Hujorde

HUJORDE  [ hujole' ]  

1 Søre Hujorde, 2 Nørdre Hujorde, 3 Det gamle tunet på Søre Glomstad, 4 Danielsåkern og Danielslåven, 5 Tunet til Nørdre Hujorde, 6 Tunet til Søre Hujorde, 7 Hujordsåkern, 8 Hujordsstugua, 9 Hujordslåven, 10 Det gamle tunet på Nurdistun Jonsgard, 11 Nurdistuvangen, 12 Veslvangen, 13 Systuvangen. (kartet er fra 1920) 

Hujorde er et gammelt gardsbruk av en viss størrelse som ble oppdelt, fraflyttet og forsvant. Navnet opptrer fortsatt i manns minne i min tid. I de fleste offentlige kilder opptrer navnet som "Hujorde", noe som har villedet noen til å tro at det kan forklares med at garden skattet av ei hud. Men den skattet av 2 huder før den ble delt.

    Hujorde kan være en rest etter Vang, som ifølge Tor Ile kan være opphavsgarden på Nordtretté. Garden oppstod trolig etter Svartedauen på den delen av Vang som ble kalt Hujorde. Dette siste bekreftes vel av at navnet først opptrer i formen «Huffuediorde». Seinere brukes forenklinger som Huiordet, Huiorde og Hujorde. Hujorde var ikke skattlagt i «gjengjerden» i 1528. Og når man ser den raske økningen i gardens skattegrunnlag fra ca 1600 kan det tyde på at garden er under opparbeiding da. Og kan ha ligget øde etter Svartedauen.

    200 år har fjerna nesten alle spor etter denne garden som lå mellom Glomstad og Jonsgard. En del Nordtrettlinger pumper hver dag sterkt fortynna Hujords-blod i årene. Få er vel klar over det. Bare få navn er i dag kjente begrep, knytta til garden Hujorde. Der også levde stolte slekter med håp om ei framtid. Arven vi bærer etter dem er ikke stor.

    Hujordsåkern, jordlappen nedafor føråa på Uppistun Glomstad og Hujordsslåttan, ei gammel slåttmark innved Svartangslia. Generasjonene før oss hadde klarere minner å holde seg til. De husket godt Hujordsstugua, husmannshemen som ble forlatt etter 1900. De husket at en del av sæterkvea til Nordmågåli het Hujordsstykkjyet, der Hujordet hadde sætra si. Og de husket Hujordslåven, som sto snaue meteren fra låven på Nurdistun Jonsgard på utsida av vegen. Ungene klatret skrevsover opp stokkfarene til det ble så trangt at de ikke kom lenger. Låvene hadde velta innpå hverandre som om de hadde et forhold gående. Begge låvene sto nordafor der nyfjøset kom opp på 1950-tallet.

    Til Hujorde lå flere retter. Garden hadde bevilling på: «9-10 smaae Field Vande Smaa Kiærnene kaldede i Hans Majestæts Alminding beliggende fra Rok Fieldet paa den østre Side til green Becken, og paa den vestre Side Skind Fieldet lige ud til Vaasdals Knappen», - «3de smaae Engesletter udi Svartangslien», og «et lidet Fiskevand: Hans Maj.tz Alminding beliggende Loe Kjernet kaldet.» I 1751 fikk Ole Nilsen Hujorde bevillingsseddel på Ståkåmyrtjøynnfjellslettene. Avgift 1 høylass årlig.
    I 1628 dukker Daniel Hujorde opp i kildene. Han er klassifisert som «husmann», men det betyr ikke at han har husmannskontrakt den tida; bare at han har i lite småbruk. Minnet om denne Daniel finner vi i navnet Danielsåkeren og Danielslåven; ei ljote i nederste hjørnet i Uppistujordet som ble høsta til langt ut på 1900-tallet. Den ligger på den delen som seinere ble tilhørende Nørdre Hujorde. Daniel var kanskje en hjemmeværende bror som gjerne tok et tak.

    Hvor husene på Hujorde sto er vi ganske sikre på. Det er en god indikasjon at Jens Nurdistun Jonsgard (f.1894) husket at han som guttunge ved forrige århundreskifte (1900) var med faren sin nordved gjerdet mot Uppistun Glomstad. Der ble det foretatt makeskifte med Johanne og Olaus på Uppistun. Delet gikk i krok både ovenfor og nedenfor vegen, og ble nå retta ut. Slik Jens beskrev det er det sannsynlig at disse krokene en gang skyldtes at begge gardstun hadde stått der. Begge tun var i hovedsak på utsida av vegen.

 

    Engebret er den første brukeren vi møter, - i 1610. Men det er da først de andre gardene også dukker opp med navn på bruker. Han er i skattelista oppført som «husmand».  Han var riktignok ikke selveier, men ingen gard på Tretté var det da. Utover på 1600-tallet var familien Romsås i Ringebu «bøggere» på Hujorde (dvs. bygselsmenn).

    Som husmand satt altså Engebret i 1610 på en liten gard (1/8 gard). Han må ha opparbeidet mer jord etterhvert. Allerede i 1614 omtales han som «ødegaardsmand», dvs. 1/4 gard. I 1622 skatter han som «leilending» på linje med andre garder i nabolaget. Da er Hujorde blitt «halv» gard.

    En gang mellom 1637 og 1640 overtok Laurits etter Engebret. Dette er trolig far og sønn. Engebret hadde også barna Oluf og Giøde.

    Etter kvegskatte-lista 1657-58 holdt Hujorde 1 hoppe, 4 storfe og 5 sauer. Til sammenligning er det på Glomstad 1 hest, 7 storfe, 6 sauer og 2 griser. Hujordes skatteskyld er nå satt til 2 huder, verdien av 2 okse- eller kuhuder. (1 hud = 12 skinn)

    I folketellinga 1665 er bare Chresten Nielsen oppført, men seinere er Laurits igjen bruker. Han er siste gang nevnt som bruker i 1678. I 1671 var Hujorde ryttergard. Det innebar at de skulle stille rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Dette ble kompensert med fradrag i skatten.

    Chresten som følgelig overtok Søre Hujorde vet vi lite om. Men utviklinga etter ham beskrives en del. Denne delen ble i praksis tillagt Nurdistun Jonsgard i 1787.

    Joen Eriksen Hujorde selger denne delen til Nurdistun Jonsgard den 19.juli 1781. Han hadde tatt Søre Hujorde på odel i 1765, og 21.juni 1787 avhender han også denne delen til Nørdre Jonsgard. Joen sitter som inderst med føderåd på Nørdre Jonsgard i sine siste leveår. Han dør i 1804, 62 år gammel.

   Garden ble riktignok satt i pant seinere, og skjøtet bort for en periode. Det synes imidlertid å være reine transaksjoner uten å ha noe med gardsdrift å gjøre.

 

1610 Engelbret Huegiord er «husmann».
1612 Engelbret Huegiord ødegardsmann.
1615 Embrett Hugiord, bondens odel 9 skinn i Holle, 10 skinn i Nesse i Gusdall.

1622-1637 Engebret Hujorde er nå leilending.
1622-1625 Laurits Hujorde er «husmann».

1624 Engebret Hoffuedtgiorde 1 hud 3 skinn.
1624 Guttorm Glomstad sitter med bygsel på 1 hud 3 skinn i Glomstad, 4 skinn i Viker og 3 skinn i Hofftgjorde.
1636-1637 Laurits og Knut Hujorde var også av dem som unnlot å møte i retten på lensmannens stevning, og ble dømt til å betale 1 mark sølv for dette. Navnet Knut går igjen. En Knut ble gift med Mari i 1687. De fikk barna Anne (1689-), Kari (1690-1890) og Stener (-1691).
1641 Johanne Johannesdatter Hujorde (1641-1717)

1640-1643 Laurits Hujorde leilending.
1645 I et dokument reiser Mikkel Bergsveinsen og Erik Bringsrud i Ringebu
odelssak mot Anne Tårstads arvinger som er Gullik Tårstad, Olluf Åsen, Isak Busland på Egger, Engelbrett Hujordes barn Laurits, Olluf og Jøda og deres arvinger. Saken gjelder den arvepart som arvingenes eldste bror Laurits Olsen kunne ha fått etter «gamle Olluff som for langsommelig Tiid siden, ved døden var Affalden».
1646 Laurits Hujorde Halv gard.
1647 Lauritz Huegiorde 1½ hud Halv gard.
1647 Skatteliste: Knud Glomstad er sjøleier. Glomstad er skattlagt som halvgard med 2 huder i skyld.
1657-1658 Lauridz Hugiorde.
1661 Lauridtz Hueiord 2 huder.
1665 Hujord 2 huder. Christen Nilsen 48 år.
1668 Lauridtz Hujorde – 2 Huder. Eier Jens Rombsaas I Ringeboe sougen. Føeder fee 12. Hester 2. Engen er goed. Schoug till gaards brug och Tømmerfang. Wedtzlesetter till Sommerbeed.

Her ble Hujorde delt i Søre og Nørdre Hujorde.

 

1671-1678 Skattematrikkel: Svend på Søre og Mikkel på Nørdre Glomstad, tilsammen 2 ½ hud. Sjøleiende garder. Her er to-delinga endelig. Som vi ser, var det i årene forut noe fram og tilbake. De utlignes for 6 riksdaler i skatt. Til sammenligning kan nevnes at Mikkel og Chresten Hujorde bruker 2 huder, og betaler 5 daler i skatt. Både rett og rimelig. 

Ca 1686 viet Sigvard ? Hujorde + ?
1. Henrik Sigvardsen (?-1688), 2. Berit Sigvardsdatter (1688-), 3. Helge Sigvardsen (1691-) tvillng 4. Lisbet Sigvardsdatter (1691-) tvilling. 

1687 viet Knut ? Hujord + Mari ? Hujord

1. Stener Knutsen (?-1691), 2. Anne Knutsdatter (1689-), 3. Kari Knutsdatter (1690-1690). 

1690 Seborg ? Hujorde døde 70 år gammel.

Ca 1690 viet Stener ? Hujorde + Guri?

1. Stener Stenersen (?-1691), 2. Mari Stenersdatter (1693-).

1693 Mari Hujorde fikk datteren Guri utenfor ekteskap. 

1695 Ole Mikkelsen Nørdre Glomstad får skjøte på 1 hud i Nørdre Hujorde fra Sønve Eriksdatter; enken etter Laurits Engebretsen Hujorde. Eiendommen har skyld 1 hud jord. Trolig har Ole allerede da overtatt Nørdre Glomstad etter sin far Mikkel Bjørnsen.
1696 viet Hans ? Hujorde (1664-1744) + Rønnaug Jørgensd Nørdre Glømme

1. Erland Hansen (1696-1748), 2. Ragnhild Hansdatter (1700-1774), 3. Jørgen Hansen (1704-). Hans Hujorde døde i 1744, 80 år gammel.
1697 I ei odelssak er det tema hvor «stor lod» arvingene etter Olluf’s død skal ha av eiendommen Glomstad og Hujorde. Ut fra dette ser vi at Olluf også allerede eide i Hujorde.
1700 Ragnhild Hansdatter Hujorde født. Hun døde i 1774 74 år gml.

1707 Berit Berntsdatter Hujorde døde 85 år
1717 Johanne Johansdatter Hujorde døde 76 år
1718 Hans Hujorde nevnt i skatteliste.
1718 viet Mikkel Erlandsen Hujorde + Marte Eriksd ?
1. Randi Mikkelsdatter (1717-), 2. Erland Mikkelsen (1720-). 

1723 matrikkel Nørdre Huiorde (nr.106) brugeren Ole Michelsen Glomstad med bygsel.
Skog til brændeved og gjerdefang, sæter, måtelig hamn, slåtter på 1 lass høy.
I Sollia, lettdyrket, jordarten dugelig dog noe tørlendt og litt vanbrugt.
Avling 2 td 2 skj bygg, 10 lass høy. Hester 1, naut 8, sauer 6.
Gammel matrikkel 1 hud.
1723 matrikkel Søre Huiorde (nr.107) oppsitter Erland Hansen med bygsel.
Skog til brændeved og gjerdefang, sæter, måtelig hamn, slåtter på 3 lass høy.
I Sollia, lettdyrket, jordarten dugelig dog noe tørlendt.
Avling 2 td 3 skj bygg, 11 lass høy. Hester 1, naut 11, sauer 10.
Gammel matrikkel 1 hud.
1724 Et skifte etter Anne Eriksdatter på Nørdre Glomstad der Ole Mikkelsen skiftet bo om sine 5 sønner. Erik, Halvor 26 år, Frants 25 år, Mikkel 18 år og Jon 14 år. Jordegodset var da 7½ skinn i Nørdre Glomstad og 6 skinn i Nørdre Hujorde. Broren Erik Mikkelsen Fonstad satt på andre halvdel 7½ skinn i Nørdre Glomstad. I tillegg hadde Erik før 1701 fått kjøpe 6 skinn i Hujorde av de 12 skinn (1 hud) Ole fikk skjøte på da i 1645. Kanskje er dette noe Ole og Erik ville rydde opp i ettersom Ole her omtales som «begrædelig».
1725 viet Erland Hansen (1696-1748) + Goro Amundsdatter Enge. 

1729 Erland Hansen overtar Søre Hujorde etter faren Hans.
1729 Skifte etter Hans Erlandsen og Rønnaug Iversdatter. Barn: Erland 32 år, Jørgen 26 år og Ragnhild 29 år. Jordegods i Hujorde 1 hud med bygsel.

1733 Det har seg slik at i etterkant av dette oppgjøret dro 4 av de 5 sønnen fra garden og etablerte seg andre steder, Erik Olsen som gifta seg i 1722 ble den som overtok Nørdre Glomstad. I 1733 får han skjøte fra alle fire brødre på deres gardparter samlet for 48 Rd og 24 Rd. Erik råder dermed over 1 hud 3 skinn i Nørdre Glomstad og 6 skinn (en halvpart) i Nørdre Hujorde.
1739 Skifte etter Lisbet Amundsdatter. Gift med Erik Olsen. Barn: Ole 13 år, Anne 10 år, Marit 8 år og Mari 4 år. Jordegods i Glomstad 1 hud 3 skinn med bygsel og i Hujorde 6 skinn med bygsel.
1739 Østen Jensen Hujorde født Vedum 28 år utskrevet 1732, 7 tjenesteår.
1742 Jon Eriksen født ca 1742, døde 1804 62 år gammel.
1743 Ole Nielsen får sammen med Erland Hansen på Søre Hujorde bevilling på 3 små engesletter i Svartangslien.
1744 Hans Hujorde døde 80 år gammel.

Ca 1745 viet Ole Nilsen + ? 
1. Erland Olsen (1746-), 2. Anne Olsdatter (1747-1748), 3. Anna Olsdatter (1749-), 4. Goro Olsdatter (1751-), 5. Berit Olsdatter (1753-), 6. Ole Olsen (1754-). 

1747 Ole Nielsen selger Søre Glomstad til Fredrik Samuelsen Kleva. Fredrik er sønn av Samuel som satt med pant i Glomstad i 1739. Han låner 100 riksdaler av Erland Hansen Søre Hujorde. For resten av kjøpesummen gir han Ole pant i garden. Dette blir innfridd da Fredrik i 1751 har solgt garden videre. Fredrik Samuelsen kjøper søre Johnsgard i 1764.
Ole Nielsen kjøper Søre Hujorde av Erland i 1747. Erland hadde overtatt etter faren i 1729. I 1757 kjøper Ole søre Mageli. Ole Nilsen Søre Hujorde får barna Erland i 1746, Anne i 1747 (døde 1748), Anna i 1749, Goro i 1751, Berit i 1753 og Ole i 1754.
1747 Pantebrev på Søre Glomstad. Fredrik Samuelsen pantsetter Søre Glomstad til Ole Nilsen Hujorde for 300 riksdaler og Erland Hansen Hujorde (for en myndling) for 100 riksdaler, 1 hud 3 skinn, 5 % rente. Mortifisert 1751.
1748 Erland Hujorde døde 52 år gammel.
1748 Anne Olsdatter Hujorde døde 0 år gammel.
1749 Problemene tårner seg opp. Østen Enge stevner Ole Nielsen Hujorde for å ha hogd hustømmer og hamna i Enges skog. Stevningen gjaldt begge gardene Hujorde og begge gardene Glomstad. Enge hevder at det angjeldende område har tilhørt garden i all tid. Vitner som er født og oppvokst på Glomstad hevder at skogen mellom Høgsvevegen og Hemsetervegen alltid har vært brukt som sameie. Hujorde hadde ved tidligere hugst fått samtykke fra Enge når det gjaldt hemrasten. Ellers ble det hogd for det meste i almenningen. Seterteigene er enda ikke utskiftet.

1753 viet Nils Jonsen Hujorde + Gunhild Halvorsdatter Midtmågåli.

1753 Knut Halvorsen Glomstad selger garden til Ole Svendsen igjen. Ole har bodd på Vikerøygarden i mellomtida. Han gir pant i Glomstad til Ole Nielsen Hujorde for 890 riksdaler. Dette lånet blir innfridd i 1756, når garden kommer på salg igjen.
1753 Panteobligasjon på Søre Glomstad
Jeg Undertegnede og forseiglede Ole Svendsen? paa Wiger ødegaard af Tretten Annex til Øyer Præstegield til staaer hermed og bekiendtgiør at have til laans eftter begiæring imod taget av Velagte Ole Nielsen Hujorde her sammestæds den Capital 890 Rds, hvilke Otte Hundrede og halv fembsinds tiuge Rixdaler ieg forbinder mig eller mine arvinger igien at betale til bemelte Ole Nielsen Hujorde eller arvinger eftter at samme med 1 Aars Opsigelse paa enten av Siderne lovlig løst Kyndiget vorder. (original Øvre Glomstad)
1754 Skifte i Systun Jonsgard etter Ole Erlandsen gift med Anne Engebretsdatter. Hun var i første ekteskap gift med Nils Olsen. Barn: 1) Mari gift med Jon Johansen Lunde og 2) Anne 14 år. A) Ole Nilsen bonde på Hujorde, b) Engebret Nilsen 30 år bonde på Bakke i Gausdal, c) Hans 25 år og d) Marit gift med Lasse Nørdre Glømme.
1760 Søre Glomstad og Søre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. 
1756 Skjøte på Hujorde fra Ole Nilsen til Fredrik Samuelsen Stav på Hujorde, 1 hud, 600 riksdaler. Østen Laukam, som verge for myndlingen Jon Eriksen Vikerødegard må reservere seg myndlingens rett til odelsløsning. Dette ble påtegnet skjøtet.

1758 viet Fredrik Samuelsen (f.Klæva 1720-) Hujorde + Eldri (Eli) Halvorsd Lokvam (1719-)

1760 viet Halvor Østensen Hujorde + Kirsti Tostensd Ile 

1760 Halvor Østensen Hujorde viet med Kirsti Tostensdatter Ile.
1760 Søre Glomstad og Søre Hujorde får bevilling på et lite fiskevann, Lø-tjernet med i- og utløpende bekker. Denne retten hadde Svend Glomstad sammen med Hans Mageli tidligere.
1760-1768 Klemet Østensen Enge innstevner brukeren på Nørdre Glomstad for å ha hogd hustømmer i Enges skog. Se 1749. Enge tilkjennes den omtvistede skog og mark for all tid. Dommen fra 1749 stadfestes. Den gangen gjaldt det Søre Hujorde. Jens Nielsen Nørdre Glomstad dømmes for å ha foraktet arresten og forbudet, og "spoleret Gaarden Enges Haffelde" (gjerde). Han ilegges 60 riksdaler i voldsbøter. I landnåm og skadegjeld 3 riksdaler 2 ort 6 skilling. Til justiskassen 84 skilling. Og 120 riksdaler i erstatning til Enges oppsitter. Jens Nielsen hadde hogd nitten trær. Atten var bortkjørt, og det nittende lå ved roten. Ellers vekker det oppsikt at Jens ikke hadde tatt ned gjerdet. Han hadde kjørt det overende.
    Brukerne på Glomstad og Hujorde framfører motsøksmål mot Enge. De mener at Enge ulovlig har oppført en stuebygning så nær setervegen at den hindrer ferdselen. Dette kommer de ingen veg med. Det ligger mellom linjene at dette er en langvarig og bitter strid med en som de oppfatter som sjølrådig. De anfører at Østen Enge er en "nu bemidlet og formuende Mand". Og sjølve framstiller de seg som fattige folk. Vi kjenner igjen en del trekk fra den tidløse husmannsånda. Jens Nielsen Nørdre Glomstad unnlater stadig å møte i de mange rettsmøtene. Vi kan ikke se bort fra at tømmerhogsten er en bevisst provokasjon. Han betaler voldsbøtene sine 18.mars 1768.

1762 Søre Glomstad og Søre Hujorde fornyer bevillingen fra 1743 på Svartangsli-slåttene. Disse rettene blir gitt for 20 år. De to gardene sætret i Svartangslia, men Nørdre Glomstad og Nørdre Hujorde sætra på Veslsætra. Hujorde sin sæter lå i nord-østre hjørne av Nordmågålikvea, mens Nørdre Glomstad hadde sæter midt på Engekvea.
1764 Skjøte på S.Jonsgard med Wang fra Jon Johannesen til Fredrik Samuelsen Hujorde, 2 huder 5 skinn, 1400 riksdaler. De gamle på garden Ole Erlandsen og hustru tilstås føderåd. Ole døde i 1796, 86 år gammel. Fredrik Samuelsen Hujorde var gift med Eldri Halvorsdatter Laukam og hadde i 1764 kjøpt Søre Jonsgard av Jon Johannesen.
1764 Anne Østensdatter Hujorde viet med Jens Nilsen Glomstad.
1764 viet Jens Nilsen Glomstad (1719-) + Anne Østensd Hujorde

1765 Hujorde: telling voksne personer: Joen Erichsen, Ragnil Hansdatter, Johannes Joensen, Anne Olsdatter,
1766 Johannes og Anne Hujorde får sønnen Ole.
1774 Ragnhild Hansdatter Hujorde døde 74 år gml.
1775-1780 Hujorde 2 huder, 2 Gaardmænd, eier Opsiddernes.
1782 Skatteliste: enken Hujorde, Klemet Hujorde og Johannes Hujorde.
1786 Johannes Mikkelsen Hujorde selger sin "hidentil eiende og paaboende gaardepart Hujorde af skyld 6 skind" for 250 riksdaler. Kjøper er odelsgutten på Søre/Øvre Glomstad, Ole Klemetsen.
1787 Johannes Hansen Nurdistun Johnsgard kjøper Søre Hujorde. 
Så den gardparten opphører her som selveid.
1788 Klemet Olsen overdrar Øvre Glomstad og 6 skinn i Hujorde til sin sønn Ole Klemetsen. Kjøpesum 799 riksdaler og føderåd.
1801 Ingen i folketellinga, men om garden allerede er fraflyttet er uklart.
1803-1809 Ole Klemetsen Øvre Glomstad forpakter bort Nørdre Hujorde for 6 år til sin bror Erik i 1803. Erik er skoleholder som vi har sett, og må svare årlig avgift. Da avtaletida går ut i 1809 overdrar Ole eiendommen Hujorde på 1 hud til sin eneste sønn, Klemet Olsen. Klemet får skjøte og prisen er 400 Rd. 
1804 Skjøte fra Johannes Jonsgard (døde 1820, 66 år gml.) til Lisbet Johannesdatter (døde 1839, 42 år gml.) på Søre Hujorde.
1804 Jon Eriksen Hujorde døde 62 år gammel.

1815 Skjøte fra Johannes Hansen som skjenker Jens Johannesen denne garden, og førå til Johannes og det samme til Ingeborg Johannesdatter.
1822 Klemet Olsen får skjøte på øvre Glomstad for 400 riksdaler. Han sitter nå med 2 huder og 3 skinn i Øvre Glomstad med Hujorde, som eiendommen heretter heter.
1824 Jordtakst på Hujorde som eies av Jens Johansen.
1825 Selveiere 1, husholdninger 3, husmenn 2, personer samlet 23. Oppført som Nurdistun med Hujorde.
1843 Erik Klemetsen blir kvalt av kulldamp i trystua. Han er i kirkeboka oppført som ungkar. Dette er den gamle skoleholderen, som i sin tid forpaktet Hujorde. Han er yngre bror av Ole, brukeren i Øvre, og Frants, brukeren i Nistun Glomstad.
1845 Selveiere 1, husholdninger 4, husmenn 3, personer samlet 24. Nurdistun med Søre Hujorde.

 

 

 Hujorde