Forhistorien
Glomstad ble i 1665-1668 delt i to garder, Søndre og Nordre Glomstad. Husene på søre delen lå da i det som i nyere tid har vært kjøkkenhagen på Nedre Glomstad. Husene ble flyttet til oppsida av vegen i årene 1767 til 1776 og derfra ble det hetende Nedre og Øvre Glomstad. Eller lokalt bare Nistun og Uppistun.
800-1000 Glumr (norrønt mannsnavn) ryddet og opparbeidet garden Glomstad i førkristen tid.
1349-1350 Svartedauen og senere andre
pest-epedemier rammet hardt i denne perioden. Tragedier la mange garder øde og forlatt.
Det er antatt at mellom halvparten og to tre-deler av befolkningen i Norge
døde. Som en følge av dette falt landskylda også, særlig i Gudbrandsdalen.
Utfra
sammenligning av Aslak Bolt og Olav Engelbrektssons jordebøker falt landskylda
på Glomstad først fra 12 øyresbol til 2 huder. Omregnet blir dette fra 9 til 2.
Normalt skulle reduksjonen medført ca. 1 ½ hud. Men Aslak Bolt har nok sett en
eller annen verdi i garden, og satte skylda til 2 huder. Det kan skyldes f.eks.
gode bygninger eller særskilte rettigheter.
Seinere blir
skylda på Glomstad satt til 1 hud av en eller annen grunn. Dette forteller mer
enn ord om den vanskelige perioden etter 1350. Men det forteller også at
Glomstad var i bruk etter svartedauen. Mange ble ødegarder, noen i et par århundrer.
1420 På Glømmen er presten i Øyer, Asgauther, og tre
lagrettemenn, Stefan Andresson, Alf Haldorsson og Amund Alfsson, og kunngjør at
Gjertrud Jonsdatter overlater med sin husbondes samtykke alt sitt gods til Grim
Andresson, som skulle sørge for henne til hennes død.
1437 Lagretten bevitner at de var ved Tretten kirke
da Rangerd Eriksdatter ga sin sønn Hakon den kista som Einar Pålsson pantsatte,
og som nå Finn Alfsson (Glomstad) har. Den skal Hakon kreve utlevert.
1451 Jon Guttormsen erkjenner å ha solgt Finn Alfsson
på Glomstad et markebol i Rindal som han hadde fått med sin kone Ingrid
Oudensdatter. Som sannhetsvitner stiller Gudleik Oudensson og Iver Eivindsson.
1453 Finn Alfsson eier en del av Glomstad. Han eide
i 1445 også en del av Rindal.
1459 Finn Alfsson er bruker på Glomstad. Han
var av slekta på Rindal i Øyer og er nevnt i flere skinnbrev, men først dette
året som eier av Glomstad. Fire lagrettemenn kunngjør at for 6 år siden kvitterte de umyndige
sønnene til Amund Grimsson; Torgeir, Gunnar, Jon, Ivar og Alf Amundsson til
Finn Alfsson og hans arvinger for hans bestyrelse av deres arv mot at han
pantsatte det han eide i Glomstad. Det skal ha skjedd 6 år tidligere og han
mottok 5 kyrlag (et verdimål for middels gode kyr) for jobben. Faren til Finn
var Alf Haldorsson på Skåden i Øyer som levde mellom 1345 og 1433.
1468 I et skinnbrev skrevet på Glomstad foretas et
makeskifte mellom Amund Grimsson Glømmen og Halldor Finnsson. Halldor er sønn av
Finn Alfsson og er nok bruker på Glomstad i og med at saken føres der. De blir
enige om at Amund overtar en del av blant annet Askehaug i Øyer. Som vederlag
mottar Halldor 5 kyrlag. Halldor Finnsson’s datter ble gift med Bjørn Guttormsson
Rindal i Øyer. De ble stamforeldre til den nåværende slekta på Rindal. Det er
mange bånd mellom Rindal og Glomstad i flere hundre år framover.
1468 Glomstad regnes som full gard.
Gudleik Glomstad var gift med datter av Grim Andresson Glømmen. De hadde
barna Bergsvein, Grim og Hallvard. Bergsvein ble gift med Sigrid Ivarsdatter.
1498 Sigrid Ivarsdatter,
enke etter Bergsvein Gudleiksson på Glomstad, med samtykke av hans bror Grim
Gudleiksson selger sin andel i Stavsvarpet til Bård Amundsson Glømmen. Stavsvarpet var
et fiskevarp ved utløpet av Losnan, som flere ganger fram gjennom tida ble
omtvistet. Dette skjøtet ble brukt ved
flere ting seinere: I 1612, 1651 og 1717. Men også i 1785 i sak mellom Fredrik
Samuelsen og Erland Eriksen.
1528 Gjengjerden: (Dette er alle skattlagte garder
på Tretten.)
Bord Magliid j lod
sølffuer
Jonn Videnn ij
marck
Jacop Enug j lod
sølff
Engelbrett
Glumstad j lod sølff
Ffynnd Glemmer j
lod sølff
Erich Olsen j
lod sølff
Sunyue Byrcke
Styr Kløffue j
lod sølff
Engelbrett Tande
j lod sølff
Christine Prestegaarde
j lod sølff
Gunder j Semmingaarde
j lod sølff
Staffen
Langegaarde j lod sølff
Biorn Statzberge
ij marck
Algud Opstad j
lod sølff
Pouel Hoffde
1557-1558 Olluff Glomstad blir gitt ei sakefallsbot (bot
for straffbar handling eller unnlatelse).
1577 I jordeboka er Glomstad oppført med ½ hud krongods
(betaler statsskatt for å finansiere driften av kongehuset).
1604 Glomstad regnes som full gard (det innebærer
full skatt).
1606-1631 Guttorm Glomstad er leilending (noe
som innebærer at skatten er noe redusert). Han betaler "holding" til
eier hvert tredje eller fjerde år. I 1615 er det oppført at Gutormb Glomstad, bondens med sin medeier eier 3½
hud i samme gard.Guttorm sitter i 1625 med bygsel på 1 hud 3 skinn i
Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hujorde. 1 hud 3 skinn er halvparten av
gardens totale skatteverdi. Trolig har Olluff også disponert en del av garden.
Så sent som i 1621-22 mottok han kvittering for innbetalt skatt, 8 daler til
Tretten kirke for kirkegodset i «engepladsen» Ledum som Olluff hadde overtatt etter
Engelbrett Glomstad. Og i 1626-27 ble Olluff og Guttorm omtalt som Amundssønner
og brødre da de mottok kvittering for innbetalt skatt.
1615 Fragment av et dokument på Glømmen som angår
Glomstad. Det er vanskelig å forstå innholdet, bortsett fra at det dreier seg
om en domsslutning. Amund E er nevnt. På den tida het brukeren på Enge Amund. Dokumentet
beskriver nok en konflikt mellom Glomstad og Enge.
1622 I denne skattelista er Knud og Bjørn Glomstad
oppført som "husmænd". De er ikke husmenn slik vi i dag forstår begrepet.
Trolig sitter de på svært små bruk eller gardparter som nesten ikke skattlegges.
Nyryddingsbruk havnet også i denne kategorien før de ble utbygd til å få
skatteevne. En annen kategori var «ødegårdene» som ble belastet med redusert
skatt. Mange av brukene som ble stående tomme etter pest-epedemiene var i denne
gruppa. Nå er Tande, som den første og foreløpig eneste garden i Øyer blitt sjøleiende.
Svend Tande eier til og med parter i andre garder.
1631 Dette er siste gang Guttorm opptrer i
skattelistene. Og nå har Bjørn Olsen overtatt gardparten etter faren Ole «Olluff».
Bjørn står også som eier i 1637 som leilending. På samme gard eller hver sin er
umulig å si. Trolig står vi inne i delingsprosessen på Glomstad.
1636 Bjørn Olsen var gift med Anne Olsdatter
Glømmen. På hennes vegne selger han hennes medgift og farsarv på ½ hud gods i
Nordre Viker for 25 Rd. Kjøperen er hennes bror Erik Olsen Glømmen. Se 1688.
Bjørn Olsen eier
Glomstad i 1631 til 1637, men i 1640 til 1646 er Knud Gulliksen eier; hele tiden
som leilendinger.
1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og
Erik Bringsrud i Ringebu odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik
Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf
og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste
bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden,
ved døden var Affalden». Denne tvistesaken ble løst ved at Knud Gulliksen løste
ut Erik Bringsrud (på hustruens vegne) og Mikkel Bergsveinsens odelsrett.
1646 Glomstad er oppført som «halv gard», altså med noe
redusert skatteevne. Hittil er det operert med odelsmenn, leilendinger, ødegardsmenn
og husmenn. Nå innføres andre begrep: Hele garder: Svend Tande, Erik Glømmen, Jørgen
Johnsgard og Tosten Mageli.
Halve garder:
Gullik Tårstad, Iver Bjerke, Laurits Hujorde, Knud Glomstad og Siver Enge. Ødegarder:
Baard Søre Bjerke, Siver Laukam og Olluf Flatemo.
Det er ingen enkle metoder til å rydde i eierforholdene denne tida. Vanskelige kår fører til at gardparter stadig blir satt i pant mot økonomisk bistand. Og garder kan bli oppdelt ved at garddeler arves og kommer på mange hender.
1647 I en odelssak på Glomstad ser man dette. I rettsdokumentet blir Knud Gulliksen på Tårstad tildømt bygsel over hele garden Glomstad ettersom han besitter den største andelen av garden. Han hadde kjøpt opp gardparter gjennom et par år. I 1645 fra Ole Johnsen Landgard for 115 Rd. Ole hadde kjøpt ut sine søsken den arveparten de hadde etter moren Elsebe Klæva som hun hadde i pant etter «Glomstad-folk», 10 skinn for 76 Rd. Ole hadde for 10 Rd kjøpt det Maren Glomstad og hennes sønn Ole Knudsen eide i Glomstad. Videre 10 Rd for Bjørn Guttormsens part i garden, og i tillegg 18 Rd for kongens rettigheter. Videre hadde Ole i 1645 kjøpt 4½ skinn i Glomstad av en gruppe; blant flere Gullik Tårstad og Torger Hjelmstad. Knud hadde til og med kjøpt ut pantet og gardparten til fogden i Gudbrandsdalen Hans Eggertssøn og to andre satt på; 3½ skinn for 14 Rd
Knud Gulliksen er
den neste til å innløse garden Glomstad. Han blir tilkjent bygsel over 2 huder
fordi jordboken ikke påviser at krongodset var "steent, reent eller affdeelt"
(fradelt med grensesteiner). Her framgår det Knud Gulliksen Glomstad er gift
med Maren og at de har sønnen Ole Knudsen.
1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier.
Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld. "Bonden raader selff
Bøxell och offuer ½ Huud Croongodtz".
1657-1658 I Kvægskattelista er Knud og «enchen» Glomstad begge
oppført. Denne enken er Anne Olsdatter født Søre Glømmen; enke etter Bjørn
Olsen Glomstad.
Det er grunn til
å anta at det var Bjørn Olsen som ble gitt råderetten over Glomstad etter
Olluf. I odelssaken fra 1647 er han den eneste av søsknene som benevnes med etternavnet
Glomstad.
1660 Knud Gulliksen Glomstad er fortsatt selveier. Skatten
er 12 Rd. Krongodset på ½ hud som er nevnt flere ganger har han kjøpt. Dette er
uvanlig tidlig. Krongodset ble i stor grad avviklet noe seinere. Garden er nå
skattlagt med 3 huder.
1665 Folketelling 10.mai: Glomstad har samlet 2
huder 6 skinn. Knud Gulliksen 53 år og Halvor Pedersen 58 år hver bruker
Glomstad halvt. Sønnene er Peder Halvorsen 28 år og soldat, og Mikkel Bjørnsen
30 år. Denne Mikkel er sønn av Bjørn Olsen som er død, og er søskenbarn med Knud
Gulliksen. Og Halvor er hans nye stefar.
1668 I skattematrikkelen er Glomstad bondens eget;
Knud med 2½ hud. Eieren besitter selv. Føder 21 storfe og 2 hester. Ei kvern,
ett lass høy på sætra. Enga er god, skog til gardens bruk og tømmerfang. Et
lass høy i sætra på Veslesætra.
Så begynner det å skje en omveltning. I et fragment av et brev inngås det et forlik mellom søskenbarna Knud og Mikkel. Det dreier seg om 10 skinn i Glomstad. Og Mikkel skal ha igjen av Knud halvparten av den "Affgrøde" som Knud vant fra Mikkel forgagne sommer. Når Knud får sine pante- og kjøpspenger igjen, da lover han å skaffe Mikkel .....?
Et annet
fragment er av et skjøte datert 1.april 1668 der Svend Mogensen får skjøte på 1
hud og 3 skinn i Glomstad. Det er akkurat halvparten av 2½ hud. Dette kan være et
fragment av det dokumentet som deler Glomstad i 2 deler. Med andre ord at Svend
Mogensen har kjøpt Knud Gulliksens gardpart. Vi kan anta at Knut trolig er død
og at det er boet som er solgt.
Nå er det Svend
Mogensen og Mikkel Bjørnsen som hersker her med 1 hud og 3 skinn hver, som utgjør
2½ hud. Det bekreftes i skattematrikkelen i 1671. Svend på Søre Glomstad og
Mikkel på Nordre Glomstad.
Herfra følger jeg Mikkel og Nordre/Nedre Glomstad.
1671-1678 Skattematrikkel: Svend og Mikkel Glomstad, tilsammen 2½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 Rd i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig.
1681-1725 Ole Mikkelsen og faren Mikkel Bjørnsen Glomstad
er kirkeverger sammen med Jon Kleva.
1686 Glomstad er tingstue da bevillingssedler til søre
Johnsgard på to seterløkker blir utferdiget.
1695 "Det store froståret".
1695 Ole Mikkelsen Nordre Glomstad får skjøte på 1
hud i Nordre Hujorde fra Sønve Eriksdatter; enken etter Laurits Engebretsen Hujorde.
Eiendommen har skyld 1 hud jord. Trolig har Ole allerede da overtatt Nordre
Glomstad etter sin far Mikkel Bjørnsen.
1697 I ei odelssak er det tema hvor «stor lod» arvingene
etter Olluf’s død skal ha av eiendommen Glomstad og Hujorde. Ut fra dette ser
vi at Olluf også allerede eide i Hujorde.
Vi vet at det hele tiden er flere husstander på garden, og i utkanten av garden. Folkene derfra dukker sjelden opp i de offisielle kildene så tidlig. Men i krigsskattelistene trer noen av dem fram. Glomstad er oppført i ett av de 31 legdene i Øyer i 1713 under den store nordiske krig fra 1700 til 1721, også kalt «tjueårskrigen». Sverige var i krig med Russland og for å styrke seg angrep svenskene Danmark-Norge. Hvert legd er blant annet utstyrt med krutt og kuler til 24 skudd. Den 4.februar 1715 er Ole Nilsen Glomstad dimittert og er kommet hjem. Han hadde tjenestegjort i oberst Arent Krags Smålenske regiment med base i Fredrikstad, og hadde nok deltatt i krigen. Kanskje var han dimittert på grunn av skade eller sykdom.
1723 Glomstad hadde kvern. Den lå like på nedsiden av brua over Vedumsåa. Garden høstet 25 høylass hjemme og 4 i fjellet. De hadde 2 hester, 1 føll, 15 naut, 12 sauer og 9 geiter. Kværna var nok brukt av begge Glomstadgardene, men det om avlinga og husdyrholdet omfattet kanskje bare den ene.
1724 Et skifte etter Anne Eriksdatter på Nordre Glomstad der Ole Mikkelsen skiftet bo om sine 5 sønner. Erik, Halvor 26 år, Frants 25 år, Mikkel 18 år og Jon 14 år. Jordegodset var da 7½ skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn i Nordre Hujorde. Broren Erik Mikkelsen Fonstad satt på andre halvdel 7½ skinn i Nordre Glomstad. I tillegg hadde Erik før 1701 fått kjøpe 6 skinn i Hujorde av de 12 skinn (1 hud) Ole fikk skjøte på da i 1645. Kanskje er dette noe Ole og Erik ville rydde opp i ettersom Ole her omtales som «begrædelig».
1733 Det har seg slik at i etterkant av dette oppgjøret
dro 4 av de 5 sønnen fra garden og etablerte seg andre steder, Erik Olsen som
gifta seg i 1722 ble den som overtok Nordre Glomstad. I 1733 får han skjøte fra
alle fire brødre på deres gardparter samlet for 48 Rd og 24 Rd. Erik råder
dermed over 1 hud 3 skinn i Nordre Glomstad og 6 skinn (en halvpart) i Nordre
Hujorde.
Selv om skattelistene gir inntrykk av ryddige eierforhold,
ser vi at gardparter stadig er på andre hender. Det kan skyldes at pant ikke er
mortifisert eller det kan være arvet gardpart. Det må være brukeren, eller den
som bruker mest som svarer skatt av all skyldsatt jord.
1734 Gardsbrannen på Johnsgard ca.1734 må ha gjort
sterkt inntrykk også på Glomstad. Brannen oppsto mens de lå i seterkvén. Bare
ei gammel kvinne var hjemme. Stabburet på Søre Johnsgard var det eneste huset
som ble redda. Etter delinga av garden sto husa fortsatt samla ved "søristuen".
I en av bygningene på Søre Johnsgard var årstallet 1735 skåret inn. Nå ble husene
på "nordistuen" gjenreist lenger nord.
Etter hvert
satte denne usikkerheten seg også hos andre. På Glomstad var situasjonen den
samme. Husene til Søre Glomstad sto i klynge (se innrammet under) i kjøkkenhagen
til Nedre Glomstad. Søre garden flyttet bygning for bygning til oppsiden av
vegen, den første i 1767. Og Søre Glomstad ble til Øvre, og Nordre ble til Nedre.
1739 I følge nedtegnelsene til Erich Pontoppidan i
1752 skal det i 1739 ha vært en tragisk skogbrann i Øyer, "da i Øyer udi
Guldbrands-Dalen nogle Gaarde og deri syv Mennesker bleve indbrændte, fordi man
ey havde varslet Naboe-Laget, som ellers maa skee." Dette angikk nok ikke
Glomstad direkte. Det har vært umulig å finne ut hvor dette hendte.
1739
Skifte etter Lisbet Amundsdatter. Gift med Erik Olsen. Barn: Ole 13 år, Anne 10
år, Marit 8 år og Mari 4 år. Jordegods i Glomstad 1 hud 3 skinn med bygsel og i
Hujorde 6 skinn med bygsel.
1740,
1741 og 1742 var uår.
1749 Østen Enge
stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog.
Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder
at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at
skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie.
Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt
hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er
enda ikke utskiftet. Se 1760.
1753-1757 Marit Eriksdatter Nordre Glomstad gifter seg i
1753 med Klemet Olsen Rindal. I 1756 får de skjøte på Søndre Glomstad. Og i 1757
skjøter Klemet Olsen Søndre Glomstad på sin hustru Marits vegne hennes arvepart
i Nordre Glomstad over til hennes søster Anne. De er nå blitt to søstre på hver
sin Glomstadgard.
1757-1760 I booppgjøret mellom Erik Olsen, Elsebye og
barna får de 3 døtrene hver arvet 5 skinn i Nordre Glomstad. Ved skjøtet samme
år selger Marit og Mari sine 5 skinn hver for til sammen 300 Rd til søsteren
Anne Eriksdatter og hennes mann Jens Nilsen Hong, samt at Jens og Anne må yte føderåd
til Erik og Elsebye. Jens og Anne overtok garden i 1760.
1760 Søndre Glomstad og Søndre Hujorde får bevilling
på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde
Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere. Mine gamle kilder kunne fortelle
at retten gjaldt begge Glomstadgardene. Jeg har en krakk der det er innrisset
en kjempestor fisk; 59 cm lang, som ifølge den muntlige tradisjonen skal være
tatt der. Det står «ANO 1769» innrisset og K.Glomstad som er satt av svijern,
kanskje av nyere dato f.eks. av Klemet Glomstad. Som ivrig jeger var han jo selvfølgelig
også fisker og opptatt av troféer.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på Nordre
Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den
omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt
det søre Hujorde. Jens Nielsen nordre Glomstad dømmes for å ha foraktet
arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han
ilegges 60 Rd i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 Rd 2 ort 6 skilling. Til
justiskassen 84 skilling. Og 120 Rd i erstatning til Enges oppsitter. Jens
Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved
roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde
kjørt det overende.
Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål
mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen
at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom
linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig.
De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve
framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse
husmannsånda. Jens Nielsen nordre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange
rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst
provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.
1767 Hovedbygningen på Øvre Glomstad er oppført på
øvre sida av vegen. Dette som et ledd i flyttinga av gardens bygninger. De har
stått i klynge nedafor vegen etterat garden ble delt 100 år tidligere. Hvordan
husene sto vet vi ingenting om, men de var på sørsida av husene på Nordre
Glomstad og helt inntil. Etter brannen på Jonsgard ble nok flyttinga mer
aktuell. Se 1734. Heretter brukes betegnelsen Øvre og Nedre Glomstad.
1768 Ole Nilsen Sørmageli er død. Klemet Olsen blir formynder
for hans umyndige barn. Ole og Klemets hustruer er søskenbarn. Klemet er også
formynder på Nedre Glomstad og Glømmen.
1769 Et haglvær den 16.juni med hagl "større
end Hasselnødder, sloge Vinduesruder itu og gjorde megen Skade paa afgrøden".
1771 De bortbygslede fiskerettene i almenningen opphører
ved dom. Andre bruksberettigede hadde reist sak i 1765, for å få kjent disse
bevillingssedlene ugyldige. De mener det var gitt fortrinn til de
"rike". Dommen blir ikke anket. Se 1743, 1760 og 1762.
1773 Dette året dør 84 personer i Øyer. Nesten dobbelt
så mange som antall fødte. Fødselsoverskuddet bruker ellers å være stort. I ei
overlevering fortelles at det ca. 1774 brøt ut en sott-sjukdom i distriktet.
Dette kan være forklaringa. Årene 1771-73 er betegnet som nødsår, med hunger og
sjukdom.
1778 Klemet Olsen Øvre Glomstad og Jens Nilsen Nedre
Glomstad er kirkeverger for Tretten Annex Kirke.
1780 Glomstad oppført samlet med 2 huder 6 skinn, 2
selveiere og 1 husmann.
1781 Hard tørke og misvekst.
1782 Søre/Øvre Glomstad hadde kommet i et økonomisk
uføre på 1730-tallet. Det passerer mange panthavere, brukere og år. Først i 1782
blir gjelda innfridd av Klemet Olsen sammen med Marit Eriksdatter; født
Nordre/Nedre Glomstad, som da er brukere der. Det får orden på tingene etter et
sørgelig kapittel i gardshistoria til Øvre Glomstad.
1784 Nattefrosten begynte midt i august, "holdt
næsten uophørlig ved, og ødelagde megen afgrøde".
1786 Peder Lunde blir sendt til Kongen i Kjøbenhavn
med brev fra bønder i Gudbrandsdalen. Dette brevet er "... en Aller underdanigste
forestilling Om og mod Sorenskriveren og Foged for sine efter vores formeninger
ubillige og stridende forhold efter Lov og anorningers allernaadigste Bydende, ...".
Brevet avsluttes slik: "... at vi kunde godtgiøre hvorledes vi blive
behandlede, og for at blive bedret i udgifterne i fremtiden til bondestandens
vedligeholdelse og landets og Kongens vel."
1788 Den 3.mars Klokka 6 - 7 om morgenen,
"Jordrystelse saa stærk, at et Kar faldt ned af en Hylde. Førend Stødet hørtes
en Duur af nord-vest og Himlen var Ildrød".
1789 Jens Nilsen drev garden Nedre Glomstad fra 1760
til 1789, da han selger den videre til sønnen Nils Jensen for 300 Rd. Nils drev
garden til 1801 da han skjøter over garden til sin søster Lisbet Jensdatter som
var gift med hans søskenbarn Frants Klemetsen. Nils hadde ingen barn som kunne
overta.
1789 Oles yngre bror Frants skriver brev hjem til
sine kjære foreldre og søsken. Han er innrullert, og deltar i militær-manøver
ved Kongsvinger. Han skriver at det de skal leve av er ganske "slet".
De er innkvartert på gardene, og lever av bare velling av vann og havremel. Men
han er "ved god hilse og sunhed som er den alvidende Gud at takke
for". Frants gifta seg seinere til nere Glomstad, og deltok mot svenskene
i "ufredsårene" opp mot 1814. Se 1812.
1789 Katastrofeflommen "Storofsen" rammer
Gudbrandsdalen i disse dagene. Da den er på det høgeste og mest dramatiske begraves
Marit, den 23.juli. Glomstad og Nord-Tretten ble ikke rammet så voldsomt som
enkelte andre distrikt. Riktignok er det ei overlevering om at jordras ødela
hus på Glømmen. Deriblant hønsehuset. Det fortelles at de hørte hanen gol i jordmassene
femte dagen. Dette kan ha skjedd under storofsen. Det var på denne tida de to
Glømmegardene igjen ble til en. Iallefall måtte det være en svært uhyggelige
ramme for Marit Glomstads begravelse. Ho ble bare 22 år gammel.
1791 Ole gifter seg igjen. Med Marits yngre søster,
Lisbet. Ho er bare 18 år gammel. Dette blir et barnløst ekteskap. Klemet Olsen
blir enebarn, den eneste til å føre arven videre.
1801 Frans Klemetsen har overtatt Nedre Glomstad og
noe av det første han gjør er å selge ei sæterløkke på «Lillesæteren» til
Klemet Enge for 80 Rd. Dette er nok den gamle sæterløkka til Glomstad som lå i
det som i dag er skogbevokst mellom øvre og nedre kvéa på Engesætra.
1801 Folketelling GLOMSTAD NEDRE
Nils Jensen 46 år g.1.g bonde og gardbeboer
Marie Jensdatter 43 år g.1.g bondekone
Ole Kristensen 17 år tjener
Ranne Pedersdatter 19 år tjener
Anne Østensdatter 60 år enke, føderåd, Nils Jensens mor
Eldri Jensdatter 21 år oppholder seg hos moren Anne
Østensdatter
Lisbet Jensdatter 16 år oppholder seg hos moren Anne
Østensdatter
Kristen Larsen 27 år losjerende, går i dagleie
Åse Halvorsdatter 78 år enke for 2.gang, losjerende, ved
arbeide
Anders Nilsen 9 år pleiebarn, i 2.ledd beslektet med
Nils Jensen
Marit Hansdatter 75 år ugift, inderst, nyter almisse
1801 Frants Klemetsen får skjøte på Nedre Glomstad for 499 Rd av Jens Nilsen. Han må svare føderåd til ham og kona. Frants var født i Øvre Glomstad men giftet seg til Nedre Glomstad gjennom ekteskapet med Lisbet Jensdatter. Det var stor aldersforskjell på de to. Lisbet var bare 17 år og nummer 17 i barneflokken der ikke mange av dem vokste opp. Frants hadde i flere år drevet handel med slaktefé. Han ble innrullert i landvernet (infanteriet) i 1802 og tjenestegjorde i Oplandenes Regiment ved Kongsvinger i krigen mot Sverige fra 1807. Han ble dimittert i 1810, men ble betraktet som «helseløs» resten av livet. Ei interessant brevveksling med de hjemme er bevart.
1803 Avkall på formynderskap:
Ieg Frantz Clemetsen Glomstad
der er gift med Lespeth Jensdatter Glomstad tilstaaer herved at være betalt 82
re 19 5/8 s som er min Huustrues Arv eftter Formynder Rullen No 399 - thi er
det ieg for ham mig betalt 82 - 19 5/8 s holder Formynderen Niels Jensen
Glomstad og Over Formynderiet uden minste paakrav i alle deeler og saaledes for
ham udstæder dette mit Afkald og qvittering
den 18 Juni 1803 - Franz Glomstad
1809 "Det store tørkeåret". Det kjøpes mye
korn i Kristiania.
1810 Ei ku gir 8-9 liter melk daglig.
1811 Ole Klemetsen deklarerer at odel skal kvile på
garden.
1812 Mild vinter, men sein og hard vår. Det lå
snøhelt til 12.mai, og våronna starta ca. 20.mai. Det ble stor fôrmangel og
kornmangel.
1812 Sverige får løfte om Norge som vederlag for å
gå mot Napoleon, og fra 1814 er Norge i union med Sverige. Ole Klemetsens bror,
Frants, som bruker Nedre Glomstad lå ute mot svenskene i 1808-09. Se 1789.
1816 Ved lov av 1816 ble myntsystemet endret fra riksdaler
til spesiedaler. (1 spesiedaler = 5 ort = 120 skilling) Se 1839.
1820 En voldsom snøvinter. Det gikk et stort
snøskred på Tretten. Men hvor?
1825 Folketelling: Denne tellinga oppgir bare antall
personer i aldersgrupper og status, uten å oppgi navn. Nedre Glomstad har 2 husholdninger
og 1 ekteskap, Summert 10 personer, 5 av hvert kjønn. 1 selveiende gardmann med
skyldsatt jord og ingen tjener eller fattig.
1827 Frants Klemetsen gir skjøte på Nedre Glomstad
til sønnen Klemet Frantsen for 550 Rd og føderåd til foreldrene.
1827 Føråskontrakt på Nere Glomstad.
Ieg underbekreftende tilstaaer
hermed i undertegnende Vidners overværelse, at skal ifølge den ved Dax Datto
imellem mig, med min og Hustruens Samtykke; og Vores Eldste Søns mindelige
foreening, ved seenere oprettet Skiøde, overdrage til ham min Eiende og Paaboende
Gaard Nedre-Glomstad I Øyers Præstegield, Tretten Annex beliggende, med dens
fulde skyld og tilliggende herligheder af hvad navn nævnes kan intet i naagen
maade undtagen for Sum 550ve NSpd skriver fæm hundrede og halvtredsinde tyve
Norske Spetier hvilke efter vores forening skal deeles allene mellem de andre
hans Sødskende, bemælte vores benævnte Søn og hans Søster Lispet FransDatter
som formedelst sin Ringe forstand Lægges til at skal forsørges paa gaarden og
dersom ei gaar i arv med de andre, ikke heller Efter hendes død nogen af de
andre, hendes Sødskende desangaaende noget skal have at giøre fordring paa.
Derimod forbindes han ifølge
denne vores foreening, Efter at have modtaget gaarden tilsaaet Svahre Til os,
hans foreldre efter nævnte aarlige føderaad vores Livstid næmli: hvad som nu
her og ellers ved Seenere oprættet Contract Vorder Bestæmt Af Loven Leveres
Aarlig 6 Tønder: eller 120 Sætting godt Byg, 2de Maal ager Rumpen Kaldet, har vi
som føderaadsfolk forbeholdt til aarlig brug som brugeren Lader Pløye men
føderaadsfolkene selv vil Tilsaae paa egen bekostning efter eget Behag fornødne
huuser saavel som fornødent Brænde til sit nødvændige føderaadsbrug nyder de
paa gaarden. den efter de gamle forrige føderaadsfolk paa gaarden efterlatte
Lille Løkke i Sætteren har de forbeholdt til brug. 2de køer og 6 souer
Foderhavnes, Rygtes og Stilles aarlig, Lammene medgaaer Moderen til første høst,
1 koe eller andet Kreatur som føderaadsfolkene skulle i tilfælde føde selv og
hvortil de nyder frit huus og havning med de andre paa gaarden mod at have
modtaget en Hæst til eiendom anskaffes de en hæst til fornødent brug. Slagt
Nødt som har fyldt 2de og er i 3die aar gammelt nyder de aarlig. 3 btt giødt
Flæsk uræset (urænset?), 1 btt Tørfisk, 2 btt sill, 1 Skippe Salt aarlig.
ovennævnte Lispet FransDatter underholdes hos foreldrene medens disse lever men
efter deres Død. hos Brugeren paa gaarden underholdes og pleies. Naar een af
føderaadsfolkene ved Døden afgaaer bortfalder det halve af føderaaden og efter
beeges Død det heele tilbage til gaarden igien. Rygt og Pleie i Alderdommen,
opvartning Paa Sygesængen og Sømmelig Begravelse efter Døden tilstaaes føderaadsfolkene
frit. skulle mod formodning Een eller Begge af foreldrene Bort Døe, medens
nogen af deres Smaae Børn skulle være uopdragne og uforsørgede, da i dette
tilfælde ved den første af foreldrenes Død bortfalder kun ¼de deel af
føderaaden og om disse begge skulle Døe forsørges de uopdragne til sine
attenaars Alder.
Glomstad d 14de Apriil 1827. Frants Glomstad og Klemmet
Glomstad med ført penn
1839 Iver Nielsen Enge beskikkes til Rodeforstander
for Roden No 61 af det Ringeboiske Compagnie. Roden innbefatter Enge, Glomstad
neristuen og Glomstad oppistuen med nordre Hujorde.
1842 Det er interesse både i Ringebu og Øyer for å få
en endelig fastsettelse av den felles grensen. Møteinnkallinga går til
sameieberettigede på østsida av Lågen. Det gjelder strekningen fra Lågen, over
Kartberget til almenningsgrensa i Øyer. Dette må sees i sammenheng med utskiftinga
som blir foretatt 5.oktober. Se under. Møtet skal oppnevne 4 mann til å ivareta
Nord-trettlingenes interesser. Rakel Mikkelsdatter, som nå er blitt enke, undertegner
for Glomstad med Erik Glomstad som verge. Vi legger merke til datoen for møtet «på
Flatemo, den 17.mai om eftermiddagen kl 1». Feiringa av frigjøringsdagen er av nyere
dato.
1842 Det er i 3 uker blitt gjort oppmålinger i
Nordre Tretten Sameiemark, for å foreta utskifting. Det dreier seg her om seterteigene
mellom grensa til Kleva-teigen og grensa mot Ringebu. Se over.
1843 Utskifting
av Hågån mellom Øvre og Nere Glomstad:
Det foretas utskifting av Glomstadhågån, som
Glomstadgardene hittil har hatt som sameie. Hågån var brukt som beite og det
skulle fortsatt være et felles beite selv om det ble delt som eiendom. Gutua
opp til Hågån gikk mellom husene på øvre Glomstad. Gutu-munningen består fortsatt
som sameie fram til 1945, da den ble utskiftet mot det som ble kjøkkenhagen på
Nedre Glomstad.
Underskrevne Rachel øvre Glomstad
med Værge Lars Wedum og Clemet nedre Glomstad gjør vitterligt: at vi dags dato
have udskiftet en os tilhørende Hjemhage, der er beliggende østenfor vore
Gaarde, paa nordre Side mod gaarden Enges Hjemhage, paa østre Side mod
Glomstads Hjemsætere, paa søndre Side mod Johnsgaards Hjemhage, og paa Wæstre
Side mod Glomstadgaardenes Eiendomme.
Denne Hage er saaledes skiftet
at den nordre lod er tillagt nedre Glomstad og er mod den nordre Hagefelde 440
- fire hundrede og fierti Alen; den øvre er 300 - tre hundrede Alen og gaaer 50
Alen sønden forbi Gierdet imellem Glomstads Hjemsetre ligesom paa begge Steder
er nedsat Merkestene.
Den søndre Dell er tillagt
øvre Glomstad og er 375 - tre hundrede femti og fem Alen ved den øvre Ende
etter Sætterhaffeldet; den søndre side er 640 Alen lang og den westre Side er
380 - tre hundrede og otteti Alen bred. - Endvidere er imellem os deelt en
Strækning nedenfor den anførte Hage som er omtrent 300 Alen op og ned, og er
øvre Glomstad deraf tillagt den søndre Deel, som er 114 Alen bred ved øvre Ende
og 97 Alen ved nedre Ende, og til nedre Glomstad den nordre Deel som er 101
Alen ved den øvre Ende og 89 Alen ved den nedre Ende; ligesom der tvende Steder
paa Midten er nedsat Mærkesteene efter samme forhold.
Udskiftningen vedgaaer Skoven
af alle Slags, men Havneganger bliver felleds fremdeles som hidtil, og
Udskiftningen træder i Wirkning som aldeles fuldført fra nu af.
Det som til dato er aavirket,
beholder enhver af Eierne som har aavirket - dog maa saadant som er hugget paa
den andens Lod bortføres inden næste Aars 14de April.
Glomstad den 2den October
1843.
Rachel Glomstad m.f.p.
Clemmet Glomstad m.f.p.
som Værge Lars Wedum
1843 Erik Klemetsen blir kvalt av kulldamp i
trystua. Han er i kirkeboka oppført som ungkar. Dette er den gamle skoleholderen,
som i sin tid forpaktet Hujorde. Han er yngre bror av Ole, brukeren i Øvre, og Frants,
brukeren i Nedre Glomstad.
Den 14.oktober foretas skifte etter ham. Han er da
oppgitt å ha vært gift med Rakel Mikkelsdatter, enka etter broren. Dette imøtegås
av Frants og hans arvinger. Det blir ei lei arvesak og mange rettsmøter. Frants
og hans arvinger hadde hørt ryktet om at Rakel’s barn skulle arve Erik. På spørsmål
hadde Erik avsannet dette. De hevder at han på den tiden var ved sine fulle
fem. Det ender i 1846 med at arven fordeles på Rakels 6 barn.
"Instrux for Omgangs Skoleholderne" fra
den tida:
1. Skoleholderen maae med al Flid og Troskab
iagttage deres Pligter, efetr den Kongelige endnu gjeldende Instruction af 23de
Januari 1739. - og øve samme med Taalmodighed; velvidende; at om han end har en
Liden Løn af Verden, saa har han og en større Naadeløn hos Gud i Vente.
2. Han maae see til at holde Ungdommen af de nærmeste
Huuse og Gaarde samlede der hvor Skoleholdet er, og anmelde til Sognepræsten
eller Districts Medhjelperen de Forældre og Husbonder, som enten negte
Skolehold, eller, forholde deres Børn og Tyende at søge Skolen.
3. Hver Dag skal han begynde og ende med en kort
Morgen- og Aften-Bøn, og et Vers eller kort Psalme, hvorefter Læses et kort
stykke af den Bibelske Historie og Catechismus.
4. Han maae for alle Ting see til at Børnene lære
vel at Stave, førend de læse, at de læse vel indenad forend de lære noget
udenad, og ved Spørsmaal vække deres Eftertanke, samt ved passende Advarsel og
Formaning deres moralske Følelse og Sands for Dyd og Last.
5. Han maae inddele Skole-Børnene i visse Classer,
A: de som lære at stave og læse. B: de som lære deres Catechismus. C: de som lære
udtaget af Forklaringen. D: de som lære at skrive og regne; og maae han inddele
Timerne saaledes, at han ey forsømmer Nogen, men underviser Enhver efter deres
Fatte-Evne og Fremgang.
1843-1855 Klemet Frantsen overtok garden etter faren i
1843. I sin brukertid fikk han oppført nytt sætereldhus i 1849 det som i all ettertid
er blitt kalt «Klemetstugua» som føderådsbygning i 1854. Da barna døde så unge
overdro han garden til sin yngre bror Ole Frantsen og Ole’s kone Marit Jensdatter
i 1855 for 800 Spd og føderåd. Og han fikk mer tid til sin store lidenskap; jakt.
1845 Folketelling
Nedre Glomstad: 4 husholdninger, 17 personer, 1 selveier og 1 husmann med jord.
1845 Arveskifte mellom familiene i Øvre og Nedre
Glomstad:
John Iversen Randklev -
Sorenskriver i Mellem Gudbrandsdalen Gjør vitterligt: at Aar 1845 den 13 Marti
Retten sat paa Lensmandsgaarden Jevne i Øier, til Afholdelse af det ordinaire Vaar-Sage-
og Skatte-Ting for Øier Thinglaug og betjent af Sorenskriver Randklev samt medbetjent
af følgende Laugrettes-mænd: Gudbrand Eriksen Skjønsberg, Samuel Halvorsen
Lunke, Torger Torgersen øvre Skjønsberg og Johannes Johannesen Lunke.
Hvordaa! For de myndige
Arvinger efter Erik Clemetsen Glomstad mødte Procurator Bjerck, og begiærede at
eedeligt Thingsvidne erhvervet, til nærmere Oplysning om bemeldte Afdødes af
Rakel Mikkelsdatter Glomstad paa hendes børns Vegne foregivne testamentariske
bestemmelse, hvorom Thingsvidne fra Sidstnevntes Side er optaget paa forrige
Aars Høstting, men hvilken testamentariske bestemmelse komparantens Parter ikke
have kundet erkjænde. Komparanten fremstillede til den Ende og med henhold til
den under Skiftet efter bemeldte Erik Glomstad trufne Overenskomst, i hvis
følge Rakel Glomstad med Laugværge, saaesom den for hendes Børn nu beskikkede
Værge Amund Tande have vedtaget at møde uden Stævning, de tvende Vidner Lars Bentsen
Bjerke og Clemmet Frantsen Glomstad, hvis forklaring han bad medtaget om hvad
de maatte have hørt af den afdøde Erik Glomstad nemlig, i her omhandlede
Anledning, efterat Vidnerne paa lovlig maade ere preparerede til Vidnesbyrds Aflæg.
For Rakel Glomstad møtte
hendes Laugværge Lars Wedum, ligesom og hendes Børns Værge Amund Tande var
tilstæde, og de bad tilført, at de oponere imod de fremstillede Vidners
Afhørelse paa grund af disses nære Slægtskab med Erik Glomstads øvrige Arvinger
og især til dennes Broder Frants Clemmetsen.
Bjerck gjorde opmærksom paa, at
Slægtskabet gielder ligesaavel Rakel Glomstads Børn som de øvrige Arvinger, og
da Vidnerne ikke henhøre til disse, saa modsagde han Lars Wedum og Amund Tandes
Tilførsel, med paastand om Vidnernes Afhør. Lars Wedum og Amund Tande henholdt
sig til deres Epieption(?) og modsagde Procurator Bjercks anbragte, bemærkende
at de fremstillede Vidner ere nærmeste Arvinger efter Frants Glomstad men staar
i intet Arveforhold til Rakel Glomstads Børn.
Clemmet Glomstad forklarede at
være en Søn af Frants Glomstad og Lars Bjerke at være bemeldte Frants Glomstads
Svigersøn.
Eragtet: Vidnerne blive at afhøre,
under forbeholdenhed af at det af Vedkommende bliver at afgiøre hvilken Troværdighed
deres Forklaringer kan tillægges.
Som 1ste Vidne fremstod
Clemmet Frantsen Glomstad som anført er Søn af Arveladeren Erik Glomstads
Broder Frants Glomstad og Sødskenbarn til Rakel Glomstads børns fader, 40 Aar
gammel der efterat være eedfæstet forklarede: at han een gang, den sidste
Sommer som Erik Glomstad levede, i anledning av at han havde hørt Rygte om at
Erik Glomstad skulde have givet Rakel Glomstads børn alt hvad han eide, spurgte
Erik om saadant var sandt og hvortil han svarede: "hvorledes kan du tenke
saadant, det vilde jo være det galeste jeg kunde giøre, da Rakel er Enke og der
kunde komme fremmede folk paa Gaarden, der kunde giøre med mig hvad de
vilde," tillæggende: "men det kan nok ikke være frit for at ieg har
være prøvet paa det." Saavidt Vidnet kunde skjønne var Erik Glomstad ved fuld
Sands og Samling lig indtil han ved døden afgik.
Som 2" Vidne fremstod
Lars Bentsen Bjerke, der sagde sig 35 Aar gammel, og som anført at være gift
med en Datter af Frants Glomstad, og altsaa i samme Grad besvogret som 1ste
Vidne er beslægtet med Erik Glomstads Arvinger og Rakel Glomstads Børn. Efter
at være eedfæstet forklarede Vidnet, at han ogsaa havde hørt Rygte om at Erik Glomstad
skulde have givet Rakel Glomstads Børn alt hvad han havde, og under en samtale
med Erik Glomstad, engang før Juul den sidste Vinter han levede, spurgte Vidnet
ham, om saadant var sandt? hvilket Erik Glomstad benægtede, sigende derfor:
"at da man nu siger der intet skal blive efter mig, saa faaer det nu staae
saa indtil ieg er død".Vidnet kunde ikke skjønne andet, end at Erik
Glomstad, da var ved fuld Sands og Samling.
Bjerck begiærede Thingsvidnet
sluttet og forbeholdt senere at giøre det fornødne brug deraf. Lars Wedum og
Amund Tande modsagde de afhørte Vidners Prov og forbeholdt alt Lovligt.
Eragtet: Thingsvidnet sluttet.
Randklev.
1846
Skifte etter ungkar Erik Klemetsen. Arvinger: brorsønns sønner Ole Klemetsen,
Mikkel Klemetsen og Jens Klemetsen og brorsønns døtre Marte Klemetsdatter,
Ingeborg Klemetsdatter og Lisbet Klemetsdatter. Verge Amund Tande.
1855 Skjøte
fra Klemet Frantsen til broren Ole Frantsen på denne eiendom for 800 Spd og
førå. Klemet var en ivrig jeger og fangstmann. Klemet og Rakel fødte to barn,
Fredrik og Kjersti, men begge døde tidlig av tæring; den siste i 1853. Det var
nok grunnen til at de allerede i 1855 overdro garden til hans yngre bror Ole
Fransen som da var 30 år og nettopp gift med Marit Jonsdatter Midtmageli. Ole
Fransen døde imidlertid allerede i 1879, 54 år gammel. Som enke fikk Marit bevilling
til å sitte i uskiftet bo etter mannen.
1855 Føråskontrakt på Nedre
Glomstad fra Ole Frantsen
til Klemet Frantsen og hustru Rakel Eriksdatter for 5-årlig verdi til 300 Spd.
Føderaadscontract.
Undertegnede tilstaaer af og
paa min Gaard nedre Glomstad at svare Clemet Frantzen og Kone Rakel Eriksdatter
følgende aarlige Føderaad.
1. Føderaadsfolkene skal have
til Beboelse og fri Raadighed den nye Stuebygning med Kjelder og Bryggerhuus,
et klædekammer i den gamle Hovedbygning samt forøvrigt fornøden benyttelse af
Gaardens øvrige Huuse, den nordre Deel af Staburet og det lille Kammer i
Sæteren. Endvidere istykkerhugget tørt Brænde til Fornødenhed, samt fælle med
Gaardbrugeren fornødent Rum i Kjelderen under den gamle Hovedbygning.
2. Af Laaven 8 Tønder godt Byg.
Tønden skal holde 20 Sættinger og være vegtig 5 Vager; 1 Tde Rug eller om
Føderaadsfolkene finde for godt, da 8 Sættinger Erter, der afgaaer af Rugen, et
Maal Byg, der kan tages, hvor Føderaadsfolkene vil undtagen i sidste Aars høstpløie;
et Slaatemaal Engeland i Agerjordet paa den nordre Side nedenfor Heggegaden; ¼
Maal i Gaardens Potetsager og den nedre Kalhave med fornøden Gjødsel. - I Sæterløkken
skal Føderaadsfolkene have 1 Mæling nedenfor Høladen, til hvilken Mæling de
skal have fornødent Vand og 8 Las Gjødsel. Føderaadsfolkene skulle frit faae
sit Korn malet paa Gaardens Møllebrug i Engeaaen, og naar Føderaadsfolkene ikke
selv kunne tørke og male sit Korn skal dette uden Udgift for dem besørges af
Gardbrugeren.
3. Fødes, røgtes og stelles
forsvarlig saavel hjemme som i Sæteren 3 Kjør og 6 Sauer; Lammene følge Moderen
til næste Høst. Bumaden skal af Brugeren pyntes vel og hjembringes for Føderaadsfolkene.
4. 3 Btt saltet Flæsk, 2 Btt
Sild, 1 Btt Tørfisk, 2 Skjepper Salt samt 1 Btt samfængt Hampetoe og til Slagt
et 2 a 3 Aars gammelt Nød.
5. Hest til fornødent Brug naar
forlanges.
6. Ret til at tage Evningsved
af Bjerk i Gaardens Jorder og til at hugge 200 Kjærve Løv paa Hjemsæteren eller
i Gaardens Skovteig ligesom fri Havn til de Kreature, de selv føde, med Gaardbrugerens
Kreature, saavelsom Ret til at have en Kopgris og om de vil 1 Koe hjemme om
Sommeren.
7. Fornøden Opvartning i
Alderdommen og paa Sygesengen og efter Døden en Kristsømmelig Begravelse.
8. Naar den ene af Føderaadsfolkene
ved Døden afgaar bortfalder af dette Føderaad: Føde og Rygt til 1 Koe og 2 Sauer,
2 Tdr Byg, ½ Tde Rug, 1 Btt Flæsk, 1 Btt Sild og 1 Skjeppe Salt. Endvidere
Engelandet i Sæteren og Agermaalet hjemme paa Gaarden samt det halve af
Slagtenødet, dog skal Føderaadsfolkene have al indmaden.
Ovennævnte Føderaad ansætte vi
efter vort bædste Skjøn til en Verdi af 300 Spd for 5 Aar. Det brugende
Føderaad er for samme Tidsrum ansat til 20 Speciedaler.
Thingstedet Jevne, 10de Decbr.
1855.
Ole Franssen
1860
Storflom. 114 av Amtets bruer ble ødelagt, 52 i offentlig veg og 62 private.
Det var ødeleggende flommer også i 1861, 1879, 1897, 1938 og 1958. Pinsflommen
i 1958 tok med seg vegen ved Glømmen.
1864
Forsikringstakst.
Taxt over de
Huse som Ole Fransen Glomstad har ladet antegne og assurere i Thrøttens
Brandforsikringsselskab paa sin eiende Gaard nedre Glomstad og Sæter, nemlig:
1. Hovedbygningen 200
Spd
2. En Stuebygning ovenfor den første 60 Spd
3. En Stuebygning øverst i Gaarden 130 Spd
4. Et lidet Stabur el. Bo 15 Spd
5. Hestestalden 45
Spd
6. Fæhuset med Saufjøs 60 Spd
7. Kornladen 70
Spd
8. Staburet med tvende Rum 30 Spd
9. I Sæteren Ildhus med Bo 35 Spd
10. Do - En Vinterstue 10 Spd
Tilsamen 655 Spd
- Skriver sexhundrede femti og fem Speciedaler.
Paa
Brandselskabets Vegne erklærer Undertegnede, at da Ole Franssen nedre Glomstad
har ladet sine Huse paa sin eiende Gaard Glomstad Taxere og samme Taxt
specifiseret antegne i Selskabsprotokollen, saa lover og forsikrer dette
Selskabets ham Erstatning efter denne Taxt og Selskabets Love ifald Ildevaade
skulde foraarsage Skade enten paa alle eller nogle af dem.
Tande den 16de
Februar 1864.
A Tande f.t.
Selskabets Formand
1866
Skifte etter føråsenke Lisbet Jensdatter (døde 10.11.1865). Ingen arv.
1865 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1:
Ole Frantsen, husfader gardbruker selvejer, 41 år gift
Marit Johnsdatter, hans kone, 36 år gift
Klemet Olsen, deres søn, 8 år
Johannes Olsen, deres søn, 6 år
Fredrik Olsen, deres søn, 4 år
Engebret Olsen, deres søn, 2 år
Klemet Klemetsen tjenestedreng, 20 år ugift
Ragnild Svendsdatter tjenestepike, 25 år ugift
Hus 2:
Klemet Frantsen, hans broder føderaadsmand, 61 år gift, Oles bror
Rakel Eriksdatter, hans kone, 67 år gift
1865 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen, husfader husmann med jord, 32 år gift
Mari Klemetsdatter, hans kone, 25 år gift
Johan Johannesen, deres søn, 4 år
Johanne Olsdatter, logerende gaardsarbeiderske, 32 år ugift
1865 Nere Glomstad holder 3 hester, 18 storfé, 11 sauer, 1 geit og 1 svin. De høster ¼ tønne rug, 5 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, ⅜ tønne erter og 4 tønner poteter.
1874-1875 Det bygges "rodestue for Nord-Tretten" i Engelund. Den blir fort for liten. I 1900 oppføres et større skolehus. Den gamle blir solgt til forsamlingshus på Losna for 516 kr.
1875 Folketelling -
GLOMSTAD NERE
Hus 1
Ole Frantsen gardbruker selveier f.1825 gift
Marit Jonsdatter gardkjerring f.1830 gift
Klemet Olsen sønn hjelper faren f.1860
Johannes Olsen sønn hjelper faren f.1862
Fredrik Olsen sønn f.1864
Lisabet Olsdatter datter f.1871
Kristian Olsen sønn f.1874
Hus 2
Klemet Frantsen føråsmann f.1804 gift, bor på føråsstugua
Rakel Eriksdatter føråskjerring f.1801 gift, bor på føråsstugua
Matea Jørgensdatter tjenestejente f.1850 bor på føråsstugua
1875 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Johannes Johannesen husmann med jord f.1823 gift
Mari Klemetsdatter husmannskjerring f.1842 gift
Johan Johannesen sønn f.1861
Klemet Johannesen sønn f.1866
1875 Vi gikk bort fra Speciedaler (Spd) og over til kronesystemet.
1876 Gavebrev på Nere Glomstad:
Herved tilkjændegøre vi undertegnede føderaadsfolk, Klemet Fransen
Glomstad og Rakel Eriksdatter Glomstad at være enige om, at oprette nedestaaende
Gavebrev til Pigen Mathea Jørgensdatter Simengaard.
Ovennævnte Pige Mathea Jørgensdatter for i en Tid af circa 9 Aar været i
vort Huus og har i al denne Tid opført sig til vor største Tilfredshed, og da
hun tillige er man - Klemet F. Glomstads Søsterdatter, saa er det vor
enstemmige Villie, at nævnte Pige Mathea Jørgensdatter - noor en af os afgaar
ved Døden - udbetales forlods af vores Bo 100 Spd. siger og skriver eet
Hundrede Speciedaler -.
Men vi forvente og haabe, at Mathea til Hygge for os begge vil forblive i
vort Huus saalænge til hun ved et muligt Giftermaal maate nødsages til at
forlade os.
Det ovennævnte Beløb 100 Spd. betragtes naturligvis ikke som nogen
egentlig Betaling for den Tid hun har været hos os eller som Godtgjørelse for
den Tid som hun muligt vil komme til at forblive i vort Huus, men derimod som
en ligefram Gave og som Erkjendtlighed for den Kjærlighed og hygge hun har
bevist os.
Saaledes forvente vi at denne vor Bestemmelse opfyldes, og underskrive vi
ogsaa derfor dette vort Gavebrev i 2de Vitterligheds Vidners Overvær.
Glomstad den 10de Januar 1876.
Rakel Eriksdatter m.f.p.
Klemet Fransen Glomstad m.f.p.
1879 Amtets bevilling
for enken Marit Jonsdatter Glomstad inntil videre å forbli hensittende i
uskiftet bo etter sin avdøde mann Ole Frantsen Glomstad.
1884 Det opprettes
kontrakt om at den vegen Erland Glømmen har opparbeidet fra nordre Bjerke til
Glømmen skal taes i bruk som alminnelig bygdeveg. Erland hadde bygd denne
kjerrevegen opp Glømmedalen i 1850-60. Den erstatter sommer-gangvegen fra
nordre Bjerke til Søre Jonsgard. Her hadde Jonsgardene og Glomstadgardene
vegrett før. Det ble påsatt ei renning etterat det var våronngjort, 6 kvart brei,
såvidt de kunne kjøre med trestongslede. Det settes i kontrakta betingelser for
videreføring av veg til Kleva og Lysbakken. Tidligere hadde ikke disse gardene
veg for hjulgående farkost. Øvre og Nedre Glomstad hadde kjerrehus nederst på
jordet til Nordbørkje. Jonsgardene hadde kjerrehus i øvre jordkanten mot Glømmejordet.
1891 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Marit Jonsdatter f.1830, Familiens
overhode enke
Klemet Olsen f.1858, Søn ugift
Ingeborg Olsdatter f.1867, Datter
ugift
Lisabet Olsdatter f.1871, Datter ugift
Kristian Olsen f.1874, Søn ugift
Klemet Frantsen f.1804, Husmoderens
svigerfader enkemand
Ludvig Antonsen f.1884, Lægdslem
1891 Folketelling - GLOMSTADJORDET
Edvard Olsen f.1863, Familiens
overhode gift
Oline Johannesdatter f.1862, Hustru
gift
Olaf Edvardsen f.1889 juli, Søn
Ole Antonsen f.1885, Logerende hørende
til Familien, husfaderens brodersøn
1897 Johannes Olsen overtok Nedre Glomstad for 4.000 kr og svarte føderåd til moren som var enke, og broren Klemet.
1897 Føråskontrakt fra
Johannes Olsen til Marit Jonsdatter og hennes sønn Klemet. De bodde også i Klemetstugua
slik Klemet Frantsen hadde gjort; han som satte opp bygningen.
Føderaadskontragt.
Undertegnede Johannes Olsen
Glomstad, som ved skjøde af Dags Dato er bleven Eier af Gaarden nedre Glomstad,
Gaards No 111 Brugs No 2 af Skyld Mark 8 84 Øre i Øier Præstegjeld, vedgaar
herved af denne Gaard at svare følgende aarlige Føderaad til min Moder Marit
Johnsdatter Glomstad saa lenge hun lever.
1. Til Beboelse og fri Raadighed
skal hun have den over Bryggerhuset værende Stuebygning med tilhørende Kjælder,
samt om ønskes, fornødent Rum fælles med Brugeren i Kjelderen under Hovedbygningen,
ligesaa Rett til benyttelse af Bryggerhuset. Envidere har hun forbeholdt sig
til Brug og Benyttelse den nordre Del af søndre Staburet.
2. Skal Føderaadskonen hav
fornødent tørt Brænde, sønderhugget og indbragt.
3. Skal hun have 5 ½ Tønde
godt Byg, hver Tønde inneholdende 10 Mæler og vægtig minst 90 Kilgr, ½ Tønde
eller 5 Mæler god Rug samt 3 Mæler god Erter, ¼ Maal eller 2 ½ Ar i Gaardbrugerens
Potetager, hvor hun selv ønsker, dog maalt fra en Udkant. Optagningen af
Potetene besørges av Føderaadstageren, Indkjøringen af disse af Brugeren,
envidere 4 ¤ Meter Jord i Haven til Aal af Rodfrugter o.l. Til dette har hun
Ret til fornøden Gjødsel, samt endelig ⅓ Del af dem i Haven avlede Bær. Føderaadskonens Kornvarer besørges tørret og malet af Brugeren, men forsaavit dette ikke foregaar paa Gaardens
egen Kværn, betaler hun selv Kværnleien.
4. Skal hun have 36 Kilgr godt
Smør, hvoraf 24 Kilgr Sætersmør og 6 Kilgr om Vaaren og 6 Kilgr om Høsten, 36
Kilgr Sødost og 6 Kilgr Komyseost samt 1 Liter nysilet Melk daglig Aaret rundt undtagen
i Maanedene Marts, April og Mai, da hun skal have 2 Liter daglig, envidere 100
Liter sød skummet Melk om Vaaren og 50 Liter sød skummet Melk om Høsten, begge
Gange leveret med det hele Kvantum. Bumaden skal være godt og pent tillavet og
af Brugeren hjembringes til Føderaadskonen. Desuden har hun Ret til at faa
vinterfødet samt sammen med Gaardens Sauer havnet, røgtet og passet paa forsvarlig
Maade 3 Sauer; disses Yngel følge Mødrene til næste Høst.
5. Skal hun have 18 Kilgr
Flæsk af Saltkaret, det Halve af et voksent Naut hvert andet Aar, samt en Sau
hvert andet Aar, nemlig i det Aar hun ikke har Nautslagt, ligesaa 2 Spædkalve
hver Vaar, envidere 40 Litr Salt, 4 Kilgr Tørfisk og 20 Æg.
6. Hest til fornødent Brug,
naar forlanges.
7. Fornødent Tilsyn og
Opvartning i Alderdommen og paa Sygeseng og efter Døden en sømmelig Begravelse.
Efter Føderaadskonens Død tilkommer hendes Søn Klemet Olsen Glomstad, saa længe
han lever, det halve av alt i foranstaaende Føderaadsbrev nævnte Ydelser, dog
med følgende Forandringer:
a. Til Beboelse det søndre Rum
over Bryggerhuset ellers Husrum som for Moderen bestemt.
b. Vinterfødes påå samme
Betingelser som foran nævnt 1 Sau.
c. Skal han have 1 Sau i Slagt
hvert Aar.
d. Frit brug af den ved
Goppoldvandet værende Fiskebod.
e. 1 Liter nysilet Melk daglig
Aaret rundt undtagen i Maanederne November, December og Januar, da han skal
have 1 Liter hver anden Dag.
f. Ydelserne i Post 6 og 7
tilkommer han uforandret.
Foranstaaende Føderaad svares
af hvem der maatte blive Eier eller Bruger af Gaarden nedre
Glomstad.
Glomstad den 21de August 1897.
Til
Vitterlighed Johannes O. Glomstad
1900 Overenskomst om
grunnavståelse til veganlegget Stav-Glømme. Og om bidrag til veganlegget
Stav-Glømme.
1900 Folketelling - GLOMSTAD
NEDRE
Hus 1
Johannes Olsen gardbruker selveier
1860
Kristian Olsen jordbruksarbeider,
bror 1874
Lisabet Olsdatter budeie,
søster 1871
Hus 2
Marit Jonsdatter føråskjerring
1830 enke, bor på føråa
Klemet Olsen jordbruksarbeider,
sønn 1858 bor på føråa
1901 Bygdevegen Stav - Glømmen bygd for private midler. De slipper å ferdes om Børkje, og opp den tunge Glømmedalen. Det fortelles at ved innkrevinga fra andelshaverne kom det bl.a. inn en hel tusenlapp. Anleggsstyret fikk ikke vekslet i Øyer Sparebank, og måtte helt til Lillehammer for å få vekslet til oppgjøret med vegarbeiderne. Den ble siden utbedret med fondsmidler, og opptatt som offentlig bygdeveg først i 1928. Se 1884 og 1903.
1902 Lover for Tretten
Dampmeieri med forskjellige forpliktelser for andelshavernes garder.
1903
Øyer herredsstyre bevilger midler til å få stikket og beregnet en veg fra Glømmen
til Lysbakken. Dette drar ut i langdrag. Først i 1928 ble anlegget påbegynt og
sluttregnskapet framlagt 1930. Vegen blir opptatt som bygdeveg med offentlig
bidrag, og endepunktet blir Vedum. Det var nylig bygd bra veg derfra og opp.
Kostnad: kr. 9.264,04. Se 1901.
1905
Unionen med Sverige oppløses. Folkeavstemning i 1905 om Prins Carl av Danmark
skulle bli Norges Konge. Resultatet i Øyer: Ja: 522, Nei: 42
1908 Obligasjon fra
Johannes Olsen Glomstad til Tollef Ramberg for 3.000 kroner.
1910 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes Olsen f.22.1.1860, husfar søn ugift gaardbruker
Elisabet Olsdatter f.16.2.1871, ugift gaardbrukerdatter
Kristian Olsen f.4.12.1874, familielogerende ugift gaardbrukersøn
Hus 2
Marit Johnsdatter f.1830, husmor enke føderaadskone
Klemet Olsen f.2.2.1858, familielogerende ugift gaardbrukersøn
Ragna Olsdatter Brovold f.11.7.1893, tjener ugift tjenestepike
1920 Folketelling - GLOMSTAD NEDRE
Hus 1
Johannes f.22.1.1860, hovedperson ugift
Gårdbruker Selveier
Lisabet f.16.2.1871, tjener ugift husholder
Kristian f.4.12.1874, tjener ugift Fast
gårdsarbeide
Hus 2
Klemet f.2.4.1858 hovedperson ugift
Føderaadsmann
1927 Overenskomst om bygging av ny veg Glømmen - Vedum. Denne blir ferdig i 1930. Se 1903.
1930
Telefonkatalogen: Glomstad, Olaf, gdbr 78
1930 Overenskomst mellom
interessenter i vegen Glømme-Vedum om avståelse av fri grunn og deltagelse i
utgifter til opparbeidelse og deltagelse i vedlikehold m.v.
1930 Lover for Tretten Dampysteri med forskjellige
forpliktelser for andelshavernes garder.
1931 Moksa Kraftanlegg strekker seg over denne eiendom.
1934 Vegkontrakt mellom
Johannes Glomstad m.fl. om anlegg av ny sæterveg fra Bråtågrinda til vegen
mellom Vedum og Glømmen sæter med sideveg mot Glomstadsætra.
1937 Skjøte fra
Johannes Olsen Glomstad til Lars Olsen Bjerke.
Det er naturlig av flere grunner til her å markere
en overgang til en ny epoke i gardshistorien med far i full sving.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar