Sentrum - Stasjonsbyen.

Sentrum - Stasjonsbyen

Stav med Kveinndalen er det eldste bygdesentret på Tretten. Det ligger en kilometer nord for Trettenbrua og stasjonen. Folketallet der økte jevnt og trutt fram til 1910, og det bare fortsatte å øke. Elva Moksa ga sving på hjulene i ulik småindustri og håndverksbedrifter.
    Det var ikke bosetting i Stasjonsbyen før arbeidet med jernbanen kom i 1894, men i 1910 var dette blitt et likeverdig tettsted, som også her bare fortsatte å styrkes. Det var en kilometers avstand mellom dem. Seinere ble mange bedrifter etablert imellom, og det tettet seg til som Tretten sentrum.
    Det store hamskiftet var i gang. Effektene av at det kom jernbane til bygda var mange og voldsomme. Det kan handle om at vi fikk en rekke nye arbeidsplasser, og at utvandringa til Amerika på det nærmeste tok slutt. Men også at vi fikk en ny folkeforlystelse; - å møtes på stasjonen for "å sjå på kveldstoget".

Tidlig på 1930-tallet.

Dette materialet er i første rekke basert på søk i det jeg kaller "Bygdebok for Tretten" med tittelen "Et bygdesentrum blir til" skrevet av Kristian Paalsrud, utgitt 1966. Dessuten andre lokale bokutgivelser, offentlig kildemateriale og min egen kildesamling. Men også i stor grad på informanter gjennom kontakt på facebook-siden: "Du veit du er fra Øyer og Tretten når.......".
    Det er imponerende at så mange viser interesse for å håndtere fortida. Å håndtere framtida er jo også en mye vanskeligere øvelse. Materialet er på ingen måte ferdig og fullstendig. Fordelen med at jeg legger det ut på bloggen min er at materialet kan suppleres, kommenteres og korrigeres. Jeg håper mange kan delta i dette gruppearbeidet, nå som materialet blir tilgjengelig. Det har klare mangler, og særlig trengs det supplering opp mot nyere tid. Jeg har ikke tilgang til gode bilder over alt, så om du kan dele det også så blir det hele mer komplett. Jeg oppdaterer bloggen etter hvert.
    Send meg det du har å bidra med til min private facebook-side, gjerne på messenger, eller på min e-post severno@hotmail.com. Folketellingene i 1891, 1900, 1910 og 1920 gjengis i sin helhet, da du her kan finne mye interessant informasjon.

Odd Bjerke

_______________________________________________________________

1 Solheimsbygningen – 2 Solheimsbakeriet – 3 Solheimsvillaen – 4 Losnaos Hotell – 5 Kaseinfabrikken – 6 Posthuset – 7 Skogly – 8 Gesellstugua – 9 Gampesjå – 10 Stasjonen – 11 Wasrudbutikken – 12 Stalsbergskaféen – 13 Moksheim – 14 Stalsbergvillaen – 15 Bjørnstadvillaen – 16 Trykkeriet - 17 Sagatun – 18 Olsenvillaen – 19 Rønningvillaen – 20 Smidesangsaga

Nederst i dette innlegget finner du utdrag fra panteregisteret for Nedre Wasrud som i utgangspunktet eide grunnen i hele området Stasjonsbyen.

BRUA

1894

Her er brua helt ny i 1895. Hvilket framskritt for bygda.

1900

Brua over Lågen ble åpnet i 1895 etter to år med anleggsarbeid. Brua fikk etterhvert forsterket bæreevne, og ble senere påhektet et gangfelt på nordsida. Det var hyppig utskifting av kjøreplank. Den utspilte ikke sin rolle før ny bru med to kjøreretninger ble tatt i bruk i 2012. I godt over hundre år med venting på brufoten på motgående trafikk ble dette et virkelig et framskritt. Før 1895 hadde de også ventet på at sundmannen kom tilbake fra motsatt side med båt eller ferje.

Ny bru ble åpnet i 2012.

Første skoledag 2022, den 16. august klokka 07:30 falt den bare 10 år gamle brua sammen som et korthus. Det var bare flaks at ingen måtte bøte med livet i den travle tida med folk på veg til skole og jobb. Det førte til at E6 ble stengt og trafikken der måtte igjen ledes gjennom sentrum. En lastebil og en personbil ble med i fallet, men begge sjåførene kom fysisk greit fra det, men noe slitsomme senskader. Denne bygda er forfulgt av ulykker og "katastrofer". Men dette må vi nok bruke tid på å få forklart hvordan det kunne skje.

Foto: GD

TRETTEN JERNBANESTASJON

Tretten stasjon 1897

Jernbanens bygningsmasse utgjorde ei anselig mengde med hus der stasjonsbygningen er den eneste for beboelse. Det var godshuset, ilgodshuset, privet, vedbu, brakke for banemannskapet, alt oppført til åpningen i 1894. Og ikke å forglemme det 10 meter høye vanntårnet. En stor lokomotivstall sto også der i noen år.
    En av landets første Narvesenkiosker kom hit i 1897. Kari Eriksdatter Wasrud ble den første kioskdama på Tretten, bare 15 år gammel. Etter noen år utvandret hun til Amerika og Tora Nordby og senere Astrid Stalsberg overtok.
    Den sentrale personen var selvfølgelig stasjonsmesteren, men det er slående hvor mange som var knyttet til driften av banen. I denne første epoken var mestrene som følger: Trond Larsen 1894-1896, Sanner 1896-1899 og Ole Martin Steen 1899-1911.
    Du kan lese mer i min bok "Tretten - afstigning paa høire side" utgitt 1994. For dem som ikke fikk skaffet seg den ligger den samme teksten (uten bilder) også i bloggen min i artikkelen "Jernbanejubileum 1894-1994. Dessuten kan du finne stoff der i en annen tekst om ulykkene knyttet til Tretten stasjon.

Tretten stasjon 1897

1900 - TRETTEN JERNBANESTASJON

Ole Martin Steen f.1861 Askim hf g Stationsmester

Marie Steen f.1864 Askim hm g Hustru

Signe Margit Steen f.1888 Ski d ug Datter

Olav Markus Steen f.1890 Ski s ug Søn

Rut Steen f.1894 Ski d ug Datter

Mathæus Steen f.1896 Brøttum s ug Søn

Anna Matiasdatter f.1880 tj ug Stuepige Tjenestepige

Kjirstine A. Grytte f.1879 Biri b ug Adoptivdatter

Johannes A. Ensby f.1879 el ug Tellegrafist

Olaf Stenberg f.1879 Hamar el ug Tellegrafist
1904 WASRUD 130.4 og 130.5 matrikkelen eier er Statsbanene
1910 - JERNBANESTASJONEN

Ole Martin Steen f.1861 Askim hf g Stationsmester

Marie Hansdatter Steen f.1864 Askim hm g Husstel

Ruth O. Steen f.1894 Ski d ug Husstel

Ester O. Steen f.1902 d ug Datter
1920 - TRETTEN STASJON 

Ole Olsen Gausaker f. 1872-01-08, N. Aurdal hovedperson gift Stationsmester
Marie H. Gausaker f. 1873-03-09, Eidskogen gift Husmor
Gudrun Bergljot Gausaker f. 1899-11-16 Stange, datter ugift Lærerinde folkeskole
Harald Sigurd Nikolai Gausaker f. 1911-08-07 Kristiania, sønn ugift Skolegut
Margit Mariane Bruun f. 1902-05-27, Stange ugift Stuepike

Tretten Guttekorps 17. mai trolig i 1958. (foto Gudbrand Fjerdumsmoen)

 Dølen skytterlag ca 1946. (foto Gudbrand Fjerdumsmoen)

Opplasting på en generatorbil på Tretten stasjon i 1945. (foto Gudbrand Fjerdumsmoen)

LANDETS FØRSTE RUTEBIL 1896

 
Under 100-årsjubileet 1996.

Passasjerer for anledningen Ingrid Mork med sine barn.

Norsk Motorvogn-Kompagni ble opprettet 17. juli 1896 for å drive passasjer- og godsbefordring med motorvogner på landeveger. Forretningskontoret var på Gjøvik med romsdølen Andreas Østbye, Gjøvik som formann. Møtet ble holdt på Lesjaskogen 3 dager tidligere. De andre i styret var handelsreisende Hans Olsen Mølmen, Christiania, ingeniør Severin Richard Svendsen, Gjøvik og Hans Kristian Hansen, Gjøvik.
    Motorvognen ble kjøpt i Tyskland i 1895 av fabrikkeierne Østby og Hansen. De hadde i august 1896 to maskiner under arbeid med mye sterkere motor enn den de nå hadde i bruk. Det fortelles at vognen foreløpig skal settes i rute mellom Gjøvik og Odnes, og at den senere skal bevege seg mellom Sel og Veblungsnes. Der skal den tilbakelegge turen på 8-9 timer. Den skal klare stigninger på 10% med 5 passasjerer, fører og bagasje. Bilen har en 2,9 liters motor som yter 5 hk, og har toppfart på 20 km/t.

Motorvognen var kommet til Gjøvik med dampskipet Thor i februar. Den klarte med letthet stigningen fra bryggen opp i byen med flere menn i setene. Prøvekjøring ble foretatt samme kveld nordover vegen med en mengde mennesker samlet for å se vidunderet, som forresten av utseende lignet en alminnelig firehjuls reisevogn. Folk stimlet sammen i gatene for å betrakte den rare fremtoningen. Eierne innså allerede da at det nok måtte forbedringer til, om den skulle være praktisk her hos oss.
    Motorvognen som drives med bensin ble prøvekjørt på Gjøvik med plan om å sette den i turisttrafikk. En noe blasert Gjøvikborger utbrøt at «Det begynder at lugte en smule kultur heroppe ogsaa nu!». I Romsdalen var det store forventninger om at de snart kunne kjøre fra Otta til Veblungsnes uten hest, ifølge Sunnmørsposten i mars. Om det lykkes vil det bli anskaffet 3 vogner til denne ruta, fortalte en romsdøl, fabrikkeier Andreas Østbye i Gjøvik som har satt dette i gang.
    Amtsingeniør Aubert var ikke imponert og mente det falt uheldig ut daa blant annet bremsene ved dårlig skjøtsel ble ubrukbare. De hadde brukt 25 minutter på å tilbakelegge 16 km, og søle og støv hadde skadet stemplene i maskinen, så han så ingen fremtid for Benz’ s vogn hos oss. Dessuten kan man ikke medbring særlig mye last, da vognens egenvekt er så høy. Politivedtekter måtte også vurdere å sette grenser for kjørehastigheten.
    I sluttet av juli ankom motorvognen plassen foran Victoria Hotel på Lillehammer, og folk valfartet dit. Reaksjonen var at den egentlig ikke så ut som annet enn en vanlig 4.hjuls hestevogn. Men den var mer robust bygget og hjulene var forsynt med gummiringer. Motoren så enkelt ut og var plassert bakerst; nesten helt gjemt. Vognen rommer 6 personer, og den foretok flere turer i gatene og langs veien nordover. Den var ganske merkverdig og dette ble en eiendommelig foreteelse. Etter noen dager dro farkosten nordover, og det var mulig at den ville bli satt i rute på strekningen Tretten-Vinstra. Den vil gå fra Tretten på morgenen og vende tilbake om kvelden. En del hester var meget redde når de møtte vognen, men for det meste later de som ingen ting. Vognen er lett å svinge og lystrer kommandoer utmerket.
    Fra Tretten meldes det den 14. august 1896 at den nye motorvogn har begynt å ta opp konkurransen med vognmennene oppover dalen. Den hadde plass til 4 personer i tillegg til «kusken» og en plass ved siden ham. Da ulykken skjedde nylig med student Eger hadde falt utfor Memurutinden benyttet den tilkalte legen motorvognen oppover landevegen fra Tretten i en lengde av 62 km som de tilbakela på 4 timer. Vel og merke om natten så de slapp å stoppe for møtende hester med vogner. Det ble bemerket at hester og andre dyr ble meget redde da de ikke er vant til å se og høre vognen komme pustende.
    Denne bilen opererte ruten Tretten-Ringebu kun noen få uker i august-september 1896. I oktober åpnet jo jernbanen til Otta, og bilen ble slått sjakk matt.

   

DE FALNE UNDER ANDRE VERDENSKRIG

NOEN AV DEM KJEMPET – ALLE FALT

Ingolv Nordjordet f.1917. Hestepasser. Reiste til Gardermoen 9.april og deltok i ei infanteriavdeling som kjempet ved Bråstadbrua nord for Gjøvik. Ble såret og døde 20.april 1940 på Lillehammer sykehus.

Hans Bjørnstad f.1880. Skomaker og frisør i stasjonsbyen Tretten. Sønn av Kristian J. Bjørnstad og Randi født Bjørnstad. Gift i 1917 i Lillehammer med Martha Eliasdatter Bergslien. De hadde tre barn. Han døde den 23.april 1940 da en tysk granatsplint traff ham i brystet mens han sto ved sitt verksted.

Hermann Galtrud f.1923. Gardsarbeider. Sønn av Johannes Galtrud og Karen f. Sagranden f. Nord-Fron. Han ble skutt av tyskerne den 27.april 1940. Hans mor var blitt såret av en granatsplint mens ho var i fjøset i Galtrud. Hans løp oppover mot Optun for å hente hjelp til mora si, men ble skutt og drept. Hans søster var også såret og hjemmet ble brent ned.

Mikkel Musdalslien f.1911. Gardsarbeider på Frøyse, Østre Gausdal. Under kampene i Gausdal ble alle folkene på garden tatt til fange, og husene satt fyr på. Fangene ble ført til Segalstad bru der de ble kommandert til å legge seg på bakken under skuddvekslingen. Mikkel ble hardt såret og ført til Lillehammer sykehus hvor han døde 29.april 1940.

Asbjørn Ingebretsen f.1921 i Øyer. Skogsarbeider i Fåberg. Var med i krigen 1940 og omkom ved Lesja 1.mai 1940 da det toget han var med sporet av som følge av 14 dager med gjentatte bombeangrep og provisoriske reparasjoner. Han ble gravlagt i Øyer.

Martin Sylte f.1907 i Søre Fåvang. Gardbruker og soldat. Sønn av Emil Sylte og Anne f.Belsrud. Martin ble gift i 1937 med Minda Lien f.1914 d.1939. De kjøpte Stavslia og ble barnløse. Etter Martins død tok broren Nils over garden. Martin meldte seg til tjeneste den 9.april 1940 og ble satt i arbeid på Setnesmoen for å gjøre den i stand til flyplass. Han ble såret i beinet under et bombeangrep og lagt inn på et lasarett. Under evakueringen av Åndalsnes kom han med på et britisk hospitalskip som brakte ham til Orknøyene. Han døde der i begynnelsen mai 1940 og ble gravlagt i Kirkwall.

Gustav Adolf Neråsen f.1895 i Biri. Jernbanearbeider. Gift 1918 med Elisif Opheim fra Fåvang og de bodde i Nordmågålihågån. Var med i motstandsbevegelsen. Ble arrestert 17.februar 1942 for å ha vært i besittelse av våpen. Satt på Møllergata 19 og senere på Grini til han ble (henrettet) skutt på Trandum 1.mars 1943.

Hans Jordhøy f.1914 i Fåberg. Sekretær i Riksrevisjonen Oslo. Foreldre Kristian Jordhøy fra Lesja og Laura (Fredriksdatter) Enge fra Tretten. Tjenestegjorde under kampene som korporal ved intendanturen i IR5. Var med i Milorg fra våren 1941. Ble utkommandert til å gå borgervakt på jernbanelinjen, og omkom 3.februar 1944 under vakthold på brua over Enebakkvegen i Oslo. Gravlagt på Tretten.

Innskriften er hogd av snekker Johan Petersen Elvestad. Du kan lese mer om krigen i artikkelen "Andre verdenskrig på Tretten" i denne bloggen.

LOSNAOS HOTELL gnr.130.13

"Turisttrafiken i Gudbrandsdalen i Vaalebro Avis 4de August 1897

    Det faldt os denne Gang ind at vælge det første Sted her i Dalen, der var anlagt spesielt med Gudbrandsdalsbanen for Øie, nemlig Hotel og Pensjonatet Losnaos. Dette blev færdig samtidigt som Banen blev aabnet for Trafik til Tretten og var beregnet kun paa Gjennemgangstrafiken.
    Losnaos Eier, Hr. Iversen indehar ogsaa ved Siden af Hotellet Gudbrandsdalens største Vognmandsforretning, og mange er det som i Aarenes Løb med Iversens smagfulde og behagelige Kjøretøier og kvikke, letvindte Heste er befordret gjennem Gudbrandsdalen til Romsdalen, Stryn, Geiranger og mange andre kjendte og søgte Steder. Iversen er det ogsaa, der som oftest har befordret større udenlandske Reisefølger fra 18-48 Personer.
    Naar du kommer sydfra til Tretten St. har du Losnaos paa høire Haand – lige ved Losnasøens Udløb, hvad da Navnet ogsaa fortæller os. En smukt udstyret, moderne Hotelbygning med Furuskogen paa de tre Sider og Laugen, der rinder bred og dyb paa den 4de Side. Det ligger saaledes ogsaa meget vakkert til, men det slog os med et, at det havde en Mangel. Det forekom os at det laa for lavt, og at man som Følge heraf ikke kunde ha nogen rar Udsigt herfra. Og vi gjorde i en Samtale med Verten opmærksom paa vor Mening om dette.
    Men han bare drog paa Smilebaandet og sagde: «Finder De ikke her Udsigt, saa finder De den heller ingen andetsted. Tag Kikkerten her og gaa op paa det paa Taget anbregte Udkigstaarn, og De skal få se her er ingen Mangel paa Udsigt. De kan saaledes herfra se lige til Jotunheimen og Rondane, og de ligger akkurat 12 norske Mile borte, og da maa vel ogsaa De indrømm De har tat storartet Feil naar De stod i den Formening at man her var forhindret fra at skue Dalens Herligheder.
    Ja vi tog da Kikkerten og begav os paa Taget. Da Dagen var soleklar og der paa den hele Himmel ikke saaes en Sky, var vi sikre paa at faa Øie paa alt hvad der kunde sees herfra. Og vi saa og fandt at Verten havde Ret. Langt, langt i Nord saa vi de sneklædte Majestæter. Og det var naturligvis ikke andet at gjøre for os, end at erkjende vi havde skudt forbi og gratulere Hr. Iversen med den vellykkede Idé at ha anbragt dette Taarn paa sit Hotel.
    Hotel er kanske ikke længere den rette Betegnelse paa Losnaos. I de to sidste Aar har nemlig boet en hel Del faste Gjæster – op til 30 – saavel Vinter som Sommer, og da kan det hænde Pensionat kan passe ligesaa godt. Rundt om i den Losnaos omgivende Skog er oparbeidet kortere Spadserveie.
    At Losnaos spiller stor Rolle for Gjennemgangstrafiken til og fra Gausdals Saanatorium er en Selvfølge dikteret af dets Beliggenhed lige ved Veien der fra Tretten Station er oparbeidet til Sanatoriet for sammes Regning. Iversen fortalte os at der ogsaa var Tanke om med Tiden at faa anlagt Vei fra Sanatoriet efter Aasryggen og nordover forbi Fagerhøi, Gaalaa og til Fæfor. Hvis denne Tanke blir bragt til Udførelse faar man her et Veianlæg hvis Mage vel neppe findes, og vi skulde vogte os for at si «Nei Tak» om nogen bød os Kjøretur efter den Vei.
    En Mangel som vi desværre har truffet paa overalt paa denne vor Farten omkring paa Turiststederne fandt vi ogsaa her – der findes ikke Spor af Badeindretning. Det skulde imidlertid efter hvad Bestyrerinden fortalte os bli rettet paa dette allerede til næste Sommer for Losnaos’s Vedkommende.
    Det var dem som trodde at Losnaos skulde blevet sat du af Betragtning da Banen fortsattes til Otta; men det ser ikke saadan du. Det har aldrig været saadan Rift om Pladsene dernede som netop iaar. Og efterhvert som det blir mere og mere almindelig at Byfolk tar paa Landet i Ferien blir der ogsaa større og større Behov for Steder som Losnaos og de af os før nævnte."

 Johan Iversen 1897

Da jernbanen i 1894 skulle åpne med Tretten som endestasjon bygde Simen og Johan Iversen Hotel Losnaos og utviklet vognmannsforretningen. De hadde leid 10 mål tomt av Ole Eriksen Vasrud og fikk oppført denne praktbygningen av byggmester Andreas Høgsveen fra Fåberg. Det var først i 1923 at Christian Johnsen fikk kjøpt tomta med skjøte for 6.500 kr.

 1924

Simen Iversen var født Sæter i Fåberg i 1848 Hans kone Johanne var også født Fåberg, men i 1844. De hadde sønnen Johan (døpt Karl Johan) født i Lillehammer 1872. Simen kom tidlig i arbeid som hotellgutt på Hammers Hotel i Lillehammer, var senere 7 år i en vognmannsforretning i Trondhjem. Så det ikke annet å vente enn at han omkring 1870 startet sin egen vognmannsforretning i Lillehammer. Og der vokste Johan opp.
    Mens han drev Losnaos Hotel bodde Johan der. I 1900 viser folketellinga at han hadde giftet seg med Jenny Therese født Kristensen 1873 i Christiania, og de hadde fått datteren Jørga Solveig 17. april 1899. Faddere var mormor fru snekkermester Karoline Kristensen fra Christiania, farfar Simen Iversen fra Lillehammer, foreldrene og frøken Ragna Johannesen. De fikk også datteren Kirsten Rigmor i 11.4.1902 mens de bodde på Tretten. Da var også morfar snekkermester Johannes Kristensen fadder. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn.
    Losnaos kjempet med Herredsstyret hvert år for å skjenkebevilling for øl og vin. I lange perioder var søknadene avslått, men som i 1895 ble de også i andre perioder godkjent. Men med knappe flertall. Og begrenset til reisende og faste spisegjester. Som reisende forstås kun utenbygdsboende. Under Stavsmartn var de noe mer lemfeldige overfor mange søkere.
    I ei reiseskildring fra 1896 kan vi lese at skyssgutten fra Losnaos var den første som fikk unngjelde for skribentens opptegnelser. Han kunne fortelle at Iversen nå hadde 27 hester på Losnaos og 17 skyssgutter, hvoraf det var tre Martinus-karer, nemlig «Stormartinus, Veltmartinus og Traaset’en». Av hestene nevnte han Siff og Lorden, Dalshoppa og Sillihoppa, Veslbrona og Veltgråen, Storgråen og Nygråen, Toften og Vasrudblakken, Lysbron og Stella.
    Ei anna reiseskildring fra 14 desember 1895 er av den mer dramatiske sorten:
En styg Kjøretur

    En Hændelse der let kunde faaet skjæbnesvangre Følger indtraf Mandag den 9de ds. Et Stykke nordenfor Brudal paa Nord-Trette. Idet 5 Mænd kom kjørende søndenfra i Sluffe forspendt med 2 Heste fra J. Iversens Hotel Losnaos merkede først etpar av de Reisende og ligeledes Kusken at Hestene blev urolige; de spidser Ørene og strækker Benene saa smaat. Idetsamme kommer en diger Sten med Lynets Fart trillende nedover Bakkerne, og idet den tager nyt Tilsprang i den bratte Veiskraaning falder den ned mellem Sluffen og Hestene mens den river Tømmerne du af Kuskens Hænder, knuser 2 af Skjækerne og farer ilde med Sluffens Skjerm. Hestene tog afsted i dragende Rend paa det haarde Føre saa Sluffen og de Reisende slang hid og did mellem Stabbesteinene paa den ene Side og Veigrøften paa den anden.

    Da Tømmerne var komne inunder Sluffen efterat Stenen havde rykket dem du av Kuskens Hænder sad de Reisende der ganske hjelpesløse; at stanse Hestene havde de intet Middel til. Det eneste de kunde gjøre for at redde sig var at hoppe af den ene efter den anden saa stølvinte de end var i sine tykke Reiseklæder. De klarte dog alle Spranget med en dygtig Kolbøtte du i Veigrøften medens Hestene fortsatte i vildt Løb til Krækkevolden hvor 2 Mand med stor Fare for sig selv greb dem og fik dem stanset.

    Den omskrevne Sten skal efter Sigende være løsnet af nogle Arbeidere fra Brudal der netop hodt paa med Vedhugging eller Stenarbeide opi Skogen, ligesom det ogsaa fortælles at det ikke længer enn siden Lørdags, at en lignende stor Sten kom rullende ned paa Veien paa samme Sted og nær havde truffet en Læskjører. Ogsaa i fjor skal Arbeidere fra Brudal have løsnet en Sten der truede med at gjøre Reisende Skade. 

 12.6.1896 

Vi legger merke til at kommunikasjonen offisielt gikk i faren Simens navn, men fra januar 1899 synes det som Johan står i bresjen på Tretten.
    I juleuka 1896 hadde Losnaos fullt hus med gjester. De fleste var fra Christiania og de gode ski- og kjelkebakker i nærheten av hotellet var flittig benyttet. Losnaos blir kritisert i avisa for fortsatt å flagge med unionsflagget. Hotellene bør være de første til å fortelle utlendingene gjennom sitt flagg at vi ikke lenger er en provins.
    Det er hyppige utskiftninger i arbeidsstokken på Losnaos. For det meste er det helt unge gutter og jenter som raskt går over i noe annet. Driften kan også beskrives ved å lese arbeidsstokken i folketellinga 1900.
Johan Johansen f.1882 Ringsaker ugift tjener Skydsgut
Nils Olaussen f.1883 Gausdal ugift tjener Skydsgut
Ole Olsen Myre f.1880 Ringebu ugift tjener Skydsgut
Halvor Staum f.1880 Gausdal ugift tjener Skydsgut
Martin Johansen f.1880 Ringsaker ugift tjener Skydsgut
Helga Bjerke f.1880 ugift tjener Kjøkkenjomfru
Sigrid Tutrud f,1879 ugift tjener Værelsespige
Østine Sagodden f.1875 ugift tjener Vaskerpige
Oline Hagen f.1878 Ringsaker ugift tjener Spisesalspige
Amunda Matiassen f.1884 ugift tjener Barnepige

Johan solgte seg ut på Tretten i 1904 og flyttet tilbake til Lillehammer. Der bodde familien i Storgata 20. Allerede i 1897 var han etablert med vognmannsbedrift på Otta som året før var blitt den nye endestasjon på jernbanen. Året etter med hele 18 hester. Men fortsatte å bo på Lillehammer. Han bygde Otta Hotell og startet en lukrativ vognmannsbedrift også der. Derfra betjente han reiser vestover og nordover med sine hester og vogner inntil også bilene kom i bruk. 

 1903 

Vi ser at Iversen solgte «kjøretøier». Vi kan gå ut fra at det fortsatt var hestekjøretøyer. Transport med bil var veldig upopulært da motorduren skremte opp hestene langs vegen; kanskje også kjørkarene. Det hadde allerede hendt ulykker med dette. Herredsstyret avslo en rekke søknader fra Gausdal Sanatorium om å få frakte sine gjester med bil til og fra Tretten stasjon. Det skulle ta mange år før Musdalsvegen ble åpnet for motorisert ferdsel. Det skjedde i 1918. Dermed ble det ikke fart i bilholdet for Iversen. Fra Otta, som var blitt ny endestasjon for toget i 1896 var det veldig stor etterspørsel vestover og nordover for komfortabel og rask skyss.
    I 1920 bodde Johan fortsatt i Storgaten på Lillehammer sammen med kona Jenny, og var da disponent for Iversens Bilcentral A/S. De bodde i leilighet nr.1, mens hans foreldre bodde i nr.2.
    Johan opprettet bilruter Otta-Åndalsnes fra 1909, Fåberg-Gausdal 1910, Otta-Geiranger 1914, Harpefoss-Gålå 1916, Lillehammer-Mesnalia-Sjusjøen-Nordseter 1919. I 1925 satte han opp Skeikampens Turisthytte ved Gausdal Høyfjellssanatorium, og solgte den i 1933.

Det var en slik ekvipasje Johan kjørte den gangen.
Men det var nok ikke hollendere spent foran.

Johan hadde blant annet oppdraget med å kuske Kongens og Dronningens vogn under kroningsferden i 1906 fra Otta til Veblungsnes i Romsdalen. Derfra gikk ferden med Kongeskipet til Nidarosdomen. Johan fortalte at da de tok i veg fra Otta var han noe oppskjørtet, men Kongen tok raskt kontroll i situasjonen og sa: «De kjenner jo hver sten og hver slyng på veien – nå må du fortelle min hustru og meg alt av interesse». Dermed var liksom spenningen utløst og det ble en helt ut vellykket reise. De kjørte i en Victoria-vogn med to hester for. Johan førte tømmene og ved siden av ham på bukken satt Kongens kammertjener Hernæs som siden ble hovmester på Hotel Continental. Johan ble invitert med videre av Kongen, og gikk om bord i skipet «Heimdal». I Trondhjem ble han innbudt til å bo og spise i Stiftsgården, og han ble tildelt kroningsmedaljen i sølv.

Olsen
    Direktør Anton Martinusen Olsen kom fra en stilling som hotellvert i Christiania og overtok Losnaos 1. juni 1904. Han var født 23. juli 1863 og var gift med Elise Marie født Knudsen 21. oktober 1967 i Hurum.

Denne Anton ble omtalt i Aandalsnes Avis 24. juli 1928. Der står det ingenting om at han flyttet til Gjøvik i 1910 og overtok et hotell på Gjøvik, men at han i 1911 ble reisekontrollør i «Nordenfjældske Dampskibssælskab». Han hadde allerede i 13-årsalderen startet opp som kelnerlærling i Britannia Hotel i Oslo, og ble utlært der. Etter å ha arbeidet ved forskjellige rastauranter dro han til sjøs der han tok styrmanns- og skippereksamen. Senere var han ved Grand Hotel i Oslo, var direktør ved Grand Hotel i Molde og Grand Hotel Bellevue i Åndalsnes før han kjøpte Losnaos Hotel.
    En annonse beskriver tilbudet noe: "Losnaos Hotel og Pensjonat. Aabent hele Aaret; modtager Gjennomgangsreisende og faste Gjæster. Første Klasses Kjøkken; billige Priser. Gode Heste og Kjøretøier; Keglebane, Lawntennis, Bad. A.M.Olsen". I august 1905 finner vi i gjesteboka 6 fra Finland, 4 fra Danmark, 1 fra England, 2 fra USA og 66 fra Norge.
    Anton og Elise fikk datteren Ebba Antonet Vestriss Olsen 5. august 1906 mens de bodde på Tretten. Hun ble hjemmedøpt på Tretten av dokter Fougner i nærvær av jordmor Mina Rønning og barnets far. Faddere var telegrafist Ingvard Torp, landhandler Lars Eriksen Solheim, fru Hildegard Fougner, gårdbrukerdatter Marie Fredriksdatter Brudal m.fl.
    Anton solgte på høsten billig et par brune vognhester; helsøsken, fromme og feilfrie 4 og 5 år gamle, edle og innkjørte dyr. De ville passe godt for hærskap eller en større vognmann. Han annonserer også billigst og best høy og halm; i større og mindre partier så vel som hele vognlaster. Han annonserer også etter budeie til å stelle 2 kuer og noen griser og høns, og å delta noe i huset.
    I Skrivergårdens Hotel og Pensjonat i Drøbak ble i februar 1908 frøken Kristiane Andersen ansatt som eierens kompanjong. Kristiane hadde tidligere vært bestyrerinne av Losnaos Turisthotel.
    Da Christian og Hanna Johnsens sønn Asmund ble født 22.5.1909 på Tretten var forhenværende hoteleier Anton Olsen og hustru Marie Olsen faddere under dåpen. De bodde da for tiden i Bjørkholt før de i 1910 er registrert med adresse Nedre Torvgate 6 på Gjøvik. Vi merker oss her at han har overtatt Hotel Opland på Gjøvik, og finner grunn til å nevne at det var han som tidligere hadde hotel Losnaos. 

 26.2.1910 

Johnsen
    Anton Olsen solgte Losnaos i 1908, etter kun fire år for 47.000 kroner og omkostninger til hotellvert Christian Johnsen, eier av Hotel Turisten i Rosenkranssgaten i Christiania med overtakelse den 25. april. I handelen fulgte alt hotellinventar samt en del hester og kjøretøy med.
    Åtte år tidligere bodde restauratør Chr. Johnsen og kona Hanna i Thornesgate 28 i Drammen i en 1-etasjes restaurantbygning med 2 leiligheter, uthus med stall /vedskur, 1 kvistleilighet, De hadde flere hester, kjøretøy og mask’iner.
    Christian og Hanna Johnsen fikk mange barn:
Gunda f.1886 Hønefoss
Arnt f.1888 Hønefoss
Birger f.1892 Hønefoss
Gina f.1894 Hønefoss
Astrid f.1895 Hønefoss
Solveig f.1897 Kristiania
Margit f.1900 Kristiania
Kristian f.1902 Drammen
Alfred f.1904 Kristiania
Asmund f.1909 Tretten

Deres datter Astrid Johnsen, født i Hønefoss 1895 døde med sukkersyke den 4. februar bare 13 år gammel. Begravelsen foregikk selvfølgelig i hjemmet. Gin Johnsen født 1894 var oppvarter på hotellet i 1910, mens hun i 1920 ble ansatt som poståpner med tilhold i «Novilla» på andre siden av jernbanelinja.
    I 1920 bodde fortsatt barna Margit, Kristian og Asmund på Losnaos. De to første med hhv. husarbeid hjemme hos mor og hotellgutt, mens minstemann var skolegutt. Tora Ruud fra Brandbu var stuepike. 

 1910 

Christian holdt hele 22 skysshester i vognmannsdrifta sommerstid, men færre om vintrene. Ei regning fra 1914 kan fortelle at prisen på værelse for ei natt var kr. 1,50. Med aftensmat og frokost beløp det seg til kr. 3,50. På Losnaos hadde de et anneks nærmere jernbanelinja der folk kunne innlosjeres til en billigere pris og med enklere oppvartning.
    De drev alle meget aktiv markedsføring av tilbudet på Losnaos. Som Johnsen den første tida etter overtakelsen kunne opplyse at hotellet var åpent hele året og kan anbefales for julereisende og pensjonærer for lengre tid. Førsteklasses kjøkken, rimelige priser, godt skiføre, og hester og kjøretøy til benyttelse. Og at de nå har telefon. Og på sommeren ligger hotellet lunt og vakkert til ved vannet, omgitt av nåleskog med spaserveier og anledning til fiske. På stedet er det bad, kjeglebane og krocketbane. De korresponderer på både tysk, engelsk og fransk. I 1909 er de registrert med 15 værelser og 25 senger.
    Losnaos var mye brukt som selskapslokale lokalt, og i bryllup og begravelser der det var behov for matservering. 

Ca 1910. Bak står Hanna (med Asmund på armen) og Christian Johnsen.
Fra venstre foran: Gina, Solveig, Kristian, Alfred, Margit og ei datter som emigrerte.

Det var satt opp et stort vognskjul på tomta. I 1920 kjøpte Johnsen sin første bil. Da var det nylig åpnet for bilkjøring på bygdevegene. Og en del av vognskjulet ble etterhvert tilbudt som garasje for reisende med biler. Andreas Tjernsli var kommet til Losnaos i 1910 som kusk. Han var nevøen til Christian Johnsen. Andreas blir gift til Formo, og er i tellinga 1920 oppført der med sysselsetting som sjåfør; trolig på bilen på Losnaos.
    Christian solgte i 1934 ut en del kjøretøy; en bredslede, en kurvsluffe. En smalslede, alt opplakkert og i god stand. En langslede med drag og en hakkelsesmaskin. Dessuten en del nye og brukte sledefeller. Christian Johnsen brukte å ha sju-åtte hester mens han på vinteren klarte seg med fire-fem.
    Det offentlige skyssholdet i Øyer opphørte i 15. februar 1923. Herredet hadde bidratt med 2.000 kroner årlig, men det uteble da. Siste offentlige turen fra Losnaos skysstasjon gikk den 26.2.1923 til Bryn i Øyer kl. 13:30 med to hester. Passasjeren Brodkorp var reisende med koffert.
    Skyssinga ble nå private tiltak. Johnsen holdt det likevel gående med drosjekjøring, og nå kom også andre inn i markedet. 

 1914 

Solheims Elektrisitetsverk brant ned i februar 1923. Verket hadde ca 20 abonnenter som plutselig ble mørklagt; deriblant Losnaos Hotel og Jernbanestasjonen, men de ble umiddelbart samme dag koblet til nettet i Moksa Kraftverk. Så skaden ble begrenset til om eieren ser seg i stand til å sette verket i stand igjen.
    Fru hotelleier Johnsen døde den 10. juni 1932, 64 år gammel. Hun var født i Snarum. Populær vertinne på hotellet og ivrig medlem i Tretten Sanitetsforening.
    Den 23. februar 1935 døde også Christian Johnsen, 76 år gammel. I minneordet nevnes det han var født på Ringerike. Kjent som en lun og lett omgjengelig mann, en av disse som fikk bare venner Etter å ha drevet en slakterforretning en tid i Hønefoss overtok han Drammens Tivoli. Senere begynte han som forretningsmann i Oslo, og en restaurant i Drammen før han etablerte seg på Tretten med Losnaos Hotell i 1908. Christian var en usedvanlig forekommende og elskverdig hotellmann som fikk bare venner. Han var mye benyttet i ulike tillitsverv i hotellnæringens organisasjoner.
    Sønnen Kristian og kona Ester Johnsen overtok som vertsfolk.

 1946

Losnaos ble i innledningen kritisert for at de ikke hadde noe badeanlegg. Det kom, men det skulle ta mange år. Den 7. september 1938 kan vi lese i en notis at de der hadde lågåsildfiske i hagen. Under flommen gikk vannet over en mur nedenfor hagen, og da vannføringa trakk seg tilbake ble en del fisk stengt inne. Det ble fanget 8-10 kg fisk som ble sluppet ut igjen, og det ble konstatert at det var lågåsild. Det var i senere år sluppet lågåsild i Losna, så det er mer trolig at de kom derfra enn fra Mjøsa under flommen.

Ansatte på hotellet 1940-41 foran badedammen. Astrid Tjernsli/Haug
(1924), Borghild Hansen/Tjernsli (1924) og Helmer Hansen (1918).
(foto: Inger Haug/Fjerdumsmoen (1923) som også jobbet der da)

Losnaos Hotel ble i 1943 rekvirert til sykehus for difteripasienter etter initiativ fra fylkeslegen etter de mange tilfellene av difteri i distriktet. Den 28. desember var det et belegg på 18 pasienter. Det er plass til 30. De er hjemmehørende sønnafra og nordafra Tretten. Dokter Hekneby er lege.

En av snekkerne som var med på restaureringa ca 1950

skammet seg over at de ødela særpreget på bygningen.

Eiendommen ble i 1971 solgt av Ester Johnsen, som var blitt enke, til Ellen og Knut Midbust som kalte stedet Losnaos Inn. Knut var fra Romsdalen og Ellen fra Trondheim. De restaurerte en del, og en del ble forenklet slik at det skulle være et billig tilbud for de gjestene som kom med sovepose. De hadde bodd 13 år i Los Angeles der Knut var snekkermester.
    Mimi Heuser fra Danmark kjøpte stedet i 1973 og drev pensjonat for eldre fram til 1986 som Mimis Pensjon. Stabburet var blitt solgt av Mimi til tyske Wilhelm Schmidt for 25.000 kroner og han hadde investert omkring 300.000 i å få det i stand som fullverdig feriehus. Så overraskelsen ble stor når datteren fikk beskjed av kommunen om å rive det i 1986. De hadde nemlig ikke kjøpt stabburstomta. Men nå hadde imidlertid Ostefabrikken kjøpt hele eiendommen, og de ga familien forlenget frist til å selge eller flytte vekk stabburet.
    Da fabrikken i 1886 kjøpte eiendommen for å sikre bedriften utvidelsesmuligheter fikk Grete og Svein Bråthen drive stedet som pensjonat inntil videre.
    Bebyggelsen ble revet og tomta ryddet i 1990.

1900 – folketelling
Johan Iversen, vognmann hotelleier f.1872 Lillehammer
Jenny Iversen, hoteleierkone f.1873
Jørga Iversen, datter f.1899
? ? Harbo, handelsreisende logerende f.Kristiania, bopel Ringsaker
Salomon ?, handelsreisende logerende f.Kristiania, bopel Kristiania
Johan Johansen, skyssgutt bor i drengestua, f.Ringsaker
Nils Olaussen, skyssgutt bor i drengestua, f.Gausdal
Ole Olsen Myre, skyssgutt bor i drengestua, f.Ringebu
Halvor Staum, skyssgutt bor i drengestua, f.1880 Gausdal
Martin Johansen, skyssgutt bor i drengestua, f.Ringsaker
Helga Bjerke, kjøkkenjomfru, f.1880 Tretten
Sigrid Tutrud, værelsespike, f.1879 Tretten
Østine Sagodden, vaskepike, f.1875 Tretten
Oline Hagen, spisesalspike, f.1878
Amunda Matiasdatter, barnepike, f.1884

1910 - LOSNAOS HOTEL

Kristian Johnsen f.1858 Hole hf g Hotel og Vognmandsforretning

Hanna Johnsen f.1868 Modum hm g Husmoder

Gina Johnsen f.1894 Hønefoss d ug Opvarter

Solveig Johnsen f.1897 Kristiania d ug Datter

Margit Johnsen f.1900 Kristiania d ug Datter

Kristian Johnsen f.1902 Drammen s ug Søn

Alfred Johnsen f.1904 Kristiania s ug Søn

Asmund Johnsen f.1909 s ug Søn

Andreas Tjernsli f.1885 Hole tj ug Kusk

Bernt Pedersen f.1902 Ringsaker tj ug Skydsgut

Johannes Hagelund f.1893 Næs tj ug Skydsgut

Johanne Rugsveen f.1874 tj e Kokke

Magnhild Reiten f.1892 Gausdal tj ug Stuepike

Aslaug Olsen f.1894 tj ug Barnepike

Kaspara Norum f.1875 Trondhjem el ug Strikkerske

J. A. Sundberg f.1880 Sverige l ug Smed

P. G. Proræ? f.1885 Sverige l ug Smed

Knut Lome f.1868 Vang l ug Indspektør Livsforsikring

 

1920 - LOSNAOS

Christian Johnsen f. 1858-09-15, Hole, Ringerike, hovedperson gift Hoteleier

Hanna Johnsen f. 1868-06-01, Sanne, Ringerike gift Husmor

Gina Chr. Johnsen f. 1894-01-30, Hønefos datter ugift Postaabner

Margit Chr. Johnsen f. 1900-01-13, Skoger Vestf. datter ugift Husarbeide hjemme

Kristian Chr. Johnsen f. 1902-02-25, Drammen sønn ugift Hotelgutt

Thora Ruud f. 1901-01-13, Brandbu tjener ugift Stugepike

Asmund Chr. Johnsen f. 1909-05-22, Tretten, sønn ugift Skolegut

Laurits Kristiansen Harr f. 1893-06-08, Narvik logerende gift Ingeniør

 

SOLHEIMSYSTERIET / KASEINFABRIKKEN

Kaseinfabrikken 1926

Et andelslag leide i 1902 tomt av Ole Wasrud like sør for Losnaos der de reiste to store tømrabygninger, den ene til ysteri og den andre til meieri for smørkinning. De ble føyd sammen av et bygg som rommet maskiner. Tretten Ostefabrik & Meieri så dagens lys. En svensk bestyrer, Albert Erikson ble den første bestyreren og ei svensk jente; Wilhelmina Tag den første ystersken. Det ble produsert smør, prim, magerost og margarinost. Det siste var ei blanding av hvitost og palmeolje.
    Men drifta var ikke lønnsom og ble innstilt etter bare ett år. I 1905 kjøpte Erik Solheim ysteriet og satte det i drift igjen. Nå gikk det bedre. Erik Solheims sønn, Olaf var arbeidsformann og bestyrte ysteriet. Det ble ansatt ysterske og flere andre. Det gikk bra noen år, men i 1909 ble drifta nedlagt. Konkurransen med Tretten Dampmeieri i Stav ble for stor da de der la om drifta til ysteri.

Bildet er fra perioden 1905-09. Sittende på rampa til høyre er Erik Solheim. Nr.2 fra venstre på rampa er Gunda Hegdal som senere ble gift med Eriks sønn Gudbrand.

I 1911 ble anlegget solgt til et dansk aksjeselskap Casein-Consortium som moderniserte og ominnredet, og startet opp igjen drifta i 1912.

 
7. august 1915

Det gjenoppsto under navnet Gudbrandsdalens Caseinfabrik med danske Georg Tiedgen Dehs (1881-1965) som disponent. Han hadde i kontrakten at han skulle tilbys bolig. De første årene leide han og kona hos Erik Solheim, men i 1918 kjøpte fabrikken den gamle Fargerstugua i Stav; en toetasjes tømmerbygning av brukseier Nysted. Den ble oppført her som bestyrerbolig. Kontorene var i andre etasje inntil etter andre verdenskrig. I denne gamle fargerstugua, som her ble hetende Kampesjå bodde Georg T. Dehs og kona Johanne inntil de kjøpte Hestneset av baker Th. Hansen og flyttet dit da Georg ble pensjonist.

Gudbrandsdalens Caseinfabrik med Kampesjå til høyre i bildet.

Leif Myraker var disponent ved Norsk Kasein A.L. på Tretten. Han kom fra Hetland ved Stavanger. Etter meieriskole og handelsskole gikk han landbrukshøyskolen på Ås der han tok eksamen i 1938. Året etter ble han ansatt ved Lillehammer meieri og seinere et års tid i Gausdal ysteri. Fra 1945 ble han midlertidig ansatt ved kaseinfabrikken på Tretten med fast ansettelse året etter.

Da flyttet den nye disponenten Leif W. Myraker inn og bodde her til han satte seg opp egen privatbolig. Etter Myraker kom Gutorm Aarnes inn som disponent. Bedrifta skiftet navn flere ganger, men ble lokalt bare kalt rett og slett Kaseinfabrikken. Et foretak som i over hundre år virkelig har gjort seg fortjent til omtalen som hjørnesteinsbedrift.

Les mye mer om fabrikken i Asbjørn Ringens bok fra 1911: Fra kasein til pasta.

1920 - KAMPSJAA

Georg Tiedgen Dehs f. 1881-09-22, Silkeborg, Danmark hovedperson gift Fabrikbestyrer

Johanne Louise Dehs f. 1881-12-11, Auning, Danmark gift Husmor

Per Dehs f. 1912-07-29, Tretten, sønn ugift Skolegut

Bjørn Ibsen Dehs f. 1916-10-23, Tretten, sønn ugift Barn

Margit Haraldsdatter Møllerstuen f. 1891-10-01, Follebu, Gausdal ugift Stuepike

1924 Skjøte fra O.E.Wasrud til A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik for 10.000 kr. med rett til veg over denne eiendom til den søndenfor liggende tomt «Sørnes» er forbeholdt selgeren i skjøtet. På denne eiendom må ikke drives landhandleri, hotell eller vognmannsforretning.
1929 Skjøte på nordre Kampesjå gnr.130.19 fra Chr. Johnsen, vedtatt av Hanna Johnsen til Gudbrandsdalens Caseinfabrik for 2.174 kr. Bedrift som er til skade for Losnaos Hotell skal ikke drives på denne eiendom, likesom gjerde for denne eiendom bekostes og vedlikeholdes av kjøperen.
1936 Skjøte fra A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik i likviditet til A/L Gudbrandsdalesn Kaseinfabrikk på Kampesjå bnr.19 og bnr.17 for 60.000 kr.
1936 Obligasjon fra Gudbrandsdalens Kaseinfabrikk A/L til Norges Banks avdeling i Lillehammer for 50.000 kr. med pant i bnr.17 og 19.

1953

MUSDALSVEGEN

Vegen gikk inntil 2012 over planovergangen og videre mellom Posthuset og Skogly. Den ble bygd samtidig med brua over Lågen og sto ferdig da sunding fra Sundhaugen i Holmen ble avviklet i 1895. Der var det ei forferdelig bratt kneik oppover Wasrud-jordet fra sundet.
    Det var mye styr med å få finansiert ny veg til Musdal. Til slutt falt det på plass med bidrag fra flere hold. Men etter hvert kom biler i bruk, og det falt ikke i god jord blant musdøler. Gausdal Høifjellssanatorium søkte i årevis om lov, men først i 1918 ble vegen åpnet for biltrafikk.
    I forbindelse med åpningen av ny bru over Lågen i 2012 ble Musdalsvegen ombygd til å gå i undergang under jernbanen.

MORUD gnr.130.18

1928 Fraskilt Øvre Vasrud med skjøte fra Ludvig Vasrud til Ole T. Moe, vedtatt av hustruen Aagot Moe for 500 kr.
1929 Obligasjon fra telegrafist Ole T. Moe vedtatt av hustruen Aagot Moe til Norges Statsbaners Pensjonskasse for 4.800 kr.

POSTHUSET "NOVILLA"

Ole E. Wasrud satte opp denne bygningen helt nede ved jernbanelinja. Den var oppført allerede i 1892 da Aksel Blomberg kom til bygda, og sto klar under anleggstida før jernbanen åpnet. Dette var da det eneste huset i stasjonsområdet.

Posthuset bak vanntårnet, Pehrsenvillaen og Gesellstugua til høyre.

Posten kom med toget til Tretten stasjon fra 1895 med stasjonsmesteren som poståpner. Sorteringa foregikk der. I 1920 ble tjenesten flyttet til dette huset der eieren av Losnaos sin datter Gina Johnsen (1894-1960) ble poståpner. Gina hadde i 1910 vært oppvarter på Losnaos Hotell. Gina bodde i ei leilighet i første etasje. Posten hadde også plass der. I andre etasje var det utleie.

En senere poståpner var Trygve Engjom. Han ble med på lasset da posten ble flyttet til det nye kontorbygget ved Samfunnshuset på 1960-tallet.

PEHRSENVILLAEN - SKOGLY

Pehrsens villa Skogly. Til venstre Gesellstugua og til høyre Posthuset.

Baneformann Johan August Pehrsen (1858-1935) og kona Johanne (1860-1948) kom hit i 1894 og bygde sin egen villa Skovly rett på oppsiden av jernbanen. De flyttet inn i 1895. Det var stor pågang på husvære den tida, og på det meste bodde hele fire familier her. Blant andre bodde Ragna Jørgensen og hennes mor her mens hun leide skolelokaler i Solheimsbygningen og inntil hun fikk bygd Bjørkholt og flyttet skolen sin dit.

Fra venstre sønnen Omar f. i Halden (1889-1970), datteren Jenny (1897-1974), moren Johanne f. Skaug fra Berg i Østfold (1860-1948), Omars kone Tina f. Tronsmoen i Alvdal, faren Johan-August Pehrsen (1858-1935) og til høyre datteren Margit f. i Ski (1893-1952) gift med Martin Hagen. Ingen av barna fikk etterkommere, så familien ebbet ut med Jenny i 1974

1900 - SKOVLY

Johan August Persen f.1858 Sverige hf g Baneformand

Johanne Persen f.1860 Berg i Smaaland hm g Hustru

Omar Persen f.1889 Fredrikshald i Smaaland s ug Søn

Margit Kaspara Persen f.1893 Ski i Smaaland d ug Datter

Jenny Lagerta Persen f.1897 d ug Datter

Matias Andersen Grimrud f.1870 Stange hf g Banevogter

Kristine Martinusdatter f.1872 Vang Hedm hm g Hustru

Marie Konstanse Grimrud f.1893 Stange Hedm d ug Datter

Alfred Oskar Grimrud f.1895 s ug Søn

Bjarne Rudolf Grimrud f.1897 s ug Søn

Jenny Henriette Grimrud f.1900 d ug Datter

Johan Ottesen f.1833 Ullensaker hf g Baneformand

Maren Bolette Ottesen f.1837 Blaker hm g Hustru

Mathilde Ottesen f.1879 Storelvdal d ug Datter

Martin Ottesen f.1881 Elverum s ug Søn Stationsbetjent extra

Konstanse Josefine Ottesen f.1892 Kristiania d ug Datterdatter

Kristian Amundsen Ring f.1875 Lillehammer hf g Bager

Karen Torgersdatter f.1876 hm g Hustru

Aslaug Kristiansdatter f.1898 d ug Datter

Anne Olsdatter Gillebo f.1839 fl e Gaardbrugerkone

1910 - SKOGLY

Johan August Pehrsen f.1858 Sverige hf g Baneformand

Johanne Pehrsen f.1860 Berg hm g Hustel

Margit Pehrsen f.1892 Ski d ug Husgjerning

Jenny Pehrsen f.1897 d ug Datter

Ingvar Torp f.1879 Løiten el ug Tellegrafist

Andreas Pedersen f.1881 Stange el ug Stationsbetjent

Johan Ludvig Rindal f.1875 hf g orsagfører

Petra Rindal f.1885 Lardal hm g Husstel

Eldrid Rindal f.1908 d ug Datter

Inga Hanssveen f.1895 ug Tjenestepige

Østine Skjønsberg f.1858 hm b g Husmor manden er Gaardbr.

1920 - SKOGLY

Johan August Pehrsen f. 1858-03-06, Sverige hovedperson gift Baneformann

Johanne Olsdatter Pehrsen f. 1860-03-08, Berg, Smaalene, gift Husmor 

Jeny Lagerta Johannesdatter Pehrsen f.1897-10-02, datter ugift Strikkerske

Kristian Olsen Skogly f.1849-12-17, hovedperson gift Gårdsbruk

Johanne Knutsdatter Skogly f.1849-05-24, gift Husmor 

Marthin Johannesen Hagen f. 1893-06-22, Hovedperson gift Banevogter

Margit Kaspara Johansdatter Hagen f. 1893-08-27, Ski, Smaalene, AK gift Husmor


GESELLSTUGUA

Vanntårnet, Posthuset, Pehrsenhuset og Gesellstugua ca 1900. (foto H.H.Lie)

På den neste tomta nordafor Posthuset kom et mindre hus. Trolig ble huset oppført av Losnaos Hotell for å etterkomme pålegget i kontrakta om skysstasjon fra 1898 med plikt til å skaffe enkelt losji for vegfarende eller "geseller", og at det var gunstig at de holdt hus i god avstand fra hotellet. Derfor gikk dette huset under navnet Gesellstugua.
    Mathias Iversen er omtalt som den siste urmakeren på Tretten, og bodde i lofts-kammerset i Gesellstugua. I nyere tid hadde Magne Hagen malerforretningen sin her.

INNKJØPSLAGET - GAMPESJÅ

 

Den gamle mjølbua der Auden Wasrud håndterte mjølsekker med rå muskelkraft, 
og den nye med "bobla" til Asmund Strangstadstuen. Kunden er Oddvar Aasveen.

Dette samvirketiltaket strekker sine røtter tilbake til 1897 da "Fellesinnkjøpsforeningen" ble stiftet. Det ble senere behov for et varemottak på stasjonen og i 1916 satte de opp et godshus. Derfra utviklet tilbudet seg til et omfattende vareutvalg, men med såvarer, kunstgjødsel og kraftfôr som det sentrale.

 15.4.1904

På tomta som het Gampesjå sto Gausdalsstallene. Det var Østre Gausdal Nordre Innkjøpslag som fikk satt opp disse i 1924. De tok varene sine over Tretten stasjon og det var behov for både lager og stallrom. Og også litt behov for å meske seg litt i kafeene i stasjonsområdet. Tretten Innkjøpslag kjøpte dem ut i 1949.

Du kan lese mer om dette i jubileumsboka "Skulder ved skulder" jeg skrev for Tretten Innkjøpslag i 2007, eller med bare tekst i en artikkel i denne bloggen.

1924 Rett til den på denne eiendom Gampesjå gnr.130.16 fallende gjødsel mot at den bortføres 2 ganger om året er forbehodt selgeren (Wasrud gnr.130.1).
1924 Skjøte fra Auden Wasrud til Østre Gausdal Nordre Innkjøpslag til Tretten Innkjøpslag for 11.000 kr.

SOLHEIMSBYGNINGEN - FURULUND

Lars Eriksen Solheim (1875-) hadde overtatt handelsbrevet til Johannes Halstenstad i Øvre Wasrud i 1896 og festet tomt ved brua allerede i 1897 av Ole Eriksen Wasrud. I leiekontrakta fikk han garanti fra Wasrud om ikke å starte konkurrerende handelshus i 30 år.
    Lars var født Skjønsberg. Familien kjøpte garden Solheim i Øyer og de åpnet landhandleri på Gilbusvollen i Øyer. Lars gikk deretter i kompaniskap med Johannes Halstenstad i noen år før han overtok handelsbrevet til Johannes i Øvre Wasrud. Johannes er i 1900 oppført som inspektør på Gausdal Sanatorium.
    Lars kjøpte den såkalte Sjalongen på Stavsplassen, fikk to gausdøler til å frakte den over hit. Her satte de den sammen igjen til butikk og kafé i første etasje. I andre etasje var Solheimssalen som ble flittig brukt som møte- og festlokale. Dessuten flere losjirom som stadig var utleid denne perioden med så mye bygge- og anleggsvirksomhet. 

Fra bakgården til Solheimsbutikken i 1930-40-årene. Tora Nordby og ei Solheimsdame spiller badmington. Bildet er tjuvlånt fra Per Nordby.

Det var et stort uthus i bakgarden til Solheimsbygningen. På tomta nede mot elva var det også et bryggerhus og grisehus.
    Kafeen ble i årevis drevet av Mathea Rogndalssveen fra 1901 til 1939, men først hadde hennes søster Oline leid kafeen. Mathea overtok da Oline gifta seg i 1905.
    I Solheimsbutikken hadde de et nyttig og allsidig vareutvalg, til og med sko.

 16.8.1944

Sønnen til Lars, Erling overtok butikken og drev den i 50 år. Så sent som ca. 1990 var den i drift. Da med Helge Melbø som sjef.
    Tomta ble solgt til Kaseinfabrikken og bebyggelsen revet. Det hevdes at Solheimsbutikken og villaen ble revet i 2015.

 1950

Folketellingene forteller mye om både bosetting og virksomhet både her og i området rundt.

1900 - FURULUND

Lars Solheim f.1875 hf ug Landhandler

Lisabet Solheim f.1879 hm ug Husmoder

Gudbrand Solheim f.1873 fl ug Skoveier og Tømmerhandler

Ragnvald Solheim f.1887 fl ug Skolegut

Ole Kristoffersen Olstad f.1884 el ug Skolegut

Ole Joh. Gillebo f.1875 tj ug Handelsbetjent

Thorvald T. Skar f.1882 tj ug Handelsbetjent

Nils O. Hatleberg f.1842 Indre Sogn tj g Handelsbetjent

Oline Rogndalssveen f.1873 hm ug Driver Kaffeforretning

Nina Solberg f.1879 hm ug Modehandler og Skrædder

Kristine Pedersen f.1873 Romedal Hedm tj ug Sypige

Anna Granskogen f.1882 Ringebu tj ug Sypige

 
16.7. og 17.8.1901

1910 - FURULUND

Lars Solheim f.1875 hf g Kjøbmand

Borghild Solheim f.1883 Aamot Hedm hm g Kone

Erling Solheim f.1907 s ug søn

Odd Graff Solheim f.1907 s ug søn

Ole Gillebo f.1875 tj ug handelsbetjent

Adolf Olstad f.1891 tj ug handelsbetjent

Rannveig Sveen f.1885 Gausdal tj ug tjenestepige

Asta Torgine Larsen f.1895 tj ug tjenestepige

Mathea Rogndalssveen f.1869 el leier ug indehaver av Kaffiforretning

Kristian Ring f.1875 Lillehammer hf g Baker S

Karen Torgersen Ring f.1876 hm g Husmor

Aslaug Kristiansdatter Ring f.1898 d ug Datter

Maalfrid Kristiansdatter Ring f.1903 d ug Datter

Torgeir Kristiansen Ring f.1908 s ug Søn

Erik Olsen f.1894 tj ug Læregut i Bakeriet

1920 - FURULUNN

Lars Eriksen Solheim f. 1875-01-25, hovedperson gift Landhandler

Borghild Solheim f. 1883-11-28, Aamot H. gift Husmor

Erling L. Solheim f. 1907-11-24, sønn ugift Skolegut

Odd Graff L. Solheim f. 1907-11-24, sønn ugift Skolegut

Torleif L. Solheim f. 1913-12-21, sønn ugift Barn

Anne Johnsen f.1897-09-04 Østre Gausdal, ugift Stuepike

Kari Kjos f. 1899-03-29 Østre Gausdal, ugift Stuepike

Christian Ring f. 1875-08-29, Lillehammer hovedperson gift Baker

Karen T. Ring f. 1876-07-21, gift Husmor

Molfrid Chr. Ring f. 1903-02-08, datter ugift Husarbeide hjemme hos far og mor

Torgeir Chr. Ring f. 1908-10-18, sønn ugift Skolegut

Astrid Chr. Ring f. 1911-09-09, datter ugift Skolepike

Ester Chr. Ring f. 1914-07-05, datter ugift Barn

Gunnar Gustavsen Dagfinrud f. 1901-01-28, Biri ugift Handelsbetjent

Gustav Hansen Braaten f. 1898-09-14, Vaage ugift Handelsbetjent

Olaf Johansen Stensrud f.1898- 08-09, ugift Handelsbetjent

Kristian Gudbrandsen Rongdokken f. 1903-09-17, Faaberg ugift Handelsbetjent

Mathia Olsdatter Rogndalssveen f. 1869-03-06, hovedperson ugift Kaffe restaratør

SOLHEIMSBAKERIET

Lars Solheim satte opp en bakeribygning på tomta nærmere Lågen. Christian Ring (1875-) var baker hos Solheim i mange år. Han bodde med familien i leiligheten over bakeriet. Se Furulund. I 1927 kom Thorolf Hansen hit som baker, og bodde også i bakeriet. I nyere tid bodde Erling Solheim i et moderne, nyoppført hus på denne tomta. Denne tomta gikk ikke inn i familiens overdragelse til Kaseinfabrikken.

SOLHEIMSVILLAEN - NYVOLD

 Solheimsbutikken t.v. og Solheimsvillaen i 1905. Revet visstnok i 2015.

Det var da han engasjerte seg i meieri- og ysteridrifta ved å kjøpe bedrifta at han bestemte seg for å bo her. Den store villaen som Erik Gundersen Solheim (1840-) etablerte seg i var det gamle landhandleriet på Gilbusvollen i Øyer. Dette fikk han flyttet hit i 1902-1905 fra Revolen (nå Solheim) i Øyer. Det ble ombygd som villa under navnet Nyvoll.

   Erik Solheim (1840-) var født og oppvokst på garden Skjønsberg i Øyer. Siden kjøpte han garden Solheim og drev den i mange år. I 1889 kjøpte han også handelsforeningen Nyvold i Øyer og startet forretning. Da jernbanen skulle bygges til Tretten sto han klar til å etablere seg der med både forretning og med trelasthandel tilegnet han seg betydelige skogarealer. I 1909 sto hans elektrisitetsverk i Moksa oppe ved Prestgarden klar til bruk. Det skaffet strøm og lys til mange bedrifter i Kveinndalen og Stasjonsbyen. Helt til det brant ned i 1923, men da var Moksa Kraftanlegg i sving så det ble ikke gjenoppbygd.

    Senere flyttet Kaare Moe med familie inn her. Kaare Moe (1908-), oppvokst på Mo på Tretten var trygdesjef i Øyer med kontor i Nyvold i Stasjonsbyen på Tretten. Han gikk av etter 41 år i stillingen i 1978. Han var også bibliotekar i folkeboksamlinga i over 30 år. Kaare ble født i Wisconsin i USA. Familien hadde emigrert, men da faren ble syk dro de hjem igjen da Kaare var bare 3 år gammel. I 1928 tok han landbruksskolen på Storhove og var der forsøksassistent i to somre. I 7 år var han regnskaps- og kontrollassisten i Gausdal. I 1937 ble han ansatt som forretningsfører i Øyer Kretssykekasse. Det førte så mye arbeid med seg at kona Magda ofte måtte delta i arbeidet på kontoret. 
    Tomta ble oppkjøpt av Kaseinfabrikken og huset revet.

1910 - NYVOLD

Erik Gudbrandsen Solheim f.1840 hf e Brugseier

Olav Eriksen Solheim f.1883 s ug Handelsbetjent

Ragnvald Eriksen Solheim f.1886 s ug Handelsbetjent

Ragna Knutsdatter f.1881 tj ug Husholder

Gudbrand E. Solheim f.1873 s ug Skogeier

Gunda Erlingsdatter Solheim f.1886 Sogndal hm g Husmoder

Per Reiersen f.1866 Ringebu hf e Banevogter

Rikard Reiersen f.1891 s ug Dagarbeider

Karoline Pedersen f.1849 t ug Husholder

1920 - NYVOLD

Erik Gudbrandsen Solheim f. 1840-03-05, Skjønsberg, hovedperson enkemann Rentenist

Kaare Gustavsen Moe f. 1908-10-07, Varsleum, Wisconsin, Amerika sønn ugift Skolegut

Ragnhild Gustavsdatter Moe f. 1911-05-20, Varsloum, Wisc. Amerika datter ugift Skolepike

Lisabet Eriksdatter Moe f. 1879-03-10, enke Husbestyrerinde

Lina J. Gudbrandsen f. 1877-04-24 Lillehammer, hovedperson enke Vaskerkone og strykerske

Kristine Pedersen f. 1873-02-01, Romedal hovedperson ugift Syerske s.

Kristine Kristiansen f. 1904-08-26, datter ugift Syerske

Inga Ottosdatter Berg f. 1901-10-27, ugift Syerske

Astri Fredriksdatter Hjelmstad f. 1900-11-29, ugift Syerske

Mens trygdekontoret var i Solheimsvillaen,

 med Kåre Mo, trygdesjef fra 1937 og Asgeir Rønning fra 1978.

Utlånt av Odd Are Rønning.

WASRUDUTIKKEN

Denne bygningen ble oppført i 1927. Fanejunker Ole Eriksen Wasrud (1862-1931) i Nedre Wasrud var grunneier og solgte mange tomter i området. Selv oppførte han minst tre hus. Det må ha vært dette og Granheim ved siden av. Og i tillegg Posthuset.
    Det var Oles sønn Mikkel (1908-) som hadde ambisjoner om handelsdrift, og straks bindingen i kontrakten med Lars Solheim utløp i 1927 åpnet han Wasrudbutikken her vis-a-vis Solheimsbutikken. Solheim hadde leid tomt til sin butikk i 1897 med en klausul om at Wasrud ikke kunne åpne konkurrerende handelsdrift i 30 år.
    Mikkel drev selv butikken her i mange år.

 Kari Børde åpnet Lågen Kafe og bakeriutsalg i 1990-årene i de gamle butikklokalene.

WASRUDKAFÉEN - GRANHEIM

Allerede i 1900 bodde Mathea Mellemberg i Granheim, oppgitt med Kaffeforretning.

Mathea med sin kaffeforretning bor også her i 1910 i det som nå kalles Wasruds Kafé. Skredderen Edvard Olsen og kona Mathilde som holdt hus her i 1910 etablerte seg snart i eget hus, Granholt på motsatt side og lenger nord i Tatergata.

Aagot Knudsen kom fra Finnmark til Tretten og bosatte seg i Øvre Wasrud. Hun var mor til Margot, senere gift med Harald Bjerke og jobbet i Wasruds Kafé i mange år. De to etablerte seg i Stav før andre verdenskrig. Borghild og Alfred (1906-) Stalsberg etablerte seg her, og Borghild drev så kaféen i mange år, trolig til omkring 1960.

1900 - GRANHEIM

Mathea Mellemberg f.1847 hm ug Kaffeforretning

Bergitte Knudsdatter f.1883 fl ug Syerske

1910 - WASRUDS KAFE

Mathea Bergersdatter Mellemberg f.1846 hm ug Kaffeforretning

Edvard Olsen f.1881 Ringebu hf g Skrædder S

Matilde Haldorsdatter f.1884 Ringebu hm g Skrædder

Berte Haldorsdatter f.1891 Ringebu hm %el% ug Sypike

Mathilde Toftstuen f.1884 Ringebu fl %el% ug Sypike

?? Carlsen f.1875 Sverige el %b% ug Staaltraadarbeider

1920 - GRAN

Berger Andreassen Langsveen f. 1880-06-12, hovedperson gift Postbud

Hanna Hansdatter Langsveen f. 1892-09-29 Lilleelvedalen, gift Husmor

Sigrid Bergersdatter Langsveen f. 1919-07-04, datter ugift Barn

Mathia Bergersdatter Mellemberg f. 1847-10-14, hovedperson ugift Rentenist

Emma Bergersdatter Skyberg f. 1892-02-19, hovedperson ugift Kaffe restauration

Alfred Stalsberg med sin drosje ca. 1955 utenfor sitt hus,

men huset bak bilen er Moksheim.

BRANNSTASJONEN

Det lille mørke huset mellom Wasrudkaféen og Moksheim på bildet er brannstasjonen til Øyer Brannvern. Det var en garasje for brannbilen og et tørketårn til vannslangene. Brannbilen var en gammel, rødmalt og åpen tysk militærbil med ei vannpumpe hengende etter.
    Under en utrykning til en brann i hovedbygningen på Borgeneset i Søre Fåvang i 1943 slo brannpumpa klikk. Det tok mer enn 20 minutter å reparere den og huset brant helt ned. Brannvernet inngikk i 1948 avtale med Karsten Nordgård og flyttet stasjonen til Brustad.
    Det er ikke brannbilen du ser på bildet. Det er en bil fra Lesja Ysteri som har levert kjuke på Kaseinfabrikken. På sykkel på brua er Maurits Hagen som sikkert er ferdig med postruta si og på veg hjem til Fransstugua. Det gir et godt inntrykk av hvor trangt det var. Her var det flokker med skolebarn som passerte daglig. Og hva da med brøytekantene vinterstid? Folk husker med gru når brannsirenen lød, særlig om natta. Denne brannbilen fikk ikke opp stor hastighet. Syklister kunne kjøre forbi oppover Musdalsvegen, mens hestene etter sigende holdt seg bak.

MOKSHEIM - GRANHEIM gnr.130.10

Huset t.v. er Wasruds Granheim/Moksheim og t.h. Granheim/Wasruds Kafé.

Allerede i 1894 må de signere på forpliktelse for eieren til ikke å drive landhandleri, hotel eller kafe som hovednæring på denne eiendom, inntatt i forpaktningskontrakt til Johs Halstenstad.
    Dette er nok en bygning Wasrud selv oppførte, trolig i 1904. Den omtales som Wasruds Granheim i folketellinga i 1910 med 7 beboere. Blant andre skomaker Hans Bjørnstad som senere skulle bygge seg hus på ei tomt rett over gata.
    Martin Simengård hadde ei tid snekkerverksted i første etasje her, inntil han tok arbeid på verkstedet til Gudbrand Solheim, og seinere etablerte seg i Kveinndalen.

    I andre etasje bodde salmaker Per Mellemberg.
    Det er vanskelig å finne opplysninger om den videre historien, men Moksa Kraftanlegg kjøpte eiendommen allerede ved oppstarten i 1921 med skjøte fra O.E.Wasrud til Øyer kommune for 13.000 kr.
    Her bodde bestyreren Gunnar Bye Hansen i andre etasje med familien, og kraftverket benyttet første etasje som kontorlokaler. Dessuten med lagerbygning og verksted i bakgarden. De solgte til Magne Hagen.

1910 - WASRUDS GRANHEIM

Torger Jensen Linløkken f.1872 hf g

Johanne Olsdatter Linløkken f.1871 hm g Husmor Syerske

Klara Torgersdatter f.1900 d ug Datter

Sigrid Torgersdatter f.1906 d ug Datter

Martin Simengaard f.1882 el ug Snedker og Træskjærer S

Hans Kristiansen Bjørnstad f.1880 hf ug Skomager S

Per Simensen f.1860 el ug Salmaker og Smaahandel

1920 - HEIM

Ole Johannesen Hageløkken f. 1886-04-08, hovedperson gift Sersjant og Snedker

Karen Reiersdatter Hageløkken f. 1888-11-23, gift Husmor

Johan Olsen Hageløkken f. 1913-04-20, sønn ugift Barn

Reier Olsen Hageløkken f. 1915-03-10, sønn ugift Barn

Ivar Olsen Hageløkken f. 1917-07-26, sønn ugift Barn

Magne Olsen Hageløkken f. 1919-09-16, sønn ugift Barn

TATERGATA

Tatergata 1953.

Det offentlige har alltid hatt berøringsangst i forhold til tatere og andre særskilte grupper i samfunnet. Trolig var det derfor de kalte denne vegstubben for Lågenvegen. At den het Tatergata blant folk flest skyldtes at det var en åpen stor plass borti gata som egnet seg godt for tater å kunne slå leir på sine reiser. Informantene mine er litt uenige, men det er nevnt både Taterodden, Krakvollan og Slettvollen. Alle der Botterudsaga kom eller litt lengre nord nede mot Lågen. I den perioden jeg dekker her ble gata kalt Losnavegen fordi dette var vegen til Losna stasjon videre gjennom en undergang ved Granlund. Losnavegen ville vært et bedre navn, men jeg kaller den fortsatt Tatergata for å gjøre stas på denne fargerike kulturen deres.

URMAKERVILLAEN / STALSBERG

Et greit oversiktsbilde i 1962 fra en uvant vinkel. Fra venstre Sagatun, trykkeriet, stasjonsbygningen, Urmakervillaen/Stalsberg med Moksheim delvis bak, Wasruds Kafé, Wasrudbutikken og Solheimsbutikken.

Urmaker Ludvig Theodor Karlsson Ahlström og kona Anna Sofia Persson kom til Tretten i august 1900 fra Sverige. De slo seg ned i Bergerstuen ved Svehaugen. De var født i hhv. 1865 og 1883. I 1901 fikk de forpaktet ei tomt i stasjonsbyen av O.E.Vasrud mot ei avgift på 15 kroner årlig. Mens de bodde på Tretten fikk de to barn, og de fikk bygd en overdådig villa på tomta og flere uthus.
    Ahlström var urmakermester, og framstår som en ressurssterk person. Han opprettet sitt urmakerfirma og drev omfattende markedsføring i avisene. Han blir omtalt som en storslagen kar og holdt seg med egen skysshest. I august 1901 averterte han etter tjenestejente.

 

Da eldste datter Thorborg Marie Viola ble født 1900 bodde familien i Bergerstuen, mens de var etablert i den nye villaen da Thyra Ingeborg ble født i januar 1902.

 

I 1903 ble festeavgifta økt til 25 kroner årlig. Om dette var grunnen vites ikke, men da overdro Ahlström tomta med påstående hus for 2.392,94 kroner tilbake til O.E.Vasrud, som satte eiendommen i navnet til sin datter Åsta på 2 år. Familien Ahlström meldte flytting i 1903 til Tynset.
    I tiden framover opptrer eiendommen i kildene som "Wasruds Gaard på Stationen" med en rekke og skiftende leieboere. I folketellinga 1910 er det oppført 15 beboere her. Urmaker Christiansen fra Lillehammer som hadde sitt virke i bygda i flere år. Alexander og Kristine Rønning med sønnen Aksel bodde også her, men de sto nok på flyttefot, for huset deres lenger borti Tatergata var under oppføring da.
    Også Ole (1870-1938) og Anna Stalsberg (1874-1960) var leieboere her da. Men de fikk i 1911 forpaktet eiendommen med tomt på 10 ar på 99 år mot ei årlig avgift på 40 kroner med klar forutsetning at de ikke hadde rett til å drive landhandleri, hotell eller kafé som hovednæring. De etablerte sin vognmannsforretning her. Først i 1917 fikk de skjøte på eiendommenen og kalte den Stalsberg med gnr.130.29 for 3.000 kroner.
    Ole hadde som regel tre hester og hadde mer enn nok kjøring. Han kjøpte sin første bil i 1928 men fortsatte likevel også med hester. Sjøl kjørte han bare hest. Det var sønnene som kjørte bilen. Senere ble det flere biler og lastebiler, og fire av fem sønner fortsatte i transportbransjen. Både Knut, Magne, Ottar og Alfred.
    Da vognmann Ole Stalsberg døde var det stor deltakelse ved begravelsen i gravkapellet den 24.8.1938, og en mengde kranser og blomster. I minneordet skrives det at Ole var en driftig mann. I yngre år drev han som gårdbruker, men solgte gården og begynte vognmannsforretning på Tretten. Først med hester, men han måtte selvfølgelig med årene gå over til biler. Og hadde i det siste flere både av laste- og personbiler.
    Det oppsto brann i garasjen til vognmann Stalsberg den 16. juli 1942. Den stedlige brannbilen som var stasjonert rett over gata kom raskt til og slanger ble lagt ut. Men raskt ble det kluss med motoren i brannsprøyta, og det ble tilkalt sprøyte fra både Øyer, Gausdal og Lillehammer. Brannen fikk utvikle seg og garasjen kunne ikke reddes. Også den relativt nye personbilen gikk tapt. Brannen spredte seg raskt, og både bryggerhus, stabbur, stall og låve brant ned til grunnen. Husene var forsikret, men med beskjeden forsikringssum.
    Familien var også rammet i krigen våren 1940 da våningshuset brant ned. Derfor var det kjørt fram materialer til et nybygg. 80 sekker sement var stablet ved garasjen. Når hjelpen endelig kom med slokkeutstyr og fikk fart på brannpumpa ble sekkene ødelagt av alt vannet.
    Men da hadde brannen allerede slått over i huset til naboen, Marta Bjørnstad. En stor to-etasjes tømmerbygning. Heller ikke denne bygningen var til å redde. Ho hadde blitt enke krigsvåren da Hans ble drept av en splint fra ei tysk bombe. I andre etasje hos Bjørnstad bodde forretningsfører Hauglund. De mistet begge en god del av innboet, selv om en del ble reddet ut. Alle tre fikk disse sterke nedturene for andre gang på to år. Hauglund var også rammet da hans forretning i Fossbergbygningen ble lagt i aske krigsvåren.
    Og mon tro om det ikke var en nedtur også for Tretten Brannvern.
    Familien kunne flytte inn i nytt hus ganske raskt.

1910 - WASRUDS GAARD PÅ STASJONEN

Ole Johnsen Stalsberg f.1870 hf g Vognmand

Anna Kristiansdatter Stalsberg f.1874 hm g Husmoder

Signy Olsdatter Stalsberg f.1899 d ug Datter

Knut Olsen Stalsberg f.1901 s ug Søn

Joar Olsen Stalsberg f.1902 s ug Søn

Magne Olsen Stalsberg f.1904 s ug Søn

Alfred Olsen Stalsberg f.1906 s ug Søn

Astrid Olsdatter Stalsberg f.1908 d ug Datter

Johannes Kristiansen f.1851 el g Uhrmaker S

Ole Johannesen f.1878 hf g Dagarbeider

Oline Johannesen f.1878 Ringebu hm g Husmoder

Antonette Johannesen f.1903 Ringebu d ug Datter

Alexander Rønning f.1867 hf g Snedker S og tømmermand

Kristine Rønning f.1877 hm g Husmoder

Aksel Rønning f.1901 s ug Søn

1920 - STALSBERG

Ole Johnsen Stalsberg f. 1870-06-08, Hovedperson gift Vognmann

Anna Kristiansdatter Stalsberg f. 1874-07-18, gift Husmor

Knut Olsen Stalsberg f. 1901-09-18, sønn ugift Gaardskar

Magne Olsen Stalsberg f. 1904-09-09, sønn ugift Skydsgut

Alfred Olsen Stalsberg f. 1906-12-18, sønn ugift Skolegut

Astri O. Stalsberg f. 1908-06-04, datter ugift Skolepike uten erverv

Ottar Olsen Stalsberg f. 1911-08-01, sønn ugift Skolegut uten erverv

Peder Simensen Mellemberg f.1860-03-27, hovedperson ugift Sadelmaker

1938 Ole Stalsberg døde. I minneordet står det at han i yngre år drev som gardbruker, men at han solgte garden og startet vognmannsforretningen, først med hester, men siden med både biler og lastebiler.

MIKKELHUS / BJØRNSTAD gnr.130.14

Skomaker Hans Kristiansen Bjørnstad (1880-1940) og kona Marta Eliasdatter som var født Bergslien bygde seg sitt eget hus i Tatergata nedenfor stasjonen nord for Urmakervillaen. Han leide losji i Wasruds Granheim i 1910, så huset er kommet opp etter det. Han hadde verkstedet sitt i kjelleren, og virket dessuten som frisør. Han hadde også et grisehus på eiendommen som fortsatt står i bakkant av tomta opp mot stasjonen.
    Under tyskernes felttog 23. april 1940 ble Hans ble truffet i brystet av en granatsplint mens han oppholdt seg utenfor sitt verksted. Han døde momentant. I  juli 1942 oppsto det en omfattende brann i garasjen hos naboen Stalsberg. Flammene slo over i Bjørnstads hus og sto ikke til å redde. Tomta ble aldri bebygd igjen, og enken Marta leide siden hos Gudbrand Solheim i Sagatun rett over gata.
    Denne eiendommen ble overtatt av Dale-Gudbrands Trykkeri.

 13.7.1942

1920 - MIKKELHUS

Hans Kristiansen Bjørnstad f. 1880-12-30, hovedperson gift Skomaker

Martha Eliasdatter Bjørnstad f. 1884-10-16, gift Husmor

Sigfrid Hansdatter Bjørnstad f. 1918-04-21, datter ugift Barn

Randi Hansdatter Bjørnstad f. 1919-09-19, datter ugift Barn

Mathias Amundsen Hong f. 1876-03-21, hovedperson ugift Rentenist

Jørga Edvardsdatter Solby f. 1903-11-28, ugift Stuepike

Mathias Iversen Sveen f.1868-07-29, hovedperson ugift Fabrikarbeider

Johan Engebretsen f. 1870-?-?, hovedperson ugift Tømmerhugger

1923 Skjøte fra O.E.Wasrud til Hans Kr. Bjørnstad for 1.000 kr. Landhandeleri må ikke drives på denne eiendom iflg skjøte.
1939 Obligasjon fra Hans Bjørnstad til Øyer Sparebank for 200 kr.


LØKEN gnr.130.15

1923 Skjøte fra Auden Wasrud til baneformann R. Løken for 2.000 kr.
1927 Obligasjon fra Redvald Løken til Øyer Sparebank for 6.000 kr.
1935 Obligasjon fra Redvald Løken til Norges Statsbaners Pensjonskasse for 11.000 kr. (Redvald Løken døde i 1944. Hans hustru Oline som satt i uskiftet bo døde 1949. Arvinger er barna: Borghild Olsen, Margit Fossum, Rikka Løken, Olga Holen og Ragnhild Barkald.)
1949 Skjøte fra Margit Fossum, Ragnhild Barkald og Olga Holen til Borghild Olsen f.1903 og Rikka Løken f.1908 på deres andeler for 12.000 kr. men med forkjøpsrett forbeholdt Margit Fossum, Ragnhild Barkald og Olga Holen.
1950 Obligasjon fra Borghild Olsen og Rikka Løken for 13.000 kr. til Øyer Sparebank.

DALE-GUDBRANDS TRYKKERI

Kjetil Pålsrud.

Det var Kristian Paalsrud startet bedriften. Fra 1935 hadde han gitt ut ukeavisa Dale-Gudbrand, og gjennom artikler i flere aviser dokumenterte tidsånda med sine intervjuer i møte med bygdafolk i ulike yrker og posisjoner. Noe som etter hvert kom på trykk i hans bok "Et bygdesentrum blir til" fra 1966. Et fantastisk dokument for ettertiden som må betraktes som "Bygdabok for Tretten".
    Avisa fikk han først trykket hos andre, men fant raskt ut at han måtte kjøpe utstyr og trykke selv. Det begynte i 1941 i kjelleren hjemme hos Kristian og Helene, men i 1960 bygde de lokaler i stasjonsområdet. Bedriften gikk strålende og fikk snart behov for mer plass. Bare et par år senere overtok de naboeiendommen der Hans Bjørnstads hus hadde stått inntil brannen i 1940. Her fikk de plass til lager, spiserom, setteri og garasje.

Fra venstre Tormod, Eva og Olav i 2015.

Neste utvidelse kom i 1981. Da hadde de stått i valget mellom å trappe ned og fortsette. De valgte det siste av hensyn til kundene og de ansatte, og fikk kjøpt eiendommen Granholt ved siden av trykkeriet. Året etter kunne de flyttet inn i store og tidsmessige lokaler. På det meste var de 10-12 ansatte. Og tomta bærer navnet Bjørnstad/Granholt den dag i dag.
    Sønnene Tormod og Olav fortsatte i bedriften etter faren, og etter hvert også barnebarna; henholdsvis Kjetil Paalsrud og Ena Brekke.
    I 2020 overtok Åse Harjo Øvstegård som ny daglig leder.

Les mer om trykkeriet i historielagets årbok "I gamle fotefar" 2018.

GRANHOLT / OLSEN

Kristine Rønning og Mathilde Olsen foran huset i Granholt.

Bildet utlånt av Odd Are Rønning.

Skredder Edvard (1881-) og kona Mathilde Haldorsdatter (1884-) Olsen, begge fra Ringebu satte seg opp et hus på vestsida av Tatergata som den tida kaltes Losnavegen. Forpaktningskontrakt på tomta ble inngått i 1911 på 99 år med Ole E. Wasrud. Året før leide de husrom i Wasruds Kafé. Vilkårene i kontrakta er at de ikke har lov til å drive landhandel, hotell eller kafé. Eiendommen ble kalt Granholdt. Mathilde var født Storrusten og oppnådde hele 100 år.

Edvard og Mathilde ca. 1915.

På et vakkert bilde fra ca. 1915 poserer familien foran huset og sin "Edv. Olsens Skrædderforretning". Ei yngre søster av Mathilde og ei jente til fra Ringebu var ansatt som sypiker i bedriften.

1920 - GRANHOLT

Edvart Olsen f. 1881-10-09, Ringebu hovedperson gift Skredder

Mathilde Haldorsdatter Olsen f. 1884-07-11, Ringebu gift Husmor

Oline Haldorsdatter Haugen f. 1898-12-25, Ringeboe ugift syerske med løn

Dale-Gudbrands Trykkeri kjøpte i 1982 også denne eiendommen, og huset ble revet.

STEINE /RØNNING

Steine. (utlånt av Odd Are Rønning)

Huset lengre nord på vestsida av Tatergata ble oppført i 1902 eller 1910 av snekker og tømmermann Alexander Rønning (1867-) og kona Kristine (1877- Galtrudhaugen). De fikk bl.a. sønnen Aksel (1901-). Aksel og Julie (født Børde) fikk blant andre sønnen Asgeir, mest kjent for oss som trygdesjef etter hvert.
    De oppførte huset i bakkant av tomta, men når de skulle bygge nytt i 1930 trakk de det fram mot Tatergata. Det gamle huset ble tatt ned og bygget inn som første etasje i det nye. Dette var mens Aksel og Julie (f.Børde) stiftet familie og det gamle huset var en en-etasjes tømmerbygning.

Alexander, Johan og Sigurd Stalenget graver tomt til det nye huset som sto ferdig i 1930. Det var et tinnete jordsmonn, så det var ikke uten grunn at eiendommen fikk navnet Steine. (utlånt av Odd Are Rønning)

I folketellingen i 1910 er den lille familien oppført som leietagere i samme husstand som Stalsberg i Wasruds Gaard, så når huset kom opp er noe usikkert.

    Byggmester Aksel Rønning (1901-) drev først sammen med faren, men for egen regning fra 1925. Det ble mange store byggeoppdrag, blant annet ungdomslokaler, skoler og med Tretten Samvirkelag på mer enn 1.000 kvadratmeter. Også driftsbygninger. Innimellom slagene setter han pris på å kunne slappe av i hytta ved Øveråstvatnet. Aksel satt 6 perioder i kommunestyret, 2 år i formannskapet, og bekledde en rekke andre viktige verv. Han var den drivende kraften bak utbygginga av Tretten Samfunnshus. Under feiringa av hans 70-årsdag på Øygarden Pensjonat i 1971 ble han som første øyværing tildelt Norges By- og Herredsforbunds meget høythengende diplom og hederstegn.

    Julie bodde der til 1991. Hun døde i 1992 og huset ble solgt til Martinus og Margrete Nyfløt.

1920 - RØNNING

Aleksander Torstensen Rønning f. 1867-11-16, hovedperson gift Tømmermann

Kristine Iversdatter Rønning f. 1877-11-18, gift Husmor

Axel Alexandersen Rønning f.1901-07-22, sønn ugift Tømmermann med delvis løn, læregut

Kristine Rønning foran det nye huset sitt.

Vi ser Sagatun, huset til Gudbrand Solheim i bakgrunnen.

(utlånt av Odd Are Rønning)

TRETTEN ELEKTRISKE SAGBRUK

Da Erik Solheim (1840-) fikk bygd kraftanlegget Solheimsverket oppved Prestgarden i 1909 ble det opprettet et andelslag som bygde et sagbruk rett nedenfor stasjonen på tomta mellom Tatergata og Lågen. Eriks sønn Gudbrand (1873-) som drev med skogsdrift og tømmerkjøp kjøpte ut de andre fra andelslaget og fortsatte sagbruket.
    Tretten Elektriske Sagbruk er nevnt som meldepliktig i kommunens fabrikktilsynsrapport i 1910, og i rapporten i 1911 får de pålegg om å montere en beskyttelsesskjerm over sagbladet.
    Da Erik Solheim solgte ysteriet sitt i 1911, og de nye eierne satte fart i produksjonen med Kaseinfabrikk ble den nye driften mer kraftkrevende. Det førte til for lite kraft til sagbladet, og saga ble avviklet.
    Olav Johnsgård benyttet denne store åpne tomta til oppstilling for sine lastebiler. Og senere overtok Brede Stalsberg denne plassen.

SOLHEIMS SNEKKERVERKSTED

Gudbrand hadde oppført et snekkerverksted lengst mot sør på sagbrukstomta inntil Tatergata. I rapporten fra fabrikktilsynet i 1911 om Gudbrand Solheims snekkerverksted fikk han pålegg om å kapsle inn båndsaga. Likeså reima fra hovedakslingen til båndsaga og reima til slipesteinen.
    Martin Simengård arbeidet på dette verkstedet før han etablerte seg i Kveinndalen. Verkstedet ble senere nedlagt, men huset står der fortsatt i dag, øyensynlig med utstyret intakt.

SAGATUN / GUDBRAND SOLHEIM gnr.130.9

1920 Skjøte og kjøpekontrakt fra O.E.Wasrud til Gudbrand Solheim for 5.000 kr. Eiendommen skal inngjerdes og gjerdet skal vedlikeholdes denne eiendoms eier. Det er ikke tillatt å drive landhandleri, hotel eller kafe som hovednæring på denne eiendom.

    Gudbrand og Gunda Solheim satte også opp villaen Sagatun på sagbrukstomta. Det må ha vært like etter 1920. Deres datter Gerd bodde der lenge.

    Gunda Solheim (1886-) var født i Soknedal i Dalane på Sørlandet og utdannet seg i meierifaget. Etter endt utdanning kom hun til Erik Solheims ostefabrikk på Tretten; som senere ble Norsk Kasein A/L. Hun fant seg godt til rette i bygda og ble gift med Eriks sønn Gudbrand som satt med stor skogeiendom og eget sagbruk i Stasjonsbyen. Gunda satt i kommunestyret og i formannskapet ved siden av mange andre verv.

    Hans Bjørnstads enke Marta bodde i andre etasje etter at han døde av en granatsplint da tyskerne skjøt huset i brann i 1940.
    Sverre Gråv kjøpte bygningen en gang sist på 1970-tallet.

1920 - SAGATUN

Gudbrand Eriksen Solheim f. 1873-01-07, Hovedperson gift Skogseier

Gunda Ellingsdatter Solheim f. 1886-04-09, Soknedalen gift Husmor

Erik Gudbrandsen Solheim f. 1910-12-16, sønn ugift Skolegutt uten erverv

Agnes G. Solheim f. 1912-12-09, datter ugift Skolepike uten erverv

Rut G. Solheim f. 1914-07-03, datter ugift Barn

Gerd G. Solheim f. 1916-03-11, datter ugift Barn uten erverv

Marthin Simengaard f. 1882-05-04, hovedperson, logerende ugift Træskjærer

Anna Olsdatter Mork f. 1895-10-07, Ringebu ugift Stuepike

SAGVOLL / SMIDESANG SAG

Smidesang etablerte seg med sagbruk et stykke nord for Tretten Elektriske Sagbruk. Men det lyktes nok heller ikke lenge. Saghuset ble stående der, og i slutten av 1940-årene raste det sammen.
   Karsten Nordgård etablerte seg med Nordgård Auto her da han solgte seg ut i Brustad på andre sida av Lågen. Da de skulle grave tomta i 1973 viste det seg umulig å finne byggegrunn fordi tomta var full av sagflis. De måtte grave seg så dypt at de fant ut at de like gjerne kunne bygge kjeller. Hans bedrift startet i 1974.

 

Sør-Trettenvegen 180 i 1965

Skriverform A/S på Tretten er et industriselskap som driver produksjon av støpeformer for plastindustrien. De holdt til i Sør-Trettenvegen 180. Den 1. april 1984 overtok de ansatte bedriften med Simen Trønnes som formann, og i styret satt Magne Strangstad, Ivar Hagen, Tom Nymoen og Albert Nachtnebel. Tidligere hadde de eksport til Nederland og Sverige, men hadde nå mer enn nok med å dekke opp det innenlandske markedet.

Ove Skriver overdro bedriften vederlagsfritt til de ansatte. De bygde ny produksjonshall før 1987 i Lågenvegen 11 i Stasjonsbyen og flyttet bedriften hit. Snart kom Vorkinn, Burøy & Co inn som eiere og ønsket å satse stort på Tretten. Iplast-konsernet kjøpte i slutten av 1990-tallet alle aksjene i Skriverform A/S, men Skriverform skulle fortsette som før med de samme ansatte som tidligere.
    Magne Strangstad og broren hadde truffet Ove Skriver mens de jobbet i Oslo. De forsøkte å få han med seg til Tretten, og etter en mellomstopp i Notodden begynte de tre i 1964 å bygge det første lokalet til det som i skulle bli Ove Skriver Verktøyindustri; seinere Skriverform A/S. Magne holdt det gående i bedriften til han etter 45 år gikk av med pensjon.

Skriverform A/S kjøpte ut Nordgård Auto i 2012, og deres eiendom i Sør-Trettenvegen 180 ble samtidig solgt til private.

SMEDBY / SMED MOE

 

Smia

Dette er neste eiendom nordafor saga til Smidesang, med sin smie på nordsida av Tatergata. Det er usikkert når denne smiua ble etablert, men sannsynligheten er stor for at det skjedde under arbeidet med jernbanen, for allerede i 1896 var Axel Blomberg innom den 12. juli og satte sitt bumerke. Axel satte mange spor etter seg på Tretten både før og etter at han etablerte seg i Eriksrud.

Hvem som eventuelt var smed her da kan være en av disse tre smedmestrene, alle ansatt på Tretten ved jernbanen på denne tida:
Arnt Fredriksen Holen, bosatt i Bergestuen i mai 1896,
Johan Wellberg i desember 1895, eller
Lars Olsen Skaug fra Smålenene i oktober-desember 1896.

SAGMO 130.24

Det var banevokter Gunder Sagmoen (1863-1939) som i 1911 satte opp en bolig her og kalte stedet naturlig nok Sagmo; i dag med adresse Lågenvegn 16, der Bjørn Moe bor. Tomta hadde Gunder sikret seg allerede i 1908. Gunder Gundersen og kona Kristine Kristensdatter bodde her med blant andre datteren Mathilde, født 20.10.1896.

1930 Skjøte fra Auden Wasrud og hustru Mari til Mikkel Wasrud på Båthussvea gnr.130.22 for 10.000 kr.
1932 Skjøte fra Kristine Wasrud (uskifteerklæring 1922) til Gunder Sagmoen for 1.000 kr.
1933 Skjøte fra Mikkel Wasrud (ugift) til Gunder Sagmoen på Båthussvea for 6.000 kr.
1936 Skjøte fra Gunder Sagmoen til Kristian Sagmoen f.1898 på Båthussvea for 5.000 kr.
1940 Skjøte fra Kr. Sagmoen, Mathilde Moe, Klara Røste, Anna Grønvold og Anton Sagmoen til Anna Grønvold for 5.000 kr.

(Gunder døde 1939 og hans hustru Kristine døde 1935. Gunders arvinger er 5 myndige barn: Klara Røste, Anna Grønvold, Mathilde Moe og Kristian Sagmoen samt Gustav Sagmoen som reiste til Amerika for ca. 30 år siden og har vært forsvunnet i mer enn 20 år. Hustruen Kristine hadde et særkullsbarn; Anton Sagmoen som døde i 1939.)

 
Kristine og Gunder Sagmoen.

SMEDSTUEN

Matias Iversen ble født 29.7.1868 i Lågåtonsveen, og bodde der i tellinga 1900. Han er da oppført som en selvstendig, ugift stenhugger. I folketellinga i 1910 er Matias Iversen fortsatt oppført som ugift, og enslig losjerende dagarbeider. Han bor da i Smedstuen med samme gards- og bruksnummer som stedet som senere ble hetende Smedby. Dette var året før Gunder Sagmoen bygde bolighuset, så Matias holdt sikkert til i smiua. En seinere Matias Iversen påstås å ha vært den siste urmakeren på Tretten, og holdt til i lofts-kammerset i Gesellstugua, men det er usikkert om dette er den samme Matias. I tilfelle en kar med mange talenter.

SMEBY

Håkon Olsen og familien kom nok til Tretten før 1920. Han hadde vært arbeidsformann på cellulosefabrikken i Moelv. Han kjøpte smia av Ole Eriksen Wasrud og forpakta grunnen for 99 år. Han ga eiendommen navnet Smeby. De var ikke her så lenge før de solgte eiendommen og flyttet ut. Folketellinga for Smeby i 1920 for Øyer er så feil at vi forholder oss mer til tellinga fra - 

Ringsaker 1910
Håkon Olsen født 15.7.1867 i Østre Toten, hovedperson gift selvstendig Smed
Natalie Antonette Olsen født 10.12.1886 i Østre Toten, gift Husmor
Ragna Elide Olsen født 7.9.1907 i Østre Toten, datter ugift Skolepike
Nelly Helmine Olsen født 23.6.1909 i Vardal, datter ugift Skolepike
Hulda Ovidie Olsen født 27.6.1913 i Ringsaker, datter ugift Barn uten Erverv
Lilli Amalie Olsen født 13.11.1919, datter ugift Barn uten Erverv
Håkon Olsen døde av kreft i 1929. Da bodde de på Berg i Musdal.

Smedby. 

I 1922 kjøpte Erling Ingvaldsen Moe stedet av Håkon Olsen. Erling var også fra Østre Toten; nærmere bestemt Kolbu, så de var kanskje gamle kjente. Erling var født 2.7.1902 og holdt en flere generasjoners smietradisjon fra Nordland i hevd. Han ble gift med Mathilde Gundersdatter Sagmoen, født 20.10.1896 og de bygde seg nytt hus her i 1925 på samme tomta. De trengte sitt eget sted.

Erling og Mathilde foran. Andre rekke fra venstre er Kirsten, Liv, Else og Rut.

Bakerst fra venstre Reidar, Eugen, Karsten og Gunnar.

De kalte stedet Smedby. Da de flyttet inn i det nye huset flyttet Kristian Kristensen Moe inn i smia. Han var født i 1853 og døde i 1928, og arbeidet for Erling som oppslager og annet.

Fra venstre Eugen Moe, ukjent, og Reidar Moe.

Smiua måler ca 7x8 meter og er delt omtrent på midten. Den har separat inngang til smiudelen, og en annen leder inn i ei boenhet. Den ble benyttet av smeden med familie i perioder, og av folk som arbeidet i smia andre ganger. Også for andre i perioder; som da tømmerhoggere for Ole Eriksen Wasrud bodde her. Smia var også overnattingsplass for de som arbeidet med tømmerhogst hos Ole. Nede ved elvekanten var det velteplass for tømmer. Fra elvekanten gikk/går det en tømmerveg opp i Wasrudmoen som krysset Tatergata og over jernbanen. Men jernbanen kom nok etter at vegen var anlagt. Det lå slipperter i sporet så det skulle bli enklere å slepe tømmeret over.

 
Asgeir og Bjørn Moe med stallen i bakgrunnen.

Det var også et kombinert spiltau for to hester og grisehus som fortsatt står. Og i tillegg en stall for 2-3 hester som ble revet for noen år siden. 

Erling Moe hadde tilgang til båtnaustet ved Djupen

I 1974 står det å lese i Gudbrandsdølen at etter at Erling Moe døde er det ikke lenger aktivitet i smia. Han døde i 1969.

 

NORDSTRAND / STALENGET 130.25

Eiendommen heter Nordstrand, men familien Stalenget.

Brødrene Johan og Sigurd Stalenget med familier fikk oppført denne bygningen bortmed Sliperiet i 1934-35. Johan i første etasje og Sigurd i andre. De kalte eiendommen Nordstrand. Byggmester var Aksel Rønning.
   Johan Stalenget (1904-) fortalte i 1974 at han allerede i konformasjonsalderen var med faren på tømmerhogst, men kom inn på linjeavdelingen ved jernbanen i 1928, ble fast ekstra i 1944 og fast ansatt noen år seinere. I nær 20 år var han arbeidsformann for asfaltlegging med et virkeområde med Tynset, Minnesund og Åndalsnes som ytterpunkter. Johan satt flere perioder i kommunestyret og en periode i formannskapet og hadde en rekke verv ellers. Han blir betraktet som en uredd og slagferdig debattant, noe sikkert min far kunne ha skrevet under på. Men de to hadde et veldig tett forhold.

1934 Forpaktningskontrakt fra Kristine Wasrud til Johan Stalenget gjeldende i 99 år for årlig avgift 20 kr. med rett til å innløse tomten for 500 kr. Forpakteren har ikke rett til på tomten å drive landhandleri eller hotellvirksomhet som hovednæring. Obligasjon fra Johan og Sigurd Stalenget (ugifte) til Småbruk- og Boligbanken for 4.000 kr.

STEINSLIPERIET

Knut Aamot.

Gudbrandsdal Steinsliperi AS er en natursteinsbedrift med suksess, og røtter tilbake til 1918. Det var virkelig et familieforetagende med Olav som disponent, Ebba som kontorsjef og Erling som verksmester, og nå i neste generasjon sønnen Knut.
    Og ikke nok med det. Karenes bestefar Ole Aamot tok til med skiferdrift på Otta i 1890-årene. I 1916 ble det dannet er aksjelag; Gudbrandsdal Skiferbrudd med virksomhet både i Fåvang og på Tretten. De opplevde nedgang i 1930-årene da det ble omlegging fra mest takstein til mer trappetrinn og gulvplater og slikt. Firmaet ble nedlagt i 1931.
    Men sønnen Knut Aamot holdt det gående i Fåvangfjellet. I 1940 startet de opp igjen med familieaksjelag og satte i drift et brudd i Killia. De kjøpte tomt i 1942 og bygde sliperiet i Tatergata med nye maskiner. Det ble ikke fart i drifta før etter krigen, og siden har omsetningen vært god. De leverre til et stort marked i mange land.

BOTTERUD SAG OG HØVLERI

Botterudsaga 1959

Knut Botterud etablerte seg med sagbruk i Tatergata, og ble den tredje i rekken av sagbruk i gata. Det ser ut som han kjøpte tomta i 1944. Endelig et sagbruk i Tatergata med suksess.

Det var hans far, Ole som i sin tid hadde bygd saga som gardssag for Botterud. Da Knut overtok fant han det vanskelig å drive saga der med den dårlige vegforbindelsen i Nordmedlia. Så kjøpte han tomt her og flyttet saga. Knut hadde utdannelse og mange års erfaring fra Fåvang Sag og Høvleri fra før og investerte i nytt høvleri og ny høvel, og bygde flishus. Det viste seg etter hvert at saghuset ble for lite og at maskinene ikke lenger tilfredsstilte tidens krav, så det ble i 1959 foretatt omfattende moderniseringer på saga med nytt saghus og nye maskiner. Utenom hogstsesong var det 5 mann i arbeid, men i sesongen mange flere. De kjøpte da inn om lag 4.000 kubikkmeter årlig.

Fra venstre Harald Jacobsen, Odd Skaaden (sagmester og jobbet her i over 40 år), Knut Botterud, Trygve Bjørgemoen (kontorist ca. 30 år), Inge Brumoen (truck-/lastebilsjåfør) og Mari Botterud.

Datteren Mari Helene overtok bedriften i 1980 og drev saga til 1984. Deretter leide Erik Braastad saga til ca. 2000, men trappet ned aktiviteten. I 2005 solgte Mari både saghuset og sagutstyret til Tore Rugsveen og Lauritz Høvren. Materialer fra saghuset ble benyttet til oppføring av restauranten "Sagbruket" i Hafjell. Men nå i 2020 er den i ferd med å rives.

1970

NEDRE WASRUD (tidligere Øvre) 130/3
Fra panteregisteret og folketellingene

1852 Utskiftning av Wasrudgardene.
1865 Kontrakt om ikke å innta til hamning fremmede kreature m.m.

1865 Folketelling
Erik Audensen gardbruker selveier 30 år gift
Agnete Eriksdatter gardkjerring 27 år gift
Matea Eriksdatter datter 6 år
Randine Eriksdatter datter 6 år
Ole Eriksen sønn 4 år
Østen Johannesen logerende 52 år ugift
Matias Johannesen tjener 19 år ugift
Randi Pedersdatter tjenestejente 27 år ugift
Auden Johannesen føråsmann med jord 71 år gift
Marte Eriksdatter føråskjerring 62 år gift
Ole Audensen sønn hjelper faren 19 år ugift
Anne Eriksdatter føråsjente 67 år ugift sinnsvak fra 20 år

1875 Folketelling
Erik Audensen gardbruker selveier f.1835 gift
Agnete Eriksdatter gardkjerring f.1839 gift
Ole Eriksen sønn f.1862
Johannes Eriksen sønn f.1875
Randine Eriksdatter datter hjelper moren f.1860
Elise Eriksdatter datter f.1867
Lisabet Eriksdatter datter f.1872
Mari Eriksdatter strikkerske legdslem f.1795
Husstand 2:
Auden Johannesen føråsmann f.1795 enkemann
Marte Kristensdatter husholderske f.1851
Bor i fjøset:
Østen Gudbrandsen gardsgutt tjener f.1856
Mari Iversdatter budeie f.1837

1875 Erklæring fra flere gardbrukere i Øyer om at de ville motta aksjer som erstatning for grunnavståelse til jernbanen.
1889 Ifølge fogdens innberetning er denne eiendom i kassaboka sammenføyd med Granlund.
1890 Skjøte fra Erik Wasrud til sønnen Ole E. Wasrud på denne eiendom og Granlund for 3.000 kr. og førå av 5-årig verdi 1.000 kr.

1891 Folketelling
Erik Audensen f.1835, gift familiens overhode
Agnete Eriksdatter f.1839, gift hustru
Einar Eriksen f.1877, sønn
Annette Tolvine Eriksdatter f.1880, datter
Kari Eriksdatter f.1882, datter
Ole Eriksen f.1862, gift familiens overhode
Kristine Mikkelsdatter f.1867, gift hustru
Auden Olsen f.1889, sønn

1892 Finansdepartementets deklarasjon angående størrelsen av en garden påhvilende årlige avgift til statskassa på 12,93 kr.
1892 Jernbanetakst angående grunnavståelse.
1894 Om kontinuasjon av denne grunnavståelsen 2 år tidligere.
1894 Forpaktningskontrakt der Ole E. Wasrud til Johs Halstenstad bortforpakter 15 ar av denne eiendom og bruksnr.2 for et tidsrom av 99 år med en årlig avgift på 30 kr.
1894 Fradelt den til jernbane eksproprierte grunn av denne eiendom og 130/2, antatt å utgjøre 2/13 av eiendommen (bruksnr.4).
1894 Forpaktningskontrakt der Ole E. Wasrud til vognmann S. Iversen bortforpakter en byggetomt på østre side av jernbanelinjen ved Tretten stasjon (Losnaos feste nr.1) stor 3½ mål for 50 år med årlig leiesum 87,50 kr. Forlenget til 99 år fra 1904.
1895 Pantobligasjon for Erik Solheim og Johannes S. Halstenstad til O. A. Gillebo for 1.000 kr. med pant i husene på Furulund under denne eiendom og bruksnr.2.
1895 Ekspropriasjonsforretning angående avståelse av grunn til Hamar-Sel jernbaneanlegg.
1895 Overenskomst mellom styrelsen for Norges statsbaner og Ole Eriksen Wasrud angående planovergang.
1895 Pantobligasjon fra vognmann S. Iversen til Jørgen Sorgendal for 5.000 kr. med pant i hotel Losnaos.
1895 Erklæring om overdragelse uten fravikelseskjennelse av den ved takst av 1895 omhandlede disposisjonsrett over grunnen.
1896 Forpaktningskontrakt der O. E. Wasrud bortforpakter til Johan Pehrsen 15 ar på 50 år for 30 kr. pr. år (med flere nærmere bestemmelser).
1896 Obligasjon fra Johan Pehrsen til O. E. Wasrud for 1.000 kr. med pant i husene på den ifølge kontrakt forpaktede tomt.
1896 Erklæring fra Ole Eriksen om en under deling arbeide stedseværende vedlikeholdsplikt av vegen Tretten stasjon under garden 130 bruksnr. 3.

1900 Folketelling
Ole Eriksen sersjant gardbruker f.1862 gift
Kristine Mikkelsdatter gardkjerring f.1867 gift
Auden Olsen sønn f.1889
Erik Audensen føråsmann f.1835 gift
Agnete Eriksdatter føråskjerring f.1839 gift
Kari Eriksdatter søster hjelper foreldrene f.1882
Torvald Torgersen tjener f.1885
Kristine Matiasdatter budeie f.1879

1901 Forpaktningskontrakt fra sergeant O. E. Wasrud til uhrmager L.T.Ahlstrøm feste nr.2 på en ca. 6¼ ar stor tomt ved Tretten jernbanestasjon på 99 år mot årlig avgift 15 kr. og pant for avgiften i opførte hus med flere andre bestemmelser.
1901 Lover for Tretten Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for aksjeeiernes garder.
1902 Forpaktningskontrakt mellom O. E. Wasrud og disponent Amundsen på et jordstykke 40 ar søndenfor Tretten jernbanestasjon for en årlig avgift på 20 kr. (Ostefabrikken feste nr.3).
1902 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Tretten Ostefabrik og Meieri på et jordstykke 90 ar ved Tretten stasjon for 99 år for en årlig avgift 225 kr. Forpakteren har rett til en 4 meter bred veg langs jernbanegjerdet til å nyttiggjøre seg vann på grunneierens eiendom m.fl. bestemmelser.
1902 Kontrakt med Tretten Ostefabrikk og styrelsen for statsbanene om anlegg av sidespor.
1903 Overenskomst om utvidelse til 10 ar av den ved kontrakt til L. T. Ahlstrøm bortforpaktede tom mot forhøyelse av avgiften til 25 kr. årlig.
1903 Skjøte fra uhrmaker L.T. Ahlstrøm og hustru Anna Sofia A. til Åsta Olsdatter Wasrud på husene på den av denne eiendom forpaktede tomt for 2.392,94 kr.
1904 Obligasjon fra Tretten Ostefabrik og Meieri til ??? N. Flakstad for 20.000 kr. med pant i fabrikken med maskiner etc.
1904 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Johan Iversen på en 40 ar stor byggetomt for 99 år mot årlig avgift 80 kr.
1904 Skjøte fra Johan Iversen til Anton m. Olsen på Hotel Losnaos, dets bygninger med grunnrettigheter iflg. forpaktningskontrakter for 57.000 kr, hvorav for løsøre 15.000 kr.
1906 Auksjonsskjøte til landhandler E. Solheim på den på denne eiendoms grunn stående Tretten Ostefabrik og Meieri med inventar og maskiner for 8.050 kr.
1909 Forpaktningskontrakt fra Ole E. Wasrud til A/S Tretten Elektriske Sagbruk på et areal av inntil 5 mål jord for årlig avgift 20 kr. pr. mål i 99 år. A/S har rett til kjøreveg på Losna til bygdevegen samt til grunn for elektriske ledninger på denne eiendom uten særskilt godtgjørelse.

1910 Folketelling
Ole Eriksen f.1862, gift gardbruker sergeant
Kristine Mikkelsdatter, f.1867, gift husmor
Åsta Olsdatter f.1901, datter
Mikkel Olsen f.1908, sønn
Auden Olsen f.1889, gift sønn gardsarbeider
Mari Johannesdatter, f.1887, gift husmor
Kristina Audensdatter f.1910, datter
Laura Olsdatter Vedum f.1889, ugift tjenestejente barnepike
Magnus Østensen f.1891, ugift tjener gardsarbeide
Bergitte Evensen f.1877, ugift tjenestejente budeie
Husstand 2:
Erik Audensen f.1835, gift føråsmann
Agnete Eriksdatter f.1839, gift føråskone

1911 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Gunner Sagmoen på en tomt kalt Sagmoen feste nr.5 av denne eiendom på 99 år mot årlig avgift 25 kr. med pant for avgiften i hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til på tomten å drive landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring.
1911 Erklæring fra E. Solheim angående betingelsene for å føre en lysledning under jernbanelinjen.
1911 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Edv. Olsen på en tomt kalt Granholt feste nr.6 på 99 år mot årlig avgift 30 kr. og pant i hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring.
1911 Nye lover for Tretten Dampmeieri.
1912 Skjøte fra Erik Solheim til A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik på den på denne eiendoms grunn stående Tretten Ostefabrik og Meieri med maskiner, redskaper og inventar med tilhørende tomterett samt fortrinnsrett til å ta vann til fabrikkens behov for 12.000 kr.
1912 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til P(?) Reiersen på en tomt kalt Sørhaug feste nr.7 på 99 år mot årlig av gift 25 kr. med pant i hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring.
1912 Leiekontrakt fra O. E. Wasrud m.fl. til skytterlaget «Dølen» på grunnen til denne eiendommen, og gnr. 131/1 og 132/1 til skytebane for 20 år mot årlig avgift tillsammen 45 kr.
1917 Fradelt Stulen gnr.130/8.
1917 Utpanting for Gudbrandsdalens Caseinfabriks byskatt til Kristiania for årene 1915/16 og 1916/17 til sammen 1.310,50 kr. med utlegg i fabrikken mmed tilhørende maskiner.
1917 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til vognmann Ole Stalsberg på en tomt stor 10 ar kalt Stalsberg for 99 år mot årlig avgift 40 kr. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring.
1917 Skjøte fra O. E. Wasrud til vognmann O. Stalsberg på bygning på Stalsbergs tomt for 3.000 kr. Gnr. 130/29.
1919 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til sersjant o. Hageløkken på en tomt kalt Heim feste nr.8 i 50 år mot avgift 30 kr. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring. Gjerdehold påhviler forpakteren.
1920 Overenskomst mellom Lars Solheim og Erik Solheim der Erik gis tillatelse til å oppsette og til uten avgift å ha stående våningshus og uthus på de ved kontrakter leiede tomter av denne eiendom og bnr.2. Landhandleri må ikke drives i husene.
1920 Fradelt Sagatun gnr.130/9.

1920 Folketelling
Auden Olsen f.1889, gift gardbruker
Mari Johannesdatter f.1887, gift husmor
Olaf Audensen f.1917, sønn
Kristina Audensdatter f.1910, datter
Liv Audensdatter f.1915, datter
Sverre Hansen Halsten f.1898, ugift gardsarbeider
Karen Iversdatter Bjørgerønningen f.1885, ugift budeie
Husstand 2:
Ole Eriksen f.1862, gift føråsmann fanejunker gardbruker
Kristine Mikkelsdatter f.1867, gift føråskone husmor
Mikkel Olsen f.1908, sønn skolegutt
Åsta Olsdatter f.1901, datter ugift hushjelp hjemme hos mor og far

1920 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til smed Haakon Olsen på en tomt stor 10 ar kalt Smeby gnr.130/12 for 99 år mot årlig avgift 30 kr. med pant i hus på tomten. Forpakteren har ikke rett til å drive Landhandleri, hotell eller kafe som hovednæring. Gjerdehold påhviler forpakteren. Haakon får skjøte senere samme år for 2.000 kr.
1921 Forpaktningskontrakt fra O. E. Wasrud til Johan Iversen på en byggetomt sydover for vognmann Iversens tomt stor ca. 25 ar mot årlig avgift 32,50 kr.
1921 Fradelt 3 parseller kalt Moksheim gnr.130/10, Furulund gnr.130/11 og Tretten stasjon gnr.130/12
1921 Skjøte fra O. E. Wasrud til Auden Wasrud for 7.000 kr. og førå til Ole og Kristine verdi 3.000 kr.
1921 Forpliktelse for eieren av denne eiendom til ikke å drive landhandleri eller selge eller bortforpakte tomter til noen som vil drive landhandel innsatt i forpaktningskontrakten til Johs Halstenstad i 1894.
1922 Obligasjon fra Hans Bjørnstad til Øyer Sparebank for 1.000 kr. med pant i hus på denne eiendoms grunn.
1922 Skjøte fra A. M. Olsen til Chr. Johnsen på Losnaos Hotel med rettigheter iflg kontrakter.
1923 Obligasjon fra Ole Stalsberg til Boligbanken for 1.800 kr med pant i «Stalsberg» under denne eiendom.
1923 Fradelt «Løken» gnr.130/15.
1924 Fradelt «Gampesjaa» gnr.130/16.
1925 Skjøte fra O. Hageløkken til Målfrid Ring på «Heim» på forpaktet tomt.
1927 Erklæring fra A.O.Wasrud om frafallelse av erstatning for de over denne eiendom førte telegraf- og telefonledninger.
1930 Nye lover for Tretten Dampysteri.
1930 Fradelt «Granrud» gnr.130/21 og «Båthussveen gnr.130/22.
1932 Obligasjon fra Ole Stalsberg vedtatt av hustruen Anna til O.Thorud for 3.000 kr. med pant i «Moheim» på bygslet grunn i henhold til kontrakt 1917.
1932 Leiekontrakt der bl.a. A.O.Wasrud bortleier til Dølen skytterlag grunn til bane, standplass, skytterhus, andre hus m.v. for et tidsrom av 20 år mot årlig avgift 20 kr.
1934 Obligasjon fra Edv Olsen vedtatt av hustruen Mathilde til overrettssakfører Leif Hennum for 5.000 kr. med pant i Granholt på leid grunn.
1934 Obligasjon fra Målfrid Ring (ugift) til Øyer Sparebank for 4.500 kr. med pant i «Heim» gnr.130/12 på forpaktet grunn.
1937 Skjøte fra arvingene etter Christian Johnsen d.1935) til Kristian Johnsen f.1902 og Asmund Johnsen f.1909 på gnr.130/13 samt bygninger på forpaktet grunn av denne eiendom og forpaktningsrett til grunnen iflg kontrakt fra 1894 med tillegg 1923 for 26.000 kr.
1937 Erklæring fra Johanne Pehrsen i uskifteerklæring av 1935 etter Johan August Pehrsen om vedtakelse av forskjellige forpliktelser, hvoriblant årlig avgift 25 kr. for tillatelse til inntil videre å benytte en avstikkerledning fra jernbanens vannledning for Tretten stasjon til sin eiendom Skogly på forpaktet tomt.
1937 Fradelt «Skogly» gnr.130/26 og «Kvilvang» gnr 130/27.
1941 Skjøte fra Ole Stalsbergs dødsbo v/skifteretten til fru Anna Stalsberg på den i festekontrakt i 1917 omhandlede eiendom m.fl. av verdi 6.000 kr.
1941 Skjøte fra Asmund og Kristian Johnsen til Gina Johnsen f.1894 på eiendommen Novilla på forpaktet grunn av denne eiendom etter forpaktningskontrakt fra 1894 med tillegg 1923.
1941 Fradelt «Saga» gnr.130/33.
1943 Fradelt «Furuhaug» gnr.130/36.
1944 Erklæring fra Gina Johnsen som eier av «Novilla» under denne eiendom om leie inntil videre av vann fra jernbanens vannverk mot årlig avgift 25 kr. og på nærmere vilkår bl.a. fortrinnsvis å leie bort 2nnen etasje til en jernbanefunksjonær.
1944 Fradelt tre parseller; «Novilla» gnr.130/37, «Solhaug» gnr.130/38 og «Rud» gnr.130/39.
1944 Skjøte fra Auden O. Wasrud til sønnen Olav Wasrud på denne eiendom m.fl. for 8.000 kr. og førå til Auden og Mari Wasrud med verdi 4.000 kr.
1945 Fradelt 3 parseller; «Bu» gnr.130/41, «Hellerud» gnr.130/42 og «Bjørnstad» gnr.130/43.
1945 Fradelt 2 parseller; «Furuhaug II» gnr.130/44 og «Dølebu».gnr.130/45.
1948 Obligasjon fra Målfrid Lokvam f.Ring til Øyer Sparebank for 500 kr. med pant i bygninger og festerett til «Heim» feste nr.8.
1948 Fradelt 3 parseller; «Neist» gnr.130/46, «Furuhaug 4» gnr.130/47 og «Maurstad» gnr.130/48.
1948 Fradelt «Tretten stasjon II» gnr.130/49.
1949 Fradelt «Vestvang» gnr.130/55.
1950 Fradelt «Vestrom II» gnr.130/57.

 

Sentrum - Stasjonsbyen.