifting av kjøreplank. Den utspilte ikke sin rolle før ny bru med to kjøreretninger ble tatt i bruk i 2012. I godt over hundre år med venting på brufoten på motgående trafikk ble dette et virkelig et framskritt. Før 1895 hadde de også ventet på at sundmannen kom tilbake fra motsatt side med båt eller ferje.
Ny bru ble åpnet i 2012.
Første skoledag 2022, den 16. august klokka 07:30 falt den bare 10 år gamle brua sammen som et korthus. Det var bare flaks at ingen måtte bøte med livet i den travle tida med folk på veg til skole og jobb. Det førte til at E6 ble stengt og trafikken der måtte igjen ledes gjennom sentrum. En lastebil og en personbil ble med i fallet, men begge sjåførene kom fysisk greit fra det. Denne bygda er forfulgt av ulykker og "katastrofer". Men dette må vi nok bruke tid på å få forklart hvordan det kunne skje.
TRETTEN JERNBANESTASJON
Tretten stasjon 1897
Jernbanens bygningsmasse utgjorde ei anselig mengde med hus der stasjonsbygningen er den eneste for beboelse. Det var godshuset, ilgodshuset, privet, vedbu, brakke for banemannskapet, alt oppført til åpningen i 1894. Og ikke å forglemme det 10 meter høye vanntårnet. En stor lokomotivstall sto også der i noen år.
En av landets første Narvesenkiosker kom hit i 1897. Kari Eriksdatter Wasrud ble den første kioskdama på Tretten, bare 15 år gammel. Etter noen år utvandret hun til Amerika og Tora Nordby og senere Astrid Stalsberg overtok.
Den sentrale personen var selvfølgelig stasjonsmesteren, men det er slående hvor mange som var knyttet til driften av banen. I denne første epoken var mestrene som følger: Trond Larsen 1894-1896, Sanner 1896-1899 og Ole Martin Steen 1899-1911.
Du kan lese mer i min bok "Tretten - afstigning paa høire side" utgitt 1994. For dem som ikke fikk skaffet seg den ligger den samme teksten (uten bilder) også i bloggen min i artikkelen "Jernbanejubileum 1894-1994. Dessuten kan du finne stoff der i en annen tekst om ulykkene knyttet til Tretten stasjon.
Tretten stasjon 1897
1900 - TRETTEN JERNBANESTASJON
Ole Martin Steen f.1861 Askim hf g Stationsmester
Marie Steen f.1864 Askim hm g Hustru
Signe Margit Steen f.1888 Ski d ug Datter
Olav Markus Steen f.1890 Ski s ug Søn
Rut Steen f.1894 Ski d ug Datter
Mathæus Steen f.1896 Brøttum s ug Søn
Anna Matiasdatter f.1880 tj ug Stuepige Tjenestepige
Kjirstine A. Grytte f.1879 Biri b ug Adoptivdatter
Johannes A. Ensby f.1879 el ug Tellegrafist
Olaf Stenberg f.1879 Hamar el ug Tellegrafist
1904 WASRUD 130.4 og 130.5 matrikkelen eier er Statsbanene
1910 - JERNBANESTASJONEN
Ole Martin Steen f.1861 Askim hf g Stationsmester
Marie Hansdatter Steen f.1864 Askim hm g Husstel
Ruth O. Steen f.1894 Ski d ug Husstel
Ester O. Steen f.1902 d ug Datter
1920 - TRETTEN STASJON
Ole Olsen Gausaker f. 1872-01-08, N. Aurdal hovedperson gift Stationsmester
Marie H. Gausaker f. 1873-03-09, Eidskogen gift Husmor
Gudrun Bergljot Gausaker f. 1899-11-16 Stange, datter ugift Lærerinde folkeskole
Harald Sigurd Nikolai Gausaker f. 1911-08-07 Kristiania, sønn ugift Skolegut
Margit Mariane Bruun f. 1902-05-27, Stange ugift Stuepike
Tretten Guttekorps 17. mai trolig i 1958. (foto Gudbrand Fjerdumsmoen)
Dølen skytterlag ca 1946. (foto Gudbrand Fjerdumsmoen)
Opplasting på en generatorbil på Tretten stasjon i 1945. (foto Gudbrand Fjerdumsmoen)
LANDETS FØRSTE RUTEBILEn Benz Victoria Phaeton 1895-modell ble importert til Gjøvik 4.1.1896 og satt i rutetrafikk mellom Tretten og Ringebu. Det ble ingen suksess, men du verden hvilket inntrykk den måtte gjøre den gangen. Ikke bare ved å skremme hester. Den gjorde også inntrykk under markeringen av 100-årsdagen i 1996, her med Ingrid Mork og hennes barn. Samtidig ble minnesteinen avduket.
DE FALNE UNDER ANDRE VERDENSKRIG
NOEN AV DEM KJEMPET – ALLE FALT
Ingolv Nordjordet f.1917. Hestepasser. Reiste til Gardermoen 9.april og deltok i ei infanteriavdeling som kjempet ved Bråstadbrua nord for Gjøvik. Ble såret og døde 20.april 1940 på Lillehammer sykehus.
Hans Bjørnstad f.1880. Skomaker og frisør i stasjonsbyen Tretten. Sønn av Kristian J. Bjørnstad og Randi født Bjørnstad. Gift i 1917 i Lillehammer med Martha Eliasdatter Bergslien. De hadde tre barn. Han døde den 23.april 1940 da en tysk granatsplint traff ham i brystet mens han sto ved sitt verksted.
Hermann Galtrud f.1923. Gardsarbeider. Sønn av Johannes Galtrud og Karen f. Sagranden f. Nord-Fron. Han ble skutt av tyskerne den 27.april 1940. Hans mor var blitt såret av en granatsplint mens ho var i fjøset i Galtrud. Hans løp oppover mot Optun for å hente hjelp til mora si, men ble skutt og drept. Hans søster var også såret og hjemmet ble brent ned.
Mikkel Musdalslien f.1911. Gardsarbeider på Frøyse, Østre Gausdal. Under kampene i Gausdal ble alle folkene på garden tatt til fange, og husene satt fyr på. Fangene ble ført til Segalstad bru der de ble kommandert til å legge seg på bakken under skuddvekslingen. Mikkel ble hardt såret og ført til Lillehammer sykehus hvor han døde 29.april 1940.
Asbjørn Ingebretsen f.1921 i Øyer. Skogsarbeider i Fåberg. Var med i krigen 1940 og omkom ved Lesja 1.mai 1940 da det toget han var med sporet av som følge av 14 dager med gjentatte bombeangrep og provisoriske reparasjoner. Han ble gravlagt i Øyer.
Martin Sylte f.1907 i Søre Fåvang. Gardbruker og soldat. Sønn av Emil Sylte og Anne f.Belsrud. Martin ble gift i 1937 med Minda Lien f.1914 d.1939. De kjøpte Stavslia og ble barnløse. Etter Martins død tok broren Nils over garden. Martin meldte seg til tjeneste den 9.april 1940 og ble satt i arbeid på Setnesmoen for å gjøre den i stand til flyplass. Han ble såret i beinet under et bombeangrep og lagt inn på et lasarett. Under evakueringen av Åndalsnes kom han med på et britisk hospitalskip som brakte ham til Orknøyene. Han døde der i begynnelsen mai 1940 og ble gravlagt i Kirkwall.
Gustav Adolf Neråsen f.1895 i Biri. Jernbanearbeider. Gift 1918 med Elisif Opheim fra Fåvang og de bodde i Nordmågålihågån. Var med i motstandsbevegelsen. Ble arrestert 17.februar 1942 for å ha vært i besittelse av våpen. Satt på Møllergata 19 og senere på Grini til han ble (henrettet) skutt på Trandum 1.mars 1943.
Hans Jordhøy f.1914 i Fåberg. Sekretær i Riksrevisjonen Oslo. Foreldre Kristian Jordhøy fra Lesja og Laura (Fredriksdatter) Enge fra Tretten. Tjenestegjorde under kampene som korporal ved intendanturen i IR5. Var med i Milorg fra våren 1941. Ble utkommandert til å gå borgervakt på jernbanelinjen, og omkom 3.februar 1944 under vakthold på brua over Enebakkvegen i Oslo. Gravlagt på Tretten.
Innskriften er hogd av snekker Johan Petersen Elvestad. Du kan lese mer om krigen i artikkelen "Andre verdenskrig på Tretten" i denne bloggen.
LOSNAOS HOTELL gnr.130.13
Hotel Losnaos 1924
Det var vognmann Simen Iversen og sønnen Johan Iversen som bygde Hotel Losnaos og et anneks. Det sto ferdig høsten 1894 til åpningen av jernbanen, men først året etter sto brua over Lågen klar til bruk. De bygde deretter Grand Hotell på Otta slik at det sto ferdig til jernbanen ble åpnet dit to år senere. Skyss-stasjonsholdet på Tretten ble flyttet til Losnaos fra Formo i 1898. Johan begynte på Tretten med 12-14 hester og 5-6 kalesjevogner.
I 1904 solgte Iversen hotellet til M. A. Olsen, og ei annonse beskriver noe: "Losnaos Hotel og Pensjonat. Aabent hele Aaret; modtager Gjennomgangsreisende og faste Gjæster. Første Klasses Kjøkken; billige Priser. Gode Heste og Kjøretøier; Keglebane, Lawntennis, Bad. A.M.Olsen". I august 1905 finner vi i gjesteboka 6 fra Finland, 4 fra Danmark, 1 fra England, 2 fra USA og 66 fra Norge. Olsen solgte stedet videre allerede i 1908 til Chr. Johnsen.
Iversen hadde leid 10 mål tomt, men Johnsen fikk kjøpt tomta. Han holdt hele 22 skysshester i vognmannsdrifta sommerstid, men færre om vintrene. Ei regning fra 1914 kan fortelle at prisen på værelse for ei natt var kr. 1,50. Med aftensmat og frokost beløp det seg til kr. 3,50. På Losnaos hadde de et anneks nærmere jernbanelinja der folk kunne innlosjeres til en billigere pris og med enklere oppvartning.
Bak står Hanna (med Asmund på
armen) og Kristian Johnsen. Fra venstre foran står Gina, Solveig, Kristian,
Alfred, Margit og ei datter som emigrerte til USA.
Det var satt opp et stort vognskjul på tomta. I 1920 kjøpte Johnsen sin første bil og en del av vognskjulet ble etterhvert tilbudt som garasje for reisende med biler.
Offentlig skysshold ble avviklet i 1923. Siste turen fra Losnaos skysstasjon gikk den 26.2.1923 til Bryn i Øyer kl. 13:30 med to hester. Passasjeren; Brodkorp var reisende med koffert. Chr. Johnsen døde i 1935 og kona i 1933. Sønnen Kristian og kona Ester Johnsen overtok som vertsfolk.
1923 Skjøte fra O.E.Wasrud til
Chr. Johnsen for 6.500 kr.
1925 Overenskomst mellom Christian Johnsen og hovedstyret for
statsbanene der jernbanen gis rett til å legge pumpeledning, elektrisk ledning
og oppføre et pumpehus på denne eiendom med rett til adkomst
og vedlikehold mot godtgjørelse 500 kr.
1929 Fradelt Kampesjå nordre gnr.130.19.
1937 Skjøte fra arvingene etter Christian Johnsen d.1935 til
Kristian Johnsen f.1902 og Asmund Johnsen f.1909 på denne eiendom m.fl. for
26.000 kr.
1937 Erklæring fra Asmund Johnsen og Kristian Johnsen om vedtakelse
av forskjellige betingelser i anledning erholdt tillatelse til å benytte en
avstikkerledning fra jernbanens vannledning for Tretten stasjon.
1941 Skjøte fra Asmund Johnsen til Kristian Johnsen på halvdelen i
denne eiendom for 12.000 kr.
1941 Obligasjon fra Kristian Johnsen til Ester Vedum Johnsen for
10.000 kr.
1944 Obligasjon fra Kristian Johnsen til Ester Vedum Johnsen for
5.000 kr.
I 1971 ble stedet solgt av Ester Johnsen til Ellen og Knut Midbust og kalte stedet Losnaos Inn. Senere kjøpte Mimi Grimstad stedet og drev pensjonat for eldre fram til 1986 som Mimis Pensjon. Deretter kjøpte Kaseinfabrikken eiendommen for å sikre bedriften utvidelsesmuligheter. Bebyggelsen ble revet i 1990.
1900 - LOSNAOS HOTEL
Johan Iversen f.1872 Lillehammer hf g Hoteleier og Vognmand
Jenny Iversen f.1873 Kristiania hm g Hustru
Jørga Iversen f. 1899 d ug Datter
?? Harbo f.1850? Kristiania Logerende Handelsreisende
?? Salomon f.1860 Kristiania Logerende Handelsreisende
Johan Johansen f.1882 Ringsaker tj ug Tjener Skydsgut
Nils Olausen f.1883 Gausdal tj ug Tjener Skydsgut
Ole Olsen Myre f.1880 Ringebu tj ug Tjener Skydsgut
Halvor Staum f.1880 Gausdal tj ug Tjener Skydsgut
Martin Johansen f.1880 Ringsaker tj ug Tjener Skydsgut
Helga Bjerke f.1880 tj ug Kjøkkenjomfru
Sigrid Tutrud f,1879 tj ug Værelsespige
Østine Sagodden f.1875 tj ug Vaskerpige
Oline Hagen f.1878 Ringsaker tj ug Spisesalspige
Amunda Mattiasen f.1884 tj ug Barnepige
1910 - LOSNAOS HOTEL
Kristian Johnsen f.1858 Hole hf g Hotel og Vognmandsforretning
Hanna Johnsen f.1868 Modum hm g Husmoder
Gina Johnsen f.1894 Hønefoss d ug Opvarter
Solveig Johnsen f.1897 Kristiania d ug Datter
Margit Johnsen f.1900 Kristiania d ug Datter
Kristian Johnsen f.1902 Drammen s ug Søn
Alfred Johnsen f.1904 Kristiania s ug Søn
Asmund Johnsen f.1909 s ug Søn
Andreas Tjernsli f.1885 Hole tj ug Kusk
Bernt Pedersen f.1902 Ringsaker tj ug Skydsgut
Johannes Hagelund f.1893 Næs tj ug Skydsgut
Johanne Rugsveen f.1874 tj e Kokke
Magnhild Reiten f.1892 Gausdal tj ug Stuepike
Aslaug Olsen f.1894 tj ug Barnepike
Kaspara Norum f.1875 Trondhjem el ug Strikkerske
J. A. Sundberg f.1880 Sverige l ug Smed
P. G. Proræ? f.1885 Sverige l ug Smed
Knut Lome f.1868 Vang l ug Indspektør Livsforsikring
1920 - LOSNAOS
Christian Johnsen f. 1858-09-15, Hole, Ringerike, hovedperson gift Hoteleier og hotelvert
Hanna Johnsen f. 1868-06-01, Sanne, Ringerike gift Husmor
Gina Chr. Johnsen f. 1894-01-30, Hønefos datter ugift Postaabner
Margit Chr. Johnsen f. 1900-01-13, Skoger Vestf. datter ugift Husarbeide hjemme hos mor
Kristian Chr. Johnsen f. 1902-02-25, Drammen sønn ugift Hotelgutt
Asmund Chr. Johnsen f. 1909-05-22, Tretten, sønn ugift Skolegut
Thora Ruud f. 1901-01-13, Brandbu ugift Stugepike
Laurits Kristiansen Harr f. 1893-06-08, Narvik logerende gift Ingeniør
Losnaos 1946
(foto Gudbrand Fjerdumsmoen)
SOLHEIMSYSTERIET / KASEINFABRIKKEN
Kaseinfabrikken 1926
Et andelslag leide i 1902 tomt av Ole Wasrud like sør for Losnaos der de reiste to store tømrabygninger, den ene til ysteri og den andre til meieri for smørkinning. De ble føyd sammen av et bygg som rommet maskiner. Tretten Ostefabrik & Meieri så dagens lys. En svensk bestyrer, Albert Erikson ble den første bestyreren og ei svensk jente; Wilhelmina Tag den første ystersken. Det ble produsert smør, prim, magerost og margarinost. Det siste var ei blanding av hvitost og palmeolje.
Men drifta var ikke lønnsom og ble innstilt etter bare ett år. I 1905 kjøpte Erik Solheim ysteriet og satte det i drift igjen. Nå gikk det bedre. Erik Solheims sønn, Olaf var arbeidsformann og bestyrte ysteriet. Det ble ansatt ysterske og flere andre. Det gikk bra noen år, men i 1909 ble drifta nedlagt. Konkurransen med Tretten Dampmeieri i Stav ble for stor da de der la om drifta til ysteri.
Bildet er fra perioden 1905-09. Sittende på rampa til høyre er Erik Solheim. Nr.2 fra venstre på rampa er Gunda Hegdal som senere ble gift med Eriks sønn Gudbrand.
I 1911 ble anlegget solgt til et dansk aksjeselskap Casein-Consortium som moderniserte og ominnredet, og startet opp igjen drifta i 1912. Det gjenoppsto under navnet Gudbrandsdalens Caseinfabrik med danske Georg Tiedgen Dehs (1881-1965) som disponent. Han hadde i kontrakten at han skulle tilbys bolig. De første årene leide han og kona hos Erik Solheim, men i 1918 kjøpte fabrikken den gamle Fargerstugua i Stav; en toetasjes tømmerbygning av brukseier Nysted. Den ble oppført her som bestyrerbolig. Kontorene var i andre etasje inntil etter andre verdenskrig. I denne gamle fargerstugua, som her ble hetende Kampesjå bodde Georg T. Dehs og kona Johanne inntil de kjøpte Hestneset av baker Th. Hansen og flyttet dit da Georg ble pensjonist.
Gudbrandsdalens Caseinfabrik med Kampesjå til høyre i bildet.
Da flyttet den nye disponenten Leif W. Myraker inn og bodde her til han satte seg opp egen privatbolig. Etter Myraker kom Gutorm Aarnes inn som disponent. Bedrifta skiftet navn flere ganger, men ble lokalt bare kalt rett og slett Kaseinfabrikken. Et foretak som i over hundre år virkelig har gjort seg fortjent til omtalen som hjørnesteinsbedrift.
Les mye mer om fabrikken i Asbjørn Ringens bok fra 1911: Fra kasein til pasta.
1920 - KAMPSJAA
Georg Tiedgen Dehs f. 1881-09-22, Silkeborg, Danmark hovedperson gift Fabrikbestyrer
Johanne Louise Dehs f. 1881-12-11, Auning, Danmark gift Husmor
Per Dehs f. 1912-07-29, Tretten, sønn ugift Skolegut
Bjørn Ibsen Dehs f. 1916-10-23, Tretten, sønn ugift Barn
Margit Haraldsdatter Møllerstuen f. 1891-10-01, Follebu, Gausdal ugift Stuepike
1924 Skjøte fra O.E.Wasrud til A/S
Gudbrandsdalens Caseinfabrik for 10.000 kr. med rett til veg over denne eiendom
til den søndenfor liggende tomt «Sørnes» er forbeholdt
selgeren i skjøtet. På denne eiendom må ikke drives landhandleri, hotell eller
vognmannsforretning.
1929 Skjøte på nordre Kampesjå gnr.130.19 fra Chr. Johnsen, vedtatt av Hanna Johnsen til Gudbrandsdalens Caseinfabrik for 2.174 kr. Bedrift
som er til skade for Losnaos Hotell skal ikke drives på denne eiendom, likesom
gjerde for denne eiendom bekostes og vedlikeholdes av kjøperen.
1936 Skjøte fra A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik i likviditet til
A/L Gudbrandsdalesn Kaseinfabrikk på Kampesjå bnr.19 og bnr.17 for 60.000 kr.
1936 Obligasjon fra Gudbrandsdalens
Kaseinfabrikk A/L til Norges Banks avdeling i Lillehammer for 50.000 kr. med pant i bnr.17 og 19.
1953
MUSDALSVEGEN
Vegen gikk inntil 2012 over planovergangen og videre mellom Posthuset og Skogly. Den ble bygd samtidig med brua over Lågen og sto ferdig da sunding fra Sundhaugen i Holmen ble avviklet i 1895. Der var det ei forferdelig bratt kneik oppover Wasrud-jordet fra sundet.
Det var mye styr med å få finansiert ny veg til Musdal. Til slutt falt det på plass med bidrag fra flere hold. Men etter hvert kom biler i bruk, og det falt ikke i god jord blant musdøler. Gausdal Høifjellssanatorium søkte i årevis om lov, men først i 1918 ble vegen åpnet for biltrafikk.
I forbindelse med åpningen av ny bru over Lågen i 2012 ble Musdalsvegen ombygd til å gå i undergang under jernbanen.
MORUD gnr.130.18
1928 Fraskilt Øvre Vasrud med skjøte fra Ludvig Vasrud til Ole T. Moe, vedtatt av hustruen
Aagot Moe for 500 kr.
1929 Obligasjon fra telegrafist Ole T. Moe vedtatt av hustruen
Aagot Moe til Norges Statsbaners Pensjonskasse for 4.800 kr.
POSTHUSET
Ole E. Wasrud satte opp denne bygningen helt nede ved jernbanelinja. Den var oppført allerede i 1892 da Aksel Blomberg kom til bygda, og sto klar under anleggstida før jernbanen åpnet. Dette var da det eneste huset i stasjonsområdet.
I 1872 ble det første poståpneriet på Tretten etablert på Stav, og ble flyttet i 1893, antakelig til Lybekk. Men i 1895 ble det flyttet til stasjonen med stasjonsmesteren som poståpner.
Posthuset bak vanntårnet,
Pehrsenvillaen og Gesellstugua til høyre.I 1920 ble tjenesten flyttet til dette huset der eieren av Losnaos sin datter Gina Johnsen (1894-1960) ble poståpner. Gina hadde i 1910 vært oppvarter på Losnaos Hotell. Gina bodde
i ei leilighet i første etasje. Posten hadde også plass der. I andre etasje
var det utleie.
En senere poståpner var Trygve Engjom. Han ble med på lasset da posten ble flyttet til det nye kontorbygget ved Samfunnshuset på 1960-tallet.
PEHRSENVILLAEN - SKOGLY
Pehrsens villa Skogly. Til venstre Gesellstugua og til høyre Posthuset.
Baneformann Johan August Pehrsen (1858-1935) og kona Johanne (1860-1948) kom hit i 1894 og bygde sin egen villa Skovly rett på oppsiden av jernbanen. De flyttet inn i 1895. Det var stor pågang på husvære den tida, og på det meste bodde hele fire familier her. Blant andre bodde Ragna Jørgensen og hennes mor her mens hun leide skolelokaler i Solheimsbygningen og inntil hun fikk bygd Bjørkholt og flyttet skolen sin dit.
Fra venstre sønnen Omar f. i Halden (1889-1970), datteren Jenny (1897-1974), moren Johanne f. Skaug fra Berg i Østfold (1860-1948), Omars kone Tina f. Tronsmoen i Alvdal, faren Johan-August Pehrsen (1858-1935) og til høyre datteren Margit f. i Ski (1893-1952) gift med Martin Hagen. Ingen av barna fikk etterkommere, så familien ebbet ut med Jenny i 1974
1900 - SKOVLY
Johan August Persen f.1858 Sverige hf g Baneformand
Johanne Persen f.1860 Berg i Smaaland hm g Hustru
Omar Persen f.1889 Fredrikshald i Smaaland s ug Søn
Margit Kaspara Persen f.1893 Ski i Smaaland d ug Datter
Jenny Lagerta Persen f.1897 d ug Datter
Matias Andersen Grimrud f.1870 Stange hf g Banevogter
Kristine Martinusdatter f.1872 Vang Hedm hm g Hustru
Marie Konstanse Grimrud f.1893 Stange Hedm d ug Datter
Alfred Oskar Grimrud f.1895 s ug Søn
Bjarne Rudolf Grimrud f.1897 s ug Søn
Jenny Henriette Grimrud f.1900 d ug Datter
Johan Ottesen f.1833 Ullensaker hf g Baneformand
Maren Bolette Ottesen f.1837 Blaker hm g Hustru
Mathilde Ottesen f.1879 Storelvdal d ug Datter
Martin Ottesen f.1881 Elverum s ug Søn Stationsbetjent extra
Konstanse Josefine Ottesen f.1892 Kristiania d ug Datterdatter
Kristian Amundsen Ring f.1875 Lillehammer hf g Bager
Karen Torgersdatter f.1876 hm g Hustru
Aslaug Kristiansdatter f.1898 d ug Datter
Anne Olsdatter Gillebo f.1839 fl e Gaardbrugerkone
1910 - SKOGLY
Johan August Pehrsen f.1858 Sverige hf g Baneformand
Johanne Pehrsen f.1860 Berg hm g Hustel
Margit Pehrsen f.1892 Ski d ug Husgjerning
Jenny Pehrsen f.1897 d ug Datter
Ingvar Torp f.1879 Løiten el ug Tellegrafist
Andreas Pedersen f.1881 Stange el ug Stationsbetjent
Johan Ludvig Rindal f.1875 hf g orsagfører
Petra Rindal f.1885 Lardal hm g Husstel
Eldrid Rindal f.1908 d ug Datter
Inga Hanssveen f.1895 ug Tjenestepige
Østine Skjønsberg f.1858 hm b g Husmor manden er Gaardbr.
1920 - SKOGLYJohan August Pehrsen f. 1858-03-06, Sverige hovedperson gift Baneformann
Johanne Olsdatter Pehrsen f. 1860-03-08, Berg, Smaalene, gift Husmor
Jeny Lagerta Johannesdatter Pehrsen f.1897-10-02, datter ugift Strikkerske
Kristian Olsen Skogly f.1849-12-17, hovedperson gift Gårdsbruk
Johanne Knutsdatter Skogly f.1849-05-24, gift Husmor
Marthin Johannesen Hagen f. 1893-06-22, Hovedperson gift Banevogter
Margit Kaspara Johansdatter Hagen f. 1893-08-27, Ski, Smaalene, AK gift Husmor
GESELLSTUGUA
Vanntårnet, Posthuset, Pehrsenhuset og Gesellstugua ca 1900. (foto H.H.Lie)
På den neste tomta nordafor Posthuset kom et mindre hus. Trolig ble huset oppført av Losnaos Hotell for å etterkomme pålegget i kontrakta om skysstasjon fra 1898 med plikt til å skaffe enkelt losji for vegfarende eller "geseller", og at det var gunstig at de holdt hus i god avstand fra hotellet. Derfor gikk dette huset under navnet Gesellstugua.
Mathias Iversen er omtalt som den siste urmakeren på Tretten, og bodde i lofts-kammerset i Gesellstugua. I nyere tid hadde Magne Hagen malerforretningen sin her.
INNKJØPSLAGET - GAMPESJÅ
Den gamle mjølbua der Auden Wasrud håndterte mjølsekker med rå muskelkraft,
og den nye med "bobla" til Asmund Strangstadstuen. Kunden er Oddvar Aasveen.
Dette samvirketiltaket strekker sine røtter tilbake til 1897 da "Fellesinnkjøpsforeningen" ble stiftet. Det ble senere behov for et varemottak på stasjonen og i 1916 satte de opp et godshus. Derfra utviklet tilbudet seg til et omfattende vareutvalg, men med såvarer, kunstgjødsel og kraftfôr som det sentrale.
På tomta som het Gampesjå sto Gausdalsstallene. Det var Østre Gausdal Nordre Innkjøpslag som fikk satt opp disse i 1924. De tok varene sine over Tretten stasjon og det var behov for både lager og stallrom. Og også litt behov for å meske seg litt i kafeene i stasjonsområdet. Tretten Innkjøpslag kjøpte dem ut i 1949.
Du kan lese mer om dette i jubileumsboka "Skulder ved skulder" jeg skrev for Tretten Innkjøpslag i 2007, eller med bare tekst i en artikkel i denne bloggen.
1924 Rett til den på denne
eiendom Gampesjå gnr.130.16 fallende gjødsel mot at den bortføres 2 ganger om året er forbehodt
selgeren (Wasrud gnr.130.1).
1924 Skjøte fra Auden Wasrud til Østre Gausdal Nordre Innkjøpslag
til Tretten Innkjøpslag for 11.000 kr.
SOLHEIMSBYGNINGEN - FURULUND
Lars Eriksen Solheim (1875-) hadde overtatt handelsbrevet til Johannes Halstenstad i Øvre Wasrud i 1896 og festet tomt ved brua allerede i 1897 av Ole Eriksen Wasrud. I leiekontrakta fikk han garanti fra Wasrud om ikke å starte konkurrerende handelshus i 30 år.
Lars var født Skjønsberg. Familien kjøpte garden Solheim i Øyer og de åpnet landhandleri på Gilbusvollen i Øyer. Lars gikk deretter i kompaniskap med Johannes Halstenstad i noen år før han overtok handelsbrevet til Johannes i Øvre Wasrud. Johannes er i 1900 oppført som inspektør på Gausdal Sanatorium.
Lars kjøpte den såkalte Sjalongen på Stavsplassen, fikk to gausdøler til å frakte den over hit. Her satte de den sammen igjen til butikk og kafé i første etasje. I andre etasje var Solheimssalen som ble flittig brukt som møte- og festlokale. Dessuten flere losjirom som stadig var utleid denne perioden med så mye bygge- og anleggsvirksomhet.
Fra bakgården til Solheimsbutikken i 1930-40-årene. Tora Nordby og ei Solheimsdame spiller badmington. Bildet er tjuvlånt fra Per Nordby.
Det var et stort uthus i bakgarden til Solheimsbygningen. På tomta nede mot elva var det også et bryggerhus og grisehus.
Kafeen ble i årevis drevet av Mathea Rogndalssveen fra 1901 til 1939, men først hadde hennes søster Oline leid kafeen. Mathea overtok da Oline gifta seg i 1905.
I Solheimsbutikken hadde de et nyttig og allsidig vareutvalg, til og med sko.
Sønnen til Lars, Erling overtok butikken og drev den i 50 år. Så sent som ca. 1990 var den i drift. Da med Helge Melbø som sjef.
Tomta ble solgt til Kaseinfabrikken og bebyggelsen revet. Det hevdes at Solheimsbutikken og villaen ble revet i 2015.
1950
Folketellingene forteller mye om både bosetting og virksomhet både her og i området rundt.
1900 - FURULUND
Lars Solheim f.1875 hf ug Landhandler
Lisabet Solheim f.1879 hm ug Husmoder
Gudbrand Solheim f.1873 fl ug Skoveier og Tømmerhandler
Ragnvald Solheim f.1887 fl ug Skolegut
Ole Kristoffersen Olstad f.1884 el ug Skolegut
Ole Joh. Gillebo f.1875 tj ug Handelsbetjent
Thorvald T. Skar f.1882 tj ug Handelsbetjent
Nils O. Hatleberg f.1842 Indre Sogn tj g Handelsbetjent
Oline Rogndalssveen f.1873 hm ug Driver Kaffeforretning
Nina Solberg f.1879 hm ug Modehandler og Skrædder
Kristine Pedersen f.1873 Romedal Hedm tj ug Sypige
Anna Granskogen f.1882 Ringebu tj ug Sypige
1910 - FURULUND
Lars Solheim f.1875 hf g Kjøbmand
Borghild Solheim f.1883 Aamot Hedm hm g Kone
Erling Solheim f.1907 s ug søn
Odd Graff Solheim f.1907 s ug søn
Ole Gillebo f.1875 tj ug handelsbetjent
Adolf Olstad f.1891 tj ug handelsbetjent
Rannveig Sveen f.1885 Gausdal tj ug tjenestepige
Asta Torgine Larsen f.1895 tj ug tjenestepige
Mathea Rogndalssveen f.1869 el leier ug indehaver av Kaffiforretning
Kristian Ring f.1875 Lillehammer hf g Baker S
Karen Torgersen Ring f.1876 hm g Husmor
Aslaug Kristiansdatter Ring f.1898 d ug Datter
Maalfrid Kristiansdatter Ring f.1903 d ug Datter
Torgeir Kristiansen Ring f.1908 s ug Søn
Erik Olsen f.1894 tj ug Læregut i Bakeriet
1920 - FURULUNNLars Eriksen Solheim f. 1875-01-25, hovedperson gift Landhandler
Borghild Solheim f. 1883-11-28, Aamot H. gift Husmor
Erling L. Solheim f. 1907-11-24, sønn ugift Skolegut
Odd Graff L. Solheim f. 1907-11-24, sønn ugift Skolegut
Torleif L. Solheim f. 1913-12-21, sønn ugift Barn
Kari Kjos f. 1899-03-29 Østre Gausdal, ugift Stuepike
Christian Ring f. 1875-08-29, Lillehammer hovedperson gift Baker
Karen T. Ring f. 1876-07-21, gift Husmor
Molfrid Chr. Ring f. 1903-02-08, datter ugift Husarbeide hjemme hos far og mor
Torgeir Chr. Ring f. 1908-10-18, sønn ugift Skolegut
Astrid Chr. Ring f. 1911-09-09, datter ugift Skolepike
Ester Chr. Ring f. 1914-07-05, datter ugift Barn
Gunnar Gustavsen Dagfinrud f. 1901-01-28, Biri ugift Handelsbetjent
Gustav Hansen Braaten f. 1898-09-14, Vaage ugift Handelsbetjent
Olaf Johansen Stensrud f.1898- 08-09, ugift Handelsbetjent
Kristian Gudbrandsen Rongdokken f. 1903-09-17, Faaberg ugift Handelsbetjent
Mathia Olsdatter Rogndalssveen f. 1869-03-06, hovedperson ugift Kaffe restaratør
SOLHEIMSBAKERIET
Lars Solheim satte opp en bakeribygning på tomta nærmere Lågen. Christian Ring (1875-) var baker hos Solheim i mange år. Han bodde med familien i leiligheten over bakeriet. Se Furulund. I 1927 kom Thorolf Hansen hit som baker, og bodde også i bakeriet. I nyere tid bodde Erling Solheim i et moderne, nyoppført hus på denne tomta. Denne tomta gikk ikke inn i familiens overdragelse til Kaseinfabrikken.
SOLHEIMSVILLAEN - NYVOLD
Solheimsbutikken t.v. og Solheimsvillaen i 1905. Revet visstnok i 2015.
Det var da han engasjerte seg i meieri- og ysteridrifta ved å kjøpe bedrifta at han bestemte seg for å bo her. Den store villaen som Erik Gundersen Solheim (1840-) etablerte seg i var det gamle landhandleriet på Gilbusvollen i Øyer. Dette fikk han flyttet hit i 1902-1905 fra Revolen (nå Solheim) i Øyer. Det ble ombygd som villa under navnet Nyvoll.
Senere flyttet Kåre Mo med familie inn her. Kåre var trygdesjef i Øyer. Tomta ble oppkjøpt av Kaseinfabrikken og huset revet.
1910 - NYVOLD
Erik Gudbrandsen Solheim f.1840 hf e Brugseier
Olav Eriksen Solheim f.1883 s ug Handelsbetjent
Ragnvald Eriksen Solheim f.1886 s ug Handelsbetjent
Ragna Knutsdatter f.1881 tj ug Husholder
Gudbrand E. Solheim f.1873 s ug Skogeier
Gunda Erlingsdatter Solheim f.1886 Sogndal hm g Husmoder
Per Reiersen f.1866 Ringebu hf e Banevogter
Rikard Reiersen f.1891 s ug Dagarbeider
Karoline Pedersen f.1849 t ug Husholder
1920 - NYVOLD
Erik Gudbrandsen Solheim f. 1840-03-05, Skjønsberg, hovedperson enkemann Rentenist
Kaare Gustavsen Moe f. 1908-10-07, Varsleum, Wisconsin, Amerika sønn ugift Skolegut
Ragnhild Gustavsdatter Moe f. 1911-05-20, Varsloum, Wisc. Amerika datter ugift Skolepike
Lisabet Eriksdatter Moe f. 1879-03-10, enke Husbestyrerinde
Lina J. Gudbrandsen f. 1877-04-24 Lillehammer, hovedperson enke Vaskerkone og strykerske
Kristine Pedersen f. 1873-02-01, Romedal hovedperson ugift Syerske s.
Kristine Kristiansen f. 1904-08-26, datter ugift Syerske
Inga Ottosdatter Berg f. 1901-10-27, ugift Syerske
Astri Fredriksdatter Hjelmstad f. 1900-11-29, ugift Syerske
Mens trygdekontoret var i Solheimsvillaen,
med Kåre Mo, trygdesjef fra 1937 og Asgeir Rønning fra 1978.
Utlånt av Odd Are Rønning.
Denne bygningen ble oppført i 1927. Fanejunker Ole Eriksen Wasrud (1862-1931) i Nedre Wasrud var grunneier og solgte mange tomter i området. Selv oppførte han minst tre hus. Det må ha vært dette og Granheim ved siden av. Og i tillegg Posthuset.
Det var Oles sønn Mikkel (1908-) som hadde ambisjoner om handelsdrift, og straks bindingen i kontrakten med Lars Solheim utløp i 1927 åpnet han Wasrudbutikken her vis-a-vis Solheimsbutikken. Solheim hadde leid tomt til sin butikk i 1897 med en klausul om at Wasrud ikke kunne åpne konkurrerende handelsdrift i 30 år.
Mikkel drev selv butikken her i mange år.
Kari Børde åpnet Lågen Kafe og bakeriutsalg i 1990-årene i de gamle butikklokalene.
WASRUDKAFÉEN - GRANHEIM
Allerede i 1900 bodde Mathea Mellemberg i Granheim, oppgitt med Kaffeforretning.
Mathea med sin kaffeforretning bor også her i 1910 i det som nå kalles Wasruds Kafé. Skredderen Edvard Olsen og kona Mathilde som holdt hus her i 1910 etablerte seg snart i eget hus, Granholt på motsatt side og lenger nord i Tatergata.
Aagot Knudsen kom fra Finnmark til Tretten og bosatte seg i Øvre Wasrud. Hun var mor til Margot, senere gift med Harald Bjerke og jobbet i Wasruds Kafé i mange år. De to etablerte seg i Stav før andre verdenskrig. Borghild og Alfred (1906-) Stalsberg etablerte seg her, og Borghild drev så kaféen i mange år, trolig til omkring 1960.
1900 - GRANHEIM
Mathea Mellemberg f.1847 hm ug Kaffeforretning
Bergitte Knudsdatter f.1883 fl ug Syerske
1910 - WASRUDS KAFE
Mathea Bergersdatter Mellemberg f.1846 hm ug Kaffeforretning
Edvard Olsen f.1881 Ringebu hf g Skrædder S
Matilde Haldorsdatter f.1884 Ringebu hm g Skrædder
Berte Haldorsdatter f.1891 Ringebu hm %el% ug Sypike
Mathilde Toftstuen f.1884 Ringebu fl %el% ug Sypike
?? Carlsen f.1875 Sverige el %b% ug Staaltraadarbeider
1920 - GRAN
Berger Andreassen Langsveen f. 1880-06-12, hovedperson gift Postbud
Hanna Hansdatter Langsveen f. 1892-09-29 Lilleelvedalen, gift Husmor
Sigrid Bergersdatter Langsveen f. 1919-07-04, datter ugift Barn
Mathia Bergersdatter Mellemberg f. 1847-10-14, hovedperson ugift Rentenist
Emma Bergersdatter Skyberg f. 1892-02-19, hovedperson ugift Kaffe restauration
Alfred Stalsberg med sin drosje ca. 1955 utenfor sitt hus,men huset bak bilen er Moksheim.
BRANNSTASJONEN
Det lille mørke huset mellom Wasrudkaféen og Moksheim på bildet er brannstasjonen til Øyer Brannvern. Det var en garasje for brannbilen og et tørketårn til vannslangene. Brannbilen var en gammel, rødmalt og åpen tysk militærbil med ei vannpumpe hengende etter. Brannvernet inngikk i 1948 avtale med Karsten Nordgård og flyttet stasjonen til Brustad.
Det er ikke brannbilen du ser på bildet. Det er en bil fra Lesja Ysteri som har levert kjuke på Kaseinfabrikken. På sykkel på brua er Maurits Hagen som sikkert er ferdig med postruta si og på veg hjem til Fransstugua. Det gir et godt inntrykk av hvor trangt det var. Her var det flokker med skolebarn som passerte daglig. Og hva da med brøytekantene vinterstid? Folk husker med gru når brannsirenen lød, særlig om natta. Denne brannbilen fikk ikke opp stor hastighet. Syklister kunne kjøre forbi oppover Musdalsvegen, mens hestene etter sigende holdt seg bak.
MOKSHEIM - GRANHEIM gnr.130.10
Huset t.v. er Wasruds Granheim/Moksheim og t.h. Granheim/Wasruds Kafé.
Allerede i 1894 må de signere på forpliktelse for eieren til ikke å drive landhandleri, hotel eller kafe som hovednæring på denne eiendom, inntatt i forpaktningskontrakt til Johs Halstenstad.
Dette er nok en bygning Wasrud selv oppførte, trolig i 1904. Den omtales som Wasruds Granheim i folketellinga i 1910 med 7 beboere. Blant andre skomaker Hans Bjørnstad som senere skulle bygge seg hus på ei tomt rett over gata.
Martin Simengård hadde ei tid snekkerverksted i første etasje her, inntil han tok arbeid på verkstedet til Gudbrand Solheim, og seinere etablerte seg i Kveinndalen.
I andre etasje bodde salmaker Per Mellemberg.
Det er vanskelig å finne opplysninger om den videre historien, men Moksa Kraftanlegg kjøpte eiendommen allerede ved oppstarten i 1921 med skjøte fra O.E.Wasrud til Øyer kommune for 13.000 kr.
Her bodde bestyreren Gunnar Bye Hansen i andre etasje med familien, og kraftverket benyttet første etasje som kontorlokaler. Dessuten med lagerbygning og verksted i bakgarden. De solgte til Magne Hagen.
1910 - WASRUDS GRANHEIM
Torger Jensen Linløkken f.1872 hf g
Johanne Olsdatter Linløkken f.1871 hm g Husmor Syerske
Klara Torgersdatter f.1900 d ug Datter
Sigrid Torgersdatter f.1906 d ug Datter
Martin Simengaard f.1882 el ug Snedker og Træskjærer S
Hans Kristiansen Bjørnstad f.1880 hf ug Skomager S
Per Simensen f.1860 el ug Salmaker og Smaahandel
1920 - HEIM
Ole Johannesen Hageløkken f. 1886-04-08, hovedperson gift Sersjant og Snedker
Karen Reiersdatter Hageløkken f. 1888-11-23, gift Husmor
Johan Olsen Hageløkken f. 1913-04-20, sønn ugift Barn
Reier Olsen Hageløkken f. 1915-03-10, sønn ugift Barn
Magne Olsen Hageløkken f. 1919-09-16, sønn ugift Barn
Tatergata 1953.
Det offentlige har alltid hatt berøringsangst i forhold til tatere og andre særskilte grupper i samfunnet. Trolig var det derfor de kalte denne vegstubben for Lågenvegen. At den het Tatergata blant folk flest skyldtes at det var en åpen stor plass borti gata som egnet seg godt for tater å kunne slå leir på sine reiser. Informantene mine er litt uenige, men det er nevnt både Taterodden, Krakvollan og Slettvollen. Alle der Botterudsaga kom eller litt lengre nord nede mot Lågen. I den perioden jeg dekker her ble gata kalt Losnavegen fordi dette var vegen til Losna stasjon videre gjennom en undergang ved Granlund. Losnavegen ville vært et bedre navn, men jeg kaller den fortsatt Tatergata for å gjøre stas på denne fargerike kulturen deres.
URMAKERVILLAEN / STALSBERG
Et greit oversiktsbilde i 1962 fra en uvant vinkel. Fra venstre Sagatun, trykkeriet, stasjonsbygningen, Urmakervillaen/Stalsberg med Moksheim delvis bak, Wasruds Kafé, Wasrudbutikken og Solheimsbutikken.Urmaker Ludvig Theodor Karlsson Ahlström og kona
Anna Sofia Persson kom til Tretten i august 1900 fra Sverige. De slo seg ned i
Bergerstuen ved Svehaugen. De var født i hhv. 1865 og 1883. I 1901 fikk de
forpaktet ei tomt i stasjonsbyen av O.E.Vasrud mot ei avgift på 15 kroner
årlig. Mens de bodde på Tretten fikk de to barn, og de fikk bygd en overdådig villa
på tomta og flere uthus.
Ahlström var urmakermester, og framstår som en
ressurssterk person. Han opprettet sitt urmakerfirma og drev omfattende
markedsføring i avisene. Han blir omtalt som en storslagen kar og holdt seg med
egen skysshest. I august 1901 averterte han etter tjenestejente.
Da eldste datter Thorborg Marie Viola ble født 1900
bodde familien i Bergerstuen, mens de var etablert i den nye villaen da Thyra
Ingeborg ble født i januar 1902.
I 1903 ble festeavgifta økt til 25 kroner årlig. Om
dette var grunnen vites ikke, men da overdro Ahlström tomta med påstående hus
for 2.392,94 kroner tilbake til O.E.Vasrud, som satte eiendommen i navnet til sin
datter Åsta på 2 år. Familien Ahlström meldte flytting i 1903 til Tynset.
I tiden framover opptrer eiendommen i kildene som "Wasruds Gaard på Stationen" med en rekke og skiftende leieboere. I folketellinga 1910 er det oppført 15 beboere her. Urmaker Christiansen fra Lillehammer som hadde sitt virke i bygda i flere år. Alexander og Kristine Rønning med sønnen Aksel bodde også her, men de sto nok på flyttefot, for huset deres lenger borti Tatergata var under oppføring da.
Også Ole (1870-1938) og Anna Stalsberg (1874-1960) var leieboere her da. Men de fikk i 1911 forpaktet eiendommen med tomt på 10 ar på 99 år mot ei årlig avgift på 40 kroner med klar forutsetning at de ikke hadde rett til å drive landhandleri, hotell
eller kafé som hovednæring. De etablerte sin vognmannsforretning her. Først 1917 fikk de skjøte på eiendommenen og kalte den Stalsberg med gnr.130.29 for 3.000 kroner.
Ole hadde som regel tre hester og hadde mer enn nok kjøring. Han kjøpte sin første bil i 1928 men fortsatte likevel også med hester. Sjøl kjørte han bare hest. Det var sønnene som kjørte bilen. Senere ble det flere biler og lastebiler, og fire av fem sønner fortsatte i transportbransjen. Både Knut, Magne, Ottar og Alfred.
Det oppsto brann i garasjen til vognmann Stalsberg den 16. juli 1942. Den stedlige brannbilen som var stasjonert rett over gata kom raskt til og slanger ble lagt ut. Men raskt ble det kluss med motoren i brannsprøyta, og det ble tilkalt sprøyte fra både Øyer, Gausdal og Lillehammer. Brannen fikk utvikle seg og garasjen kunne ikke reddes. Også den relativt nye personbilen gikk tapt. Brannen spredte seg raskt, og både bryggerhus, stabbur, stall og låve brant ned til grunnen. Husene var forsikret, men med beskjeden forsikringssum.
Familien var også rammet i krigen våren 1940 da våningshuset brant ned. Derfor var det kjørt fram materialer til et nybygg. 80 sekker sement var stablet ved garasjen. Når hjelpen endelig kom med slokkeutstyr og fikk fart på brannpumpa ble sekkene ødelagt av alt vannet.
Men da hadde brannen allerede slått over i huset til naboen, Marta Bjørnstad. En stor to-etasjes tømmerbygning. Heller ikke denne bygningen var til å redde. Ho hadde blitt enke krigsvåren da Hans ble drept av en splint fra ei tysk bombe. I andre etasje hos Bjørnstad bodde forretningsfører Hauglund. De mistet begge en god del av innboet, selv om en del ble reddet ut. Alle tre fikk disse sterke nedturene for andre gang på to år. Hauglund var også rammet da hans forretning i Fossbergbygningen ble lagt i aske krigsvåren.
Og mon tro om det ikke var en nedtur også for Tretten Brannvern.
Familien kunne flytte inn i nytt hus ganske raskt.
1910 - WASRUDS GAARD PÅ STASJONEN
Ole Johnsen Stalsberg f.1870 hf g Vognmand
Anna Kristiansdatter Stalsberg f.1874 hm g Husmoder
Signy Olsdatter Stalsberg f.1899 d ug Datter
Knut Olsen Stalsberg f.1901 s ug Søn
Joar Olsen Stalsberg f.1902 s ug Søn
Magne Olsen Stalsberg f.1904 s ug Søn
Alfred Olsen Stalsberg f.1906 s ug Søn
Astrid Olsdatter Stalsberg f.1908 d ug Datter
Johannes Kristiansen f.1851 el g Uhrmaker S
Ole Johannesen f.1878 hf g Dagarbeider
Oline Johannesen f.1878 Ringebu hm g Husmoder
Antonette Johannesen f.1903 Ringebu d ug Datter
Alexander Rønning f.1867 hf g Snedker S og tømmermand
Kristine Rønning f.1877 hm g Husmoder
Aksel Rønning f.1901 s ug Søn
1920 - STALSBERG
Ole Johnsen Stalsberg f. 1870-06-08, Hovedperson gift Vognmann
Anna Kristiansdatter Stalsberg f. 1874-07-18, gift Husmor
Knut Olsen Stalsberg f. 1901-09-18, sønn ugift Gaardskar
Magne Olsen Stalsberg f. 1904-09-09, sønn ugift Skydsgut
Alfred Olsen Stalsberg f. 1906-12-18, sønn ugift Skolegut
Astri O. Stalsberg f. 1908-06-04, datter ugift Skolepike uten erverv
Ottar Olsen Stalsberg f. 1911-08-01, sønn ugift Skolegut uten erverv
Peder Simensen Mellemberg f.1860-03-27, hovedperson ugift Sadelmaker
MIKKELHUS / BJØRNSTAD gnr.130.14
Skomaker Hans Kristiansen Bjørnstad (1880-1940) og kona Marta Eliasdatter som var født Bergslien bygde seg sitt eget hus i Tatergata nedenfor stasjonen nord for Urmakervillaen. Han leide losji i Wasruds Granheim i 1910, så huset er kommet opp etter det. Han hadde verkstedet sitt i kjelleren, og virket dessuten som frisør. Han hadde også et grisehus på eiendommen som fortsatt står i bakkant av tomta opp mot stasjonen.
Under tyskernes felttog 23. april 1940 ble Hans ble truffet i brystet av en granatsplint mens han oppholdt seg utenfor sitt verksted. Han døde momentant. I juli 1942 oppsto det en omfattende brann i garasjen hos naboen Stalsberg. Flammene slo over i Bjørnstads hus og sto ikke til å redde. Tomta ble aldri bebygd igjen, og enken Marta leide siden hos Gudbrand Solheim i Sagatun rett over gata.
Denne eiendommen ble overtatt av Dale-Gudbrands Trykkeri.
1920 - MIKKELHUS
Hans Kristiansen Bjørnstad f. 1880-12-30, hovedperson gift Skomaker
Martha Eliasdatter Bjørnstad f. 1884-10-16, gift Husmor
Sigfrid Hansdatter Bjørnstad f. 1918-04-21, datter ugift Barn
Randi Hansdatter Bjørnstad f. 1919-09-19, datter ugift Barn
Mathias Amundsen Hong f. 1876-03-21, hovedperson ugift Rentenist
Jørga Edvardsdatter Solby f. 1903-11-28, ugift Stuepike
Mathias Iversen Sveen f.1868-07-29, hovedperson ugift Fabrikarbeider
Johan Engebretsen f. 1870-?-?, hovedperson ugift Tømmerhugger
1923 Skjøte fra O.E.Wasrud til Hans Kr. Bjørnstad for 1.000 kr.
Landhandeleri må ikke drives på denne eiendom iflg skjøte.
1939 Obligasjon fra Hans Bjørnstad til Øyer Sparebank for 200 kr.
LØKEN gnr.130.15
1923 Skjøte fra Auden Wasrud til baneformann R. Løken for 2.000 kr.
1927 Obligasjon fra Redvald Løken til Øyer Sparebank for 6.000 kr.
1935 Obligasjon fra Redvald Løken til Norges Statsbaners
Pensjonskasse for 11.000 kr. (Redvald Løken døde i 1944. Hans hustru Oline som satt i uskiftet bo døde
1949. Arvinger er barna: Borghild Olsen, Margit Fossum, Rikka Løken, Olga Holen
og Ragnhild Barkald.)
1949 Skjøte fra Margit Fossum, Ragnhild Barkald og Olga Holen til
Borghild Olsen f.1903 og Rikka Løken f.1908 på deres andeler for 12.000 kr. men
med forkjøpsrett forbeholdt Margit Fossum, Ragnhild Barkald og Olga Holen.
1950 Obligasjon fra Borghild Olsen og Rikka Løken for 13.000 kr.
til Øyer Sparebank.
DALE-GUDBRANDS TRYKKERI
Det var Kristian Paalsrud startet bedriften. Fra 1935 hadde han gitt ut ukeavisa Dale-Gudbrand, og gjennom artikler i flere aviser dokumenterte tidsånda med sine intervjuer i møte med bygdafolk i ulike yrker og posisjoner. Noe som etter hvert kom på trykk i hans bok "Et bygdesentrum blir til" fra 1966. Et fantastisk dokument for ettertiden som må betraktes som "Bygdabok for Tretten".
Avisa fikk han først trykket hos andre, men fant raskt ut at han måtte kjøpe utstyr og trykke selv. Det begynte i 1941 i kjelleren hjemme hos Kristian og Helene, men i 1960 bygde de lokaler i stasjonsområdet. Bedriften gikk strålende og fikk snart behov for mer plass. Bare et par år senere overtok de naboeiendommen der Hans Bjørnstads hus hadde stått inntil brannen i 1940. Her fikk de plass til lager, spiserom, setteri og garasje.
Fra venstre Tormod, Eva og Olav i 2015.
Neste utvidelse kom i 1981. Da hadde de stått i valget mellom å trappe ned og fortsette. De valgte det siste av hensyn til kundene og de ansatte, og fikk kjøpt eiendommen Granholt ved siden av trykkeriet. Året etter kunne de flyttet inn i store og tidsmessige lokaler. På det meste var de 10-12 ansatte. Og tomta bærer navnet Bjørnstad/Granholt den dag i dag.
Sønnene Tormod og Olav fortsatte i bedriften etter faren, og etter hvert også barnebarna; henholdsvis Kjetil Paalsrud og Ena Brekke.
I 2020 overtok Åse Harjo Øvstegård som ny daglig leder.
Les mer om trykkeriet i historielagets årbok "I gamle fotefar" 2018.
GRANHOLT / OLSEN
Kristine Rønning og Mathilde Olsen foran huset i Granholt.
Bildet utlånt av Odd Are Rønning.
Skredder Edvard (1881-) og kona Mathilde Haldorsdatter (1884-) Olsen, begge fra Ringebu satte seg opp et hus på vestsida av Tatergata som den tida kaltes Losnavegen. Forpaktningskontrakt på tomta ble inngått i 1911 på 99 år med Ole E. Wasrud. Året før leide de husrom i Wasruds Kafé. Vilkårene i kontrakta er at de ikke har lov til å drive landhandel, hotell eller kafé. Eiendommen ble kalt Granholdt. Mathilde var født Storrusten og oppnådde hele 100 år.
Edvard og Mathilde ca. 1915.
På et vakkert bilde fra ca. 1915 poserer familien foran huset og sin "Edv. Olsens Skrædderforretning". Ei yngre søster av Mathilde og ei jente til fra Ringebu var ansatt som sypiker i bedriften.
Dale-Gudbrands Trykkeri kjøpte i 1982 også denne eiendommen, og huset ble revet.
1920 - GRANHOLT
Edvart Olsen f. 1881-10-09, Ringebu hovedperson gift Skredder
Mathilde Haldorsdatter Olsen f. 1884-07-11, Ringebu gift Husmor
Oline Haldorsdatter Haugen f. 1898-12-25, Ringeboe ugift syerske med løn
STEINE /RØNNING
Steine. (utlånt av Odd Are Rønning)
Huset lengre nord på vestsida av Tatergata ble oppført i 1902 eller 1910 av snekker og tømmermann Alexander Rønning (1867-) og kona Kristine (1877- Galtrudhaugen). De fikk bl.a. sønnen Aksel (1901-). Aksel og Julie (født Børde) fikk blant andre sønnen Asgeir, mest kjent for oss som trygdesjef etter hvert.
De oppførte huset i bakkant av tomta, men når de skulle bygge nytt i 1930 trakk de det fram mot Tatergata. Det gamle huset ble tatt ned og bygget inn som første etasje i det nye. Dette var mens Aksel og Julie (f.Børde) stiftet familie og det gamle huset var en en-etasjes tømmerbygning.
Alexander, Johan og Sigurd Stalenget graver tomt til det nye huset som sto ferdig i 1930. Det var et tinnete jordsmonn, så det var ikke uten grunn at eiendommen fikk navnet Steine. (utlånt av Odd Are Rønning)
I folketellingen i 1910 er den lille familien oppført som leietagere i samme husstand som Stalsberg i Wasruds Gaard, så når huset kom opp er noe usikkert.
Julie bodde der til 1991. Hun døde i 1992 og huset ble solgt til Martinus og Margrete Nyfløt.
1920 - RØNNING
Aleksander Torstensen Rønning f. 1867-11-16, hovedperson gift Tømmermann
Kristine Iversdatter Rønning f. 1877-11-18, gift Husmor
Axel Alexandersen Rønning f.1901-07-22, sønn ugift Tømmermann med delvis løn, læregut
Kristine Rønning foran det nye huset sitt.Vi ser Sagatun, huset til Gudbrand Solheim i bakgrunnen.
(utlånt av Odd Are Rønning)
TRETTEN ELEKTRISKE SAGBRUK
Da Erik Solheim (1840-) fikk bygd kraftanlegget Solheimsverket oppved Prestgarden i 1909 ble det opprettet et andelslag som bygde et sagbruk rett nedenfor stasjonen på tomta mellom Tatergata og Lågen. Eriks sønn Gudbrand (1873-) som drev med skogsdrift og tømmerkjøp kjøpte ut de andre fra andelslaget og fortsatte sagbruket.
Tretten Elektriske Sagbruk er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapporten i 1911 får de pålegg om å montere en beskyttelsesskjerm over sagbladet.
Da Erik Solheim solgte ysteriet sitt i 1911, og de nye eierne satte fart i produksjonen med Kaseinfabrikk ble den nye driften mer kraftkrevende. Det førte til for lite kraft til sagbladet, og saga ble avviklet.
Olav Johnsgård benyttet denne store åpne tomta til oppstilling for sine lastebiler. Og senere overtok Brede Stalsberg denne plassen.
SOLHEIMS SNEKKERVERKSTED
Gudbrand hadde oppført et snekkerverksted lengst mot sør på sagbrukstomta inntil Tatergata. I rapporten fra fabrikktilsynet i 1911 om Gudbrand Solheims snekkerverksted fikk han pålegg om å kapsle inn båndsaga. Likeså reima fra hovedakslingen til båndsaga og reima til slipesteinen.
Martin Simengård arbeidet på dette verkstedet før han etablerte seg i Kveinndalen. Verkstedet ble senere nedlagt, men huset står der fortsatt i dag, øyensynlig med utstyret intakt.
SAGATUN / GUDBRAND SOLHEIM gnr.130.9
Gudbrand og Gunda Solheim satte også opp villaen Sagatun på sagbrukstomta. Det må ha vært like etter 1920. Deres datter Gerd bodde der lenge.
Hans Bjørnstads enke Marta bodde i andre etasje etter at han døde av en granatsplint da tyskerne skjøt huset i brann i 1940.
Sverre Gråv kjøpte bygningen en gang sist på 1970-tallet.
Gudbrand Eriksen Solheim f. 1873-01-07, Hovedperson gift Skogseier
Gunda Ellingsdatter Solheim f. 1886-04-09, Soknedalen gift Husmor
Erik Gudbrandsen Solheim f. 1910-12-16, sønn ugift Skolegutt uten erverv
Agnes G. Solheim f. 1912-12-09, datter ugift Skolepike uten erverv
Rut G. Solheim f. 1914-07-03, datter ugift Barn
Gerd G. Solheim f. 1916-03-11, datter ugift Barn uten erverv
Marthin Simengaard f. 1882-05-04, hovedperson, logerende ugift Træskjærer
Anna Olsdatter Mork f. 1895-10-07, Ringebu ugift Stuepike
SAGVOLL / SMIDESANG SAG
Smidesang etablerte seg med sagbruk et stykke nord for Tretten Elektriske Sagbruk. Men det lyktes nok heller ikke lenge. Saghuset ble stående der, og i slutten av 1940-årene raste det sammen.
Karsten Nordgård etablerte seg med Nordgård Auto her da han solgte seg ut i Brustad på andre sida av Lågen. Da de skulle grave tomta i 1973 viste det seg umulig å finne byggegrunn fordi tomta var full av sagflis. De måtte grave seg så dypt at de fant ut at de like gjerne kunne bygge kjeller.
Denne bedriften startet i 1974.
SMEDBY / SMED MOE 
Smia
Dette
er neste eiendom nordafor saga til Smidesang, med sin smie på nordsida av
Tatergata. Det er usikkert når denne smiua ble etablert, men sannsynligheten er
stor for at det skjedde under arbeidet med jernbanen, for allerede i 1896 var
Axel Blomberg innom den 12. juli og satte sitt bumerke. Axel satte mange spor
etter seg på Tretten både før og etter at han etablerte seg i Eriksrud.
Hvem
som eventuelt var smed her da kan være en av disse tre smedmestrene, alle
ansatt på Tretten ved jernbanen på denne tida:
Arnt
Fredriksen Holen, bosatt i Bergestuen i mai 1896,
Johan
Wellberg i desember 1895, eller
Lars
Olsen Skaug fra Smålenene i oktober-desember 1896.
SAGMO 130.24
Det
var banevokter Gunder Sagmoen (1863-1939) som i 1911 satte opp en bolig her og
kalte stedet naturlig nok Sagmo; i dag med adresse Lågenvegn 16, der Bjørn Moe
bor. Tomta hadde Gunder sikret seg allerede i 1908. Gunder Gundersen og kona
Kristine Kristensdatter bodde her med blant andre datteren Mathilde, født 20.10.1896.
1930 Skjøte fra Auden Wasrud og hustru Mari
til Mikkel Wasrud på Båthussvea gnr.130.22 for 10.000 kr.
1932 Skjøte fra Kristine
Wasrud (uskifteerklæring 1922) til Gunder Sagmoen for 1.000 kr.
1933 Skjøte fra Mikkel Wasrud
(ugift) til Gunder Sagmoen på Båthussvea for 6.000 kr.
1936 Skjøte fra Gunder Sagmoen til Kristian Sagmoen f.1898 på Båthussvea
for 5.000 kr.
1940 Skjøte fra Kr. Sagmoen, Mathilde Moe, Klara Røste, Anna
Grønvold og Anton Sagmoen til Anna Grønvold for 5.000 kr.
(Gunder døde 1939 og hans hustru Kristine døde 1935. Gunders arvinger er 5
myndige barn: Klara Røste, Anna Grønvold, Mathilde Moe og Kristian Sagmoen samt
Gustav Sagmoen som reiste til Amerika for ca. 30 år siden og har vært
forsvunnet i mer enn 20 år. Hustruen Kristine hadde et særkullsbarn; Anton
Sagmoen som døde i 1939.)
Kristine og Gunder Sagmoen.
SMEDSTUEN
Matias
Iversen ble født 29.7.1868 i Lågåtonsveen, og bodde der i tellinga 1900. Han er
da oppført som en selvstendig, ugift stenhugger. I folketellinga i 1910 er Matias
Iversen fortsatt oppført som ugift, og enslig losjerende dagarbeider. Han bor
da i Smedstuen med samme gards- og bruksnummer som stedet som senere ble
hetende Smedby. Dette var året før Gunder Sagmoen bygde bolighuset, så Matias
holdt sikkert til i smiua. En seinere Matias Iversen påstås å ha vært den siste
urmakeren på Tretten, og holdt til i lofts-kammerset i Gesellstugua, men det er
usikkert om dette er den samme Matias. I tilfelle en kar med mange talenter.
SMEBY
Håkon Olsen og familien kom nok
til Tretten før 1920. Han hadde vært arbeidsformann på cellulosefabrikken i Moelv.
Han kjøpte smia av Ole Eriksen Wasrud og forpakta grunnen for 99 år. Han ga
eiendommen navnet Smeby. De var ikke her så lenge før de solgte eiendommen og flyttet
ut. Folketellinga for Smeby i 1920 for Øyer er så feil at vi forholder oss mer
til tellinga fra -
Ringsaker 1910
Håkon
Olsen født 15.7.1867 i Østre Toten, hovedperson gift selvstendig Smed
Natalie
Antonette Olsen født 10.12.1886 i Østre Toten, gift Husmor
Ragna
Elide Olsen født 7.9.1907 i Østre Toten, datter ugift Skolepike
Nelly
Helmine Olsen født 23.6.1909 i Vardal, datter ugift Skolepike
Hulda
Ovidie Olsen født 27.6.1913 i Ringsaker, datter ugift Barn uten Erverv
Lilli
Amalie Olsen født 13.11.1919, datter ugift Barn uten Erverv
Håkon
Olsen døde av kreft i 1929. Da bodde de på Berg i Musdal.
Smedby. I
1922 kjøpte Erling Ingvaldsen Moe stedet av Håkon Olsen. Erling var også fra
Østre Toten; nærmere bestemt Kolbu, så de var kanskje gamle kjente. Erling
var født 2.7.1902 og holdt en flere generasjoners smietradisjon fra Nordland i
hevd. Han ble gift med Mathilde Gundersdatter Sagmoen, født 20.10.1896 og de bygde
seg nytt hus her i 1925 på samme tomta. De trengte sitt eget sted.
Erling og Mathilde foran. Andre rekke
fra venstre er Kirsten, Liv, Else og Rut.
Bakerst fra venstre Reidar, Eugen,
Karsten og Gunnar.
De
kalte stedet Smedby. Da de flyttet inn i det nye huset flyttet Kristian Kristensen Moe inn i
smia. Han var født i 1853 og døde i 1928, og arbeidet for Erling som oppslager
og annet.
Fra venstre Eugen Moe, ukjent, og
Reidar Moe.
Smiua
måler ca 7x8 meter og er delt omtrent på midten. Den har separat inngang til
smiudelen, og en annen leder inn i ei boenhet. Den ble benyttet av smeden med
familie i perioder, og av folk som arbeidet i smia andre ganger. Også for andre
i perioder; som da tømmerhoggere for Ole Eriksen Wasrud bodde her. Smia var også
overnattingsplass for de som arbeidet med tømmerhogst hos Ole. Nede ved elvekanten
var det velteplass for tømmer. Fra elvekanten gikk/går det en tømmerveg opp i Wasrudmoen
som krysset Tatergata og over jernbanen. Men jernbanen kom nok etter at vegen
var anlagt. Det lå slipperter i sporet så det skulle bli enklere å slepe
tømmeret over.
Asgeir og Bjørn Moe med stallen i
bakgrunnen.
Det
var også et kombinert spiltau for to hester og grisehus som fortsatt står. Og i
tillegg en stall for 2-3 hester som ble revet for noen år siden.
Erling Moe hadde tilgang til
båtnaustet ved Djupen
I
1974 står det å lese i Gudbrandsdølen at etter at Erling Moe døde er det ikke
lenger aktivitet i smia. Han døde i 1969.
NORDSTRAND / STALENGET 130.25
Eiendommen heter Nordstrand, men familien Stalenget.
Brødrene Johan og Sigurd Stalenget med familier fikk oppført denne bygningen bortmed Sliperiet i 1934-35. Johan i første etasje og Sigurd i andre. De kalte eiendommen Nordstrand. Byggmester var Aksel Rønning.
1934 Forpaktningskontrakt fra
Kristine Wasrud til Johan Stalenget gjeldende i 99 år for årlig avgift 20 kr.
med rett til å innløse tomten for 500 kr. Forpakteren har ikke rett til på
tomten å drive landhandleri eller hotellvirksomhet som hovednæring. Obligasjon
fra Johan og Sigurd Stalenget (ugifte) til Småbruk- og Boligbanken for 4.000
kr.
STEINSLIPERIET
Knut Aamot.
Gudbrandsdal Steinsliperi AS er en natursteinsbedrift med suksess, og røtter tilbake til 1918. Det var virkelig et familieforetagende med Olav som disponent, Ebba som kontorsjef og Erling som verksmester, og nå i neste generasjon sønnen Knut.
Og ikke nok med det. Karenes bestefar Ole Aamot tok til med skiferdrift på Otta i 1890-årene. I 1916 ble det dannet er aksjelag; Gudbrandsdal Skiferbrudd med virksomhet både i Fåvang og på Tretten. De opplevde nedgang i 1930-årene da det ble omlegging fra mest takstein til mer trappetrinn og gulvplater og slikt. Firmaet ble nedlagt i 1931.
Men sønnen Knut Aamot holdt det gående i Fåvangfjellet. I 1940 startet de opp igjen med familieaksjelag og satte i drift et brudd i Killia. De kjøpte tomt i 1942 og bygde sliperiet i Tatergata med nye maskiner. Det ble ikke fart i drifta før etter krigen, og siden har omsetningen vært god. De leverre til et stort marked i mange land.
BOTTERUD SAG OG HØVLERI
Botterudsaga 1959
Knut Botterud etablerte seg med sagbruk i Tatergata, og ble den tredje i rekken av sagbruk i gata. Det ser ut som han kjøpte tomta i 1944. Endelig et sagbruk i Tatergata med suksess.
Det var hans far, Ole som i sin tid hadde bygd saga som gardssag for Botterud. Da Knut overtok fant han det vanskelig å drive saga der med den dårlige vegforbindelsen i Nordmedlia. Så kjøpte han tomt her og flyttet saga. Knut hadde utdannelse og mange års erfaring fra Fåvang Sag og Høvleri fra før og investerte i nytt høvleri og ny høvel, og bygde flishus. Det viste seg etter hvert at saghuset ble for lite og at maskinene ikke lenger tilfredsstilte tidens krav, så det ble i 1959 foretatt omfattende moderniseringer på saga med nytt saghus og nye maskiner. Utenom hogstsesong var det 5 mann i arbeid, men i sesongen mange flere. De kjøpte da inn om lag 4.000 kubikkmeter årlig.
Fra venstre Harald Jacobsen, Odd Skaaden (sagmester og jobbet her i over 40 år), Knut Botterud, Trygve Bjørgemoen (kontorist ca. 30 år), Inge Brumoen (truck-/lastebilsjåfør) og Mari Botterud.
Datteren Mari Helene overtok bedriften i 1980 og drev saga til 1984. Deretter leide Erik Braastad saga til ca. 2000, men trappet ned aktiviteten. I 2005 solgte Mari både saghuset og sagutstyret til Tore Rugsveen og Lauritz Høvren. Materialer fra saghuset ble benyttet til oppføring av restauranten "Sagbruket" i Hafjell. Men nå i 2020 er den i ferd med å rives.
1970
NEDRE WASRUD (tidligere
Øvre) 130/3
Fra panteregisteret og folketellingene
1852
Utskiftning av Wasrudgardene.
1865
Kontrakt om ikke å innta til hamning fremmede kreature m.m.
1865 Folketelling
Erik
Audensen gardbruker selveier 30 år gift
Agnete
Eriksdatter gardkjerring 27 år gift
Matea
Eriksdatter datter 6 år
Randine
Eriksdatter datter 6 år
Ole
Eriksen sønn 4 år
Østen
Johannesen logerende 52 år ugift
Matias
Johannesen tjener 19 år ugift
Randi
Pedersdatter tjenestejente 27 år ugift
Auden
Johannesen føråsmann med jord 71 år gift
Marte
Eriksdatter føråskjerring 62 år gift
Ole
Audensen sønn hjelper faren 19 år ugift
Anne
Eriksdatter føråsjente 67 år ugift sinnsvak fra 20 år
1875 Folketelling
Erik
Audensen gardbruker selveier f.1835 gift
Agnete
Eriksdatter gardkjerring f.1839 gift
Ole
Eriksen sønn f.1862
Johannes
Eriksen sønn f.1875
Randine
Eriksdatter datter hjelper moren f.1860
Elise
Eriksdatter datter f.1867
Lisabet
Eriksdatter datter f.1872
Mari
Eriksdatter strikkerske legdslem f.1795
Husstand
2:
Auden
Johannesen føråsmann f.1795 enkemann
Marte
Kristensdatter husholderske f.1851
Bor i
fjøset:
Østen
Gudbrandsen gardsgutt tjener f.1856
Mari
Iversdatter budeie f.1837
1875
Erklæring fra flere gardbrukere i Øyer om at de ville motta aksjer som
erstatning for grunnavståelse til jernbanen.
1889
Ifølge fogdens innberetning er denne eiendom i kassaboka sammenføyd med Granlund.
1890
Skjøte fra Erik Wasrud til sønnen Ole E. Wasrud på denne eiendom og Granlund for
3.000 kr. og førå av 5-årig verdi 1.000 kr.
1891 Folketelling
Erik Audensen f.1835,
gift familiens overhode
Agnete Eriksdatter
f.1839, gift hustru
Einar Eriksen f.1877,
sønn
Annette Tolvine
Eriksdatter f.1880, datter
Kari Eriksdatter
f.1882, datter
Ole Eriksen f.1862,
gift familiens overhode
Kristine Mikkelsdatter
f.1867, gift hustru
Auden Olsen f.1889,
sønn
1892
Finansdepartementets deklarasjon angående størrelsen av en garden påhvilende
årlige avgift til statskassa på 12,93 kr.
1892
Jernbanetakst angående grunnavståelse.
1894
Om kontinuasjon av denne grunnavståelsen 2 år tidligere.
1894
Forpaktningskontrakt der Ole E. Wasrud til Johs Halstenstad bortforpakter 15 ar
av denne eiendom og bruksnr.2 for et tidsrom av 99 år med en årlig avgift på 30
kr.
1894
Fradelt den til jernbane eksproprierte grunn av denne eiendom og 130/2, antatt
å utgjøre 2/13 av eiendommen (bruksnr.4).
1894
Forpaktningskontrakt der Ole E. Wasrud til vognmann S. Iversen bortforpakter en
byggetomt på østre side av jernbanelinjen ved Tretten stasjon (Losnaos feste
nr.1) stor 3½ mål for 50 år med årlig leiesum 87,50 kr. Forlenget til 99 år
fra 1904.
1895
Pantobligasjon for Erik Solheim og Johannes S. Halstenstad til O. A. Gillebo
for 1.000 kr. med pant i husene på Furulund under denne eiendom og
bruksnr.2.
1895
Ekspropriasjonsforretning angående avståelse av grunn til Hamar-Sel
jernbaneanlegg.
1895
Overenskomst mellom styrelsen for Norges statsbaner og Ole Eriksen Wasrud
angående planovergang.
1895
Pantobligasjon fra vognmann S. Iversen til Jørgen Sorgendal for 5.000 kr. med
pant i hotel Losnaos.
1895
Erklæring om overdragelse uten fravikelseskjennelse av den ved takst av 1895
omhandlede disposisjonsrett over grunnen.
1896
Forpaktningskontrakt der O. E. Wasrud bortforpakter til Johan Pehrsen 15
ar på 50 år for 30 kr. pr. år (med flere nærmere bestemmelser).
1896
Obligasjon fra Johan Pehrsen til O. E. Wasrud for 1.000 kr. med pant i
husene på den ifølge kontrakt forpaktede tomt.
1896
Erklæring fra Ole Eriksen om en under deling arbeide stedseværende
vedlikeholdsplikt av vegen Tretten stasjon under garden 130 bruksnr. 3.
1900 Folketelling
Ole
Eriksen sersjant gardbruker f.1862 gift
Kristine Mikkelsdatter
gardkjerring f.1867 gift
Auden
Olsen sønn f.1889
Erik
Audensen føråsmann f.1835 gift
Agnete
Eriksdatter føråskjerring f.1839 gift
Kari
Eriksdatter søster hjelper foreldrene f.1882
Torvald
Torgersen tjener f.1885
Kristine
Matiasdatter budeie f.1879
1901
Forpaktningskontrakt fra sergeant O. E. Wasrud til uhrmager L.T.Ahlstrøm feste
nr.2 på en ca. 6¼ ar stor tomt ved Tretten jernbanestasjon på 99 år mot
årlig avgift 15 kr. og pant for avgiften i opførte hus med flere andre
bestemmelser.
1901
Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes
garder.
1902
Forpaktningskontrakt mellom O. E. Wasrud og disponent Amundsen på et
jordstykke 40 ar søndenfor Tretten jernbanestasjon for en årlig avgift på 20
kr. (Ostefabrikken feste nr.3).
1902
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Tretten Ostefabrik og Meieri på
et jordstykke 90 ar ved Tretten stasjon for 99 år for en årlig avgift 225 kr.
Forpakteren har rett til en 4 meter bred veg langs jernbanegjerdet til å
nyttiggjøre seg vann på grunneierens eiendom m.fl. bestemmelser.
1902
Kontrakt med Tretten Ostefabrikk og styrelsen for statsbanene om anlegg
av sidespor.
1903
Overenskomst om utvidelse til 10 ar av den ved kontrakt til L. T. Ahlstrøm
bortforpaktede tom mot forhøyelse av avgiften til 25 kr. årlig.
1903
Skjøte fra uhrmaker L.T. Ahlstrøm og hustru Anna Sofia A. til Åsta
Olsdatter Wasrud på husene på den av denne eiendom forpaktede tomt for
2.392,94 kr.
1904
Obligasjon fra Tretten Ostefabrik og Meieri til ??? N. Flakstad
for 20.000 kr. med pant i fabrikken med maskiner etc.
1904
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Johan Iversen på en 40 ar stor
byggetomt for 99 år mot årlig avgift 80 kr.
1904
Skjøte fra Johan Iversen til Anton m. Olsen på Hotel Losnaos, dets
bygninger med grunnrettigheter iflg. forpaktningskontrakter for 57.000 kr,
hvorav for løsøre 15.000 kr.
1906
Auksjonsskjøte til landhandler E. Solheim på den på denne eiendoms grunn
stående Tretten Ostefabrik og Meieri med inventar og maskiner for 8.050
kr.
1909
Forpaktningskontrakt fra Ole E. Wasrud til A/S Tretten Elektriske Sagbruk
på et areal av inntil 5 mål jord for årlig avgift 20 kr. pr. mål i 99 år. A/S
har rett til kjøreveg på Losna til bygdevegen samt til grunn for elektriske
ledninger på denne eiendom uten særskilt godtgjørelse.
1910 Folketelling
Ole Eriksen f.1862,
gift gardbruker sergeant
Kristine Mikkelsdatter,
f.1867, gift husmor
Åsta Olsdatter f.1901,
datter
Mikkel Olsen f.1908,
sønn
Auden Olsen f.1889,
gift sønn gardsarbeider
Mari Johannesdatter,
f.1887, gift husmor
Kristina Audensdatter
f.1910, datter
Laura Olsdatter Vedum
f.1889, ugift tjenestejente barnepike
Magnus Østensen f.1891,
ugift tjener gardsarbeide
Bergitte Evensen f.1877,
ugift tjenestejente budeie
Husstand 2:
Erik Audensen f.1835,
gift føråsmann
Agnete Eriksdatter
f.1839, gift føråskone
1911
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Gunner Sagmoen på en tomt kalt
Sagmoen feste nr.5 av denne eiendom på 99 år mot årlig avgift 25 kr. med
pant for avgiften i hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til på tomten å
drive landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring.
1911
Erklæring fra E. Solheim angående betingelsene for å føre en lysledning
under jernbanelinjen.
1911
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Edv. Olsen på en tomt kalt
Granholt feste nr.6 på 99 år mot årlig avgift 30 kr. og pant i hus på tomten.
Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som
hovednæring.
1911
Nye lover for Tretten Dampmeieri.
1912
Skjøte fra Erik Solheim til A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik på den på
denne eiendoms grunn stående Tretten Ostefabrik og Meieri med maskiner, redskaper
og inventar med tilhørende tomterett samt fortrinnsrett til å ta vann til
fabrikkens behov for 12.000 kr.
1912
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til P(?) Reiersen på en tomt kalt Sørhaug
feste nr.7 på 99 år mot årlig av gift 25 kr. med pant i hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell
eller kafe som hovednæring.
1912
Leiekontrakt fra O. E. Wasrud m.fl. til skytterlaget «Dølen» på grunnen til
denne eiendommen, og gnr. 131/1 og 132/1 til skytebane for 20 år mot årlig avgift
tillsammen 45 kr.
1917
Fradelt Stulen gnr.130/8.
1917
Utpanting for Gudbrandsdalens Caseinfabriks byskatt til Kristiania for
årene 1915/16 og 1916/17 til sammen 1.310,50 kr. med utlegg i fabrikken mmed
tilhørende maskiner.
1917
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til vognmann Ole Stalsberg på en tomt
stor 10 ar kalt Stalsberg for 99 år mot årlig avgift 40 kr. Forpakteren
har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring.
1917
Skjøte fra O. E. Wasrud til vognmann O. Stalsberg på bygning på Stalsbergs
tomt for 3.000 kr. Gnr. 130/29.
1919
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til sersjant o. Hageløkken på en tomt
kalt Heim feste nr.8 i 50 år mot avgift 30 kr. Forpakteren har ikke rett
til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring. Gjerdehold
påhviler forpakteren.
1920
Overenskomst mellom Lars Solheim og Erik Solheim der Erik gis tillatelse til å
oppsette og til uten avgift å ha stående våningshus og uthus på de ved
kontrakter leiede tomter av denne eiendom og bnr.2. Landhandleri må ikke drives
i husene.
1920
Fradelt Sagatun gnr.130/9.
1920 Folketelling
Auden Olsen f.1889,
gift gardbruker
Mari Johannesdatter
f.1887, gift husmor
Olaf Audensen f.1917,
sønn
Kristina Audensdatter
f.1910, datter
Liv Audensdatter
f.1915, datter
Sverre Hansen Halsten
f.1898, ugift gardsarbeider
Karen Iversdatter
Bjørgerønningen f.1885, ugift budeie
Husstand 2:
Ole Eriksen f.1862,
gift føråsmann fanejunker gardbruker
Kristine Mikkelsdatter
f.1867, gift føråskone husmor
Mikkel Olsen f.1908,
sønn skolegutt
Åsta Olsdatter f.1901,
datter ugift hushjelp hjemme hos mor og far
1920
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til smed Haakon Olsen på en tomt stor 10
ar kalt Smeby gnr.130/12 for 99 år mot årlig avgift 30 kr. med pant i
hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller
kafe som hovednæring. Gjerdehold påhviler forpakteren. Haakon får skjøte senere
samme år for 2.000 kr.
1921
Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Johan Iversen på en byggetomt sydover
for vognmann Iversens tomt stor ca. 25 ar mot årlig avgift 32,50 kr.
1921
Fradelt 3 parseller kalt Moksheim gnr.130/10, Furulund gnr.130/11
og Tretten stasjon gnr.130/12
1921
Skjøte fra O. E. Wasrud til Auden Wasrud for 7.000 kr. og førå til Ole og
Kristine verdi 3.000 kr.
1921
Forpliktelse for eieren av denne eiendom til ikke å drive landhandleri eller
selge eller bortforpakte tomter til noen som vil drive landhandel innsatt i
forpaktningskontrakten til Johs Halstenstad i 1894.
1922
Obligasjon fra Hans Bjørnstad til Øyer Sparebank for 1.000 kr. med pant
i hus på denne eiendoms grunn.
1922
Skjøte fra A. M. Olsen til Chr. Johnsen på Losnaos Hotel med rettigheter
iflg kontrakter.
1923
Obligasjon fra Ole Stalsberg til Boligbanken for 1.800 kr med pant i «Stalsberg»
under denne eiendom.
1923
Fradelt «Løken» gnr.130/15.
1924
Fradelt «Gampesjaa» gnr.130/16.
1925
Skjøte fra O. Hageløkken til Målfrid Ring på «Heim» på forpaktet tomt.
1927
Erklæring fra A.O.Wasrud om frafallelse av erstatning for de over denne eiendom
førte telegraf- og telefonledninger.
1930
Nye lover for Tretten Dampysteri.
1930
Fradelt «Granrud» gnr.130/21 og «Båthussveen gnr.130/22.
1932
Obligasjon fra Ole Stalsberg vedtatt av hustruen Anna til O.Thorud for 3.000
kr. med pant i «Moheim» på bygslet grunn i henhold til kontrakt 1917.
1932
Leiekontrakt der bl.a. A.O.Wasrud bortleier til Dølen skytterlag grunn til
bane, standplass, skytterhus, andre hus m.v. for et tidsrom av 20 år mot årlig
avgift 20 kr.
1934
Obligasjon fra Edv Olsen vedtatt av hustruen Mathilde til overrettssakfører
Leif Hennum for 5.000 kr. med pant i Granholt på leid grunn.
1934
Obligasjon fra Målfrid Ring (ugift) til Øyer Sparebank for 4.500 kr. med pant i
«Heim» gnr.130/12 på forpaktet grunn.
1937
Skjøte fra arvingene etter Christian Johnsen d.1935) til Kristian Johnsen
f.1902 og Asmund Johnsen f.1909 på gnr.130/13 samt bygninger på
forpaktet grunn av denne eiendom og forpaktningsrett til grunnen iflg kontrakt
fra 1894 med tillegg 1923 for 26.000 kr.
1937
Erklæring fra Johanne Pehrsen i uskifteerklæring av 1935 etter Johan August
Pehrsen om vedtakelse av forskjellige forpliktelser, hvoriblant årlig avgift 25
kr. for tillatelse til inntil videre å benytte en avstikkerledning fra
jernbanens vannledning for Tretten stasjon til sin eiendom Skogly på
forpaktet tomt.
1937
Fradelt «Skogly» gnr.130/26 og «Kvilvang» gnr 130/27.
1941
Skjøte fra Ole Stalsbergs dødsbo v/skifteretten til fru Anna Stalsberg
på den i festekontrakt i 1917 omhandlede eiendom m.fl. av verdi 6.000 kr.
1941
Skjøte fra Asmund og Kristian Johnsen til Gina Johnsen f.1894 på
eiendommen Novilla på forpaktet grunn av denne eiendom etter
forpaktningskontrakt fra 1894 med tillegg 1923.
1941
Fradelt «Saga» gnr.130/33.
1943
Fradelt «Furuhaug» gnr.130/36.
1944
Erklæring fra Gina Johnsen som eier av «Novilla» under denne eiendom om
leie inntil videre av vann fra jernbanens vannverk mot årlig avgift 25 kr. og
på nærmere vilkår bl.a. fortrinnsvis å leie bort 2nnen etasje til en
jernbanefunksjonær.
1944
Fradelt tre parseller; «Novilla» gnr.130/37, «Solhaug» gnr.130/38
og «Rud» gnr.130/39.
1944
Skjøte fra Auden O. Wasrud til sønnen Olav Wasrud på denne eiendom m.fl. for
8.000 kr. og førå til Auden og Mari Wasrud med verdi 4.000 kr.
1945
Fradelt 3 parseller; «Bu» gnr.130/41, «Hellerud» gnr.130/42 og «Bjørnstad»
gnr.130/43.
1945
Fradelt 2 parseller; «Furuhaug II» gnr.130/44 og «Dølebu».gnr.130/45.
1948
Obligasjon fra Målfrid Lokvam f.Ring til Øyer Sparebank for 500 kr. med pant i
bygninger og festerett til «Heim» feste nr.8.
1948
Fradelt 3 parseller; «Neist» gnr.130/46, «Furuhaug 4» gnr.130/47
og «Maurstad» gnr.130/48.
1948
Fradelt «Tretten stasjon II» gnr.130/49.
1949
Fradelt «Vestvang» gnr.130/55.
1950
Fradelt «Vestrom II» gnr.130/57.
Posthuset bak vanntårnet,
Pehrsenvillaen og Gesellstugua til høyre.
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar