Kilder:
(HP) Øyer Herredsstyres protokoller
(TI) Tor Iles grunnlagsprotokoller
(OU) Sogneprest Ola Ulsteens notat fra
1897
___________________________________________________________________________
FORENINGER
Tidlig på
1800-tallet. Haugerørsla var sterk i begge sogn.
1850
"Forening mod Brændevinsdrik" er i virksomhet med Prost Nissen som Formand,
men den fikk liten tilslutning.
1851
Misjonsforening under Det Norske Misjonsselskap stiftet. Initiativ fra Jens
Johnsgård og Johannes Arnesen. Omfattet begge sogn. Årlig basar om våren på
Tretten.
1882
"Forening til Fremme af Ædruelighed paa Grundlag af Totalafholdsprincipet".
Ei forening som virket i begge sogn.
1892
Godtemplarloge stiftet særlig blant jernbanearbeidere.
189?
Santalmisjonsforening på Tretten.
189?
Kinaforbundet ikke egen forening men medlemmer/venner. Særlig i Øyer sogn.
1896
Indremisjonsforening stiftet på Tretten. Øyerforeninga hadde da virket noen år.
(TI)
___________________________________________________________________________
POLITIKK
Kommunestyrets
sammensetning (Partipolitikkens framvekst):
1902 16
gardbrukere. Ingen politiske lister (?)
1904 12
gardbrukere, 1 stortingsmann, 2 håndverkere og 1 jernbaneformann.
Ingen politiske lister (?)
1907 11
gardbrukere, 1 lensmann, 2 håndverkere, 1 jernbanefunksjonær og 1 jernbanearbeider.
Partilister Øyer sogn:
Arbeidernes
og bestillingsmændernes liste 4
Gaardbrugernes
liste 3
Vilde 1
Partilister Tretten sogn:
Tretten
Arbeiderparti 4
Gaardbrugerpartiet 4
1910 11
gardbrukere, 1 selveier, 1 lensmann, 1 militær, 1 kirkesanger og 1 arbeider.
Partilister Øyer sogn: Ingen
Partilister Tretten sogn:
Tretten
Arbeiderparti 4
Gaardbrugerpartiet 4
1916 8
gardbrukere, 7 småbrukere, 1 lensmann, 2 militære, 2 kjøpmenn, 1 kirkesanger,
1 lærer og 2 håndverkere.
Partilister Øyer sogn:
Jordbrugernes
liste 6
Arbeidernes
og Smaabrugernes liste 6
Partilister Tretten sogn:
Gaardbrugernes
liste 5
Smaabrugernes
og Arbeidernes liste 7
1919 13
gardbrukere, 5 småbrukere, 1 lensmann, 1 militær, 1 arbeidsformann og 3 håndverkere.
Partilister Øyer sogn:
Jordbrugernes
liste 6
Arbeidernes
og Smaabrugernes liste 6
Partilister Tretten sogn:
Jordbrugernes
liste 6
Arbeidernes
og Smaabrugernes liste 5
Tretten
Arbeiderparti 1
1922 12
gardbrukere, 8 småbrukere, 1 husmann, 1 rådmann(?), 1 lærer og 1 håndverker.
Partilister Øyer sogn:
Bondelagets
liste 7
Arbeidernes
og Smaabrugernes liste 5
Partilister Tretten sogn:
Bondelagets
liste 6
Det
radikale Folkepartis liste 5
Tretten
Arbeiderpartis liste 1
1850
Arbeiderforeninger i begge sogn (Thranerørsla). Forbudt i 1851. (TI)
1870
Bondevennforening ble visstnok stiftet. Stor tilslutning. (TI)
1891 En
del av jernbanearbeiderne brakte sosialistiske synsmåter til bygda, men det
fikk ikke stort gjennomslag. (TI)
1897
"Nogen dybere Kløft i Befolkningen har ikke den politiske Strid voldt, men
før Valgmandsvalgene har Striden været temmelig skarp." (TI)
1914 28.4
Øyer og Tretten Arbeiderforening søker herredstyret om nybrottsfond for
herredet. Herredstyret bevilger kr 250 mot at tilsvarende blir skaffet på annet
vis, og at staten yter det dobbelte. (HP)
1916
Herredstyret hadde i perioden 16 representanter, 8 fra hvert sogn. Ordføreren
hadde dobbelstemme ved stemmelikhet. Det søkes om å øke antallet i 1912 til 24,
12 fra hvert sogn. Dette godkjennes av Amtstinget i 1913 og praktiseres første
gang ved herredstyrevalget i 1916. (HP)
1923 26.2
Med 13 mot 11 stemmer vedtok herredstyret slik uttalelse:
"Me
krev at stortinget held uppe vår gamle historiske rett og ikkje godkjenner
nokor form for dansk overhøgd på Grønland". Mindretallet hadde tiltro til
statsmakta at den holder på norsk rett uten slik påminnelse. (HP)
___________________________________________________________________________
LANDBRUK
1897
Jordbruket har hatt framgang. Den gamle "Morkerådning" av mose,
finntott o.l. er det å kalle slutt med. I stedet blir innmarka brukt bedre enn
før. Vekselbruk er blitt vanlig; åker blir gjenlagt til eng ved isåing av
kløver og timotei. Engfrøet blir enten avlet på garden eller kjøpt. De fleste
gardene har slå- og treskemaskin. (OU)
1897
Fjøsstellet er også forbedret mye. Krøttertallet er mindre og foringa bedre.
Vårbeitinga er det nesten slutt med. De fleste større gardene har separator.
Tallet på husmenn minker. Det er arbeid nok for alle, både lønn og kosthold er
bedre enn før. Men jordbruket arbeider tungt økonomisk og tåler ikke
ytterligere utgiftsøkning. "Manges økonomiske Ævne er spændt til det
yderste". Betleriet som tidligere var så utbredt er nå så godtsom opphørt.
(OU)
___________________________________________________________________________
VERK OG
BRUK
1868 Mo i
Tretten har to møllebruk som de svarer fattigskatt av. (HP)
1874 21.12
Møller Ole Olsen på Stav ber om attest. (HP)
1892
16.12 Herredstyret verdsetter verk og bruk i kommunen:
Nermo Mølle kr 1.500
Stav Sag og Mølle kr 1.500
Nyhus Mølle, under Mo på Tretten kr 1.500
Frydenlund Sag og Mølle, under Tårstad kr 1.000 (HP)
1895 25.4
Skyldlagte verk og bruk:
Stav Møllebruk, tilh. Erik Klæva kr 1.000
Nyhus Mølle og Fargeri kr 1.000
Frydenlund sag og Mølle kr 1.000 (HP)
1896 2.12
Skyldlagte verk og bruk:
Stav Sagbruk, eier G.Hoff kr 5.500
Nermo Mølle, eier Nielsen kr 1.500
(Sattes først i drift i indeværende års
høst.) (HP)
1899 18.1
Verk og bruk i Øyer:
Stav Sagbruk, eier Gustav Thorud
Stav, Nyhus og Frydenlund Mølle, eier
Erik Klæva
Nermo Mølle, eier H.E.Nielsen (HP)
1901
30.12 Verk og bruk:
Stav Mølle, eier Gustav Thorud kr 3.000
Stav Sag, eier Gustav Thorud kr 5.500
Nyhus Mølle, eier T.Nordgård kr 800
Nyhus Fargeri, eier Magnus Evensen kr
900
Frydenlund Mølle, eier Erik Klæva kr
800
Nermo Mølle, eier Trond Nermo kr 900 (HP)
1902 26.6
Brukseierne Gustav Thorud og Erik Klæva har demmet opp fiskevannene Djupen og
Goppollen for å skaffe mer og jevnere driftsvann i Moksa til brukene nede i
Stav. Men dette hevdes å være til skade for fisket. Saken er forelagt Øyer
almenningsstyre og er nå av skogdirektøren oversendt herredstyret til
uttalelse. Forslaget fra ordfører Chr.Mageli ble vedtatt med knappest mulig
flertall. Hans forslag var slik: Herredstyret synes det vil være for galt om
noen med lovhjemmel kan fjerne disse demningene. Det har mye å si for bygdefolk
at bruka har driftsvann vinterstid. Det er ikke lite virksomhet i Stav:
sagbruk, høvleri og snekkerverksted, flere møller, fargeri og frørenseri, og
endelig Tretten Dampmeieri som nå er under oppføring. Så skralt som det er med
veger her i bygda gjeld det å få unnagjort mest mulig av slik kjøring på
vinterføre. Dette har mye mer å bety enn fisket i fjellet. Dessuten betaler
brukene mye skatt til kommunen. (HP)
1907
13.12 Verk og bruk:
Stav Mølle, eier Gustav Thorud kr 10.000
Stav Høvleri, eier Gustav Thorud kr 8.000
Stav Farveri, eier M.Evensen kr 3.000
Bratfos frørenseri, eier T.Nordgård kr
1.500
Tretten Ostefabrik, eier Erik Solheim kr 20.000
Nermo Mølle, eier John Nermo kr 4.000 (HP)
1909 15.1
Verk og bruk:
Et nytt er kommet til:
Foslund Trevarefabrik, eier Johan
Petersen kr 1.500 (HP)
1910
25.11 Verk og bruk:
Noen nye:
Tretten Elektrisitetsverk kr 20.000
Tretten elektriske sagbruk kr 6.000 (HP)
1916 1.5
Brukseier Gustav Thorud er flyttet fra bygda. (HP)
___________________________________________________________________________
BEDRIFTER
1898 15.3
Øyer Dampmeieri får sikkerhet for et lån på kr 10.000 i Selskapet for Norges
Vel. (HP)
1912 23.1
Herredstyret har ingenting i mot at Tretten Ostefabrik blir solgt til A/S
Gudbrandsdalens Caseinfabrik. (HP)
___________________________________________________________________________
HANDEL
1897 3.2
Johan Halstenstad overdro i 1896 landhandleriet sitt til Lars Solheim. (HP)
1897 10.9
For tiden er det 8 landhandlerier i herredet. (HP)
1899 11.9
"Modehandlerinde Mathea Solberg" er nevnt. (HP)
1927 28.4
(Mikkel) "Wasrud & Co A/S" har fått handelsbrev. (HP)
___________________________________________________________________________
KRAFTVERK
1908
18.12 Herredstyret har ingenting i mot at Erik Solheim får konsesjon på et
elektrisk kraftoverføringsanlegg ved Tretten stasjon. Konsesjon blir 2.2.1909
gitt av dept. til et "høispent elektrisk anlegg" på Tretten. (HP)
1912 1.4
Nemnda som står for utbygginga av Mesnafossene i Fåberg spør om Øyer kunne
ønske å leie kraft derfra. Herredstyret finner det ønskelig at bygda kunne
forsynes med elektrisk energi, men kan ikke binde seg nå. (HP)
1912
30.12 Herredstyret oppnevner O.T.Gillebo og O.E.Wasrud til å trede sammen med
Fåberg elektrisitetsnemnd for å drøfte mulig samarbeid om utbygging av vassfall
i Lågen. (HP)
1913 14.2
En utvidet komite (fire trettlinger) til å vurdere også andre måter å skaffe
bygda elektrisitet på ble nedsatt. (HP)
1913 12.8
Herredstyret har ingen ting i mot at Erik Solheims transformatorstasjon flyttes
over til vestsida av Lågen. Grunn skal i tilfelle kunne skaffes ved
ekspropriasjon. (HP)
1914 30.1
Øyer tar del i utgiftene til kostnadsoverslag for utbygging av Ensbyfallene.
Dette skjer i samarbeid med Vardal, Biri og Fåberg.
Seiner
blir det avtale, men saken tar snart ei ny vending. (HP)
1915 24.9
Saken om Ensbyfallene utsettes. Ordføreren skal forsøke å få salgstilbud fra
eierne av Moksa. (HP)
1916 19.6
Øyer beslutter å ikke gå inn som medeier i Ensbyfallene. (HP)
1917 15.6
Ekspropriasjonsskjønn over Moksa og Mosåa er fastsatt til 24.juli dette år.
(HP)
1917
21.12 Erik Solheim spør om kommunen tenker å ta over hans elektriske
kraftstasjon og hans fallretter i Moksa. Kommunen svarer at de ikke vil det.
(HP)
1918 18.2
Tilbud fra Erik Solheim om levering av elektrisk energi fra hans verk i Moksa.
Herredstyret er ikke interessert og avslår tilbudet. I samme møte vedtar de å
forhandle med Lillehammer om leie av minst 100 hk elektrisk energi og med
Fåberg om overføring av krafta til Hunder stasjon.
Samtidig
frafaller herredstyret kravet om ekspropriasjon av hele Mosåa, men overtar
Oppigard Mo's fallrett etter takst ved underskjønnet på kr 1.700. I Moksa
overtar kommunen fallrettene etter underskjønnet til Prestgardshaugen kr 400,
Simengård kr 700 og Stav kr 1.000. (HP)
1918 22.4
Søknad fra Erik Solheim om å få utvidet sitt høyspente ledningsnett fra Tretten
stasjon til Winges Sanatorium og til gardene deromkring. Herredstyret kan ikke
tilrå at søknaden blir innvilget. Herredstyret tar ellers kraftig til motmæle
mot avisinlegg med referat fra et herredstyremøte som skulle være hemmelig.
Referatet er ellers ikke riktig, og herredstyret har full tillit til
Elektrisitetskomiteens medlemmer. (HP)
1918 29.7
Herredstyret vedtar enstemmig å overta fallrettene i Moksa etter skjønn til
samla verdi kr 30.700, grunn til inntaksdam, rørgate, kraftstasjon og rett til
å regulere Våsjøen, Djupen og Goppollen. Forslag om å innløse fallrettene i
Mosåa falt med 13 mot 11 stemmer. (HP)
1818
23.12 Elektrisitetsnemndas sammensetning blir slik: Johs Fosli, Per Sletten,
J.J.Vedum, O.E.Wasrud, J.Lagethon (formann) og A.N.Huuse (nestformann). (HP)
1919 23.4
Herredstyret søker regjeringa om å få holde ekspropriasjonstakst over Solheims
verk og andre gjenstående private fallretter i Moksa. I samme møte vedtas
enstemmig så snart komiteen finner det forsvarlig for bygdens økonomi å starte
utbygging av Moksa. Komiteen får alle nødvendige fullmakter og kommunen stiller
garantier. (HP)
1919 25.6
Kommunen vil forhandle med Fåvang om mulig samarbeid i elektrisitetssaken. Et
samarbeide innledes seinere på visse vilkår, men samarbeidet førte ikke fram. I
november slås det fast at de ikke kan samarbeide. (HP)
1919 25.6
Kommunen overtar fallrettene i Moksa fra Johan Pettersen kr 14.000, Thor Ledum
kr 2.000 og Ingvald Fonstad etter overtaksta. (HP)
1919 8.8
Elektrisitetsnemnda skal låne kr 250.000 til anlegget. Skilles ut som eget
anleggsregnskap adskilt fra kommunekassa. (HP)
1919 7.11
Søknaden om å holde ekspropriasjonstakst over Solheims verk trekkes tilbake.
(HP)
1919 7.11
"Barnet" skal hete Moksa Kraftanlegg. (HP)
1920 16.2
J.Lagethon blir etter søknad fritatt fra vervet i elektrisitetsnemnda. Han
erstates av John Vedum. (HP)
1921 7.1
Herredstyret må igjen ta kraftig til motmæle mot J.Lagethons skriverier i
Gudbrandsdølen om "Elektrisiteten i Øyer". (HP)
1921 15.8
Det bevilges det som trengs til installasjon av elektrisk lys i alle
skolelokaler og lærerboliger, og til teknisk bruk i skolelokalene på Aurvoll,
Vidarheim og Solvang. (HP)
1921
14.11 Låneopptak og bevilgningssaker knyttet til utbygginga av Moksa
Kraftanlegg har gått igjen i møtene det siste året. Pr 1.okt 1921 var kostnaden
samlet kr 1.481.641,24. (HP)
1923 30.4
Tilbud fra Erik Solheim om at han kan unnlate å bygge opp igjen sitt nedbrente
elektrisitetsverk i Moksa mot at kommunen yter en godtgjørelse fastsatt av ei
skjønnsnemnd. Dermed vil hans fallretter der bli ledige slik at kommunen kan få
kjøpt dem. Tilbudet ble akseptert enstemmig. (HP)
___________________________________________________________________________
SUNDING
1869 5.4
Jon Holmen som har vært sundmann til nå har sagt opp posten sin, mest fordi den
retten han hadde etter gammel lov å få benytte et vernepliktig mannskap er
opphevet uten at han har fått vederlag. Det har vist seg at ingen vil ta
sundholdet på de nye vilkårene. Amtet krever at herredet skal yde nødvendig
tilskudd. Herredstyret avslår dette, og mener at sunding skal være ei offentlig
sak. Fra gammel tid nevnes sundstedene som "Kongens sund", og det
skulle tyde på at de er offentlige fra gammelt av, o.s.v. .. (HP)
1889
12.10 Arne Sundhaugen sier opp stillingen som sundmann fra 14.4.1890. (HP)
1889
15.11 Fra 14.4.1890 tilsettes sønnen Martinus på følgende vilkår:
1.
Kommunen yter kr 150 til ny ferge og ny båt.
2.
Sundmannen skal som før ha toll av gardbrukerne i annekset. Dette gir også
føråsmannen til yteren fri overfart.
3. De som
ikke svarer toll (selveiere, husmenn og gifte inderster) betaler enten 50 øre
årlig eller 5 øre pr tur. Handelsmenn og håndverkere betaler 50 øre årlig.
Hjemmeværende barn og tjenere betaler 20 øre årlig.
4. Tollen
betales hver vår ved første overfart. Korntollen leveres på Sundhaugen en
fastsatt dag hver høst.
5. For
overfart i utrengsmål etter kl 10 om kvelden betales 5 øre ekstra.
6.
Gjensidig oppsigelse er 6 mnd. (HP)
1889 3.12
Musdølene har neste år planer om å gå til "omlægning af Sundbakken"
(vegen fra Vasrud ned til sundet). (HP)
1890 5.4
Amtmannen gir seinere noen merknader til sundingsvilkårene. Han krever at
inntektene etter post 3 blir å betrakte som toll slik at hele bygda blir
tollytende. Den gamle sundtakst skal bare gjelde reisende. (HP)
1890 17.6
Amtmannen har godkjent ansettelsen av Martinus Sundhaugen. (HP)
1891 16.3
Martinus Sundhaugen er villig til å fortsette som sundmann fra 1.mai mot den
gamle sundtoll og kr 50 i årlig kommunalt tilskudd. Tilbudet godtas av
herredstyret mot at sundmannen vedlikeholder de farkostene som herredet eier.
(HP)
1892 2.2
Sundhaugbrua skal repareres slik at den blir i fullt brukbar stand. (HP)
1892
16.12 Martinus Sundhaugen har sagt opp stillingen fra 10.mai 1893.
Johannes
Olsen ved Lagethon tilbyr seg å overta posten på de samme vilkårene, og
herredstyret tilrår at han blir ansatt. I så fall innvilger Herredet ham et lån
på kr 40 til oppføring av et hus ved sundstedet. Han blir tilsatt fra 10.mai
1893. (HP)
1894 7.3
For utlegging av Sundhaugbrua bevilges kr 36,48. (HP)
1894 8.10
Fra budsjettet for 1895 sakser vi at kr 50 fortsatt er avsatt til Sundhaugbrua
og kr 50 til sundet ved Holmen. (HP)
1895 5.6
Herredstyret har solgt Sundhaugbrua for kr 25. (HP)
1895 26.6
Ei ferje som Ringebu har lånt kan de nå få kjøpe for kr 80. (HP)
1895 24.8
Sundmannen ved Holmen skal ha lønn til 10.mai 1895 (HP)
1895 24.8
Herredstyret vedtar å foreta salg til inntekt for herredskassa:
Åfløya
ved Lagerud ble solgt før 12.10 for kr 6.
Båt og
ferje ved Holmen sundsted. Båten ble før 20.12 solgt for kr 20.
Skuret
som materialene til Sundhaugbrua lå i. Denne salgssummen skal Musdølene ha.
(HP)
1895
12.10 Ringebu har ikke levert tilbake den utlånte ferja, og skal avkreves kr 80
i kjøpesum. Ferja ble kjøpt av brukseier Hoff på Stav Sagbruk for kr 80. (HP)
1897
18.10 Etter forslag fra Amund Hong fatter herredstyret følgende vedtak:
"Som et aarlig Gratiale tilstaaes Arne Sundhaugen et Beløb af kr 20 af
Herredskassen, som paaskjønnelse av hans Virksomhed i den lange Tid han har
været Sundmand ved Holmen Sund." (HP)
1900 3.8
Arne Sundhaugen får økt sin Sundmandspension til årlig kr 40. (HP)
___________________________________________________________________________
SKYSSTASJON
1874 20.1
Tilbud om å overta det faste stasjonsholdet på Tretten fra:
a) Thore
Bjerke på Stav med gjestgiversted på Stav uten betaling og skysstasjon mot
lovfestet betaling.
b)
E.Harstad på Lybekk om fast skysstasjon for 800 Spd og gjestgiveri for 200 Spd
årlig.
c) Peder
Ravnum på Formo med bestillingsskyss.
d) John
Holmen om fast skysstasjon for 600 Spd årlig (eller 400 Spd om skyssbetalinga
blir satt opp til 48 Skilling mila.)
Herredstyret
har håp om enda billigere tilbud. (HP)
1874 6.2
I nytt møte er det innkommet lågere tilbud fra E.Harstad og J.Holmen - den
siste har slått av 200 Spd. Herredstyret bevilger kommunal part og vil søke om
økt skyssbetaling. (HP)
1874 14.2
Men i dette møtet hadde både Harstad og Holmen slått av enda mer. Tilbudet er
nå:
a)
Harstad 300 Spd med den nåværende skyssbetaling og uten tilskudd med ei
skyssbetaling på 48 Skilling.
b) Holmen
275 Spd og ikke mer.
Herredstyret
håper skyssbetalingen kan økes slik at kommunen slipper utlegg. (HP)
1881 23.1
Amtet melder at det faste skysstasjonsholdet fra 1.1.1881 er flyttet til Peder
Ravnum på Formo. Herredstyret har ikke fått uttale seg og vil ikke bevilge sin
anpart av kostnaden. De kryper til korset i neste møte etter at Amtmannen har
begrunnet sitt valg. (HP)
1882 1.12
Saken flyter et par år men nå faller herredstyret ned på et tilbud fra John
Holmen. (HP)
1896 29.1
Amtmannen spør hvor mange faste skysshester Holmen skysstasjon trenger nå etter
at jernbanen ble åpnet. Herredstyret finner at Holmen bør ha samme hestestyrke
som Fossegården, nemlig 3 faste hester i tida 1.3-1.9 og 2 resten av året.
Ellers er det ønskelig med reservehest i tida 1.6-1.9 av hensyn til
sanatoriene. (HP)
1896 8.8
Tilbudet fra Ole Holmen om å ha det faste skysstasjonsholdet, etter
jernbaneåpningen til Sel, for kr 250 årlig aksepteres av herredstyret. (HP)
1898
13.10 Skysstasjonen og gjestgiveriet på Tretten blir overtatt av Johan Iversen
på Losnaos fra 14.januar neste år for kr 300. Dersom Iversen og Ole Holmen blir
enige om det kan flyttinga gjerne skje straks. (HP)
1904 13.6
Johan Iversen har solgt Losnaos til A.M.Olsen. (HP)
1908 1.5
A.M.Olsen har solgt Losnaos til Chr.Johnsen. (HP)
1914 1.12
Til fast skysstasjon på Fossegarden bevilger herredstyret 1/6 av kr 600. (HP)
1918 8.7
Skysstasjonen på Fossegarden har fått den årlige godtgjørelsen økt til kr
1.500. (HP)
1922 26.5
Herredstyret mener at godtgjørelsen er for stor til skysstasjonene Losnaos og
Fossegarden, og ber om at fylket sier opp kontraktene og innhenter nye tilbud.
(HP)
1922 13.7
Herredstyret mener at det er så lite skyss at Fossegarden skysstasjon er
overflødig og bør legges ned. Forøvrig ber de fylket sørge for at de faste
skysstasjonene holder telefonvakt også om natta. (HP)
1922 18.8
Fylket melder at Fossegarden skysstasjon midlertidig skal nedlegges fra 10.febr
1923. (HP)
1922 6.10
Herredstyret mener at Losnaos skysstasjon trenger bare 1 fast hest året rundt,
og at stasjonsholderen er forpliktet til å holde gjestgiveri. (HP)
___________________________________________________________________________
JERNBANE
Jernbanen
..
Kristiania-Eidsvoll,
hovedbanen åpnet 1.9.1854
Eidsvoll-Hamar,
åpnet 8.11.1880
Hamar-Tretten,
åpnet 15.11.1894
Tretten-Otta,
åpnet 2.2.1896 (TI)
1869 18.5
Oppfordring fra ordføreren i Vågå om påtenkt jernbane mellom det søndenfjeldske
og nordenfjeldske. Herredstyret mener dette er ei stor og viktig sak som må
forberedes grudig og allsidig, - men det er ikke gjort. Visstnok har noen
ingeniører foretatt en befaring gjennom Gudbrandsdalen for å ta terrenget i
øyesyn, men det var på ei uheldig årstid og svært overfladisk. Som kjent har
man uten videre funnet at jernbanen skal legges gjennom Østerdalen over Røros
eller Kvikne til Støren. Øyer herred vil være med på ei felles oppfordring til
Stortinget om å utsette avgjørelsen til ei linje gjennom Gudbrandsdalen kan bli
forsvarlig undersøkt. (HP)
1871 Det
foreligger forslag fra Regjeringen om at jernbanen mellom det søndenfjelske og
det nordenfjelske skal gå gjennom Østerdalen. Amund Tande mener bana heller bør
gå gjennom Gudbrandsdalen og ber amtet bevilge 500 Spd til å få ei slik linje
forsvarlig utredet. Amtsformannskapet ber amtsingeniør Meltzer foreta en
foreløpig undersøkelse av ei eller flere linjer. For dermed å finne ut om det
er grunn til å gjøre mer med saken. Til dette trenges ingen spesiell
bevilgning. (AF)
1873
11.11 Påtenkt jernbane gjennom Gudbrandsdalen. Skriv fra Otto Grundtvig, John
Vaalen og Iver Lunde med oppfordring om å medvirke til at de som må avgi grunn
skal si seg villige til å tegne aksjer i bana som gødtgjørelse for grunnen.
Fire mann velges til å arbeide med saka. Erik Jevne, Johs Bø, Amund Tande og
Erik Ourom. (HP)
1873
22.12 De fleste i Øyer som i tilfelle må avstå grunn sier seg villige til å ta
aksjer i bana for grunnen, - men noen ikke. Herredstyret garanterer at det i
Øyer skal bli tegnet aksjer som tilsammen minst tilsvarer betaling for
grunnavståelsene. (HP)
1874 3.7
Herredstyret valgte sju mann til å tegne aksjer i herredet i den påtenkte
jernbane gjennom Gudbrandsdalen. (HP)
1874
21.12 Til den påtenkte jernbane fra Lillehammer til Veblungsnes er det i Øyer
tegnet private aksjer for tilsammen 4.225 Spd. Fire forslag om hvor mye
herredet skulle ta aksjer for:
a) Chr.Hunder - 7.000 Spd
b) Torger O. Gillebo - 6.000 Spd
c) Erik Lagethon - 5.500 Spd
d) Elias Stalsberg - 5.000 Spd
Forslag
b) ble vedtatt - 6.000 Spd. (HP)
1875
Ekstra møte for å drøfte planer for jernbane Lillehammer-Romsdalsfjords botn,
og Nordbana Lillehammer-Gjøvik-Kristiania. Enstemmig bevilgning av amtstilskudd
til begge. Ønske om å få undersøkt banelinje gjennom Valdres til Lærdalsøra.
(AF)
1885
23.12 Chr. Hunder valgt til varamann for medlemmet av Amtets store
Jernbanenemnd. (HP)
1889 3.12
Herredstyret vender seg til Stortinget: Når jernbanebygginga snart kommer opp
håper de at vår dal må få sine rettmessige krav imøtekommet. Særlig nevnes
strekningen Lillehammer-Sel. Det argumenteres med at dalen, særlig etter at
Østerdalsbana kom, har gått sørgelig tilbake. (HP)
1890 13.8
Ei nemnd skal henvende seg til vedkommende autoriteter for å få vurdert trase
på østsida gjennom bygda. De gir sin tilslutning til å føre banen over til
vestsida ved delet mellom Øyer og Tretten. Dersom den planlagte løsningen
velges med å føre bana over ved Langsvea, ber herredstyret om at brua heller
tas over ved Brettingen et par km lenger nord og stasjon der. Brettingen ligger
rett ned for Fossegarden. Bygda har krav på å få lagt denne ene stasjonen i
sognet så lagelig som mulig. Den andre stasjonen på vestsida vil bli mindre
lett tilgjengelig. (HP)
1890 20.11
Amtet kan opplyse at de planlagte stasjonene er plassert slik: Et stoppested
ved Midtskog, en stasjon kalt Øyer på garden Strøm, og en stasjon like overfor
Skysskiftet Holmen kalt Losna. Da er forutsetningen at Staten yter
tilstrekkelig tilskudd til bruer over Lågen ved Øyer og Losna stasjoner.
Herredstyret blir bedt om en uttalelse og flertallet velger følgende
formuleringer: Stoppestedet ved Midtskog flyttes til Brettingen og stasjonen på
Strøm flyttes til f.eks. Lågårud, der en på østsida bl.a. finner to
landhandlerier, et garveri og kommunehuset. Der forventes trafikken for
framtida å samle seg. Stasjonen og brua på Tretten bør legges så langt nord som
mulig for Losna fjord. Mindretallet stemte for et forslag om stasjon på Strøm
for å nytte statsløyvinga til bru. Ellers som flertallsforslaget. (HP)
1890
20.11 Forslag fra Amtmannen om en Øyerandel på kr 4.000 til anlegget
Hamar-Lillehammer, fører til at de bevilger kr 2.000 da de "finder at
Banen vil have sin store Betydning for den hele Dal", særlig under
vinterblokkaden. (HP)
1890
18.12 Distriktstilskudd til jernbaneanlegget Hamar-Sel:
a Herredene i Gudbrandsdalen skal refundere
halvparten av Amtets kontanttilskudd til banen utregnet etter matrikkelskyld.
b Påtar seg alle utgifter til gjerdevedlikehold
etter følgende beregning:
c Fåberg kr 76.000
Ø Gausdal kr 27.000
V Gausdal kr 17.000
Øyer kr 61.000
Ringebu kr 76.000
S-Fron kr 67.000
N-Fron kr 76.000
Vågå kr 75.000
Lom kr 20.000
Skjåk kr 10.000
Dovre kr 16.000
Lesja kr 15.000
-------------
SUM kr 536.000
d Innsparing eller overskridelse skal
fordeles etter samme forhold.
e,f Forskjellig om banestrekningen sør for
Lillehammer...
g Herredene overtar i sitt område
gjerdeholdet langs bana, både oppsetting og vedlikehold - mot at utgiftene
etter takst går til fradrag i det fastsatte tilskudd.
Dette
forslaget fra Amtmannen ble vedtatt med en merknad: "dog saaledes at
ildsvaade forvoldt ved jernbanens drift bliver herredet uvedkommende."
(HP)
1891 12.1
Dette forbeholdet blir trukket tilbake etter oppfordring fra Amtet. (HP)
1891 16.3
Herredstyret tilrår at jernbanen blir bygd med normal sporbredde. (HP)
1891 22.4
Til å dekke utgifter til grunn og gjerde ønsker Øyer å låne kr 60.000 med Amtet
som formidler. (HP)
1891 24.8
Ordføreren og O.T.Gillebo skal søke om å få et "signalstoppested ret
overfor Tingvoll". (HP)
1891 26.9
Stortinget har samtykket i at gjerdeplikta ved jernbanen Hamar-Sel kan avgjøres
en gang for alle ved ei innbetaling av kr 2.000 pr l.km bane. Grunneierne
tilspørres om de er villige til å ta gjerdeholdet, og i tilfelle til hvilken
pris. Komite på 4 skal avklare dette. (HP)
1891
26.10 Grunneierne er ikke villige til å ta gjerdeholdet. Dersom de andre
herredene i dalen gjør lignende vedtak tar Øyer for sitt vedkommende på seg
oppføring og vedlikehold av gjerde etter en pris av kr 1.900 pr l.km eller
etter den pris som Stortinget fastsetter. (HP)
1892 2.2
Saken om gjerdeholdet er tilbakesendt. Herredet må enten godta eller forkaste
tilbudet om kr 2.000 pr l.km. Enstemmig vedtak - herredstyret forkaster
tilbudet. (HP)
1892
10.11 Jernbanestyret overlates gjerdeholdet langs bana etter kr 2.000 pr l.km
idet en går ut fra at jernbanen overtar de ekspropriasjonsutgifter kommunen er
påført for å innspare gjerde. Melding om at jernbanestyrelsen har akseptert
vedtaket refereres 8.9.1893. (HP)
1893 9.10
Øyers del av Amtetets lån i Bergens Privatbank til jernbaneanlegget dekkes på
følgende måte: Øyers gjeld i Lillehammer Sparebank innbetales, mens resten går
til avdrag på Øyers andel av jernbanetilskuddet. (HP)
1894 4.8
Herredstyret holder fast ved at det må bli stasjon ved Hunderfos, ikke bare
stoppested. De begrunner det med at dit sogner både deler av Fåberg og Øyer,
flere sommerpensjonat (Hunder, Fossegarden, Åsletta, Øverli og Hornsjøen) og
dertil kommer at Hunderfossen i nær fremtid kan bli benyttet til industrielt
anlegg. (HP)
1894
20.10 Øyers andel av utgiftene til jernbanestrekningen Vålebru-Otta er fastsatt
til kr 31.000. Herredet opptar lån til formålet. (HP)
1897 3.2
Øyer har før innbetalt kr 18.555,70 til dekning av jernbanegjerde. Til rest
står kr 5.444,30 som skal betales snarest. Herredet tar opp lån til dekning av
restbeløpet. (HP)
1897
18.10 Herredet skal ut med ytterligere kr 5.700 i jernbanetilskudd. (HP)
___________________________________________________________________________
JERNBANEÅPNINGEN
og DRIFT
1894 8.10
Herredstyret dekker utgiftene til "fornødent politi i anledning jernbanens
indvielse den 25de septbr." (HP)
1894 5.12
Ordføreren har søkt om å få satt opp ekstratog under Stavsmartn, men har fått
avslag. (HP)
1895 25.4
Herredstyret tror ikke det rundt stasjonene her i bygda blir så tett bosetting
at de trenger å gjøre bygningsloven gjeldende her. (HP)
1896 8.8
"I anledning den forestaaende Aabning af Jernbanen Tretten-Sel fattedes
saadan enstemmig Beslutning: Til Festligholdelse af Jernbanens Aabning bliver
intet at bevilge." (HP)
___________________________________________________________________________
BRU
1873 28.2
Vinterbrua ved Sundhaugen. Arbeidet med utlegging og inntaking av brua bortsatt
for to år til Arne Sundhaugen og Johan Nysveen for 5 Spd i årlig tilskudd av
kommunekassen. Vegvedlikeholdet på begge sider er kommunen uvedkommende. (HP)
1873
22.12 Melding om at Vinterbrua ved Sundhaugen var flyttet bort fra sitt leie av
en inntruffen vannflom; således at det over Holmen Sund for tiden er så godt
som uframkommelig. Vedtak om at de nærmeste vegroder skal frakte brumaterialene
til brustedet igjen. Herredstyret yter inntil 5 Spd til arbeidet med å få lagt
brua ut igjen. (HP)
1874 4.5
Fra Amtet foreligger plan og tegninger for ei bru over Lågen ved Lybekk.
Kostnadsoverslag 6.000 Spd. Til brua var det på Tretten tegnet innimot 1.250
Spd i private tilskudd, derav ca. 1.000 Spd på Tretten vestside. Øyer kommune
bevilger 800 Spd på disse vilkår:
a) Gausdal yter minst like mye og tar
halvt vedlikehold.
b) Tretten vestside yter årlig 8 Spd til
vedlikehold av brua.
c) Det offentlige yter det manglende.
(HP)
1874 13.7
Erik Lagethon får 3 Spd 1 Ort for utlegg ved tilsyn med vinterbrua ved
Sundhaugen under tømmerdrift siste år. (HP)
1880 4.5
Erik Vasrud tilbyr seg å reparere Sundhaugbruene for 80 kr og avfallet. Han
skal skaffe nødvendig materialer og sette bruene i forsvarlig stand.
Herredstyret aksepterer tilbudet på det vilkåret at Musdølene oppfører og
vedlikeholder et tjenlig skur til oppbevaring av brumaterialene den tida brua
er "inne". (HP)
1881
15.11 Arbeidet med ut- og innlegging av vinterbrua ved Sundhaugen bortsettes
til Johan Nysveen for kr 18 årlig i 5 år. Det refereres også en overenskomst
mellom 30 Musdøler om å oppføre nevnte skur. (HP)
1886 5.11
Peder H Ringen overtar arbeidet med bruene for kr 17 årlig i 5 år. En lunne, to
skråstøtter og noe "flåved" er råtnet og må skiftes med nytt. (HP)
1890
18.12 Herredstyret tilrår at Stortinget snarest mulig bevilger til vegbru over
Lågen til den påtenkte jernbanestasjonen Losna. Dersom jernbanen uten kostnad
for herredet bekoster vegbru over Lågen ved Strøm vil herredstyret på det beste
tilrå at Øyer Stasjon legges dit. Og siden denne stasjonen trolig vil samle
mest trafikk fra hovedsognet vil herredstyret overlate til styresmaktene å
legge Hunderfoss stoppested der overgangen over Lågen faller billigst og mest
gunstig. (HP)
1892
16.12 Herredstyret sender søknad til Arbeidsdept. om statsmidler til oppføring
av vegbruer over Lågen til Øyer og Tretten stasjoner. Øyer har alt påtatt seg
så tunge byrder til grunn og gjerde at herredet ikke makter disse brubyggene.
(HP)
1893 26.6
Amtstinget regner med distriktstilskudd til vegbru over Lågen ved Tretten. Den
er planlagt som jernbru på steinpillarer, 4 meters bredde, og et
kostnadsoverslag på kr 112.000. Herredstyret vedtar at dersom Stortinget
bevilger det som trengs til vegbru med veg på begge sider tar Øyer på seg
utgiftene til gjerde og 1/18-del av de andre kostnadene. Fra det tidspunkt brua
blir tatt i bruk skal Tretten sogn innbetale til herredskassa en sum
tilsvarende den sundtoll som hviler på Tretten sogn - beregnet som 10-årlige
terminer med 4 1/2 % rente pr år. Tilsvarende vilkår skal gjelde Baklia i Øyer
sogn fra det tidspunkt brua i Øyer står ferdig. (HP)
1893
24.10 Amtmannen undres om ikke herredstyret bør foreta seg noe med at Øyer bru
er planlagt med bare enkel kjørebredde. Overingeniøren finner dette "meget
lidet tilfredstillende af hensyn til Trafiken". Herredstyret uttaler at de
kan være enige, men de tør ikke foreta seg noe da dette kunne føre til
utsettelse av bygginga og vansker med å få brua klassifisert som hovedvegbru.
Herredstyret uttaler heller ønske om "at ringeledning bliver anbragt ved
begge ender af Broen for at varsle til den anden Side når nogen kjører ned på
denne, ligesom der burde opføres Lygter, der kunde holdes tænde i den mørke
Aarstid." (HP)
1893-94
Øyer bru bygd 1893-94. Samla kostnad kr 82.526,95 - alt på staten. (TI)
1893-95
Tretten bru og Musdalsvegen bygd 1893-95. Samla kostnad kr 162.968,51 - derav
på distriktet kr 35.804,09. Brua har to spenn, 80 m og 40 m. (TI)
1894 8.10
Stein til Trettenbrua er tatt fra et steinbrudd ved Mortensvea. For dette
krever hotelleier L. Johannesen, Lillehammer erstatning. Han bor nå på Stav.
(HP)
1898 13.5
Iver J. Moe gjør krav på kr 350 for grustak og ulemper under arbeidet med
Tretten Bru. Herredstyret ber lensmannen om å holde ekspropriasjonstakst på
grusgruva. (HP)
1899 11.9
Herredstilskuddet til Tretten Bru, kr 7.830,96 skal innbetales snarest. (HP)
1898-1900
Fåvang bru bygd 1898-1900. Samla kostnad kr 142.215,88 - derav på distriktet kr
23.702,64. (TI)
___________________________________________________________________________
VEG
1893 8.9
Jernbanestasjonen på Tretten er lagt ca 1 km lenger nord enn sundstedet, men
jernbanestyrelsen har ennå ikke gjort noe for å sette stasjonen i vegsamband
med bygdevegen. Tilsvarende vegstrekninger er bekostet av jernbanen både i
Fåberg og Hunderfossen. Herredstyret krever at det nå blir opparbeidet veg fra
stasjonen til Vasrud innen jernbanen tas i bruk. I så fall kan den planlagte
jernbaneovergangen ved sundstedet sløyfes. (HP)
1893
15.12 Amtmanden melder at jernbanestyret ikke kan tilrå at jernbanen bekoster
veg fra Tretten stasjon til bygdevegen ved Vasrud. Amtsvegmesteren har deriomot
tilrådd vegen. Herredstyret imøtegår jernbanestyrelsen og kan ikke gi avkall
hverken på jernbaneovergangen eller sundferdsla før vegen er på plass. Søknaden
til Arbeidsdept. begrunnes på denne måten: Når Musdøler eller Gausdøler skal
til stasjonen må de først over sundet ved Holmen og nordover, og endelig over
brua. Dette gjør vegen 3 km lengre og medfører mange vansker. Tretten stasjon
er lagt midt inne i en skog uten veg til noen kant. Blir banen åpnet før brua
står ferdig, som det nå ser ut til, kan en få oppleve det særsyn at gods og ferdafolk
til Tretten stasjon blir der stående. Øyer har alt tatt på seg så tunge byrder
vedkommende jernbanen at en ikke på lenge kan makte å bekoste vegen. Øyer er
den fattigste bygd jernbanen går igjennem. Det kan ikke være riktig at bygda
ikke skal få denne vegstubben når større og rikere bygder får både enkelt og
dobbelt veg til sine jernbanestasjoner. (HP)
1894 7.3
Det er oppnådd en overenskomst om vegbygging fra Tretten stasjon til Vasrud.
Som parter på møtet i Holmen deltok vegdirektøren, amtsvegmesteren, og
representanter fra Øyer og Gausdal formannskap. Avtalen innebærer at vegstubben
bygges uten kostnad for Øyer herred, at Musdal tar utgiftene til grunn og
gjerde, og at den oppstikkede veglinje blir valgt. På disse vilkår yter
herredet kr 1.000 i tilskudd til vegen Vasrud-Gausdalsgrensa. Mindretallet som
besto av trettlinger pluss Chr. Hunder. stemte for kr 3.000. Etter en søknad
til herredstyret seinere blir dette tilskuddet likevel økt til kr 3.000, men da
på det vilkår at de utlovede tilskudd fra landhandlerne Solheim og Halstenstad
blir innbetalt til kommunekassa. (HP)
1894 4.8
Ole E Vasrud krever kr 200 som full betaling for skogskade, grunnavståelse og
gjerdehold i forbindelse med veg til Trettenbrua på vestsida. Herredstyret
imøtekommer kravet. Landhandler Halstenstad krever og får kr 50 for skade i
hans steinbrudd under brubygget. (HP)
1894 4.9
Herredstyret søker Amtet om opstikning snarest av veg fra Tretten stasjon til
nørst i Stavslijordet, der vegen fra Ringebugrensa slutter. (HP)
1894 20.10
Gausdal Sanatorium tilbyr seg å yte kr 1.000 som tilskudd til veggrunn i
Musdalsvegen, midtre linja. (HP)
1894
30.10 Øyer herred påtar seg vedlikeholdet av vegen fra Tretten stasjon til
Vasrud. (HP)
1895 26.6
Herredstyret ber sorenskriveren om å holde takst over grunn og gjerdehold bl.a
for vegstrekningen Tretten stasjon til Vasrud. (HP)
1895
20.12 Jernbanen er villig til på visse vilkår å yte kr 2.000 til vegen Tretten
stasjon til Viker. (HP)
1896 24.4
Kr 2.000 fra statsbanene kan benyttes til strekningen Tretten stasjon til
Granlund. Herredstyret vedtok å yte kr 700 mot at de interesserte yter resten
og at vedlikeholdet blir kommunen uvedkommende. (HP)
1896
12.10 Herredets utgifter til takst over veggrunn m.m. ble kr 355,94. Beløpet
skulle etter avtalen refunderes av de interesserte i Musdal, men ordføreren har
ikke lykkes i å få dette godtgjort. Herredstyret finner utgiftene herredet
uvedkommende og pålegger ordføreren å sørge for at pengene blir betalt inn.
(HP)
1896
22.12 Herredstyret fatter vedtak om at vegstykket fra Sundhaugen opp til
hovedvegen ved Holmen kan nedlegges som overflødig etter at Trettenbrua er
bygd. Veggrunnen faller uten godgjørelse tilbake til Holmen. (HP)
1898 5.8
Ekspropriasjonstakst over grusgruva og veggrunn ved Tretten Bru (på østsida):
kr 110 dersom grunnen av gruva faller tilbake til Mo og kr 135 dersom grunnen
også skal tilhøre kommunen. Herredstyret velger billigste løsning og utbetaler
kr 110 til Iver J.Mo. (HP)
___________________________________________________________________________
FERDSEL
1871 Det
skal fra midten av juni settes i fast rute mellom Lillehammer og Laurgård på
Sel. Lengre oppover er det ennå ikke tilrådelig å kjøre med det. Avgang fra
Lillehammer hver mandag, onsdag og fredag kl. 6 eftermiddag og fra Laurgård
hver søndag, onsdag og fredag kl. 6 formiddag. (AF)
1896 8.8
Etter oppfordring fra flere bygdefolk ber herredstyret Amtmannen om mulig å få
til "en Ordning for Benyttelsen af den paa Hovedveien herigjennem
Districtet nu benyttede Motorvogn saaledes at den ikke generer den almindelige
Færdsel, da det nemlig har vist sig at Heste føler en Redsel for den, der
allerede har havt Ulykker til Følge." (HP)
1908 11.9
Herredstyret har forslaget til lov om bruk av motorvogner til uttalelse. De
finner ei slik lov påkrevd. Slik kjøring på offentlige veger bør skje bare i
fast rute og etter tillatelse fra vedkommende herredstyre. "Kjøring med
motorvogne til ubestemte tider bør være forbudt." (HP)
1909
20.10 Arbeidsdept. ber om melding om erfaringer med bruk av motorvogner.
Herredstyrets enstemmige uttalelse: Kjørsel med motorvogner gjennem distriktet
foregår omtrent kun ved luksusreisende. Et fåtall av disse tar tilbørlig hensyn
til øvrige trafikerende etter vegen. De fleste kjører med uforsvarlig fart og viser
stor uforsiktighet ellers. Distriktet har selvsagt ingen nytte, men derimot i
flere tilfeller økonomiske tap ved at kjørsel med motorvogner forenes med annen
vegtrafikk. Før kunne kvinner og barn av og til våge seg ut på vegen med hest,
men nå må all kjøring etter vegen overlates voksne og kjørevante karer. Slikt
kan gå an i byer, men på landet er det lite ønskelig. Endelig er kjørsel med
motorvogner hard ved vegene, særlig når vegene er bløte. (HP)
1912 17.9
En søknad fra Norsk Luftseiladsforening om tilskudd til en luftflåte avslås
enstemmig i herredstyret. (HP)
1913 30.9
Gausdal Høifjellssanatorium søker om å få kjøre Musdalsvegen med bil i fast
rute. På grunn av "den sterke opinion" som musdølene på forskjellig
vis har lagt for dagen mot slik kjøring finner herredstyret å måtte fraråde at
slik tillatelse blir gitt. (HP)
1913
19.10 Herredstyret har ingen ting i mot bruk av motorsykkel på bygdevegene i
Øyer. (HP)
1914
30.12 Gausdal Høifjellssanatorium søker om å få kjøre rutebil på Musdalsvegen i
1915 som i fjor, men får avslag igjen. 12 mot 11 stemmer. (HP)
1818 30.1
Herredstyret frarår at Musdalsvegen blir åpnet for vanlig bilkjøring. (HP)
1918
23.12 Musdalsvegen åpnes for fri bilferdsel. (HP)
1920 26.1
Den økte biltrafikken sliter så på vegene at stat og fylke må overta
vegvedlikeholdet. (HP)
1923 2.6
Kirkevegene i Øyer er åpnet for bilkjøring. (HP)
___________________________________________________________________________
POST
1872 8.4
Amund Tande har søkt dept. om et eget poståpneri på Tretten. Herredstyret råder
hverken til eller fra. I et nytt møte den 5.10.1872 tilrår herredstyret likevel
at Tretten får eget poståpneri. (HP)
1893 8.9
Tretten Poståpneri er flyttet fra Stav til et sted 1 km lenger sør.
Herredstyret finner Stav som det mest sentrale sted for poståpneri og ber om at
det snarest mulig flyttes tilbake dit. (HP)
1894 2.2
Det er aktuelt å flytte poståpneriene i bygda til nærmeste jernbanestasjon.
Herredstyret tilrår at det blir posthus ved Hunderfos stasjon. Øyer poståpneri
som nå er på Jevne bør flyttes til Øyer jernbanestasjon. Dette til tross for at
poståpner Erik Jevne tilbyr seg fortsatt å ha poståpneri på Jevne og at han
henter og leverer post på stasjonen. Tretten poståpneri bør inntil videre være
på Stav som det mest sentrale sted i sognet. Skulle det seinere vise seg at det
meste av ferdselen samler seg om jernbanestasjonen bør poståpneriet da flyttes
dit. (HP)
1894 4.8
Herredstyret fraråder at poståpneriene Stav og Jevne blir flyttet til
stasjonene straks jernbanen blir åpnet, men derimot før bruene der blir
ferdige. Til så lenge bør posten sendes landevegen. (HP)
1916
29.12 Herredstyret tilrår at det blir igangsatt fire lokale postruter i bygda.
(HP)
1918 8.7
De første landpostrutene i Øyer og Tretten er satt i gang fra 1.juli dette år.
(HP)
___________________________________________________________________________
TELEFON
1858
Telegraflinje Kristiania-Gudbrandsdalen-Trondheim bygd 1858. Kostnad kr
240.000. (TI)
1887 27.9
Dersom staten bevilger midler til anlegg av telefonlinje fra Lillehammer til
Norddalen gir Øyer kommune bidrag til lokaler, opplyste og oppvarmede, til to
telefonstasjoner, og dertil fri betjening, alt for et tidsom på 10 år. Året
etter blir dette endret til å gjelde uavgrenset fremtid. Stedsvalget falt på
Fossegarden og Holmen. (HP)
1889
Telefonlinje Lillehammer-Breivangen åpnet 7.8.1889 med telefonstasjonene
Fossøygarden og Holmen i Øyer kommune. 30.11.1896 ble Fossøygarden nedlagt og
flyttet til Øyer (?). Den ble åpnet 1.12.1896. Telefonstasjonen på Tretten ble
12.12.1896 flyttet fra Holmen til Formo. (TI)
1895 26.6
Øyer telefonforening søker om å få ha telefonsentralen i Øyer Klokkergård.
Herredstyret overlater dem salen inntil videre mot kr 10 årlig. (HP)
1895 24.8
Skriv fra Telegrafdirektøren om at statstelefonstasjonen vil bli flyttet fra
Holmen til Tretten stasjon. Samtidig har A.Fossegården sagt opp betjeninga av
statstelefonstasjonen for Øyer sogn. Herredstyret søker om at denne stasjonen
må bli nedlagt. (HP)
1895
12.10 Telegrafdirektøren tilrår at den oppsagte statstelefonstasjonen i
Fossegården blir flyttet til Øyer private sentralstasjon. Herredstyret ber Øyer
telefonforening om en uttalelse. Stasjonen ble flyttet våren 1896 og
telefonistinnen der får kr 30 årlig. (HP)
1896 2.12
Statstelefonstasjonen på Tretten er flyttet til Formo og herredstyret bevilger
kr 30 årlig til betjening inntil videre. (HP)
1897 3.2
Tilbud fra Øyer telefonselskap om om å opprette en talestasjon på Tingvoll mot
at selskapet slipper herredskatt. Vedtatt med 10 mot 6 stemmer. (HP)
1908 1.5
Herredstyret protesterer på at rikstelefonen skal overta sambandet mellom
telefonselskapene i Sørdalen. Telefonen er bra nå. (HP)
___________________________________________________________________________
KIRKENE
1879 3.11
Det er innkjøpt ovner til kirkene. Kirketjener Peder Nilssen Stenen påtok seg
fyringa for 40 øre pr messe. (HP)
1879 3.11
Til å dekke fyringsutgiftene utlignes hver skattepliktig med 7 øre (mann og
kone 13 øre). (HP)
1879
30.12 Amtmannen reagerer og ber om at slik skattlegging skal utlignes på
matrikkelskylda og ikke som personlig ekstraskatt. Herredstyret opplyser at
ovner til kirkene er skaffet ved privat innsamling. Alle påkrevde utgifter til
kirkene har alltid vært utlignet på matrikkelskylda, men ovner og oppvarming i
kirkene kan ikke sies å være "nogen bydende Nødvendighed". Det er et
tiltak "fornemmelig med hensynet til det behagelige". (HP)
1880
Kristen O. Moshusstuen og Matias Klævamoen påtar seg i 1880 å fyre opp kirkene
for 40 øre pr messe. (HP)
1881 23.2
Departementet krever at sognepresten tilståes skyssgodtgjøring til annekskirken
for å få flere gudstjenester på Tretten. Herredstyret stiller seg undrende, men
går motvillig med på å bevilge kr 5,20 for hver gang han holder messe på Tretten,
men det begrenses til nåværende prests embetstid. Dersom Tretten oppnår like
mange messer som Øyer bevilges et fast årlig beløp, kr 41,60. (HP)
1881
12.12 Kirkedepartementet melder seinere at messetallet for Tretten skal økes,
og ber herredstyret trekke formuleringa om at godtgjørelsen skal knyttes til
nåverende prest. Herredstyret står fast på sitt og fire representanter går så
langt at de krever saken framlagt for Kongen, alle fire var trettlinger. (HP)
1882 9.10
Herredstyret fatter følgende forsonlige vedtak: Skyssgodtgjørelse til "de
vordende Sogneprester" inntil kr 30 årlig av kirkekassa. Likevel omgjøres
vedtaket seinere til at presten heller skal ytes skyss "in natura".
Men vedtaket blir atter endret til å være alternativt kr 30 eller skyss
"in natura". (HP)
1883 10.5
Ved kongelig resolusjon av 7.4.1883 skal det heretter holdes like mange
gudstjenester på Tretten som i Øyer. (HP)
___________________________________________________________________________
HERVERK
1895 4.12
Sist sommer var det herverk på kirkegarden i Øyer. Flere gravstøtter ble mer
eller mindre skadd. Herredstyret utlover kr 20 til den som kan skaffe
opplysninger i saken. (HP)
___________________________________________________________________________
SKJENKING
1880
22.10 Amtmannen er av dem som har ivret for at Stavsmartn skal flyttes til
Lillehammer. Nå reagerer han på at herredstyret har gitt for mange
skjenkeløyver. Herredstyret hevder at dette er et av de ordentligste martnaer i
landet, og at det ble verre om den ble flyttet nærmere byen. Hvilestedene under
martn har også nattelosjerende, og de anfører at "da antages det at
saafremt Baierøl nogensinde kan kaldes en Nødvendighed da er ofte et Glas deraf
noksaa vederkvægende for en reisende, imedens man standser for at udhvile sig
og spise, delvis af medbragt Niste", særlig etterat det er blitt så
godtsom slutt med det gamle "Husøl". Bevilling til å selge øl og vin
under Stavsmartn har: Åsletten, Langsvea, Nybakken og Tolstad i Øyer og
følgende på Tretten: Berg, Øygarden, Holmen, Sundhaugen, Solbjør, Torger
Nestingen, Lybekk, utstillingsplassen på Mo, Stavshaugen, Stav, Bådstø, Finsand
i Tutrud, Vangastugua, Mortenstugua, Sandviksberget og Sagodden. (HP)
1880
28.12 Like etter mottar de melding fra futen om at heretter skal lensmannen
utstede skjenkeløyve under Stavsmartn. Herredstyret blir tydelig forulempet og
uttaler seg skarpt. De har ikke gitt rettene for "lumpen vindings
skyld", men mener å ha hatt "et ligesaa aabent syn for sine
Medmenneskers baade moralske og materielle Velvære som maaske enhver
anden." (HP)
1881 29.4
Herredstyret mottar melding om at Amtmannen får støtte fra Indredept. (HP)
1895 15.1
Hotelleierne L.Johannesen på Stav og vognmann Iversen på Losnaos får øl- og
vinrett. Det samme gjelder stasjonsholderne Andreas Fossegården og Ole Holmen.
(HP)
1895 26.6
H.Hersoug, Lillehammer skriver til herredstyret at det er ønskelig at noen før
løyve til å selge søtøl (pottøl) fra Lillehammer Bryggeri til anleggsarbeiderne
ved jernbanen i Tretten og Ringebu. Arbeiderne må leve mye på tørrmat og
trenger mye drikke i sommervarmen. Til dette passer pottøl bra; melk er
vanskelig å få og skal heller ikke være bra som drikke for folk som arbeider
hardt i varmen. Han nevner at det burde være et slik utsalg i grusgruva ved Sprekkenhus,
med pottøl på tønner eller ankere til utsalg i litervis til anleggsarbeiderne.
Herredstyret gir ordføreren fullmakt til å gi pålitelige bygdefolk slik rett om
noen søker. (HP)
1896 29.1
Stasjonsmester Larsen får løyve til utskjenking av vin og bayerøl på Tretten
stasjon i togtidene, mot før bare münchenerøl. (HP)
1896 18.9
Johan Iversen på Losnaos, Lars Johannesen på Stav og Ole Holmen får øl- og
vinrett under hestestevnet på Stav. (HP)
1900 3.8
Ingen øl- og vinrett under hestestemnet på Stav. (HP)
1901 29.5
Chr Winge får øl- og vinrett for reisende og faste gjester for sitt sanatorium
på Galtrud. (HP)
1902
13.10 Alle søknader om øl- og vinrett under Stavsmartn avslås. Herredstyret ber
dessuten politiet nekte all dans under martnan. (HP)
1912 10.6
Bjørkholt Pensjonat nektes øl- og vinrett. (HP)
1912
30.12 Bjørkholt Pensjonat v/Mildrid Brekke får øl-og vinrett. (HP)
___________________________________________________________________________
AVHOLDSSAK
1895 15.1
Skriv fra sogneprest Ulsteen og medhjelperne med oppfordring til herredstyret
om å nekte løyve til all utskjenking av øl og vin. Ei oppfordring om det samme
er underskrevet av flere hundre menn og kvinner på Tretten. 6 av 15 stemte mot
øl og vinrettene. (HP)
1897
Brennevin ble tilvirket på gårdene, og i bryllup, gravøl og andre lag var
drikken gjerne med. For ikke å nevne auksjonene. "Paa forskjellige Steder
langs Hovedveien i Øier blev der solgt Brændevin til Norddølerne paa deres
Reiser til Kristiania." "Ogsaa på Folks Vandringer til og fra
Kirkerne var der i de nærmest liggende Huse og Hytter god anledning til at nyde
berusende Drikke. Det aarlige Hestemarked paa Stav i Tretten, hvor Drukkenskab
og andre Synder gik i Svang, var heller ikke til Gavn for
Ædruelighedstilstanden i Øier." Heimebrenning på gårdene ble forbudt, og
avholdsrørsla har virket godt. Derfor er det blitt bedre etterhvert. (OU)
1908 19.6
Herredstyret kan ikke tilrå at den 17.mai blir fast hviledag, da det er midt i
travle våronna. Men salg av rusdrikk bør være forbudt den dagen. (HP)
1913 9.5
Herredstyret går i en uttalelse inn for at Lillehammer Brændevinssamlag
nedlegges, og tror at det vil befordre en større edruelighet i bygda. Vedtaket
ble fattet med 10 mot 5 stemmer. (HP)
1913 30.9
Herredstyret bevilger kr 50 til arbeidet med å få nedstemt Lillehammer
Brændevinssamlag. (HP)
1913 2.12
Takkeskriv til herredstyret for dets medvirkning til nedstemming av Lillehammer
Brændevinssamlag. Skrivet er underskrevet av 400 avholdsfolk representert ved
R.Nyhus. (HP)
___________________________________________________________________________
VÅPENBRUK
1881 10.8
Kristians Amts Folkevæpningssamlag søker om kr 40 som lønn til instruktør i
salongskyting for elever i de to eldste årsklasser i folkeskolen i bygda, og kr
10 som tilskudd til innkjøp av ei salongrifle med ammunisjon. Herredstyret
finner at de vil sjå tida an da dette er så nytt og uprøvd - særlig som
skolefag. (HP)
1895 15.1
Herredstyret uttaler ønske om at våpenøvelsene for dølene må starte tidligere
på våren, slik at de kan være unnagjort til de travleste onnetidene. (HP)
1895 25.4
Melding om at rekruttskolen starter 13.mai. (HP)
___________________________________________________________________________
SKOLE
1882 19.9
Det igangsettes en "høiere Almenskole" i bygda. De regner med kr 400
i tilskudd fra Amtet. Budsjettet ser slik ut:
a)
Lærerlønn med kost, kr 18 pr uke kr 468
b) Leie
av lokale kr
130
c) Til
håndarbeid for jenter kr 50 Sum kr 648
Skolen
kan i 1889 ikke igangsettes av mangel på elever. (HP)
1883 20.2
Det bevilges til 2 ukers "forøget Skole i Lisgrænden foranlediget ved den
i Sørbygden i forrige Aar herskende Difteri-epedemi". (HP)
1890 15.1
Herredstyret søker om at Amtskolen for skoleåret 1890/91 må bli lagt til Øyer.
(HP)
1991 12.1
Søknaden gjentas for kommende skoleår. Det innebærer trolig at de ikke fikk
tilslag første året. (HP)
1891 6.7
Amtskolen skal være på Tingvoll til vinteren og det skal legges golv og himling
i Salen på Tingvoll. (HP)
1892 22.2
Tilsynsnemnda for Tingvoll kan avgi fritt hus til oppbyggings- og misjonsmøter,
basarer, avholdsforedrag og landbruksmøter. For hus til andre møter fastsetter
nemnda ei passende avgift. (HP)
1893 17.4
Herredstyret søker om at Amtskolen heretter må få fast tilhold ett sted i
Sørdalen (Øyer) og ett sted i Norddalen (Vågå) - 3 til 4 år på hvert sted. (HP)
1897
"Folket er gandske vist et opvakt og forstandigt Folkefærd. De følger
gandske godt med i Forholdernes Udvikling, ogsaa paa Aandslivets Område. Aviser
er Meget Udbredt, og Folkebibliotekerne, hvoraf et haves i hvert Sogn, benyttes
flittigt" Sansen for skolen kommer seg for hver tid. Som rett og rimelig
er har kristendomskunnskapen ennå høysætet i skolen, men "borgerlige"
fag er også kommet med. Enda en stor del av folket ikke innser hva slikt som
historie, geografi og naturfag skal tjene til. (OU)
1898 11.2
Budsjettet for 1899 inneholder en post "Fortsætteslesskole i 6
Maaneder", etterhvert kalt Framhaldsskolen. Skal holdes vekselvis 1 år i
hvert sogn. (HP)
1899 18.1
Uttalelse fra Amtsskolestyret om den fremtidige ordningen av Ungdomsskolene i
dalen. Herredstyret uttaler enstemmig:
1 Ungdomsskolen i Gudbrandsdalen som hittil
har vært ambulerende bør bli fast og få skolekjøkken.
2 Det er nødvendig å få to skoler i dalen.
3 Øyer tilbyr å skaffe fritt hus, lys, ved og
renhold til en slik skole nær Tretten stasjon. (HP)
1908
18.12 Gudbrandsdalens folkehøyskole er tenkt flyttet til Tretten. (HP)
1916 18.9
Framhaldsskole skal settes i gang. (HP)
___________________________________________________________________________
FORSIKRING
1882 1.12
Forslag om å utrede opprettelsen av egen Brandforsikringsforening under evt
kommunal garanti. (HP)
1883 18.6
Vedtak fattes om opprettelse av et privat brandforsikringslag for løsøre,
avling og krøtter. Sparebanken yter kr 8.000 til grunnfond.
Ordføreren
er fraværende - han er på "badeferie". (HP)
___________________________________________________________________________
HUSMENN
1884
15.11 Ligningskommisjonen blir supplert med 4 husmenn: Ole J Klokkerstuen,
Morten O Kvamshagen, John S Kolobekken og Simen K Langsveen. (HP)
1884
17.12 Det ble gitt en uttalelse om endring av husmannslova. Flertallet tilrådde
full kontraktsfrihet for begge parter idet "Husmannsvæsenet ved
forholdenes egen Magt ordner sig aller bedst uden Lovgivningens
mellemkomst". Mindretallet tilrådde enkelte endringer: Full betaling for
arbeid etter gjengs pris, tid til å dyrke plassen, ingen arbeidsplikt for kone
og barn og vederlag for utbedringer av plassen ved fraflytting. (HP)
1898 Antall husmenn
Sørbygda og Lisgrenda 20
Midtbygda og Flata 20
Nordbygda 15
Baklia
2
Øyer 57
Musdal og Sørmedlia 11
Nordmedlia
7
Sør-Tretten
1
Tandereppen
7
Nord-Tretten 18
Tretten 44 TOTALT 101 (TI)
___________________________________________________________________________
BIBLIOTEK
1886 27.2
Kr 100 til opprettelse av almuebibliotek, ett i hvert sogn. (HP)
1897
Folket er gandske vist et opvakt og forstandigt Folkeferd. De følger gandske
godt med i Forholdernes Udvikling ogsaa paa Aandslivets Omraade. Aviser er
meget udbredt, og Folkebibliotekerne, hvoraf et haves i hvert Sogn, benyttes
flittigt. Sansen for Skolen kommer sig for hver Tid. (OU)
___________________________________________________________________________
KOMMUNEHUS
1887 27.1
Øyer Sparebank har 25.1 d.å. vedtatt å bevilge kr 2.500 til oppføring av en
bygning til lokale for de kommunale møter, for banken m.m. Herredstyret blir
overlatt å sette vedtaket i verk. Det skal plasseres på eller nær Tollstad.
Herredstyret mottar gaven med takk, og nedsetter byggekomite. (HP)
1892 31.3
En søknad fra elevene ved Amtskolen om å få holde et ball på Tingvoll ved
påsketider ble avslått. I samme møte vil de søke om at skolen må bli i Øyer
også neste år. Melding om at søknaden er etterkommet 17.9. (HP)
1913 14.2
Herredstyret har mottatt et skriv fra Øyer Sparebank om å flytte kommunelokalet
til Øyer stasjon. Det er enighet om at tanken bør utredes nærmere. (HP)
1913
19.10 Øyer Sparebank har bevilget kr 15.000 til flytting av Tingvollbygningen
til ved Øyer Bru. Ordføreren skal forsøke å få kjøpt tomt av Øyer Prestegård.
Banken vil også skaffe banklokaler m.m. i Tretten. Enten ved kjøp av Bjørkholt
eller ved nybygg nær Tretten stasjon. Herredstyret vedtar med 15 mot 1 stemme å
bevilge resten av det som trengs. Ei fire-mannsnemnd blir nedsatt for å sette
det i verk. (HP)
1913 2.12
Melding om at Bjørkholt er kjøpt for kr 6.250 + omkostninger. (HP)
1914 30.1
Til orientering skal det i de nye kommunehusene være avsatt ett rom som
arrestlokale. (HP)
1914 17.2
Regler for bruk av kommunehusene ble vedtatt. Petra Rindal ble ansatt som
økonom i Bjørkholt fra 1.3.1914. (HP)
1914 10.3
Herredstyret samtykker i at konfirmantforberedelsene heretter kan være i
Bjørkholt. (HP)
1915 24.9
Bjørkholt skal få elektrisk lys. (HP)
1915
15.12 Nemnda for flytting av Tingvoll skal undersøke om stedet kan selges, og
at det kan bygges nytt kommunelokale. (HP)
1916 6.3
Tingvoll er solgt for kr 10.000. Overslaget for nytt kommunehus kan nå økes til
kr 26.000. (HP)
1917
12.11 Herredskogmester Otto Austreng ble ansatt som økonom på kommunelokalet
Tingberg fra 1.des dette år. (HP)
1918 8.7
Ågot Haug er ansatt som ny økonom på Tingberg. (HP)
1918
23.12 Tidligere økonom på Tingvoll, Ingeborg Olstad får kr 200 i julegave. (HP)
1920
29.10 Økonom Ingeborg Olstads gravferd skal skje for kommunens regning. (HP)
1920
29.10 Elektriske installasjoner på Tingberg kostet kr 1.392. (HP)
1922 27.1
Det er innlagt vann på Tingberg. Ledningene fra inntaket er bekostet sammen med
naboene. Kommunen bærer 1/2-parten. (HP)
___________________________________________________________________________
STAVSMARTN
1896 24.3
Herredstyret søker om å få Stavsmartn offentlig fastsatt til første tirsdag i
november. Ikke som tidligere siste tirsdag i august. Stavsmartn er autorisert
tidligere. (HP)
1896 2.12
Tre års erfaring har nå vist at første tirsdag i november er beste tida.
Herredstyret gjør dermed vedtak om årlig hestestevne på Stav den tida.
Ordføreren skal søke om at stevnet må bli kunngjort i almanakken hvert år fra
1898. (HP)
1898 13.5
O.J.Fonstad på Stav søker om nedsatt øl- og vinskatt for 1897 "idet han nu
opgiver hvad han haver solgt af øl og vin". Hans skatt nedsettes med kr
25.
Han
begjerer seg også tilkjent en godtgjørelse for det tap garden er påført ved at
Stavs hestemarked faktisk er flyttet med hesteutstillingen til Smestadmoen ved
Lillehammer. Herredstyret gjør følgende vedtak: "Efterat det autoriserede
Hestemarked på Stav faktisk er flyttet vil herredstyret på det bedste anbefale
at kontrakten med Stavs eier ophæves, og at denne af det offentlige erholder en
rimelig godtgjørelse for det tab i indtægter som ved flytningen er ham
forvoldt". (HP)
1899 11.9
Herredstyret ber politimesteren under hestestemnet på Stav "ikke at
meddele tilladelse til opførelse af theatre, akrobatiske forestillinger,
panoramaer eller gjøglerier af nogetsomhelst slags". (HP)
1903
20.10 O.J.Fonstad har bygd nytt restaurationslokale på Stavsplassen. (HP)
___________________________________________________________________________
FLAGG
1897 3.2
Tilbud fra Ole Gillebo og Halvor Johanson fra Kristiania om å forære herredet
et rent flagg mot at det ved passende anledning ble heist på Tingvoll ble
vedtatt med 10 mot 6 stemmer. Et forslag fra Simen Skjønsberg om at begge slags
flagg skal heises samtidig ble vraket med 9 mot 7 stemmer. (HP)
1897 25.6
Lærer J. Hjelmstad søker om å få overlatt til bruk ved Torsheim det
unionsmerkte flagget som til nå har vært benyttet på Tingvoll. Ble avslått mot
3 stemmer. (HP)
___________________________________________________________________________
KULTURMINNER
- MÅLSAK
1914 28.4
Herredstyret gir tillatelse til at det blir reist en minnestein i Bjørkholt til
minne om de trettlingene som lå ute i 1807-14. Søknaden kom fra flere lag på
Tretten. Kommunen påtar seg vedlikeholdet. (HP)
1914 -
Tilsvarende stein skulle reises på kirkevangen i Øyer. Her ble første og siste
del av teksten skrevet på landsmål. Dette skapte bister strid, og bokmålsfolk
trakk seg etterhvert ut av arbeidet. Det endte med at Mållaget måtte sørge for
å få arbeidet sluttført og betalt. (HP)
1917
12.11 Skriv fra Øyer Mållag med anmodning om at herredstyret mottar
minnesteinen på kirkevangen i Øyer. Herredstyret mottar minnesteinen og lover å
vedlikeholde den på beste måte. Under behandlinga ble det et ordskifte om
steinen skulle mottas med takk, eller bare mottas. En representant ville gå mot
forslaget om det skulle være "med takk". For å få vedtaket enstemmig
bøyde de andre av. (HP)
1920
25.11 Herredstyret bevilger kr 300 til minnefest neste år for 900-årsdagen for
Olav den Helliges kristning av Gudbrandsdalen. Festen skal skje på Hundorp.
Lokal festkomite nedsatt. (HP)
1923 28.9
Skriv fra Austmannalaget om målforma i oppslag og skilt på jernbanestasjonene i
bygda. Landsmål vedtatt med 13 mot 11 stemmer. (HP)
1923
16.11 Herredstyret støtter tanken om et landsgymnas på Vinstra, men kan av
budsjetthensyn ikke yte tilskudd. (HP)
1927 7.6
Med 4 mot 2 stemmer uttaler formannskapet at skjema o.l til bruk innen kommunen
skal være på landsmål. (HP)
___________________________________________________________________________
KUNNGJØRINGER
1911 28.7
Om lesing fra kirkebakken. 13 stemte for at denne kunngjøringsmåten skal
opprettholdes, 3 stemte for sløyfing. (HP)
1921 7.10
Kunngjøringsmåten fra kirkebakken er det slutt med etter melding fra dept. (HP)
___________________________________________________________________________
PROVIANTERINGSRÅD
1914 7.8
Telegrafisk pålegg fra Amtmannen om å danne et provianteringsråd til å sørge
for matforsyninger og andre nødvendige varer for bygda. Rådet ble slik
sammensatt: Gustav Thorud, Lars Solheim og M.H.Lie. Varamenn: M.H.Lunke og
Richard Hagen. Rådet gis fullmakt til å kjøpe inn det bygda trenger. Kommunen
gir garantier. Rådet utvides og sammensetningen endres etterhvert. (HP)
1914 1.12
Herredstyret oppnevner 5 damer i hvert sogn til å forestå arbeidet med å skaffe
vinterutstyr til soldatene våre. (HP)
1914
30.12 Herredet har kjøpt 60.000 kg korn til lagring, Dette utgjør ca 20 kg pr
innbygger. Staten yter lagringsgodtgjørelse. (HP)
1915 26.2
Herredet er tilstått kr 10.000 som lån av Bygdemagasinfondet til innkjøp av
stråfor. Pengene er fordelt på 84 søkere med fra kr 250 til kr 15. Herredstyret
frykter formangel til våren og at det blir behov for å kjøpe til bygda ca
250.000 kg høy og halm. (HP)
1915
27.10 Rundskriv fra Landbruksdept. om bruk av brødmasse i stedet for brødkorn.
(HP)
1916 1.5
Kr 2.000 bevilges til dyrtidstillegg for trengende. (HP)
1917 14.9
Herredstyret søker staten om kr 10 pr innbygger til dyrtidshjelp og betaler
sjølve kr 2,50 pr innbygger. Det blir oppsatt plan for utdelinga av de
tilsammen kr 38.637,50. (HP)
___________________________________________________________________________
STEDSNAVN
1915 24.9
Herredstyret holdt avstemning over endring av navn:
Oppland Fylke 15 stemmer
Kristians Amt (som før) 8 stemmer
Oppland og Gudbrandsdal Fylke 1 stemme
-------------------------------------------
Øyer 16
stemmer
Øier
5 stemmer
Øye 3 stemmer
-------------------------------------------
Trette 13
stemmer
Tretten 11
stemmer (HP)
1917
21.12 Melding om kongelig resolusjon om at Øier heretter skal skrives Øyer.
(HP)
1923
16.11 Skriv fra noen Musdøler om å få fastsatt navnet "Dalen" og ikke
"Dulven", som skolestyret har fastsatt. Herredstyret tilrår med 18
mot 5 stemmer "Dulven", som er det gamle navnet på skolegarden. (HP)
___________________________________________________________________________
SOSIALT
ARBEID
1890 17.6
Kirkesanger Johs Arnesen innrømmes ikke kommunal pensjon, men herredstyret
tilrår at han må få høyeste pensjon av staten. (HP)
1918
30.11 Distrikslæge Kr.Fougner får kr 500 til utgifter ved bruk av bil under
spanskesjuken. (HP)
1918
23.12 Ei nemnd på 6 medlemmer oppnevnt for å forberede innføringa av kommunal
alderdomspensjon. (HP)
1919 23.4
Kommunal alderdomspensjon innføres fra 1.1.1920. (HP)
1920 29.3
Det bevilges alderdomspensjoner for tida 1.1-30.6.1920 til 46 personer med
tilsammen kr 4.040. Dette var første gang. (HP)
1921 7.10
For å avhjelpe arbeidsløsheten kommende vinter bevilges det som trengs til
opparbeiding av veg fra Øyer Bru til Øyer Kirke, og fra Stav om Tretten Kirke
til Tretten Bru. Seinere på vinteren framkommer det at arbeidet ikke kan starte
med det første fordi oppstikkede veglinjer er uheldige og arbeidene egner seg
heller ikke for vinterarbeid. (HP)
1922 1.9
Alderdomspensjon for perioden 1.7.1922-30.6.1923 til 10 ektepar og 50
enkeltpersoner utgjør kr 11.590. (HP)
___________________________________________________________________________
SERVERING
1897 Men
har bruken av rusdrikk avtatt har bruken av kaffe økt. "Der nydes forbausende
Mængder Kaffe. "Ikke blot i Husene, men ogsaa i de med Landhandlerierne
forbundne Kafferestaurationer nydes Kaffe, ofte mange gange om Dagen. Og Kaffe
ansees ikke for at være god, medmindre den laves stærk. Indtil for faa Aar
siden var det Skik at drikke Kaffe før og efter Gudstjenesten i de Kirkene
nærmestliggende Huse, men saadan Kaffehandel er ved Kommunebestyrelsens
Beslutning forbudt indtil Kl. 5 Eftermiddag paa de Dage, da Gudstjeneste holdes
i vedkommende Kirke." (OU)
___________________________________________________________________________
FORLYSTELSER
1897
Jærnbaneanlegget har ikke virket uheldig i moralsk Henseende i Øier, som mange
andre Steder. Men en hel del Ungdom trækker til Stationene, helst Søndag Aften,
og især i Tretten hvor desværre, efter hvad der siges, mange fører et
utækkeligt Driverliv. (OU)
1897
Sædelighedstilstanden maa siges at være god i Øier. Den synes dog at have været
bedre i slutningen av det 18. og begyndelsen av det 19. Aarhundrede. I følgende
Aar fødtes ingen uægte Børn i Øier: 1792, 1810 og 1814. I følgende Aar er
Procenten 10 eller over 10: 1831, 1850, 1851, 1853, 1857 (NB! Veianlægget),
1863, 1865, 1868 og 1895 (NB! Jernbaneanlægget).
I alle
andre Aar siden 1787 var Procenten under 10. Verst var Forholdet i 1895. Da var
ikke mindre enn 15 av 109 fødte Børn i Øier uægte.
Natteløberiet
siges ikke længer at finde Sted, ligesom den gamle Uskik, at Tjenestepigerne
havde sit Natteleie i Fjøsene, skal være saa godtsom ophørt. (OU)
___________________________________________________________________________
LYNNET
1897
"Folket maa siges at være et i sin ydre Opførsel velopdragent Folk, der
haver Ævne til at omgaaes Folk og viser en høflig og pen Optræden i sin Tale og
Færd. Men er det høflig mod Fræmmede, saa fordrer det ogsaa Høflighed. I denne
Henseende er der nogen Forskjel mellem Folket i Hovedsognet og Annekssognet.
Folket i Øier er mere koldt og forbeholdent. Folket i Tretten - Trettlingerne -
mere åbent, ligefremt og livligt. Der fortælles om Provst Nissen, at han ligte
Folket i Tretten bedst, hvilket han udtrykte paa den Maade: "Jeg kan ikke
nægte for, at jeg er Trette-kjær"."
"Af
mindre tækkelige Sider i Folkekarakteren skal anføres at Folket er noget
stivsindet i sine Meninger; det viser sig i mange Sager vanskeligt at bringe
dem til Enighed. Nabobygderne beskylder Folket i Øier for at være egennyttigt,
idet de ved enhver Anledning siges at tage altfor meget Hensyn til egen Fordel.
Forholder det sig saa, hænger det formentlig sammen med Folkets stærkt udprægede
Handelsaand." (OU)
___________________________________________________________________________
KOSTHOLD
1897
Folket i bygda er renslige, i matstell og ellers. Kvinnfolkene er som regel
flinke i matstell, særlig til å bake kaker. Til daglig er levemåten tarvelig,
men kosten er sunn og god. Ved selskapelige samvær derimot er det "en
maaske for vidt dreven Stræben efter megen og god Mad". "Der
tilvirkes paa flere Gaarde fortrinlig Ost af Gedemelk; en Datter af Gaardmand
Johannes Bø var ifjor (1896) i søndre Bergenhus Amt (Skaanevig) for at lære
Folket i Amtet Tilvirkning af Gjedeost; i aar opholder to Jenter fra Kvideseid
i Telemarken sig hos Johannes Bø for at lære den samme Kunst." (OU)
___________________________________________________________________________
BARNEARBEID
1897 Folk
her er arbeidsomme. De lever under smaa og tungvinte Kaar, der er ikke rom for
noget Sofabondeliv. Alle maa arbeide, ikke bare Mann og Kone, men ogsaa Børn,
helt fra de blir saapas. Smaagutterne hjælper Faren paa Ager og Eng, hjemme og
i Fjellet. Smaapigerne hjælper Moderen i Fjøset og paa Sæteren. (OU)
___________________________________________________________________________
ARKIV
1927 24.1
Kommunearkivet på Tingberg har fått skap (kostnad kr 430) og er ordnet. (HP)
