Introduksjon, lydskrift og grammatikk.

Introduksjon, lydskrift og grammatikk

 

INTRODUKSJON

Dialektbruken på Tretten er under et sterkt press. Mediesamfunnet og nærheten til Lillehammer har satt fart på denne utviklinga. Endring har det nok alltid vært, men ikke i et slikt tempo. Jeg har ingen ambisjoner om å stoppe eller bremse denne moderniseringa, men for de som etter hvert spør seg hvordan dialekta var kan kanskje dette være et bidrag til oppklaring.

Det var for å få tida til å gå under er sykdomsperiode i utlandet høsten 2015 jeg gikk i gang med å notere ord fra dialekta mi. Nyanser i dialektbruk kan variere fra grend til grend og nesten fra gard til gard. Derfor vil noen sikkert oppleve avvik, men mine foreldre var oppvokst på Nord-Tretten og i Musdal så lista er vel så nær "trettédialekta" det er mulig å komme. Jeg presenterer ordene i lydskrift, så kan hver og en selv velge hvordan ordene best kan presenteres i skriftform. "De gamle" i min oppvekst var født like før og etter 1900, så flere ord fra deres vokabular er utelatt fordi de ikke er i bruk lenger. Det er ellers en tendens i nyere dialekt at lyden e går mer over til æ. Det samme gjelder overgang til mer tempo og doble konsonanter.

Ellers vil jeg vise til det nitidige arbeidet Ola T. Rybakken nedla. Hans arbeid er av stor kulturhistorisk verdi, da det også omfatter en rekke ord fra det gamle husholdnings-, jord- og skogbruksmiljøet. Det finner du i hans bok "Ord frå bygdemålet i Øyer og Tretten" utgitt av Øyer og Tretten Historielag i 2000. Han har sin oppvekst fra Vestsida i Øyer, og derfor vil enkelte uttaler avvike fra min dialekt, selv om han også forsøker så godt han kan å presentere særpreget fra "Tretté".

 

LYDSKRIFT

Jeg forsøker å framstille uttalen i ordene. Det er grunnen til at jeg ser meg tjent med å ta i bruk fire tegn fra lydskrift-alfabetet.

é er en e med akutt aksent som gjør e-lyden trangere, som f.eks. édel.

ł er et symbol jeg bruker for tjukk l. F.eks. negl = næggeł.

š er en bokstav i slaviske språk og en mye brukt lyd i vår dialekt for bokstavkombinasjonene ls, rs, sj, sk, skj, eller bare s stilt foran l. Jeg bruker bokstaven her som lydtegn. F.eks. fuglen skjære = šor (skjor).

þ er et symbol jeg bruker her for vislelyden som i "vesle" i vår dialekt. Den lages ved å sette tungespissen inntil fortenna og slippe luft ut på siden av tungerota. I min lydskrift blir det velþe (kan kanskje skrives velthe). Dette er en bokstav fra norrønt og gammelengelsk språk. Den er fremdeles i bruk i islandsk språk med lydverdien θ, ustemt th, men den avviker noe fra vår lyd. I norsk blir denne lyden ofte gjengitt som þ i lydskrift.

Ellers er det flere lydtegn som kunne vært satt inn i lista, men jeg tror at det ville gjøre ordene vanskeligere å lese. Det gjelder:

ç er ustemt, palatal frikativ (kjøre eller også tjyru).

ɖ er retrofleks plosiv (østnorsk ferdig) I vår dialekt er denne lyden veldig lik ɽ (se nedenfor).

ɭ er retrofleks lateral (østnorsk ærlig).

ɳ er retrofleks nasal (østnorsk hjerne).

ŋ er velar nasal (lang). Hos oss blir f.eks. "regn" uttalt "reingn".

ɽ er retrofleks flap (østnorsk «tykk» l, som i hard).

ʃ er ustemt palato-alveolar frikativ (østnorsk skjære). Jeg skriver š.

θ er ustemt dental frikativ (engelsk thing og ligger nær vårt velþjeinta). Se þ over.

ʈ er retrofleks rt-lyd (østnorsk svart).

 

GRAMMATIKK

I vår dialekt; som i norsk, styrer preposisjonen "til" genitivsformer i mange faste uttrykk. Eksempelet "té fjells", "té fots" og "té skogs". I dette området ligger det en genitivs -s- mellom første og andre del i en rekke sammensatte ord og stedsnavn. Det synes som det gjelder uavhengig av om første del ender på konsonant- eller vokallyd.

Vi har ingen genitiv "s" i forbindelsen mellom to substantiv. Ikke Oles bil, men "biln hass Ole" eller "biln hénnés Anne. 

Substantiv bøyes slik:

I hunkjønnsord som ender på -e i entall ubestemt form erstattes -e med -a i bestemt form (jeinta). I andre ord får de tillegget -a (kjerringa). I flertall bestemt form blir endinga -n eller -en (jeintn, kjerringen). Intetkjønnsord får endinga -e i entall bestemt form og -an i flertall bestemt form (råke, råkan). Hankjønnsord får i entall bestemt form endinga -n og -an i flertall bestemt form (ongen, ongan).

I lista er verb oppført i ulike kasus, kåmmå (infinitiv) - kjæm (presens preteritum) - kom (presens perfektum) og - kommé (perfektum partisipp).

Dessuten: ord som begynner med d- uttales med r- om ordet foran slutter med vokal. Eks. Ska døkk (Skal dere) uttales skarøkk, eller: Skal du dra du da? som skal uttales skarudrarura? Men enkelt er det ikke. I siste eksempelet forstås at trykket er på at noen skal dra. Men om det skal forstås slik at det nettopp er du som skal dra flyttes trykket og det blir slik: skarudradura.

Forøvrig er det et pussig fenomen at vi ikke har enkle begrep innenfor nær familie:
barnebarn har vi ikke et enkelt begrep for - de må i tilfelle omskrives
nevø og niese har vi heller ikke enkle begrep for - de må i tilfelle omskrives
fetter og kusine er begge bare søskenbarn (šyšnbån)
mormor og farmor er begge bare bestemor
farfar og morfar er begge bare bestefar


Du finner lista sortert alfabetisk både i bokmålsformene og i dialekta.

Odd Bjerke

Introduksjon, lydskrift og grammatikk.