Brukere og slekt.

Brukere og slekt

Brukerrekka på Nordre/Nedre Glomstad sammenfaller med min slektslinje med få unntak.

_____________________________________________________________________________

Nr 1
Første bruker - Glumr

Stedsnavnforskningen tror at gardsnavnet Glomstad er omskriving av et gammelt navn Glumrstaðir som på 1400-tallet ble latinifisert til Glumstadhum. Navnedelen Glum knyttes til Glumr som er et oldnorsk mannsnavn, og garder med stavelsen -stad (staðir) skal være etablert i vikingtida 800-1000 e.Kr. Så Glumr var trolig han som slo seg ned her først. Ivar Utne skriver: Glúmr er et gammelnorsk ord som ble brukt for dyret bjørn. Senere har det blitt brukt om en person med skummelt ansikt.

1953

Norsk stadnamnleksikon skriver: Mykje diskusjon har det i Norden vore om namna på -stad, norr. -staðir, ei namneklasse på kring 2500 gardsnamn her i landet. Dei fleste er samde om at dette i Noreg er primære bustadnamn, ofte med personnamn til førsteledd, og da truleg slik at det er rydningsmannen sjølv vi har minne om i førsteleddet. Etter det tradisjonelle norske synet skulle dei aller fleste stad-namna vera frå vikingtida og vitne om den storstilte indre ekspansjonen som da gjekk føre seg, ikkje minst i dei indre bygdene på Austlandet og i Trøndelag.

Nr 2
Neste bruker som dukker opp i kidene – Finn Alfsson -1433-1459-

Glomstad nevnes første gang i en skriftlig kilde 22.mai 1459 i et skinnbrev der 4 lagrettsmenn kunngjør at Ivar og Alf Amundssønner (Glømmen) kvitterte Finn Alfssøn og hans arvinger for Unn's bestyrelse av brødrenes penger mot at han pantsatte sin gård Glomstad på Tretten. Dette skal være gjort 5-6 år tidligere.

Eieren av gården Glomstad i 1459 het altså Finn Alfsson Glomstad. Han var av slekta på Rindal og Skåden i Øyer på den tid, hans far var Alf Haldorsen Skåden født før 1345, død senest 1433. Finn Alfsson nevnes også i 1433, -42, -51 og -53, men først i 1459 nevnes han som eier av Glomstad. Derimot eide han fra 1445 en del av Rindal i Øyer.

Nr 3
Neste bruker er trolig hans sønn Haldor Finnsson -1468-

Glomstad nevnes andre gang 4.juni 1468 i et skinnbrev skrevet på Glomstad angående et makeskifte mellom Amund Grimson Glømmen og Haldor Finnson Glomstad. Haldor Finnson får en del av Aschehoug i Øyer mot at Amund får en del av Rindal i Øyer og Vedum i Fåberg. Som mellomlegg gir Amund Grimson 5 kyrlag verdi til Haldor Finnson.

Glomstad nevnes andre gang 4.juni 1468 i et skinnbrev skrevet på Glomstad angående et makeskifte mellom Amund Grimsson Glømmen og Haldor Finnsson Glomstad. Haldor Finnsson får en del av Aschehoug i Øyer mot at Amund får en del av Rindal i Øyer og Vedum i Fåberg. Som mellomlegg gir Amund Grimsson 5 kyrlag verdi til Haldor Finnsson. Vi kan dermed gå ut fra at eieren av Glomstad i 1468 het Haldor Finnsson Glomstad, og trolig er han sønn av Finn Alfsson. Dette er eneste gang han nevnes, men hans datter ble gift med Bjørn Guttormsson Rindal i Øyer, stamfar til den nåværende slekt på Rindal og nevnt både i 1488 og 1489.

Nr 4
Neste bruker er Gudleik Glomstad -?-

Gudleik Glomstad som trolig må ha eid Glomstad, var gift med datter til Grim Andresson Glømmen, og hadde barna Bersvein, Grim og Halvard.

Nr 5
Neste bruker er sønnen Grim Gudeiksson, gift med Sigrid Ivarsdotter -1498-

Glomstad nevnes så 5.mai 1498. Sigrid Ivarsdatter på Glomstad erklærte da at Bersvein på Glomstad med samtykke av sin bror Grim Gudleiksson, henne selv og hennes barn hadde overdratt sin lodd i Stavsvarpet til Bård Amundsen på Glømmen til evindelig eiendom.

Nr 6
Neste bruker er Engebret Glomstad -1528-

I "Gjengjerden" 1528 nevnes Engebret Glomstad, skatten oppgis til 1 lod sølv. Engebretnavnet går igjen på Glomstad senere også. I 1577 nevnes at ½ hud av Glomstad er Krongods, men brukerens eller eierens navn nevnes ikke.

Nr 7
Neste kjente bruker er Olluf -?-, som for lengst er død i 1647

Oluff (Ole) Glomstad født ca. 1550 må ha brukt og eid Glomstad fra før 1600, men som i 1647 omtales som "for Langsommelig Tiid siden, ved Døden vaar Affaldenn". I hans brukertid var eiendommen på 2 huder eiendomsgods, ½ hud Krongods, men hvor mye av garden Oluff selv eide, eller hvor mye hans arvinger satt med, går ikke fram av noen kilde. I alle fall ble Glomstad, som på denne tid var en gard, ytterligere spredt på flere eiendeler etter Oluffs død. Oluff må ha eid parter i Hujorde også, da det i 1647 (odelssaken) nevnes den lodd som forskjellige av Oluffs arvinger skal ha "udj Glomstad og Hujorde".

Nr 8
Neste bruker er Olluf’s sønn Bjørn Ollufsen 1636-1647

Det er sannsynlig at Bjørn Ollufsen Glomstad ble den av søsknene som fikk råde bygselen over garden etter Oluff Glomstad. I dokumentet fra 1647 er Bjørn den eldste av søsknene sine som nevnes med Glomstadnavnet. Bjørn nevnes også i et skiftebrev på Glømmen 19.10.1636. Her selger Bjørn Olsen Glomstad i skjøte 19.10.d.å. ½ hud i Nordre Viker på sin hustru Anne's vegne (da dette var hennes arv). Annes foreldre: Ole Jonsen Glømmen, søre, f.1560, d.før 163? og Åse Gundersdatter Fjeldstad, Ringsaker, enke 1?.?.1633. Kjøperen er Bjørns svoger Erik Olsen Glømmen, og kjøpesummen 25 Rd. Det kan tyde på at Oluff Glomstad var død allerede i 1636, og at Bjørn alt dette året var bruker på Glomstad. I dokumentet fra 1647 nevnes at Ole Jonsen Landgard før 1645 hadde kjøpt Bjørn Glomstads anpart i Glomstad som utgjorde ½ hud.

Det dokument som kaster best lys over slektsforholdene på Glomstad i denne perioden er en odelssak på Glomstad, stevnet til ting på Tande 8.3, og tinglyst 15.7 der Knut Gulliksen Tårstad får her tildømt bygselsrett over hele Glomstad da han eide den største parten i garden etter å ha kjøpt opp flere gardparter. Det nevnes her at det i et dokument fra 10.3.1645 nevnes at Ole Jonsen Landgard hadde solgt det han eide i Glomstad til Knut G. Tårstad for 115 Rd. Ole Landgard hadde kjøpt opp sine søskens arveparter etter moren, Elsebe Klæva "det Elsebe Klæva hadde i Pant etter Glomstad Folk" (10 skinn for 76 Rd), videre hadde Ole (for 10 Rd) kjøpt det Maren Glomstad og hennes sønn Ole Knutsen eide i Glomstad, videre 10 Rd for Bjørn Ollufsen Glomstads part i garden, samt 18 Rd for Kongens rettigheter. Videre hadde Ole Landgard i 1645 kjøpt av Gullik Tårstad, Torger Hjelmstad, Torjeus Bryn, Oluf Aasen og Isak Busland på Egger og Asgjerd Randnem i Fåberg, 4½ skinn i Glomstad, også dette var innløst av Knut Tårstad. Likeledes hadde Knut Tårstad kjøpt Glomstad-parten Ole Landgard hadde kjøpt fra tidligere fogd i Gudbrandsdalen Hans Eggertsøn, 2½ skinn som før hadde tilhørt Peder Holen i Gausdal, og likeledes 1 skinn i Glomstad som Ole Landgard hadde kjøpt fra Knut Borgen i Fåvang. Disse 3½ skinn var betalt med 14 Rd. Et tredje dokument fra 18.10.1645 nevnes i dette dokument fra 1647, og her er det en Mikkel Bersveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu som reiser odelssak mot Anne Tårstads arvinger, Gullik Tårstad, Oluf Aasen, Isak Busland på Egger, Engebret Hujordes barn Laurits, Oluf og Jøda og deres arvinger, - på den lodd (gardpart) arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter gamle Oluff. Tvistesaken om Glomstad og Hujorde som her nevnes ble oppgjort ved at Knut Tårstad løste ut Erik Bringsrud (paa hustrues Vegne) og Mikkel Bersveinsens odelsrett.

Her må bemerkes at navn skrives i endret form gjennom tiden. Gudleik blir til Gullik og Olluf blir til Ole. Det er nok en familielink mellom disse fra 1400-tallet til Oluff, men usikkerheten gjør at jeg starter slektslinja mi med Oluff.

Oluff Glomstad født ca.1550
hustru ukjent.
    a  Laurits Olsen Hujorde/Glomstad, eldst i søskenflokken.
    b  Engebret Olsen Hujorde.
        -   Laurits
        -   Olluf
        -   Jøda
    c  Jon Olsen Landgaard død før 1647, gift med
        Elsebe, som 2.gang ble gift til Klæva.
    d  Bjørn Olsen Glomstad, født ca.1580-90, død før 1665. Gift ca.1636 med
        Anne Olsdatter Søre Glømmen, som 2.gang ble gift med
        Halvor Pedersen, f.ca.1607.
        -     Mikkel Bjørnsen Glomstad, f.ca.1638, bgr.14.4.1704
    e  Anne Olsdatter Glomstad, f.ca.1585-90, gift med
        Gullik Tårstad, begge lever i 1647. De hadde sønnen
        -     Knut Gulliksen, f.ca.1612 gift med
           Maren. 2 sønner er nevnt:
           -   Oluf Knutsen Glomstad, nevnt 1647
           -   Torger Knutsen, gift med
               Mari Trondsdatter Glømmen nevnt i brev på Glømmen.

Nr 9
Neste bruker er Knut Gulliksen (Gudleikssen) 1647-1668

I 1647 heter dermed eieren på Glomstad Knut Gulliksen med 2 huder, mens ½ hud var Krongods. Fra 1645 er Knut Gulliksen Torstad bruker på Glomstad. Gården var før hans tid på mange eierhender, noe rettsdokumentet fra 1647 forteller om. Her ble Knut tildømt bygselsretten til gården etter at han hadde kjøpt opp de forskjellige gårdpartene, og utløst odelsretten til flere slektninger. I 1655 er Knut eier av 2 huder i gården, mens 1/2 hud er Krongods. Så kjøper Knut Glomstad den del av gården som er Krongods, og i 1660 sitter han som selveier av 3 huder (hele gården). I 1661 nevnes det derimot 2 1/2 hud selveiergods.

Allerede fra 1645 er Knut Gulliksen Tårstad bruker på en gardpart i Glomstad. Garden var før hans tid på mange eierhender, noe rettsdokumentet fra 1647 forteller om. Her ble Knut tildømt bygselsretten til garden etter at han hadde kjøpt opp de forskjellige gardpartene, og utløst odelsretten til flere slektninger. I 1655 er Knut eier av 2 huder i garden, mens ½ hud er Krongods. Så kjøper Knut Glomstad den del av garden som er Krongods, og i 1660 sitter han som selveier av 3 huder (hele garden). I 1661 nevnes det derimot 2 ½ hud selveiergods. I 1668 (skattematrikkelen) nevnes Knut Glomstad som eier og bruker på Glomstad.

Fra 1665 er garden delt i Søndre og Nordre Glomstad.
Knut Gulliksen på Søndre og Halvor Pedersen på Nordre.

Nr 10
Første bruker av Nordre Glomstad er Halvor Pedersen 1665-1670

I Bülchens manntall 10.5.1665 nevnes Knut Gulliksen 53 år og Halvor Pedersen 58 år, med sønnen Peder Halvorsen 28 år, soldat og Mikkel Bjørnsen 30 år. Knut og Halvor bruker hver sin halvpart av gården. Det kan se ut som om Bjørn Glomstad, og seinere Anne Olsdatter Glomstads annen mann Halvor Pedersen, brukte den ene halvdel av gården selv etterat Knut Torstad var kommet til Glomstad, og var blitt eier av hele gården. I 1668 (skattematrikkelen) nevnes Knut Glomstad som eier og bruker av 2 1/2 hud i Glomstad. I 1670 nevnes Knut siste gang som eier av Glomstad, mens i 1671 nevnes Svend og Mikkel som eiere og bruker av 2 1/2 hud i gården.

Knut og Halvor bruker hver sin halvpart av garden i 1670. I 1671 står Svend og Mikkel som eiere og brukere av til sammen 2 ½ hud i Glomstad, og denne Svend som behersker Søndre Glomstad er Svend Mogensen Tande som var gift med Anne Eriksdatter Søre Glømmen og overtok Knut Gulliksens gard Søndre Glomstad med skjøte i 1668. Trolig er Knut da død slik at det var dødsboet som lå for salg. Svend døde allerede før 1683 og Anne giftet seg igjen med Ole Frantsen. Derfra kan vi også følge brukerrekka på Søndre Glomstad.

Nr 11
Neste bruker av Nordre Glomstad er Mikkel Bjørnsen -1671-før 1695

Denne Mikkel Bjørnsen er det som nevnes sammen med Svend som bruker og selveier på Glomstad i 1671 (2 1/2 Hud) kort etter gårddelingen. Mikkel Bjørnsen sitter på nordre Glomstad, Svend på søre. I 1673 nevnes Mikkel, likeledes i 1678 som bruker og eier av en del av Glomstad sammen med Svend (2 1/2 hud). I 1678 var skatten på de to 6 Rd. Mikkel Bjørnsen Glomstad er kanskje den samme Mikkel som nevnes som bruker av Hujorde fra 1671 til 1678, tidsperioden passer ellers godt. Mellom 1678 og sin død i 1704 nevnes ikke Mikkel så ofte, men han overdro trolig gården til sønnen Ole Mikkelsen før 1695.

Mikkel Bjørnsen Glomstad, f.ca.1638, d.14.8.1704, 86 år gammel, gift (før 1664) med (ukjent). Barn:
    a  Ole Mikkelsen Glomstad, f.1660-1670, d. etter 1724 som begrædelig,
        viet 1692 med Anne Eriksdatter Rindal, Øyer, d. før 1724
    b  Erik Mikkelsen Fonstad/Hujorde, viet 15.7.1714 med
        Marit Amundsdatter Enge f.1694 d.1764 79 år gammel.
        -  Mikkel Eriksen f.1714
    c  Mikkel Mikkelsen Bjørnstad, f.ca.1664, han tjente 1701-1709
        hos sin bror på Hujorde, og nevnes i en rettssak på Enge 26.6.1749.

Nr 12
Neste bruker er sønnen Ole Mikkelsen 1695-1724

Ole Mikkelsen overtok trolig nordre Glomstad i 1695. Og samtidig nevnes det at Ole Mikkelsen Glomstad i skjøte av 6.5.1695 kjøpte nordre Hujorde av Sønve Eriksdatter, enke etter Laurits Engebretsen Hujorde med 1 hud jord. Ole Mikkelsen nevnes som kirkeverge fra 1699 til 1725. Den 22.2.1724 ble det holdt skifte på nordre Glomstad. Ole Mikkelsen skiftet da bo om sine 5 sønner. Jordegodset var da 7½ skinn i Glomstad og 6 skinn i Hujorde. Den andre halvdel av Glomstad, nordre 7½ skinn eide Erik Mikkelsen Fonstad, Ole's bror, samt at Erik før 1701 også hadde fått kjøpe ½ hud av Hujorde av Ole som han hadde kjøpt i 1695. Erik Mikkelsen ble bruker på Hujorde.

Ole Mikkelsen Glomstad, f.1660-70, d. etter 1725, nevnes i 1724 som "begrædelig". Han ble viet i 1692 med
Anne Eriksdatter Rindal, død før 1724.
    Barn:
    a  Erik Olsen Glomstad, dpt.9.4.1693, gift med
        Lisbet Amundsdatter Enge.
    b  Mikkel Olsen, dpt.24.6.1696, bgr.10.1.1697.
    c  Halvor Olsen, dpt.16.5.1698, bgr.10.5.1751, gift med enken
        Marte Pedersdatter Glømmen, f.Veikle N.Fron.
        Halvor dro hjemmefra 28 år gammel.
    d  Frants Olsen, dpt 6.1.1702, bgr.24.2.1778. Han begynte å tjene på Enge
        20 år gammel, senere gardskar på Glømmen, og nevnes der i 1764.
        Han reiste hjemmefra i 1723.
    e   Mikkel Olsen, dpt.22.2.1705. Trol.11.4, viet 5.6.1743 med
        Rannei Eriksdatter Fossum. Mikkel nevnes i en rettsak i 1764.
        Kom til Landgardsstuen, reiste hjemmefra 1732.
    f   Jon Olsen, dpt.9.2.1710. Han dro hjemmefra i 1739, og ble gardskar på
        Tromsnes i Ringebu. Han vitnet i rettsaken på Enge i 1749, og er verge på
        Glømmen (søre) i 1752, samt sak på Enge 1664.

Nr 13
Neste bruker er Erik Olsen 1724-1760

Erik Olsen Glomstad overtok 22.2.1724 nordre Glomstad, sammen med 4 brødre, Halvor, Frants, Mikkel og Jon, og de drev garden sammen til 1733. Brødrene eide en nokså lik del av Glomstad og Hujorde, slik at Erik i denne perioden eide bare 1½ skinn i Glomstad og 1 skinn i Hujorde. Ved skjøte av 12.8, tinglyst 12.9.1733 fikk Erik kjøpt 6 skinn i nordre Glomstad og 4 ½ skinn i Nordre Hujorde av sine 4 brødre. Ved skjøte av 6.6.1727 kjøpte Erik Olsen Glomstad 7½ skinn i garden av Erik Mikkelsen Fonstad og Erik Olsen var dermed blitt eneeier av garden. Ved skifte etter Lisbet Amundsdatter i 1739 er formuen til Erik 1 hud, 3 skinn i nordre Glomstad, samt 6 skinn i Nordre Hujorde. Erik Glomstad nevnes som odelsmann i saken på Enge 26.6.1749 om ulovlig hugging i Engeskogen, og i et dokument om samme saken fra 1764 nevnes Erik som føderådsmann. Erik Olsen Glomstad skiftet boet i live i 1757, men drev antagelig garden helt til utpå året 1760.

Erik Olsen Glomstad, dpt 9.4.1693, bgr 20.10.1774, gift i 1722 med
Lisbet Amundsdatter Enge, dpt. 23.9.1694, død 1739.
Erik ble gift 2.gang i 19.7.1739 med
Elsebye Halvorsdatter f.1711 d.6.4.1777. Barnløst ekteskap.
Barn i 1. ekteskap:
    a  Marte Eriksdatter, f.1722, bgr.24.1.1723.
    b  Ole Eriksen, f.1726, død som tambur på Fron, bgr. juni 1751.
    c  Anne Eriksdatter, f.1730, bgr. 15.9.1763, gift 1748 med
        Jens Nilsen Sygard Hong, gardbruker Nordre Glomstad.
    d  Marit Eriksdatter, f.1731, bgr.6.11.1792, gift 1753 med
        Klemet Olsen Rindal, gardbruker Søndre Glomstad.
    e  Mari Eriksdatter, f.1735, gift med
        Ole Tostensen Lie, Øyer.

Nr 14
Neste brukere Anne Eriksdatter/Jens Nilsen/Anne Østensdatter 1760-1789

Booppgjøret mellom Erik Olsen Glomstad, Elsebye, og barna ble holdt 6.4.1757, hvor de 3 døtrene arvet 5 skinn i Glomstad (nordre stue) hver. Ved skjøte 14.4., tingl.20.6.1757 selger Marit Eriksdatter og Mari Eriksdatter 5 skinn hver i Glomstad for tilsammen 300 Rd til Anne Eriksdatter og hennes mann Jens Nilsen Hong, samt at Jens må betale 150 Rd for 5 skinn han selv hadde fått i Glomstad for å svare føderåd til Erik og Elsebye Glomstad (betalt 450 Rd for 1 hud 3 skinn). Jens drev garden fra 1760, og i skjøte av 14.4.1789 selger han Nistun Glomstad (1 hud, 3 skinn) for 500 Rd til sønnen Nils Jensen Glomstad, samt at Jens fikk føderåd på garden i kontrakt av 19.6.d.å.

Anne Eriksdatter Glomstad, nordre, f.1730, bgr.15.9.1763, viet 13.7.1748 med
Jens Nilsen Sygard Hong, dpt. 11.12.1719, bgr.15.12.1795, 76 år gammel.
Barn:
    1  Kari Jensdatter, dpt.1749, d.1835, viet 20.6.1774 med
        Klemet Larsen Nordbjerke, f.1735, bgr.14.9.1808.
    2  Lisbet Jensdatter, dpt.1751, bgr.3.3.1751.
    3  Lisbet Jensdatter, dpt.1752, viet 1.5.1788 med
        Samuel Samuelsen Klævamoen f.1729 d.1796 67 år gammel
    4  Elsebye Jensdatter, dpt. des.1754.
    5  Nils Jensen, dpt.1755, bgr.2.8.1818 65 år gammel
        1.gang viet 21.4.1793 med
        Marie Jensdatter Jonsgard, f.1756, bgr.29.1.1814.
        2.gang viet 31.3.1816 med
        Kari Torgersdatter Østerli i Ø.Gausdal.
    6  Gjertrud Jensdatter, f.6.6.1757, bgr.19.6.1757.
    7  Erik Jensen, dpt.1759, bgr.17.6.1759.
    8  Erik Jensen, dpt.1760. Erik ble den første født på Nordre Glomstad.
        Ellers ble alle de tidligere født på Sygard Hong.
Jens Nilsen Glomstad ble 2.gang viet 20.7.1764 med
Anne Østensdatter Hujorde (Loqvam), dpt.1741, bgr.15.6.1817.
    9  Anne Jensdatter, dpt.1765, d.1833 57 år gammel føråskone Simengard,
        viet 9.11.1784 med Lars Guttormsen Simengard f.1752 d.1808 57 år gml.
  10  Eldri Jensdatter, dpt.1767, bgr.10.4.1769.
  11  Østen Jensen, dpt.1769, bgr.3.1.1773.
  12  Eldri Jensdatter, f.1772 (uden nat) overlevde ikke første natta.
  13  Østen Jensen, dpt.1774, bgr.25.7.1779.
  14  Fredrik Jensen, f.1.9.1776, bgr.8.9.1776.
  15  Fredrik Jensen, dpt.1777, bgr.25.7.1779.
  16  Eldri Jensdatter, f.26.3.1780, viet 2.4.1805 med
        Hans Kristensen Hage, Ringebu.
  17  Anne Jensdatter, f.19.10.1782, viet 12.12.1811 med
        Jon Torgersen Bakken.
  18  Lisbet Jensdatter, f.17.8.1785, d.1865, viet 1802 med
        Frants Klemetsen Øvre Glomstad, f.1768, døde 1855, 88 år gammel.

Nr 15
Neste bruker er sønnen Nils Jensen 1789-1801

Nils Jensen Nedre Glomstad drev garden til 1801, da han i skjøte den 19.6. solgte garden til sin yngste søster Lisbet og sitt søskenbarn Frants Klemetsen fra Øvre Glomstad da han ikke hadde barn som kunne ta over. I skjøte av 18.6.1801 selger Nedre Glomstad dessuten en seterløkke på Lilleseteren til Klemet Enge for 80 Rd. Dette er nok den kvéa som hadde tilhørt Nordre Hujorde.

Nr 16
Neste bruker er Lisbet Jensdatter/Frants Klemetsen 1801-1827

Frants Klemetsen er en yngre bror av Ole Klemetsen som hadde overtatt farsgarden Øvre Glomstad. Frants drev i flere år med storfehandel, og i folketellingen 1801 er han nevnt på Øvre Glomstad som "slagtehandler". Dette året fikk han i skjøte av 18.6.1801 kjøpe Nedre Glomstad, 1 hud, 3 skinn av søskenbarnet Nils Jensen Glomstad for 499 Rd, samtidig som Nils fikk føderåd på garden. Frants ble i 1802 gift med Nils Jensen Nedre Glomstads halvsøster Lisbet. I 8 år var Frants innrullert i Opplandenes Regiment fra 31.5.1802, og utslettet av Landvernrullen 15.3.1810. Han «lå ute mot svenskene» ved Kongsvinger i ufredstida fra 1807. Det kan du lese mer om i bloggen min. I skjøte tingl.14.4.1827 overdro Frants garden til sønnen Klemet Frantsen Glomstad for 550 Rd, samt føderåd til Frants og hustru.

Lisbet Jensdatter Nedre Glomstad, f.17.8.1785, d.5.5.1865, viet 16.12.1802 m.
Frants Klemetsen Øvre Glomstad, dpt.1768, d.20.11.1855, 88 år gammel.
    Barn:
    a  Klemet Frantsen Glomstad, f.4.9.1804, d.3.3.1894, gift 11.10.1827 med
        Rakel Eriksdatter Rindal, Øyer f.13.3.1801, d.19.3.1878
        1  Fredrik Klemetsen, f.6.7.1828, døde liten av tæring.
        2  Kjersti Klemetsdatter, f.30.6.1833, døde 1853 av tæring.
    b  Jens Frantsen, f.5.8.1807, bgr.13.11.1808, døde av kopper.
    c  Marit Frantsdatter, f.28.12.1809, gift 13.11.1837 med
        Lars Bentsen Nordbjerke, f.1810, død 1878.
        1  Klemet Larsen f.1837, viet 1866 med
            Lisbet Jensdatter Søndre Jonsgard f.1840
        2  Helene Larsdatter f.1840 viet med
            Erik Klemetsen Bjerkestuen f.1825
        3  Lisbet Larsdatter f.1842 d.1913, gift 1. gang 1867 med
           Ole Gislesen Bakke f.1832 i Nore, gift 2. gang med
           Tollef Randberg f.1832 i Dagali
        4  Lisa Larsdatter f.1851
    d  Anne Frantsdatter, f.23.11.1812, d.19.8.1903,
        1.gang gift 25.1.1836 med Jens Larsen Simengard,
        2.gang gift med Jørgen Johannesen, f.1812, d.10.1.1909.
    e  Lisbet Frantsdatter, f.24.10.1815, d.4.11.1831.
    f   Ole Frantsen, f.17.3.1818, bgr.12.7.1818.
    g  Erik Frantsen, f.18.8.1819, bgr.5.7.1820.
    h  Ole Frantsen, f.15.5.1821, bgr.21.9.1823.
    i   Ole Frantsen, f.31.1.1825, d.19.3.1879, gift 1856 med
        Marit Jonsdatter Midtmageli, f.5.8.1830, d.6.12.1911
    j   Olea Frantsdatter, f.11.3.1828, d.1860, gift med
        Ole Olsen Langløkken, Øyer, kjøpmann i Trondheim.

Nr 17
Neste bruker er hans sønn Klemet Frantsen 1827-1855

Klemet Frantsen overtok garden etter faren i 1827, og bygde i sin brukertid setereldhus (1849) og dagens føderådsbygning "Klemetstugua" (1854). Da barna døde unge, overdro han garden i skjøte av 10. og 11.12.1855 til broren Ole for 800 Spd + føderåd i 5 år for 300 Spd. Klemet var dessuten en ivrig jeger, og drev med jakt i mange år etter gardoverdragelsen.

Nr 18
Neste bruker er Ole Frantsen/Marit Jonsdatter 1855-1897

Ole Frantsen Glomstad overtok garden etter broren Klemet i 1855, men døde allerede i 1879, og enken Marit Jonsdatter fikk i bevilling av 15.4, tingl.23.4.1879 sitte i uskiftet bo etter mannen. I noen år hadde Marit Glomstad sønnen Klemet til å drive garden, men solgte den i skjøte av 21.8, tingl.26.8.1897 til hans yngre bror Johannes Olsen da Klemet viste seg uskikket.

Ole Frantsen Glomstad, f.31.1.1825, d.19.3.1879, gift 1856 med
Marit Jonsdatter Midtmageli, f.5.8.1830, d.6.12.1911 81 år gammel
    Barn:
    a  Klemet Olsen Glomstad, f.2.4.1858, d.13.1.1939, ugift.
    b  Johannes Olsen Glomstad, f.22.1.1860, d.2.1.1941, ugift.
    c Fredrik Olsen Glomstad, f.12.9.1862, ugift.
    d  Engebret Olsen, f.27.10.1864, d.3.3.1866.
    e  Ingeborg Olsdatter Glomstad, f.7.5.1867, ugift.
    f   Lisabet Olsdatter Glomstad, f.6.2.1870, d.28.5.1949, ugift.
    g  Kristian Olsen Glomstad, f.4.12.1874, d.21.7.1931 ugift.

Nr 19
Neste bruker er Johannes Olsen 1897-1937

Her bryter slektslinja mi ut av brukerrekka. For å komme tilbake til den må vi gå inn på bruker
Nr 16 Lisbet + Frants, og gå via Nordbørkje-linja til deres datter
Marit Frantsdatter + Lars, deres datter
Lisbet Larsdatter + Ole, deres sønn
Ole Olsen + Ingeborg for å komme til deres sønn og min far
Lars Olsen + Else Stein

Min bestefar Ole Olsen var altså nær beslektet med bruker Nr 19 Johannes.

Nr 20
Neste brukere er Lars Olsen Bjerke/Else Martinussen Stein 1937-1982

Nr 21
Neste brukere er Odd Larsen Bjerke/Elin Johansdatter Kåsbøll 1982-2002

I 2002 ble garden solgt ut av slekta, men slekta utvikles heldigvis videre:

    Lars Olsen Bjerke f.28.11.1913, d.12.4.1985 gift 16.10.1939 med
    Else Martinusdatter Stein fra Nordigard Hong f.4.8.1913, d.18.1.2002
         Anne Ingeborg f.15.7.1943 og
         Trond Myhre, Gausdal
         Liv Elisabeth f.6.12.1949 og
         Kåre Aasen, Fåberg
         Odd Johannes f.10.3.1952 og
         Elin Kåsbøll f.16.10.1952
               Mari f.8.2.1980 og
               Milan Nikodijević f.7.7.1983
                     Miomir f.28.2.2013
                     Sofija f.20.1.2015
               Marte f.24.8.1982 og
               Joakim Hübinette f.17.5.1982
                     Moa f.2.2.2007
                     Trikker f.5.8.2009
                     Brandt f.31.3.2013

 Brukere og slekt.