Da menighetspleien var i hardt vær.

I avisa Laagen 1. juli 1930 kunne folk lese:

«Menighetssøsteren i Tretten.

 

Hvem har bestemmelsesretten i menighetsrådet? – Søster Helga som nu har strevet og slitt her på Tretten i 8 år blev ansatt med 1.200 kroner i lønn og 3 måneder gjensidig opsigelse.

 

Det er jo ganske almindelig at man efter 3, 6 og 9 år opnår alderstillegg, men her er det handlet i motsatt retning, idet hun uten videre er fratatt 100 kroner i årslønnen. Hvem har foretatt denne ulovlige og hensynsløse handling? Er det å opmuntre en opofrende og plikttro sykepleierske som må være på farten til alle tider – dag som natt – og må ta tiltakke med hvad der bydes henne av ofte lite mat og dårlig sengeleie. Hun ferdes jo som regel der hvor sykdom, sorg og død er tilhuse. Hun skal selvfølgelig først pleie og tilse den syke – efter å ha tilbakelagt en umulig slitsom vei kanskje i stygt vær. Men hun må ofte også utføre både husstell, barnestell og fjøsstell ved siden av.

 

Jeg har møtt søster Helga når hun har strevet seg frem i snøen på de mest ufremkommelige steder, men selv sliten og utkjørt efter den lange og anstrengende mars må hun bringe hjelp og trøst når hun kommer frem, uten først å tenke på sig selv. Det er en lang og umulig vei for søster Helga f.eks til Rugåker, Kløv og Bakkestuen.

 

La oss bli enige om å behandle våre sykepleiersker på best mulig måte. De er gode å ha i nødens stund og trenger høili lønn og påskjønnelse for sitt enerverende og opslitende arbeide. Alderstillegg er på sin plass, men ikke det motsatte.

 

Når og hvor skal næste møte holdes i menighetspleien? Jeg skulde ha lyst til å være tilstede såfremt der er adgang.

 

Tretten 29-6 1930.

Henry Knutsen»

 

***********

 

Det er naturlig å bemerke at Henry Knutsen også er stasjonsmester i bygda, men han skriver som privatperson. I et nytt innlegg i samme avis 19. september 1930 har Knutsen fyrt seg skikkelig opp. 100 kroner er vel ikke så mye å snakke så høyt om, tenker du kanskje. Men husk da at det for Helga Flagstad utgjorde ei hel månedslønn.

 

Knutsen hadde et nært forhold til Helga Flagstad. Hun bodde på denne tida i Bjørkheim under Lågåton sammen med sine gamle foreldre. Og faren var tidligere kollega av Knutsen på Tretten stasjon, som vi kan lese ut av folketellinga i 1920: Mikkel Flagstad født 1863 i Vang Hedmark, var gift pensjonist og forhenværende baneformann ved jernbanen. Der bodde han sammen med kona Karen Lovise Hansdatter Flagstad født 1862 på Sunnmøre og datteren Klara Mikkelsdatter født 1904 som ugift datter og er hushjelp hjemme. Denne tilknytningen til stasjonsmester Knudsen var opplagt en del av bakgrunnen for mesterens engasjement.

 

Helga Flagstad nøt veldig god omtale i bygda lenge etter at hun gikk ut av stillingen.

************

 

«Menighetssøsteren i Tretten.

 

Siden jeg sist skrev min artikkel i Laagen under denne overskriften har jeg bragt i erfaring at menighetspleien ikke engang har møte hvert 2det skuddår. Flere av de som for ca. 8 a 10 år siden valgte styremedlemmer anser sig derfor løst fra hvervet, ja en er sogar vandret bort og noen ny er ikke valgt.

 

Det er således mulig at næste møte ikke vil bli innkalt før alle styremedlemmer er vandret herfra. Jeg vil derfor få henvise den egenmektige formann, hr. O.E.Wasrud – og muligens søster Helga – til følgende avertissement i Aftenposten for i dag:

 

Menighetssøsterposten i Rygge sykepleie er ledig fra 1. november d.å. og skal besettes med en fullt utdannet sykepleierske. Lønn kr.1200 pr år og kr. 150 i alderstillegg efter 3, 6 og 9 års tjeneste i stillingen. Likeså fritt hus, lys og brende. 3 mdr. gjensidig opsigelse.

 

Ja det var noe annet det, hr. formann enn de ÷ 100 kroner efter 8 års strev. Synes ikke De at søster Helga er skammelig behandlet, så er vi mange som er av den mening.

 

Tretten 17-9 1930.

Henry Knutsen»

 

**********

 

Fru Gunhild Bredsdorff bodde denne tiden på Tårstad der hun bl.a. stelte for Gunhild Hals som ble mer og mer syk. Og kanskje stelte hun Eddie også. Ved kjøkkenbordet på Tårstad kunne de lese Knutsens skarpe innlegg i avisa Laagen, og vi har jo sett at det er rikelig med temperament rundt det lange bordet. Fru Bredsdorff kastet seg på, men i Gudbrandsdølen.

**********

 

«Til Tretten menighetsraad.

 

Læste igaar stationsmester Knudsens notis angaaende behandlingen av stedets menighetssøster og vil det være mig en glæde at kunne fremlægge saken for Norsk Sykepleierske Forbunds Styre hvis energiske formand Bergljot Larsen uten tvil øieblikkelig vil ta sig av saken.

 

Søster Helga Flagstad har i længere tid været medlem av forbundet, og har altså fullt krav paa støtte fra forbundets side. Da jeg i flere aar har været optat med sosialt arbeide i Oslo har jeg hat rik anledning til at iagtta menighetssøsterens opofrende arbeide og idealistiske syn paa sin gjerning og bør kunne vente en ganske annerledes behandling. Vi kjender alle søster Helgas utrættelige arbeide, hendes lyse, glade sind der utallige gange har lyst op i hjemmene rundt om paa Tretten, hvordan hun uden tanke paa skyds mangen mørk høst- og vinterkveld har faret bygden rundt for at være til hjælp rundt om i stuerne.

 

Naar søster Helga tiltrods for den behandling hun har været utsat for blir i sin gjerning, er det vel paa grund av sine gamle forældre hvis støtte og hjelp hun er. Der ventes paa en redegjørelse fra Tretten menighetsraad, dette er en skandale for bygden, der pligtes at rettes paa øieblikkelig.

 

p. t. Taarstad Gaard, Tretten 20 september 1930.

Gunhild Bredsdorff.»

GD 26. september 1930

 

Da menighetsrådet var i hardt vær.