Arbeiderbevegelsen på 1800-tallet.

EN IMPULS FRA PARIS

     Når et menneske beveger seg fra ett sted til et annet mottar det inntrykk. Minst like mye som det gjør inntrykk setter det avtrykk, noe som i sin tur kan få utløp i uttrykk. I møter mellom folk skjer det mye interessant. Særlig der de er helt fremmede for hverandre. Men også da vil de raskt oppdage hvor mye de har felles.

     Dette er altså en beretning om at de i våre bygder også i tidligere tider mottok impulser fra, - og var en del av verdenssamfunnet. Vi kan fristes til å tro at våre forfedre hadde nok med å samle vinterfôr og stri mot sjukdom og elendig vær, - for en gang imellom slå ut håret i festlig lag. Enkelte hadde krefter til å heve blikket og evner til å tenke nytt også her på berget. Eller er dette historien om at nøden lærer naken kvinne (i dette tilfelle mann) å spinne....

     Reaksjoner mot myndighetene hadde tidligere vært sporadiske og "ufarlige". De kom fra enkeltpersoner eller små grupper. Og avsenderne var oftest bønder og andre privilegerte. Småkårsfolket, de upriviligerte hadde ikke vist evne til å bære fram sine klagemål lenger enn til sin egen oppdragsgiver; gardbrukeren. Og det kunne for mange koste dem dyrt. De hadde ganske enkelt ingen kanal eller ikke noe apparat til å fremme sine saker. Slike klagemål ble i regelen avvist.

     Utviklinga videre viser at enkelte embedsmenn og andre begynte å tale de upriviligertes sak, men da i saker som samtidig kunne komme de bedrestilte til gode.

Thranebevegelsen

     Religiøse lekmannsbevegelser hadde vi erfaring med fra tidligere, men når Markus Thrane i 1848/49 stilte seg i spissen for det som skulle bli en politisk massebevegelse var det noe helt nytt. Han starta den første arbeiderforeninga i Drammen i desember 1848. Det kom raskt flere, og i løpet av et par år var det i Norge omkring 400 foreninger med 25-30.000 medlemmer. Det utgjorde 7-8 % av alle myndige menn. Den arbeiderbevegelsen vi kjenner seinere regner sin historie til å være noen tiår yngre, men Thranebevegelsen var i tilfelle klar en forløper.

     Idéene og stimulansen kom direkte fra tumultene under februarrevolusjonen i Paris i 1848. De revolusjonære strømningene skapte dramatikk over hele Europa. Thranebevegelsen ble den norske varianten, og ikke på langt nær så voldelig som en del av de andre. Den raske og store utbredelsen er forklart med sosial og materiell nød som følge av den store befolkningsøkningen utover på 1800-tallet. En dyp internasjonal krise fra 1847 og flere uår i Norge forsterket elendigheten for folk flest, men først og sterkest for de dårligst stilte og eiendomsløse.

     Gjennom Arbeiderfore­ningernes Blad med Thrane som redaktør, ble det agitert mot all urett småkårsfolk måtte lide. Husmenn og småbønder ble de viktigste målgruppene. Våren 1850 samlet Thranebevegelsen 12.833 underskrifter på en petisjon til Kongen. Her ble det krevd redusert eller ingen korntoll, utvidet handelsfrihet, bedring for husmannsklassa og almueskolen, tiltak mot brennevinsondet, rettsreformer, praktisering av alminnelig verneplikt og almen stemmerett. Dette siste kravet omfattet vel og merke bare menn. Tida var enda ikke moden for å kreve stemmerett for kvinner.

Marcus Thrane 1817-1890. Lærer, publisist, pressemann og politisk reformator. Sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane (1780–1832) og Helene Sophie Bull (1780–1831). Gift 1841 i Lillehammer med Marie Josephine Buch, og de tilbrakte tiden fram til 1846 på Lillehammer.

     (Les mer om Marcus Thrane på https://nbl.snl.no/Marcus_Thrane)

Thranebevegelsen

     Marcus Thrane starta den første arbeiderforeninga i Drammen i desember 1848. Det kom raskt flere, og i løpet av et par år var det i Norge omkring 400 foreninger med

25-30.000 medlemmer; 7-8 % av alle myndige menn. Idéene og stimulansen kom direkte fra tumultene i Paris, den såkalte februarrevolusjonen i 1848. De revolusjonære strømningene spredte seg over nesten hele Europa, og Thranebevegelsen ble den norske versjonen. Den raske og store utbredelsen kan delvis forklares med sosial og materiell nød som følge av den store befolkningsøkningen utover på 1800-tallet. Ei djup internasjonal krise fra 1947 og flere uår i Norge forsterket elendigheten for folk flest, men først og sterkest for de dårligst stilte og eiendomsløse.

     Petisjonen ble avslått av Kongen, og etter dette kan det spores en radikalisering av bevegelsens politiske profil. Det toppet seg etter det andre landsmøtet i juni 1851, Lilletinge­t. Her ble det reist forslag om revolusjon, men Thrane sjøl så dette som siste utveg. Lederne ble tatt inn til forhør og seinere fengsla. Etter forordning fra justisdepartementet måtte lensmennene registrere alle medlemmene i arbeiderforeningene. Etter dette gikk Thranebevegelsen i oppløsning utover høsten 1851.

     Bevegelsen ble knust av myndighetene og Thrane og de andre lederne satt fengslet til 1858. Etter det livnærte han seg som fotograf. Kona Maria Josephine; Norges førstekvinnelige redaktør døde av tuberkulose i 1862. Året etter emigrerte Marcus og barna til Amerika.

Thranebevegelsen i Gudbrandsdalen

     I Gudbrandsdalen slo idéene fra Paris inn våren 1850, først og fremst med agitatorer som sirkulerte med petisjonen og dannet arbeiderforeninger. Foreningene i Fåberg fikk størst relativ oppslutning, og hadde tilsynelatende størst aktivitet. Foreningene i Øyer hadde liten oppslutning.

     Tabell 1 viser hvordan medlemmene fordelte seg kommunevis og i sosiale grupper på det tidspunkt lensmannslistene ble ført, fra august til oktober 1851.

Tabell 1

                          Lhmr     Fåb.  Gaus.   Øyer   R.bu   Fron   Vågå   Lesja        SUM      ____________________________________________________________________________________

Gardbrukere                      8       11        2        12      58      15        9            115

Sjøleiere                             1        5        6         25                  1        8             46

Øvrige i

     middelklassa    18                                                   2         1       1              22

Husmenn                        234     293      16      108   425        85    28          1189

Inderster                           99       14      10        24       2        12      8            169

Øvrige i

     arbeiderklassa  17        27      10        1         2         6                 1              64

Uten tittel                            1        5                              1       19                      26

____________________________________________________________________________________

Medlemmer           35      370     338      35      171    494     133     55          1631

     Antallet som til forskjellig tid sto som medlemmer var høyere. Trolig var det i Gudbrandsdalen over 2000 thranitter. Der det benyttes titler som viser både sosial status og yrke er sosial status foretrukket. Medlemmene er klassifisert i grupper dit de hadde tilhørighet. Settes klassebegrep på medlemsm­assen framkommer oppstillinga i tabell 2. En del uidentifiserte og medlemmene i Lillehammer er utelatt. Der var det en annen næringsstruktur.

Tabell 2

                           Over-    Mid-     Arb-    Privi-  Under-   Upriv.

                              kl.        kl.        kl.       lig.     priv.           

       ________________________________________________________

Storbønder            19                               19

Småbønder                      142                  142

Ny middelkl.                        4                      4

Husmenn                                  1189                1189

Håndverkere                                 15                    15

Inderster                                    169                              169

Arbeidere                                      31                                31

        ________________________________________________________

                              19      146    1404      165    1204      200

     Husmenn og håndverkere hadde ei viss sikkerhet eller enkelte rettigheter sammenlignet med inderster og arbeidere. Det kan være mer naturlig å skille i forhold til privilegier. Da framkommer en klar dominans av husmenn i arbeiderforeningene, og de var ofte ikke de dårligst stilte. Forholdsvis mange medlemmer hadde høyere status. De fleste i denne gruppa er identifi­sert. De hadde gjennomgående små bruk som materielt ikke skilte dem vesentlig fra husmennene. Ved å sette ei grense ved 5 skylddaler for å oppnå trygghet for sjølberging er gruppa delt i bønder i småbønder og storbønder. Med mer enn 5 daler var det i gode år muligheter for inntektsgivende varesalg fra bruket.

     142 medlemmer var småbønder, og av dem var 4 av 10 sjøleiere, en tittel som forklares seinere. Det er sortert ut ei gruppe på 19 storbønder. En av dem var Iver Storhove i Fåberg som satt svært trangt i det økonomisk. Dette var trolig også denne gruppas viktigste begrunnelsen for å slutte seg til bevegelsen. De må likevel plasseres i den sosiale overklassa.

     De fire som skjuler seg under begrepet ny middelklasse er to lærere, en "fabrikmager" og en "incassator". De er ikke stemmerettskvalifiserte, men deres beskjeftigelse gir likevel en viss sosial rang. På bakgrunn av at de dårligst stilte fikk mye oppmerksomhet i agitasjonen deltok forbausende få fra de upriviligerte gruppene.

De første arbeiderforeningene i Øyer og Tretten

     Utgangspunktet er et studium av bønder i Thranebevegelsen i Gudbrandsdalen. Dette førte i ettertid til interesse for å gå nærmere inn i materialet fra Øyer kommune. Kildebruken er i første rekke begrensa til lensmennenes rapporter om medlemmene, folketellinga fra 1865 og matrikkelen fra 1838. Av trykt materiale er Tore Pryser og Brynjulf Handgaards arbeid med bevegelsen i Fåberg og Lillehammer lagt til grunn i tabell 1. Først vurderes bevegelsen samla i dalen for å gi et sikrere tallmateriale til drøftinga. Medlemmene i Øyer er bare delvis navngitt. For Tretten foreligger medlemslista.

Thranebevelgelsen i Øyer sogn

     Arbeiderforeningernes Blad meldte i nr.20 den 1.juni 1850 at Hr A.Strøm den 20.mai hadde stifta arbeiderforening på Mitskoug med 20 medlemmer. A.Strøm var trolig en tilreisende agitator. Tallene for Øyer i tabell 1 viser bare foreninga på Tretten. Mitskougforeninga var forlengst oppløst da lensmannen registrerte medlemmene. Det totale antallet thranitter i kommunen blir etter dette minst 55. Øyer Arbeiderforening kan ha blitt organisert i forbindelse med at petisjonen sirkulerte. Denne underskriftslista er i tilfelle gått tapt. Foreninga ble oppløst etter bare noen måneder. Den 16.august 1851 viste lensmann J.E.Jevne til at det i hovedsognet var en forening for et års tid siden med kun få medlemmer; "efter Birger J. Maakerudstuens udsagn, der var een af Medlemmerne".

     I Bygdaboka skriver Tor Ile at foreninga hadde et møte på Moshus. "Prost Nissen va på møte og sa imot heile rørslen, og slik tillit og vørdnad hadde Nissen inna alle lag i bygden at det inte vart stort meir tå di, da". Øvrighetspersoner la i enkelte bygder sterkt press på foreningene. Dette kunne være årsak til at foreninger ble oppløst, eller iallfall fikk begrensa oppslutning. Arbeiderforeninga i Espedalen, som hadde 145 medlemmer, ble oppløst etter "principalens ordre", kunne Arbeiderforeningernes Blad fortelle.

     Få av medlemmene i Øyer sogn er identifisert og navngitt. Birger J. Måkerudstuen, er nevnt. De andre er Amund Halvorsen Brentnes, husmann under Rindal og leder i foreninga, og Sjurd Jemnhågåa som var husmann, finsmed og mekaniker i Trodalen. (Bygdabok for Øyer, bind 1, s.350) Simen Hansen ved Jevne, huusmandssøn, var medlem i Tretten Arbeiderforening ved registreringa i august 1851. Han kan ha stått i Øyerforeninga mens den eksisterte. En kan stille spørsmålet hvorfor lensmannens egen husmanns sønn sto som medlem i anneksets forening som den eneste fra hovedsognet. Det vitner vel om et visst engasjement.

Thranebevegelsen i Tretten Annex

     Etter pålegg fra fogden førte lensmann J.E.Jevne den 16.aug 1851 liste over medlemmene i Tretten Arbeiderforening. Han hadde kommet over fortegnelsen hos formannen, Arne Amundsen Sundhougen. Denne dagen satt lensmannen i den vesle stua på Sundhaugen, og med et pennestrøk knuste han de forhåpninger så mange treslinger hadde til Thranebevegelsen i ei svært vanskelig tid. 

     Lensmannslista gjengis i sin helhet. Avskrift fra lista er uthevet. I parentes egne kommentarer basert på folketelling 1865, kirkebøker, matrikler m.m.

Clemet Halvords: Kraabøl, selveier.

     (Født ca.1810, døde 1875. Midtre Kråbøl.)

Peder Ols: Kraabøl Nedre, selveier.

Ole Johanes: Hæsnesset, selveier.

Christian Bergshougen, selveier.

     (Født ca.1817. Kristian Evensen B. er husmann i 1865.)

Johanes Bergshougen, selveier.

Johanes G. Bergslien, selveier.

Halvor C. Loqvam, gaardmandssøn og inderst.

     (Halvor Kristensen, født ca.1823. En yngre bror overtok garden.)

Erich Ols: Høilien, gaardmandssøn og inderst.

     (Født ca.1829, utvandra 1851/52 med foreldre til Amerika.)

Ole Clemets: Strangstadstuen, forpagter eller rettere huusmand.

     (Født ca.1821. Er blitt sjøleier i 1865. Blir enkemann i 1891.)

Christen Mortens: ved Botterud, forpagter af huusmandsplads.

Svend Ols: ved Mageli d.æ., huusmand og bøigdevegter.

     (Hågåroa. Født 1809, døde 1879. Er i 1865 kirketjener og bygdevekter.)

Christen Johanes: ved Glomstad, huusmand.

     (Født ca.1815, døde 1892. Øvre Glomstadhaugen.)

Clemet Johns: ved Glomstad, huusmand.

     (Født ca.1801, døde 1872. Nedre Glomstadhaugen.)

Christen Jachobs: ved Johnsgaard, huusmand.

     (Lillevangen. Sønnen Jakob, 27 år er husmann her i 1865.)

Ole Johans: ved Glømen, huusmand.

     (Født ca.1817. Glømmenødegaarden.)

Peder Erichs: ved Thorstad, huusmand.

     (Født ca.1775, døde 1857.)

Lars Ols: ved Thorstad, huusmand.

     (Født ca.1823, døde 1863. Borkerud.)

Ole Ivers: ved Thorstad, huusmand.

     (Født ca.1806, døde 1878. Thorstadaaen.)

Ole Peders: ved Thorstad, huusmand.

John Samuels: Nesset, huusmand.

     (Født ca.1785, døde 1863 som fattiglem på Hæstnæsset.)

Arne Amunds: Sundhougen, huusmand og sundmand.

     (Født 1816, døde 1906.)

Ole Østens: ved Soelberg, huusmand.

Anders H. ved Stalsberg, huusmand.

Simen Hans: ved Jevne, huusmandssøn.

Peder Ols: ved Glømen, inderst.

     (Født ca.1827. Glømmenødegarden (nedre?).)

Ole Lars: ved Thorstad, inderst.

Ole Ols: ved Thorstad, inderst.

Peder Erichs: Simengaardshougen, inderst.

Lars Ols: ved Strangstad, inderst.

     (Født ca.1826. Flyttet i 1853 til Enebakk.)

Samuel Johans: ved Strangstad, inderst.

     (Født ca.1829. Nilsenget.)

Ole Peders: ved Stalsberg, inderst.

Christen Ols: ved Stalsberg, inderst.

Amund Simens: ved Hong, inderst.

     (Født ca.1798. Galtrud.)

John Ols: Holmen d.y., inderst.

     (Født ca.1822. Odelssønn i Holmen. Overtok før 1865.)

Morten Mæhlumssveen. føderaadsmand.

     (Martin Gundersen M. født 1804, døde 1887.)

Produksjon på identifiserte bruk i folketellinga 1865:

     A-hester  B-storfe  C-sauer  D-geiter  E-griser  F-bygg  G-blandkorn  H-poteter

                                 A       B       C       D       E       F       G       H

      ────────────────────────────────────────────

Holmen, John Ols     8      20      20     10        5       8        2      6

Lokvam, Halvor C      1      13        8        8        2        3        1       4

Høglien, Erik Ole       1      11        3        3        2        3        0       5

Kråbøl n, Peder O      0       5        4        3        0        1       ¼        3

Kråbøl m, Clemet      0       4        4        5        0        1       ¼     3½

Bergshaugen, Chr     0       2        0        2        0        1                 1

Bergshaugen, Joh     1       5        0        4        0        1       ½        2

Bergslien, Joh.G

Hestneset, Ole J        0       5        3        4        0       ½       ¼        2

Strangstadstuen       1       5        5        6         0     1½       ½        2

Galtrud, Amund S    0       1        1        4         0       ½        0       ½

Borkerud, Lars O      0       3        2        4        0       ½       ½        2

Glømmeødg, Ole J     0       2        3        2        0       ½        0      ¾

Glømmeødg, Peder    0       4        4        2        0        1        0        1

Lillevangen, Chr        0       3        0        4        0       ⅝        0        1

Glomstadhaugen, C  0       3        1        2        0       ⅜        0        1

Gl.haugen ø, Chr      0       3        0        3        0       ⅜        0        1

Hågåroa, Svend O     0       2        0        6        0       ½        0      ½

Nilsenget, Sam.J       0       3        4        7        0       ¼       ½        1

Simengardshaugen   0       6        4        6        0     1½       ½     2½

Aaen, Ole Iversen      0       4        0        3        0        1        0        2

Sundhaugen, Arne    1       3        0        2        0       ½       ½        2

Stubsveen, Ole          1       0        0       5        0

Kløv, Christen O       0       3        0        4        0       ½        0        1

Mælumssveen, Mor   0       3        3        4        0        1       ¼        1

Bare 25 av 35 er identifisert.

Bøndene

     I denne sammenhengen er bønder en samlebetegnelse for både sjøleiere og gardbrukere. Gardbrukerne/bøndene besitter de tradisjonelle gardene. Tittelen sjøleier er knyttet til eiere av matrikulert jord som ikke hadde oppnådd gardbrukerstatus, eller de satt som eiere av en liten eiendom med lønnsarbeid utenom. Brukene var gjennomgående en del mindre. Det kunne være fradelte gardparter, husmannsplasser utskilt med skjøte eller rydningbruk. Selveierne var ofte tynget av stor gjeld som følge av at de har kjøpt eiendom i seinere tid. Da renta ble satt fri i 1842 fikk disse merke ågeriet sterkere fordi de oftest satt med private panthavere. Et av de prioriterte momentene i Thranebevegelsens agitasjon var nettopp at renta måtte fryses på 4 % igjen. Også i den øvrige agitasjonen var de små bøndene ei viktig målgruppe for Thranebevegelsen.

     For å finne mål på hvilken materiell status thranittene på Tretten hadde omregnes husdyrholdet og utsæden til ku-enheter og byggverdi, og settes opp mot skatteskylda.

                                                   ku-      bygg-       skatteskyld

                                                enhet       verdi      daler   ort   sk

________________________________________________________________

Johannes Bergshougen           7.68       2.67

Christian E. Bergshougen         2.34       1.33

Johannes G. Bergslien                                               1     2     7

Peder Olsen Kraabøl                  6.19       2.17            0     2    18

Clemet Halvorsen Kraabøl          5.53       2.34            0     1      9

Ole Johannesen Hæsnesset      6.19      1.34            0     0     9

     Tallene for husdyrhold og utsæd er henta fra folketellinga i 1865 og skatteskyld fra matrikkelen i 1838. Bergshougen var da ikke matrikulert og Johannes G.Bergslien er ikke identifisert.

     Dette var så små bruk at de knapt hadde til eget forbruk. Varesalg fra bruket var utelukket. Grovt sett illustreres forskjellen i materiell status mellom gardbrukere og sjøleiere ved å sette opp disse verdiene mot hva som ble produsert på de tradisjonelle gardsbruk som gardbrukersønnene tilhørte. To av dem plasserer seg etter denne klassifiseringen blant småbøndene. Den tredje ville vært den 20. storbonden i Thranebevegelsen i Gudbrandsdalen dersom han hadde hatt skjøte på garden. Derimot må både Halvor og John ha hatt en klar tilhørighet i dette miljøet. John var odelssønn i Holmen og overtok seinere garden. Halvor var eldste sønn på Laukam, men en yngre bror overtok bruket og stifta familie. Erik Høglien utvandra i 1851/52 til Amerika sammen med foreldre og søsken.

                                          ku-      bygg-              skatteskyld

                                       enhet       verdi          dlr     ort      sk

       ________________________________________________________

John Olsen Holmen          36.50     11.33            6       2      21

Halvor C. Loqvam             18.72       5.66            4       0      13

Erich Olsen Høilien           15.02       5.17            1       0      20

     ─────────────────────────────────────────

  

Forpakterne

     Begrepet er i denne sammenhengen uinteressante fordi leieforholdet ikke ga status utover det å være husmann. Lensmannen ville heller betrakte Ole Strangstadstuen som husmann. Christen Mortensen ble ikke gitt navn etter bruket han leide, men ved hovedbølet Botterud.  

Husmennene

     Husmenn utgjorde den største av tre dominerende sosiale grupper i medlemsmassen på Tretten. Likevel var det relativt få husmenn i denne arbeiderforeninga i forhold til de andre i dalen. To husmenn skiller seg ut med egen tittel i lista. Svend Olsen Hågåroa var også bygdevekter. Men denne tittelen ga ikke sosial status. Han var av lensmannen gitt funksjonen å føre tilsyn med tiggere, omstreifere og andre "løse elementer" og føre dem ut av bygda dit de kom fra. Jobben ble betrakta som lite attraktiv, men ga noen kjærkomne skillinger til et trangt husholdningsbudsjett. At han seinere er kirkeverge er likevel et uttrykk for aksept.

     Arne Amundsen Sundhaugen er ekstra interessant fordi han ved siden av å være sundmann også var formann i den lokale arbeiderforeninga. Vi kan anta at sundinga ga Arne en viss anerkjennelse, men arbeidet kasta lite av seg og ga neppe innpass i høyere sosiale lag. Kristian Paalsrud skriver i "Et bygdesentrum blir til" at det i denne familien var sterke kunstneriske årer. Ei boksamling etter Arne vitna om at han var boklig anlagt, og som formann i foreninga måtte han ha vist lederegenskaper. Vi aner konturene av en interessant person som sikkert hadde evner og glød for sitt politiske engasjement.

     Tretten Arbeiderforening hadde ingen representant på landsmøtene i Thranebevegelsen, men for sundmannen var det ikke bare å gå av vakt for å ta en Kristianiatur som varte i flere dager. Dette må ha vært et problem for flere, i og med at medlemmer fra de øvre sosiale lag var overrepresentert på disse møtene. At Lars Olsen Borkerud ble betegna som fattig er verdt å merke seg i ei tid da så mange satt trangt i det. Det forteller først og fremst at Lars hadde det ekstra vanskelig, men også at de øvrige i foreninga ikke tilhørte de mest vanskeligstilte. De måtte ha "huggue over vatnet" for å kunne hengi seg til politisk deltagelse som medlemsskap innebar. Dette bekreftes ved at mange av husmennene faktisk satt på relativt bra plasser. Det skal ikke gis inntrykk av at de var velstående, men det må tas i betraktning at svært mange etter tiår med sterk befolkningsvekst virkelig var i en nødssituasjon. Mange av disse var blant inderstene.

Inderstene

     Inderst er en betegnelse på folk som holdt hus hos andre, ofte på husmannsplasser. De hadde egen husholdning og måtte ta det arbeidet som bød seg. Og arbeid ble det stadig vanskeligere å få ettersom overskuddet på arbeidskraft økte med befolkningsveksten. I medlemslista var det blant thranittene en føderådsmann, Morten Mæhlumssveen. Han kan ha hatt høyere status i 1850, men satt i dårlige kår som føderådsmann på plassen Mæhlumssveen i 1865.

Drøfting

     Engebret Larsstuen var agitatoren som stifta Tretten Arbeiderforening. Arbeiderfreningernes Blad Nr.6, den 8.februar 1851 meldte at han hadde stifta forening på Baastøen med 30 medlemmer. Det kan antas at dette er Trettenforeninga, og at det skjedde i Bådstø. Det kom altså til flere medlemmer seinere, kanskje flere enn de 5. Det er kjent at lensmenn oppfordra folk til å melde seg ut før registreringa ble foretatt, og at dette i særlig grad gjaldt bønder. Det er påfallende at det bare i Øyer av Gudbrands­dalsforeningene ikke deltok aktive gardbrukere.

     I store foreninger ble det igangsatt forskjellige tiltak av økonomisk og politisk karakter. Opplagsplasser for handelsvarer, låne- og understøttelseskasser, avholdsforeninger og leseselskap. Det er ikke funnet noe som tyder på at dette skjedde i Øyer og Tretten. Foreningene fungerte over relativt kort tid, og med så få medlemmer var det trolig heller ikke grunnlag for det.

     Lederne fikk i ettertid ofte problemer som følge av sitt engasjement. Mange fikk det vondt, og en del utvandra etterhvert. Men Arne Sundhaugen kan ikke ha lidd denne skjebnen. Da han avslutta sin gjerning som sundmann ble han av formannskapet i Øyer tilkjent kommunal pensjon som en av de to første.

     Prost Nissen, som inntok en svært negativ holdning til Thranebevegelsen, ble gjenstand for stor oppmerksomhet i Arbeiderforeningernes Blad. Han arrangerte et prestemøte på Lillehammer der kirkens ritualer ble drøfta. Med utgangspunkt i dette møtet skrev bladet i flere nummer om kirkens negative holdning til småkårsfolk, om teologien og ritualene.

     Tjenerne utgjorde på denne tida ei stor befolkningsgruppe. Mange av dem var for unge til å gå inn som medlemmer, men ikke alle. Det er registrert medlemmer under 20 år. I Øyer og Tretten Arbeiderforeninger er ingen tjenere registrert, og i dalen er ikke mer enn 29 med. Tjenerne befant seg oftest i ei overgangsfase av livet, og hadde forventninger om eller kanskje sikkerhet for å kunne etablere seg etterpå. Dette ga ikke drivkraft til politisk engasjement.

     Thranebevegelsen appellerte til mellomsjiktet i den sosiale strukturen på bygdene. Tore Pryser kaller den en folkebevegelse. Dette kan være dekkende fordi det blant medlemmene fantes et relativt bredt sosialt spekter. Kvinner var naturligvis ikke med. Kravet om almen stemmerett omfattet heller ikke kvinner.

Tabell 4. Gjennomsnittlig husdyrhold og utsæd for grupper i Tretten Arbeiderforening:

                                        ku-enheter      byggverdi

gardmannssønnene                   16.87              5.41

sjøleierne                                   5.58              1.97

en del husmenn                          3.45              0.78

     Tallmaterialet er begrensa, men samsvarer stort sett med verdiene for hele dalen for de to første gruppene. Verdiene for husmennene må ikke betraktes som gjennomsnitt for hele gruppa. Bare noen av de identifiserte er tatt med, og de satt på gode husmannsbruk. Tallene må brukes bare som illustrasjon på at den materielle forskjellen mellom sjøleierne og de bedrestilte husmennene var liten. I sosial forstand var det tydelig forskjell fordi sjøleierne blant anna var stemmerettskvalifiserte. Denne retten ble likevel i svært liten grad benytta. De hadde trolig lettere omgang med husmenn enn med gardbrukere Dersom de ikke hadde direkte slekts- eller familieband oppover i de sosiale lag.

     Thranebevegelsens agitasjon var vinkla like mye mot materiell enn sosial nød. Deres kamp for det daglige brød var i stor grad begrunnelse for medlemskap. Likevel kan det ikke utelukkes at noen hadde klare politiske og idealistiske målsettinger. Forøvrig kunne det ha smitteeffekt at sterke personligheter, slektninger eller naboer gikk foran og slutta seg til arbeiderforeningene.

     Det kan slåes fast at foreningene ikke var noe ungdomsopprør. Medlemmene på Tretten var mellom 22 og 76 år, med et gjennomsnitt på 38,5. Et særlig interessant trekk ved Thranebevegelsen er at den for første gang samla folk innafor et horisontalt fellesskap i en organisasjon i moderne forstand. Det oppsto klasseidentitet. Ellers var vertikale lojalitetsband dominerende, dvs. avhengighet på tvers av sosiale grupperinger innafor gardsfellesskapet.

     Husmannen solgte sin arbeidskraft og lojalitet til bonden i bytte for arbeid og beskyttelse. Eller satt på spissen; gardbrukeren holdt bandet i hånda - husmannen hadde det om livet.

     Omstillinga innafor det gamle bondesamfunnet hadde starta. Overskuddet på arbeidskraft og ei tidlig fase i hamskiftet gjorde gardbrukeren mindre avhengig av husmannen. Han ble etterhvert bedre tjent med dagarbeidere, og fatta et løsere grep i bandet. Men han begynte å løyse knuten i bandet.

     Husmannen hadde mottatt signalene fra Paris, og hadde behov for å frigjøre seg. Politisk kamp hadde ikke ført fram. Dersom det ikke var mulig å få utskilt egen eiendom ble etterhvert løsningen for mange å sette sjøbein og rette blikket vestover.

Tretten Arbeiderforening

    Men i 1885 begynte det å skje ting. Det hadde fra 1871 vært solid oppslutning da Tretten Handelsforening ble stiftet. Nå var det innkalt til møte for å stifte arbeiderforening den 11. januar på handelsforeninga. Det møtte så mange av husmenn, arbeidere og bønder som huset kunne romme.

    Lærer Gudbrand K. Nordtorp innledet forhandlingene med noen ord og framhevet bl.a. at arbeiderspørsmålet nå var kommet så på dagsorden at det drøftes overalt både av regjering, storting og landets kommuner. Derfor gjaldt det nå for arbeiderne å anstrenge seg og ta i av alle krefter for å oppnå større økonomisk velvære, opplysning og selvstendighet. Og slik vinne forutsetningene til den borgerlige frigjøring. Men slike kraftanstrengelser har lettere for å gi effekt når det dannes ordnede arbeiderforeninger enn når hver enkelt skal oppnå noe uten å samvirke med andre. Følelsen av at hele standens, ja kanskje hele folkets arbeid for samme sak vil jo virke styrkende for den enkelte. Og da selvhjelp er foreningens grunntanke og formål så vil alle her kunne møtes i broderlig enighet og arbeide for hverandres vel.

    Innlederen leste deretter Lovene og fortalte at den foreløpige bestyrelsen hadde vedtatt Fedjes utkast til lover med enkelte små endringer. Det kom noen små bemerkninger til enkelte paragrafer, men forsamlingen vedtok loven enstemmig. Deretter startet man å inntegne seg som medlemmer. Nesten alle hadde lyst til å være med, og 61 medlemmer var innmeldt; vel og merke menn. Både gardbrukere, husmenn og arbeidere.

    Til bestyrelse valgtes lærer Gudbrand Nordtorp, kommandersersjant Ole A. Gillebo, skredder Johan Vangen og to husmenn, Simen Langsveen og Hans Trondsen Vedumstuen. Nordtorp ble valgt til formann og lærer Ole Amundsen Hovde til kasserer.

    Deretter avsang man en sang som var skrevet for anledningen, og formannen fortalte om en fattig husmannssønn som med flid og sparsomhet hadde arbeidet seg opp og nå satt i gode kår som gardbruker. Der kunne man se at det ikke var umulig å opparbeide seg en selvstendig stilling når man for alvor ville, og begynte mens man var ung. Og om man satte sine kroner i banken heller enn å la dem gå til tobakk, brennevin og øl, og andre unyttige, og for vår sunnhet skadelige ting.

 

Øyer arbeiderforening

    Fra bladet «Husmanden» den 12. februar 1885 kan vi også lese:

«Foreningen i Hovedsognet stiftedes i et talrigt Møde paa Gaarden Tolstad den 2den Januar, hvor de af Fedje utarbeidede Love vedtoges næsten ordlydende. 35 Medlemmer tegnede sig paa Stedet. Provst Irgens ledede Stiftelsesmødets Forhandlinger, ligesom han ogsaa lovede at bistaa Foreningen senere med Foredrag og anden Hjælp.

    Til Bestyrelse valgtes Gaardbruger J. Bøe, Lensmand Lütken og Husmændene Kr. Bjrnsbakken, T. Hovsengen og M. Hagen. Bestyrelsen valgte sig imellem J. Bøe til Formand.

 

Disse arbeiderforeningene virket videre, men det skulle ta tid før bevegelsen utviklet seg til å bli politiske parti. Først ved valget i 1907 med Arbeidernes og bestillingsmændenes liste i Øyer sogn og Tretten Arbeiderparti, som begge fikk 4 hver inn i kommunestyret. Gaardbrugernes liste i Øyer sogn og Gaardbrugerpartiet på Tretten fikk hhv. 3 og 4 representanter. I Øyer sogn kom det også inn en «vild» representant. Totalt 16 medlemmer i herredsstyret den gangen.

 

Arbeiderbevegelsen på 1800-tallet.

Herredsstyreprotokollen i utdrag.

Herredsstyreprotokollen i utdrag.

Kilder:

       (HP) Øyer Herredsstyres protokoller

       (TI) Tor Iles grunnlagsprotokoller

       (OU) Sogneprest Ola Ulsteens notat fra 1897

___________________________________________________________________________

FORENINGER

Tidlig på 1800-tallet. Haugerørsla var sterk i begge sogn.

1850 "Forening mod Brændevinsdrik" er i virksomhet med Prost Nissen som Formand, men den fikk liten tilslutning.

1851 Misjonsforening under Det Norske Misjonsselskap stiftet. Initiativ fra Jens Johnsgård og Johannes Arnesen. Omfattet begge sogn. Årlig basar om våren på Tretten.

1882 "Forening til Fremme af Ædruelighed paa Grundlag af Totalafholdsprincipet". Ei forening som virket i begge sogn.

1892 Godtemplarloge stiftet særlig blant jernbanearbeidere.

189? Santalmisjonsforening på Tretten.

189? Kinaforbundet ikke egen forening men medlemmer/venner. Særlig i Øyer sogn.

1896 Indremisjonsforening stiftet på Tretten. Øyerforeninga hadde da virket noen år. (TI)

___________________________________________________________________________

POLITIKK

Kommunestyrets sammensetning (Partipolitikkens framvekst):

1902 16 gardbrukere. Ingen politiske lister (?)

1904 12 gardbrukere, 1 stortingsmann, 2 håndverkere og 1 jernbaneformann.

       Ingen politiske lister (?)

1907 11 gardbrukere, 1 lensmann, 2 håndverkere, 1 jernbanefunksjonær og 1 jernbanearbeider.

       Partilister Øyer sogn:

              Arbeidernes og bestillingsmændernes liste     4

              Gaardbrugernes liste                                     3

              Vilde                                                             1

       Partilister Tretten sogn:

              Tretten Arbeiderparti                                     4

              Gaardbrugerpartiet                                       4

1910 11 gardbrukere, 1 selveier, 1 lensmann, 1 militær, 1 kirkesanger og 1 arbeider.

       Partilister Øyer sogn:                                      Ingen

       Partilister Tretten sogn:

              Tretten Arbeiderparti                                  4

              Gaardbrugerpartiet                                     4

1916 8 gardbrukere, 7 småbrukere, 1 lensmann, 2 militære, 2 kjøpmenn, 1 kirkesanger, 1 lærer og 2 håndverkere.

       Partilister Øyer sogn:

              Jordbrugernes liste                                   6

              Arbeidernes og Smaabrugernes liste          6

       Partilister Tretten sogn:

              Gaardbrugernes liste                                5

              Smaabrugernes og Arbeidernes liste          7

1919 13 gardbrukere, 5 småbrukere, 1 lensmann, 1 militær, 1 arbeidsformann og 3 håndverkere.

       Partilister Øyer sogn:

              Jordbrugernes liste                               6

              Arbeidernes og Smaabrugernes liste       6

       Partilister Tretten sogn:

              Jordbrugernes liste                               6

              Arbeidernes og Smaabrugernes liste       5

              Tretten Arbeiderparti                             1

1922 12 gardbrukere, 8 småbrukere, 1 husmann, 1 rådmann(?), 1 lærer og 1 håndverker.

       Partilister Øyer sogn:

              Bondelagets liste                                  7

              Arbeidernes og Smaabrugernes liste      5

       Partilister Tretten sogn:

              Bondelagets liste                                  6

              Det radikale Folkepartis liste                 5

              Tretten Arbeiderpartis liste                   1

             

1850 Arbeiderforeninger i begge sogn (Thranerørsla). Forbudt i 1851. (TI)

1870 Bondevennforening ble visstnok stiftet. Stor tilslutning. (TI)

1891 En del av jernbanearbeiderne brakte sosialistiske synsmåter til bygda, men det fikk ikke stort gjennomslag. (TI)

1897 "Nogen dybere Kløft i Befolkningen har ikke den politiske Strid voldt, men før Valgmandsvalgene har Striden været temmelig skarp." (TI)

1914 28.4 Øyer og Tretten Arbeiderforening søker herredstyret om nybrottsfond for herredet. Herredstyret bevilger kr 250 mot at tilsvarende blir skaffet på annet vis, og at staten yter det dobbelte. (HP)

1916 Herredstyret hadde i perioden 16 representanter, 8 fra hvert sogn. Ordføreren hadde dobbelstemme ved stemmelikhet. Det søkes om å øke antallet i 1912 til 24, 12 fra hvert sogn. Dette godkjennes av Amtstinget i 1913 og praktiseres første gang ved herredstyrevalget i 1916. (HP)

1923 26.2 Med 13 mot 11 stemmer vedtok herredstyret slik uttalelse:

"Me krev at stortinget held uppe vår gamle historiske rett og ikkje godkjenner nokor form for dansk overhøgd på Grønland". Mindretallet hadde tiltro til statsmakta at den holder på norsk rett uten slik påminnelse. (HP)

___________________________________________________________________________

LANDBRUK

1897 Jordbruket har hatt framgang. Den gamle "Morkerådning" av mose, finntott o.l. er det å kalle slutt med. I stedet blir innmarka brukt bedre enn før. Vekselbruk er blitt vanlig; åker blir gjenlagt til eng ved isåing av kløver og timotei. Engfrøet blir enten avlet på garden eller kjøpt. De fleste gardene har slå- og treskemaskin. (OU)

1897 Fjøsstellet er også forbedret mye. Krøttertallet er mindre og foringa bedre. Vårbeitinga er det nesten slutt med. De fleste større gardene har separator. Tallet på husmenn minker. Det er arbeid nok for alle, både lønn og kosthold er bedre enn før. Men jordbruket arbeider tungt økonomisk og tåler ikke ytterligere utgiftsøkning. "Manges økonomiske Ævne er spændt til det yderste". Betleriet som tidligere var så utbredt er nå så godtsom opphørt. (OU)

___________________________________________________________________________

VERK OG BRUK

1868 Mo i Tretten har to møllebruk som de svarer fattigskatt av. (HP)

1874 21.12 Møller Ole Olsen på Stav ber om attest. (HP)

1892 16.12 Herredstyret verdsetter verk og bruk i kommunen:

       Nermo Mølle                                               kr 1.500

       Stav Sag og Mølle                                         kr 1.500

       Nyhus Mølle, under Mo på Tretten                kr 1.500

       Frydenlund Sag og Mølle, under Tårstad       kr 1.000 (HP)

1895 25.4 Skyldlagte verk og bruk:

       Stav Møllebruk, tilh. Erik Klæva                 kr 1.000

       Nyhus Mølle og Fargeri                              kr 1.000

       Frydenlund sag og Mølle                            kr 1.000 (HP)

1896 2.12 Skyldlagte verk og bruk:

       Stav Sagbruk, eier G.Hoff                           kr 5.500

       Nermo Mølle, eier Nielsen                            kr 1.500

       (Sattes først i drift i indeværende års høst.) (HP)

1899 18.1 Verk og bruk i Øyer:

       Stav Sagbruk, eier Gustav Thorud

       Stav, Nyhus og Frydenlund Mølle, eier Erik Klæva

       Nermo Mølle, eier H.E.Nielsen (HP)

1901 30.12 Verk og bruk:

       Stav Mølle, eier Gustav Thorud                  kr 3.000

       Stav Sag, eier Gustav Thorud                    kr 5.500

       Nyhus Mølle, eier T.Nordgård                    kr   800

       Nyhus Fargeri, eier Magnus Evensen         kr   900

       Frydenlund Mølle, eier Erik Klæva            kr   800

       Nermo Mølle, eier Trond Nermo                kr   900 (HP)

1902 26.6 Brukseierne Gustav Thorud og Erik Klæva har demmet opp fiskevannene Djupen og Goppollen for å skaffe mer og jevnere driftsvann i Moksa til brukene nede i Stav. Men dette hevdes å være til skade for fisket. Saken er forelagt Øyer almenningsstyre og er nå av skogdirektøren oversendt herredstyret til uttalelse. Forslaget fra ordfører Chr.Mageli ble vedtatt med knappest mulig flertall. Hans forslag var slik: Herredstyret synes det vil være for galt om noen med lovhjemmel kan fjerne disse demningene. Det har mye å si for bygdefolk at bruka har driftsvann vinterstid. Det er ikke lite virksomhet i Stav: sagbruk, høvleri og snekkerverksted, flere møller, fargeri og frørenseri, og endelig Tretten Dampmeieri som nå er under oppføring. Så skralt som det er med veger her i bygda gjeld det å få unnagjort mest mulig av slik kjøring på vinterføre. Dette har mye mer å bety enn fisket i fjellet. Dessuten betaler brukene mye skatt til kommunen. (HP)

1907 13.12 Verk og bruk:

       Stav Mølle, eier Gustav Thorud                  kr 10.000

       Stav Høvleri, eier Gustav Thorud               kr  8.000

       Stav Farveri, eier M.Evensen                     kr  3.000

       Bratfos frørenseri, eier T.Nordgård             kr  1.500

       Tretten Ostefabrik, eier Erik Solheim         kr 20.000

       Nermo Mølle, eier John Nermo                  kr  4.000 (HP)

1909 15.1 Verk og bruk:

       Et nytt er kommet til:

       Foslund Trevarefabrik, eier Johan Petersen     kr 1.500 (HP)

1910 25.11 Verk og bruk:

       Noen nye:

       Tretten Elektrisitetsverk                             kr 20.000

       Tretten elektriske sagbruk                          kr  6.000 (HP)

1916 1.5 Brukseier Gustav Thorud er flyttet fra bygda. (HP)

___________________________________________________________________________

BEDRIFTER

1898 15.3 Øyer Dampmeieri får sikkerhet for et lån på kr 10.000 i Selskapet for Norges Vel. (HP)

1912 23.1 Herredstyret har ingenting i mot at Tretten Ostefabrik blir solgt til A/S Gudbrandsdalens Caseinfabrik. (HP)

___________________________________________________________________________

HANDEL

1897 3.2 Johan Halstenstad overdro i 1896 landhandleriet sitt til Lars Solheim. (HP)

1897 10.9 For tiden er det 8 landhandlerier i herredet. (HP)

1899 11.9 "Modehandlerinde Mathea Solberg" er nevnt. (HP)

1927 28.4 (Mikkel) "Wasrud & Co A/S" har fått handelsbrev. (HP)

___________________________________________________________________________

KRAFTVERK

1908 18.12 Herredstyret har ingenting i mot at Erik Solheim får konsesjon på et elektrisk kraftoverføringsanlegg ved Tretten stasjon. Konsesjon blir 2.2.1909 gitt av dept. til et "høispent elektrisk anlegg" på Tretten. (HP)

1912 1.4 Nemnda som står for utbygginga av Mesnafossene i Fåberg spør om Øyer kunne ønske å leie kraft derfra. Herredstyret finner det ønskelig at bygda kunne forsynes med elektrisk energi, men kan ikke binde seg nå. (HP)

1912 30.12 Herredstyret oppnevner O.T.Gillebo og O.E.Wasrud til å trede sammen med Fåberg elektrisitetsnemnd for å drøfte mulig samarbeid om utbygging av vassfall i Lågen. (HP)

1913 14.2 En utvidet komite (fire trettlinger) til å vurdere også andre måter å skaffe bygda elektrisitet på ble nedsatt. (HP)

1913 12.8 Herredstyret har ingen ting i mot at Erik Solheims transformatorstasjon flyttes over til vestsida av Lågen. Grunn skal i tilfelle kunne skaffes ved ekspropriasjon. (HP)

1914 30.1 Øyer tar del i utgiftene til kostnadsoverslag for utbygging av Ensbyfallene. Dette skjer i samarbeid med Vardal, Biri og Fåberg.

Seiner blir det avtale, men saken tar snart ei ny vending. (HP)

1915 24.9 Saken om Ensbyfallene utsettes. Ordføreren skal forsøke å få salgstilbud fra eierne av Moksa. (HP)

1916 19.6 Øyer beslutter å ikke gå inn som medeier i Ensbyfallene. (HP)

1917 15.6 Ekspropriasjonsskjønn over Moksa og Mosåa er fastsatt til 24.juli dette år. (HP)

1917 21.12 Erik Solheim spør om kommunen tenker å ta over hans elektriske kraftstasjon og hans fallretter i Moksa. Kommunen svarer at de ikke vil det. (HP)

1918 18.2 Tilbud fra Erik Solheim om levering av elektrisk energi fra hans verk i Moksa. Herredstyret er ikke interessert og avslår tilbudet. I samme møte vedtar de å forhandle med Lillehammer om leie av minst 100 hk elektrisk energi og med Fåberg om overføring av krafta til Hunder stasjon.

Samtidig frafaller herredstyret kravet om ekspropriasjon av hele Mosåa, men overtar Oppigard Mo's fallrett etter takst ved underskjønnet på kr 1.700. I Moksa overtar kommunen fallrettene etter underskjønnet til Prestgardshaugen kr 400, Simengård kr 700 og Stav kr 1.000. (HP)

1918 22.4 Søknad fra Erik Solheim om å få utvidet sitt høyspente ledningsnett fra Tretten stasjon til Winges Sanatorium og til gardene deromkring. Herredstyret kan ikke tilrå at søknaden blir innvilget. Herredstyret tar ellers kraftig til motmæle mot avisinlegg med referat fra et herredstyremøte som skulle være hemmelig. Referatet er ellers ikke riktig, og herredstyret har full tillit til Elektrisitetskomiteens medlemmer. (HP)

1918 29.7 Herredstyret vedtar enstemmig å overta fallrettene i Moksa etter skjønn til samla verdi kr 30.700, grunn til inntaksdam, rørgate, kraftstasjon og rett til å regulere Våsjøen, Djupen og Goppollen. Forslag om å innløse fallrettene i Mosåa falt med 13 mot 11 stemmer. (HP)

1818 23.12 Elektrisitetsnemndas sammensetning blir slik: Johs Fosli, Per Sletten, J.J.Vedum, O.E.Wasrud, J.Lagethon (formann) og A.N.Huuse (nestformann). (HP)

1919 23.4 Herredstyret søker regjeringa om å få holde ekspropriasjonstakst over Solheims verk og andre gjenstående private fallretter i Moksa. I samme møte vedtas enstemmig så snart komiteen finner det forsvarlig for bygdens økonomi å starte utbygging av Moksa. Komiteen får alle nødvendige fullmakter og kommunen stiller garantier. (HP)

1919 25.6 Kommunen vil forhandle med Fåvang om mulig samarbeid i elektrisitetssaken. Et samarbeide innledes seinere på visse vilkår, men samarbeidet førte ikke fram. I november slås det fast at de ikke kan samarbeide. (HP)

1919 25.6 Kommunen overtar fallrettene i Moksa fra Johan Pettersen kr 14.000, Thor Ledum kr 2.000 og Ingvald Fonstad etter overtaksta. (HP)

1919 8.8 Elektrisitetsnemnda skal låne kr 250.000 til anlegget. Skilles ut som eget anleggsregnskap adskilt fra kommunekassa. (HP)

1919 7.11 Søknaden om å holde ekspropriasjonstakst over Solheims verk trekkes tilbake. (HP)

1919 7.11 "Barnet" skal hete Moksa Kraftanlegg. (HP)

1920 16.2 J.Lagethon blir etter søknad fritatt fra vervet i elektrisitetsnemnda. Han erstates av John Vedum. (HP)

1921 7.1 Herredstyret må igjen ta kraftig til motmæle mot J.Lagethons skriverier i Gudbrandsdølen om "Elektrisiteten i Øyer". (HP)

1921 15.8 Det bevilges det som trengs til installasjon av elektrisk lys i alle skolelokaler og lærerboliger, og til teknisk bruk i skolelokalene på Aurvoll, Vidarheim og Solvang. (HP)

1921 14.11 Låneopptak og bevilgningssaker knyttet til utbygginga av Moksa Kraftanlegg har gått igjen i møtene det siste året. Pr 1.okt 1921 var kostnaden samlet kr 1.481.641,24. (HP)

1923 30.4 Tilbud fra Erik Solheim om at han kan unnlate å bygge opp igjen sitt nedbrente elektrisitetsverk i Moksa mot at kommunen yter en godtgjørelse fastsatt av ei skjønnsnemnd. Dermed vil hans fallretter der bli ledige slik at kommunen kan få kjøpt dem. Tilbudet ble akseptert enstemmig. (HP)

___________________________________________________________________________

SUNDING

1869 5.4 Jon Holmen som har vært sundmann til nå har sagt opp posten sin, mest fordi den retten han hadde etter gammel lov å få benytte et vernepliktig mannskap er opphevet uten at han har fått vederlag. Det har vist seg at ingen vil ta sundholdet på de nye vilkårene. Amtet krever at herredet skal yde nødvendig tilskudd. Herredstyret avslår dette, og mener at sunding skal være ei offentlig sak. Fra gammel tid nevnes sundstedene som "Kongens sund", og det skulle tyde på at de er offentlige fra gammelt av, o.s.v. .. (HP)

1889 12.10 Arne Sundhaugen sier opp stillingen som sundmann fra 14.4.1890. (HP)

1889 15.11 Fra 14.4.1890 tilsettes sønnen Martinus på følgende vilkår:

1. Kommunen yter kr 150 til ny ferge og ny båt.

2. Sundmannen skal som før ha toll av gardbrukerne i annekset. Dette gir også føråsmannen til yteren fri overfart.

3. De som ikke svarer toll (selveiere, husmenn og gifte inderster) betaler enten 50 øre årlig eller 5 øre pr tur. Handelsmenn og håndverkere betaler 50 øre årlig. Hjemmeværende barn og tjenere betaler 20 øre årlig.

4. Tollen betales hver vår ved første overfart. Korntollen leveres på Sundhaugen en fastsatt dag hver høst.

5. For overfart i utrengsmål etter kl 10 om kvelden betales 5 øre ekstra.

6. Gjensidig oppsigelse er 6 mnd. (HP)

1889 3.12 Musdølene har neste år planer om å gå til "omlægning af Sundbakken" (vegen fra Vasrud ned til sundet). (HP)

1890 5.4 Amtmannen gir seinere noen merknader til sundingsvilkårene. Han krever at inntektene etter post 3 blir å betrakte som toll slik at hele bygda blir tollytende. Den gamle sundtakst skal bare gjelde reisende. (HP)

1890 17.6 Amtmannen har godkjent ansettelsen av Martinus Sundhaugen. (HP)

1891 16.3 Martinus Sundhaugen er villig til å fortsette som sundmann fra 1.mai mot den gamle sundtoll og kr 50 i årlig kommunalt tilskudd. Tilbudet godtas av herredstyret mot at sundmannen vedlikeholder de farkostene som herredet eier. (HP)

1892 2.2 Sundhaugbrua skal repareres slik at den blir i fullt brukbar stand. (HP)

1892 16.12 Martinus Sundhaugen har sagt opp stillingen fra 10.mai 1893.

Johannes Olsen ved Lagethon tilbyr seg å overta posten på de samme vilkårene, og herredstyret tilrår at han blir ansatt. I så fall innvilger Herredet ham et lån på kr 40 til oppføring av et hus ved sundstedet. Han blir tilsatt fra 10.mai 1893. (HP)

1894 7.3 For utlegging av Sundhaugbrua bevilges kr 36,48. (HP)

1894 8.10 Fra budsjettet for 1895 sakser vi at kr 50 fortsatt er avsatt til Sundhaugbrua og kr 50 til sundet ved Holmen. (HP)

1895 5.6 Herredstyret har solgt Sundhaugbrua for kr 25. (HP)

1895 26.6 Ei ferje som Ringebu har lånt kan de nå få kjøpe for kr 80. (HP)

1895 24.8 Sundmannen ved Holmen skal ha lønn til 10.mai 1895 (HP)

1895 24.8 Herredstyret vedtar å foreta salg til inntekt for herredskassa:

Åfløya ved Lagerud ble solgt før 12.10 for kr 6.

Båt og ferje ved Holmen sundsted. Båten ble før 20.12 solgt for kr 20.

Skuret som materialene til Sundhaugbrua lå i. Denne salgssummen skal Musdølene ha. (HP)

1895 12.10 Ringebu har ikke levert tilbake den utlånte ferja, og skal avkreves kr 80 i kjøpesum. Ferja ble kjøpt av brukseier Hoff på Stav Sagbruk for kr 80. (HP)

1897 18.10 Etter forslag fra Amund Hong fatter herredstyret følgende vedtak: "Som et aarlig Gratiale tilstaaes Arne Sundhaugen et Beløb af kr 20 af Herredskassen, som paaskjønnelse av hans Virksomhed i den lange Tid han har været Sundmand ved Holmen Sund." (HP)

1900 3.8 Arne Sundhaugen får økt sin Sundmandspension til årlig kr 40. (HP)

___________________________________________________________________________

SKYSSTASJON

1874 20.1 Tilbud om å overta det faste stasjonsholdet på Tretten fra:

a) Thore Bjerke på Stav med gjestgiversted på Stav uten betaling og skysstasjon mot lovfestet betaling.

b) E.Harstad på Lybekk om fast skysstasjon for 800 Spd og gjestgiveri for 200 Spd årlig.

c) Peder Ravnum på Formo med bestillingsskyss.

d) John Holmen om fast skysstasjon for 600 Spd årlig (eller 400 Spd om skyssbetalinga blir satt opp til 48 Skilling mila.)

Herredstyret har håp om enda billigere tilbud. (HP)

1874 6.2 I nytt møte er det innkommet lågere tilbud fra E.Harstad og J.Holmen - den siste har slått av 200 Spd. Herredstyret bevilger kommunal part og vil søke om økt skyssbetaling. (HP)

1874 14.2 Men i dette møtet hadde både Harstad og Holmen slått av enda mer. Tilbudet er nå:

a) Harstad 300 Spd med den nåværende skyssbetaling og uten tilskudd med ei skyssbetaling på 48 Skilling.

b) Holmen 275 Spd og ikke mer.

Herredstyret håper skyssbetalingen kan økes slik at kommunen slipper utlegg. (HP)

1881 23.1 Amtet melder at det faste skysstasjonsholdet fra 1.1.1881 er flyttet til Peder Ravnum på Formo. Herredstyret har ikke fått uttale seg og vil ikke bevilge sin anpart av kostnaden. De kryper til korset i neste møte etter at Amtmannen har begrunnet sitt valg. (HP)

1882 1.12 Saken flyter et par år men nå faller herredstyret ned på et tilbud fra John Holmen. (HP)

1896 29.1 Amtmannen spør hvor mange faste skysshester Holmen skysstasjon trenger nå etter at jernbanen ble åpnet. Herredstyret finner at Holmen bør ha samme hestestyrke som Fossegården, nemlig 3 faste hester i tida 1.3-1.9 og 2 resten av året. Ellers er det ønskelig med reservehest i tida 1.6-1.9 av hensyn til sanatoriene. (HP)

1896 8.8 Tilbudet fra Ole Holmen om å ha det faste skysstasjonsholdet, etter jernbaneåpningen til Sel, for kr 250 årlig aksepteres av herredstyret. (HP)

1898 13.10 Skysstasjonen og gjestgiveriet på Tretten blir overtatt av Johan Iversen på Losnaos fra 14.januar neste år for kr 300. Dersom Iversen og Ole Holmen blir enige om det kan flyttinga gjerne skje straks. (HP)

1904 13.6 Johan Iversen har solgt Losnaos til A.M.Olsen. (HP)

1908 1.5 A.M.Olsen har solgt Losnaos til Chr.Johnsen. (HP)

1914 1.12 Til fast skysstasjon på Fossegarden bevilger herredstyret 1/6 av kr 600. (HP)

1918 8.7 Skysstasjonen på Fossegarden har fått den årlige godtgjørelsen økt til kr 1.500. (HP)

1922 26.5 Herredstyret mener at godtgjørelsen er for stor til skysstasjonene Losnaos og Fossegarden, og ber om at fylket sier opp kontraktene og innhenter nye tilbud. (HP)

1922 13.7 Herredstyret mener at det er så lite skyss at Fossegarden skysstasjon er overflødig og bør legges ned. Forøvrig ber de fylket sørge for at de faste skysstasjonene holder telefonvakt også om natta. (HP)

1922 18.8 Fylket melder at Fossegarden skysstasjon midlertidig skal nedlegges fra 10.febr 1923. (HP)

1922 6.10 Herredstyret mener at Losnaos skysstasjon trenger bare 1 fast hest året rundt, og at stasjonsholderen er forpliktet til å holde gjestgiveri. (HP)

___________________________________________________________________________

JERNBANE

Jernbanen ..

Kristiania-Eidsvoll, hovedbanen åpnet 1.9.1854

Eidsvoll-Hamar, åpnet 8.11.1880

Hamar-Tretten, åpnet 15.11.1894

Tretten-Otta, åpnet 2.2.1896 (TI)

1869 18.5 Oppfordring fra ordføreren i Vågå om påtenkt jernbane mellom det søndenfjeldske og nordenfjeldske. Herredstyret mener dette er ei stor og viktig sak som må forberedes grudig og allsidig, - men det er ikke gjort. Visstnok har noen ingeniører foretatt en befaring gjennom Gudbrandsdalen for å ta terrenget i øyesyn, men det var på ei uheldig årstid og svært overfladisk. Som kjent har man uten videre funnet at jernbanen skal legges gjennom Østerdalen over Røros eller Kvikne til Støren. Øyer herred vil være med på ei felles oppfordring til Stortinget om å utsette avgjørelsen til ei linje gjennom Gudbrandsdalen kan bli forsvarlig undersøkt. (HP)

1871 Det foreligger forslag fra Regjeringen om at jernbanen mellom det søndenfjelske og det nordenfjelske skal gå gjennom Østerdalen. Amund Tande mener bana heller bør gå gjennom Gudbrandsdalen og ber amtet bevilge 500 Spd til å få ei slik linje forsvarlig utredet. Amtsformannskapet ber amtsingeniør Meltzer foreta en foreløpig undersøkelse av ei eller flere linjer. For dermed å finne ut om det er grunn til å gjøre mer med saken. Til dette trenges ingen spesiell bevilgning. (AF)

1873 11.11 Påtenkt jernbane gjennom Gudbrandsdalen. Skriv fra Otto Grundtvig, John Vaalen og Iver Lunde med oppfordring om å medvirke til at de som må avgi grunn skal si seg villige til å tegne aksjer i bana som gødtgjørelse for grunnen. Fire mann velges til å arbeide med saka. Erik Jevne, Johs Bø, Amund Tande og Erik Ourom. (HP)

1873 22.12 De fleste i Øyer som i tilfelle må avstå grunn sier seg villige til å ta aksjer i bana for grunnen, - men noen ikke. Herredstyret garanterer at det i Øyer skal bli tegnet aksjer som tilsammen minst tilsvarer betaling for grunnavståelsene. (HP)

1874 3.7 Herredstyret valgte sju mann til å tegne aksjer i herredet i den påtenkte jernbane gjennom Gudbrandsdalen. (HP)

1874 21.12 Til den påtenkte jernbane fra Lillehammer til Veblungsnes er det i Øyer tegnet private aksjer for tilsammen 4.225 Spd. Fire forslag om hvor mye herredet skulle ta aksjer for:

       a) Chr.Hunder - 7.000 Spd

       b) Torger O. Gillebo - 6.000 Spd

       c) Erik Lagethon - 5.500 Spd

       d) Elias Stalsberg - 5.000 Spd

Forslag b) ble vedtatt - 6.000 Spd. (HP)

1875 Ekstra møte for å drøfte planer for jernbane Lillehammer-Romsdalsfjords botn, og Nordbana Lillehammer-Gjøvik-Kristiania. Enstemmig bevilgning av amtstilskudd til begge. Ønske om å få undersøkt banelinje gjennom Valdres til Lærdalsøra. (AF)

1885 23.12 Chr. Hunder valgt til varamann for medlemmet av Amtets store Jernbanenemnd. (HP)

1889 3.12 Herredstyret vender seg til Stortinget: Når jernbanebygginga snart kommer opp håper de at vår dal må få sine rettmessige krav imøtekommet. Særlig nevnes strekningen Lillehammer-Sel. Det argumenteres med at dalen, særlig etter at Østerdalsbana kom, har gått sørgelig tilbake. (HP)

1890 13.8 Ei nemnd skal henvende seg til vedkommende autoriteter for å få vurdert trase på østsida gjennom bygda. De gir sin tilslutning til å føre banen over til vestsida ved delet mellom Øyer og Tretten. Dersom den planlagte løsningen velges med å føre bana over ved Langsvea, ber herredstyret om at brua heller tas over ved Brettingen et par km lenger nord og stasjon der. Brettingen ligger rett ned for Fossegarden. Bygda har krav på å få lagt denne ene stasjonen i sognet så lagelig som mulig. Den andre stasjonen på vestsida vil bli mindre lett tilgjengelig. (HP)

1890 20.11 Amtet kan opplyse at de planlagte stasjonene er plassert slik: Et stoppested ved Midtskog, en stasjon kalt Øyer på garden Strøm, og en stasjon like overfor Skysskiftet Holmen kalt Losna. Da er forutsetningen at Staten yter tilstrekkelig tilskudd til bruer over Lågen ved Øyer og Losna stasjoner. Herredstyret blir bedt om en uttalelse og flertallet velger følgende formuleringer: Stoppestedet ved Midtskog flyttes til Brettingen og stasjonen på Strøm flyttes til f.eks. Lågårud, der en på østsida bl.a. finner to landhandlerier, et garveri og kommunehuset. Der forventes trafikken for framtida å samle seg. Stasjonen og brua på Tretten bør legges så langt nord som mulig for Losna fjord. Mindretallet stemte for et forslag om stasjon på Strøm for å nytte statsløyvinga til bru. Ellers som flertallsforslaget. (HP)

1890 20.11 Forslag fra Amtmannen om en Øyerandel på kr 4.000 til anlegget Hamar-Lillehammer, fører til at de bevilger kr 2.000 da de "finder at Banen vil have sin store Betydning for den hele Dal", særlig under vinterblokkaden. (HP)

1890 18.12 Distriktstilskudd til jernbaneanlegget Hamar-Sel:

a     Herredene i Gudbrandsdalen skal refundere halvparten av Amtets kontanttilskudd til banen utregnet etter matrikkelskyld.

b     Påtar seg alle utgifter til gjerdevedlikehold etter følgende beregning:

c            Fåberg             kr  76.000

              Ø Gausdal       kr  27.000

              V Gausdal       kr  17.000

              Øyer                kr  61.000

              Ringebu          kr  76.000

              S-Fron             kr  67.000

              N-Fron            kr  76.000

              Vågå               kr  75.000

              Lom                kr  20.000

              Skjåk               kr  10.000

              Dovre              kr  16.000

              Lesja               kr  15.000

                                      -------------

                SUM             kr 536.000

d     Innsparing eller overskridelse skal fordeles etter samme forhold.

e,f   Forskjellig om banestrekningen sør for Lillehammer...

g     Herredene overtar i sitt område gjerdeholdet langs bana, både oppsetting og vedlikehold - mot at utgiftene etter takst går til fradrag i det fastsatte tilskudd.

Dette forslaget fra Amtmannen ble vedtatt med en merknad: "dog saaledes at ildsvaade forvoldt ved jernbanens drift bliver herredet uvedkommende." (HP)

1891 12.1 Dette forbeholdet blir trukket tilbake etter oppfordring fra Amtet. (HP)

1891 16.3 Herredstyret tilrår at jernbanen blir bygd med normal sporbredde. (HP)

1891 22.4 Til å dekke utgifter til grunn og gjerde ønsker Øyer å låne kr 60.000 med Amtet som formidler. (HP)

1891 24.8 Ordføreren og O.T.Gillebo skal søke om å få et "signalstoppested ret overfor Tingvoll". (HP)

1891 26.9 Stortinget har samtykket i at gjerdeplikta ved jernbanen Hamar-Sel kan avgjøres en gang for alle ved ei innbetaling av kr 2.000 pr l.km bane. Grunneierne tilspørres om de er villige til å ta gjerdeholdet, og i tilfelle til hvilken pris. Komite på 4 skal avklare dette. (HP)

1891 26.10 Grunneierne er ikke villige til å ta gjerdeholdet. Dersom de andre herredene i dalen gjør lignende vedtak tar Øyer for sitt vedkommende på seg oppføring og vedlikehold av gjerde etter en pris av kr 1.900 pr l.km eller etter den pris som Stortinget fastsetter. (HP)

1892 2.2 Saken om gjerdeholdet er tilbakesendt. Herredet må enten godta eller forkaste tilbudet om kr 2.000 pr l.km. Enstemmig vedtak - herredstyret forkaster tilbudet. (HP)

1892 10.11 Jernbanestyret overlates gjerdeholdet langs bana etter kr 2.000 pr l.km idet en går ut fra at jernbanen overtar de ekspropriasjonsutgifter kommunen er påført for å innspare gjerde. Melding om at jernbanestyrelsen har akseptert vedtaket refereres 8.9.1893. (HP)

1893 9.10 Øyers del av Amtetets lån i Bergens Privatbank til jernbaneanlegget dekkes på følgende måte: Øyers gjeld i Lillehammer Sparebank innbetales, mens resten går til avdrag på Øyers andel av jernbanetilskuddet. (HP)

1894 4.8 Herredstyret holder fast ved at det må bli stasjon ved Hunderfos, ikke bare stoppested. De begrunner det med at dit sogner både deler av Fåberg og Øyer, flere sommerpensjonat (Hunder, Fossegarden, Åsletta, Øverli og Hornsjøen) og dertil kommer at Hunderfossen i nær fremtid kan bli benyttet til industrielt anlegg. (HP)

1894 20.10 Øyers andel av utgiftene til jernbanestrekningen Vålebru-Otta er fastsatt til kr 31.000. Herredet opptar lån til formålet. (HP)

1897 3.2 Øyer har før innbetalt kr 18.555,70 til dekning av jernbanegjerde. Til rest står kr 5.444,30 som skal betales snarest. Herredet tar opp lån til dekning av restbeløpet. (HP)

1897 18.10 Herredet skal ut med ytterligere kr 5.700 i jernbanetilskudd. (HP)

___________________________________________________________________________

JERNBANEÅPNINGEN og DRIFT

1894 8.10 Herredstyret dekker utgiftene til "fornødent politi i anledning jernbanens indvielse den 25de septbr." (HP)

1894 5.12 Ordføreren har søkt om å få satt opp ekstratog under Stavsmartn, men har fått avslag. (HP)

1895 25.4 Herredstyret tror ikke det rundt stasjonene her i bygda blir så tett bosetting at de trenger å gjøre bygningsloven gjeldende her. (HP)

1896 8.8 "I anledning den forestaaende Aabning af Jernbanen Tretten-Sel fattedes saadan enstemmig Beslutning: Til Festligholdelse af Jernbanens Aabning bliver intet at bevilge." (HP)

___________________________________________________________________________

BRU

1873 28.2 Vinterbrua ved Sundhaugen. Arbeidet med utlegging og inntaking av brua bortsatt for to år til Arne Sundhaugen og Johan Nysveen for 5 Spd i årlig tilskudd av kommunekassen. Vegvedlikeholdet på begge sider er kommunen uvedkommende. (HP)

1873 22.12 Melding om at Vinterbrua ved Sundhaugen var flyttet bort fra sitt leie av en inntruffen vannflom; således at det over Holmen Sund for tiden er så godt som uframkommelig. Vedtak om at de nærmeste vegroder skal frakte brumaterialene til brustedet igjen. Herredstyret yter inntil 5 Spd til arbeidet med å få lagt brua ut igjen. (HP)

1874 4.5 Fra Amtet foreligger plan og tegninger for ei bru over Lågen ved Lybekk. Kostnadsoverslag 6.000 Spd. Til brua var det på Tretten tegnet innimot 1.250 Spd i private tilskudd, derav ca. 1.000 Spd på Tretten vestside. Øyer kommune bevilger 800 Spd på disse vilkår:

       a) Gausdal yter minst like mye og tar halvt vedlikehold.

       b) Tretten vestside yter årlig 8 Spd til vedlikehold av brua.

       c) Det offentlige yter det manglende. (HP)

1874 13.7 Erik Lagethon får 3 Spd 1 Ort for utlegg ved tilsyn med vinterbrua ved Sundhaugen under tømmerdrift siste år. (HP)

1880 4.5 Erik Vasrud tilbyr seg å reparere Sundhaugbruene for 80 kr og avfallet. Han skal skaffe nødvendig materialer og sette bruene i forsvarlig stand. Herredstyret aksepterer tilbudet på det vilkåret at Musdølene oppfører og vedlikeholder et tjenlig skur til oppbevaring av brumaterialene den tida brua er "inne". (HP)

1881 15.11 Arbeidet med ut- og innlegging av vinterbrua ved Sundhaugen bortsettes til Johan Nysveen for kr 18 årlig i 5 år. Det refereres også en overenskomst mellom 30 Musdøler om å oppføre nevnte skur. (HP)

1886 5.11 Peder H Ringen overtar arbeidet med bruene for kr 17 årlig i 5 år. En lunne, to skråstøtter og noe "flåved" er råtnet og må skiftes med nytt. (HP)

1890 18.12 Herredstyret tilrår at Stortinget snarest mulig bevilger til vegbru over Lågen til den påtenkte jernbanestasjonen Losna. Dersom jernbanen uten kostnad for herredet bekoster vegbru over Lågen ved Strøm vil herredstyret på det beste tilrå at Øyer Stasjon legges dit. Og siden denne stasjonen trolig vil samle mest trafikk fra hovedsognet vil herredstyret overlate til styresmaktene å legge Hunderfoss stoppested der overgangen over Lågen faller billigst og mest gunstig. (HP)

1892 16.12 Herredstyret sender søknad til Arbeidsdept. om statsmidler til oppføring av vegbruer over Lågen til Øyer og Tretten stasjoner. Øyer har alt påtatt seg så tunge byrder til grunn og gjerde at herredet ikke makter disse brubyggene. (HP)

1893 26.6 Amtstinget regner med distriktstilskudd til vegbru over Lågen ved Tretten. Den er planlagt som jernbru på steinpillarer, 4 meters bredde, og et kostnadsoverslag på kr 112.000. Herredstyret vedtar at dersom Stortinget bevilger det som trengs til vegbru med veg på begge sider tar Øyer på seg utgiftene til gjerde og 1/18-del av de andre kostnadene. Fra det tidspunkt brua blir tatt i bruk skal Tretten sogn innbetale til herredskassa en sum tilsvarende den sundtoll som hviler på Tretten sogn - beregnet som 10-årlige terminer med 4 1/2 % rente pr år. Tilsvarende vilkår skal gjelde Baklia i Øyer sogn fra det tidspunkt brua i Øyer står ferdig. (HP)

1893 24.10 Amtmannen undres om ikke herredstyret bør foreta seg noe med at Øyer bru er planlagt med bare enkel kjørebredde. Overingeniøren finner dette "meget lidet tilfredstillende af hensyn til Trafiken". Herredstyret uttaler at de kan være enige, men de tør ikke foreta seg noe da dette kunne føre til utsettelse av bygginga og vansker med å få brua klassifisert som hovedvegbru. Herredstyret uttaler heller ønske om "at ringeledning bliver anbragt ved begge ender af Broen for at varsle til den anden Side når nogen kjører ned på denne, ligesom der burde opføres Lygter, der kunde holdes tænde i den mørke Aarstid." (HP)

1893-94 Øyer bru bygd 1893-94. Samla kostnad kr 82.526,95 - alt på staten. (TI)

1893-95 Tretten bru og Musdalsvegen bygd 1893-95. Samla kostnad kr 162.968,51 - derav på distriktet kr 35.804,09. Brua har to spenn, 80 m og 40 m. (TI)

1894 8.10 Stein til Trettenbrua er tatt fra et steinbrudd ved Mortensvea. For dette krever hotelleier L. Johannesen, Lillehammer erstatning. Han bor nå på Stav. (HP)

1898 13.5 Iver J. Moe gjør krav på kr 350 for grustak og ulemper under arbeidet med Tretten Bru. Herredstyret ber lensmannen om å holde ekspropriasjonstakst på grusgruva. (HP)

1899 11.9 Herredstilskuddet til Tretten Bru, kr 7.830,96 skal innbetales snarest. (HP)

1898-1900 Fåvang bru bygd 1898-1900. Samla kostnad kr 142.215,88 - derav på distriktet kr 23.702,64. (TI)

___________________________________________________________________________

VEG

1893 8.9 Jernbanestasjonen på Tretten er lagt ca 1 km lenger nord enn sundstedet, men jernbanestyrelsen har ennå ikke gjort noe for å sette stasjonen i vegsamband med bygdevegen. Tilsvarende vegstrekninger er bekostet av jernbanen både i Fåberg og Hunderfossen. Herredstyret krever at det nå blir opparbeidet veg fra stasjonen til Vasrud innen jernbanen tas i bruk. I så fall kan den planlagte jernbaneovergangen ved sundstedet sløyfes. (HP)

1893 15.12 Amtmanden melder at jernbanestyret ikke kan tilrå at jernbanen bekoster veg fra Tretten stasjon til bygdevegen ved Vasrud. Amtsvegmesteren har deriomot tilrådd vegen. Herredstyret imøtegår jernbanestyrelsen og kan ikke gi avkall hverken på jernbaneovergangen eller sundferdsla før vegen er på plass. Søknaden til Arbeidsdept. begrunnes på denne måten: Når Musdøler eller Gausdøler skal til stasjonen må de først over sundet ved Holmen og nordover, og endelig over brua. Dette gjør vegen 3 km lengre og medfører mange vansker. Tretten stasjon er lagt midt inne i en skog uten veg til noen kant. Blir banen åpnet før brua står ferdig, som det nå ser ut til, kan en få oppleve det særsyn at gods og ferdafolk til Tretten stasjon blir der stående. Øyer har alt tatt på seg så tunge byrder vedkommende jernbanen at en ikke på lenge kan makte å bekoste vegen. Øyer er den fattigste bygd jernbanen går igjennem. Det kan ikke være riktig at bygda ikke skal få denne vegstubben når større og rikere bygder får både enkelt og dobbelt veg til sine jernbanestasjoner. (HP)

1894 7.3 Det er oppnådd en overenskomst om vegbygging fra Tretten stasjon til Vasrud. Som parter på møtet i Holmen deltok vegdirektøren, amtsvegmesteren, og representanter fra Øyer og Gausdal formannskap. Avtalen innebærer at vegstubben bygges uten kostnad for Øyer herred, at Musdal tar utgiftene til grunn og gjerde, og at den oppstikkede veglinje blir valgt. På disse vilkår yter herredet kr 1.000 i tilskudd til vegen Vasrud-Gausdalsgrensa. Mindretallet som besto av trettlinger pluss Chr. Hunder. stemte for kr 3.000. Etter en søknad til herredstyret seinere blir dette tilskuddet likevel økt til kr 3.000, men da på det vilkår at de utlovede tilskudd fra landhandlerne Solheim og Halstenstad blir innbetalt til kommunekassa. (HP)

1894 4.8 Ole E Vasrud krever kr 200 som full betaling for skogskade, grunnavståelse og gjerdehold i forbindelse med veg til Trettenbrua på vestsida. Herredstyret imøtekommer kravet. Landhandler Halstenstad krever og får kr 50 for skade i hans steinbrudd under brubygget. (HP)

1894 4.9 Herredstyret søker Amtet om opstikning snarest av veg fra Tretten stasjon til nørst i Stavslijordet, der vegen fra Ringebugrensa slutter. (HP)

1894 20.10 Gausdal Sanatorium tilbyr seg å yte kr 1.000 som tilskudd til veggrunn i Musdalsvegen, midtre linja. (HP)

1894 30.10 Øyer herred påtar seg vedlikeholdet av vegen fra Tretten stasjon til Vasrud. (HP)

1895 26.6 Herredstyret ber sorenskriveren om å holde takst over grunn og gjerdehold bl.a for vegstrekningen Tretten stasjon til Vasrud. (HP)

1895 20.12 Jernbanen er villig til på visse vilkår å yte kr 2.000 til vegen Tretten stasjon til Viker. (HP)

1896 24.4 Kr 2.000 fra statsbanene kan benyttes til strekningen Tretten stasjon til Granlund. Herredstyret vedtok å yte kr 700 mot at de interesserte yter resten og at vedlikeholdet blir kommunen uvedkommende. (HP)

1896 12.10 Herredets utgifter til takst over veggrunn m.m. ble kr 355,94. Beløpet skulle etter avtalen refunderes av de interesserte i Musdal, men ordføreren har ikke lykkes i å få dette godtgjort. Herredstyret finner utgiftene herredet uvedkommende og pålegger ordføreren å sørge for at pengene blir betalt inn. (HP)

1896 22.12 Herredstyret fatter vedtak om at vegstykket fra Sundhaugen opp til hovedvegen ved Holmen kan nedlegges som overflødig etter at Trettenbrua er bygd. Veggrunnen faller uten godgjørelse tilbake til Holmen. (HP)

1898 5.8 Ekspropriasjonstakst over grusgruva og veggrunn ved Tretten Bru (på østsida): kr 110 dersom grunnen av gruva faller tilbake til Mo og kr 135 dersom grunnen også skal tilhøre kommunen. Herredstyret velger billigste løsning og utbetaler kr 110 til Iver J.Mo. (HP)

___________________________________________________________________________

FERDSEL

1871 Det skal fra midten av juni settes i fast rute mellom Lillehammer og Laurgård på Sel. Lengre oppover er det ennå ikke tilrådelig å kjøre med det. Avgang fra Lillehammer hver mandag, onsdag og fredag kl. 6 eftermiddag og fra Laurgård hver søndag, onsdag og fredag kl. 6 formiddag. (AF)

1896 8.8 Etter oppfordring fra flere bygdefolk ber herredstyret Amtmannen om mulig å få til "en Ordning for Benyttelsen af den paa Hovedveien herigjennem Districtet nu benyttede Motorvogn saaledes at den ikke generer den almindelige Færdsel, da det nemlig har vist sig at Heste føler en Redsel for den, der allerede har havt Ulykker til Følge." (HP)

1908 11.9 Herredstyret har forslaget til lov om bruk av motorvogner til uttalelse. De finner ei slik lov påkrevd. Slik kjøring på offentlige veger bør skje bare i fast rute og etter tillatelse fra vedkommende herredstyre. "Kjøring med motorvogne til ubestemte tider bør være forbudt." (HP)

1909 20.10 Arbeidsdept. ber om melding om erfaringer med bruk av motorvogner. Herredstyrets enstemmige uttalelse: Kjørsel med motorvogner gjennem distriktet foregår omtrent kun ved luksusreisende. Et fåtall av disse tar tilbørlig hensyn til øvrige trafikerende etter vegen. De fleste kjører med uforsvarlig fart og viser stor uforsiktighet ellers. Distriktet har selvsagt ingen nytte, men derimot i flere tilfeller økonomiske tap ved at kjørsel med motorvogner forenes med annen vegtrafikk. Før kunne kvinner og barn av og til våge seg ut på vegen med hest, men nå må all kjøring etter vegen overlates voksne og kjørevante karer. Slikt kan gå an i byer, men på landet er det lite ønskelig. Endelig er kjørsel med motorvogner hard ved vegene, særlig når vegene er bløte. (HP)

1912 17.9 En søknad fra Norsk Luftseiladsforening om tilskudd til en luftflåte avslås enstemmig i herredstyret. (HP)

1913 30.9 Gausdal Høifjellssanatorium søker om å få kjøre Musdalsvegen med bil i fast rute. På grunn av "den sterke opinion" som musdølene på forskjellig vis har lagt for dagen mot slik kjøring finner herredstyret å måtte fraråde at slik tillatelse blir gitt. (HP)

1913 19.10 Herredstyret har ingen ting i mot bruk av motorsykkel på bygdevegene i Øyer. (HP)

1914 30.12 Gausdal Høifjellssanatorium søker om å få kjøre rutebil på Musdalsvegen i 1915 som i fjor, men får avslag igjen. 12 mot 11 stemmer. (HP)

1818 30.1 Herredstyret frarår at Musdalsvegen blir åpnet for vanlig bilkjøring. (HP)

1918 23.12 Musdalsvegen åpnes for fri bilferdsel. (HP)

1920 26.1 Den økte biltrafikken sliter så på vegene at stat og fylke må overta vegvedlikeholdet. (HP)

1923 2.6 Kirkevegene i Øyer er åpnet for bilkjøring. (HP)

___________________________________________________________________________

POST

1872 8.4 Amund Tande har søkt dept. om et eget poståpneri på Tretten. Herredstyret råder hverken til eller fra. I et nytt møte den 5.10.1872 tilrår herredstyret likevel at Tretten får eget poståpneri. (HP)

1893 8.9 Tretten Poståpneri er flyttet fra Stav til et sted 1 km lenger sør. Herredstyret finner Stav som det mest sentrale sted for poståpneri og ber om at det snarest mulig flyttes tilbake dit. (HP)

1894 2.2 Det er aktuelt å flytte poståpneriene i bygda til nærmeste jernbanestasjon. Herredstyret tilrår at det blir posthus ved Hunderfos stasjon. Øyer poståpneri som nå er på Jevne bør flyttes til Øyer jernbanestasjon. Dette til tross for at poståpner Erik Jevne tilbyr seg fortsatt å ha poståpneri på Jevne og at han henter og leverer post på stasjonen. Tretten poståpneri bør inntil videre være på Stav som det mest sentrale sted i sognet. Skulle det seinere vise seg at det meste av ferdselen samler seg om jernbanestasjonen bør poståpneriet da flyttes dit. (HP)

1894 4.8 Herredstyret fraråder at poståpneriene Stav og Jevne blir flyttet til stasjonene straks jernbanen blir åpnet, men derimot før bruene der blir ferdige. Til så lenge bør posten sendes landevegen. (HP)

1916 29.12 Herredstyret tilrår at det blir igangsatt fire lokale postruter i bygda. (HP)

1918 8.7 De første landpostrutene i Øyer og Tretten er satt i gang fra 1.juli dette år. (HP)

___________________________________________________________________________

TELEFON

1858 Telegraflinje Kristiania-Gudbrandsdalen-Trondheim bygd 1858. Kostnad kr 240.000. (TI)

1887 27.9 Dersom staten bevilger midler til anlegg av telefonlinje fra Lillehammer til Norddalen gir Øyer kommune bidrag til lokaler, opplyste og oppvarmede, til to telefonstasjoner, og dertil fri betjening, alt for et tidsom på 10 år. Året etter blir dette endret til å gjelde uavgrenset fremtid. Stedsvalget falt på Fossegarden og Holmen. (HP)

1889 Telefonlinje Lillehammer-Breivangen åpnet 7.8.1889 med telefonstasjonene Fossøygarden og Holmen i Øyer kommune. 30.11.1896 ble Fossøygarden nedlagt og flyttet til Øyer (?). Den ble åpnet 1.12.1896. Telefonstasjonen på Tretten ble 12.12.1896 flyttet fra Holmen til Formo. (TI)

1895 26.6 Øyer telefonforening søker om å få ha telefonsentralen i Øyer Klokkergård. Herredstyret overlater dem salen inntil videre mot kr 10 årlig. (HP)

1895 24.8 Skriv fra Telegrafdirektøren om at statstelefonstasjonen vil bli flyttet fra Holmen til Tretten stasjon. Samtidig har A.Fossegården sagt opp betjeninga av statstelefonstasjonen for Øyer sogn. Herredstyret søker om at denne stasjonen må bli nedlagt. (HP)

1895 12.10 Telegrafdirektøren tilrår at den oppsagte statstelefonstasjonen i Fossegården blir flyttet til Øyer private sentralstasjon. Herredstyret ber Øyer telefonforening om en uttalelse. Stasjonen ble flyttet våren 1896 og telefonistinnen der får kr 30 årlig. (HP)

1896 2.12 Statstelefonstasjonen på Tretten er flyttet til Formo og herredstyret bevilger kr 30 årlig til betjening inntil videre. (HP)

1897 3.2 Tilbud fra Øyer telefonselskap om om å opprette en talestasjon på Tingvoll mot at selskapet slipper herredskatt. Vedtatt med 10 mot 6 stemmer. (HP)

1908 1.5 Herredstyret protesterer på at rikstelefonen skal overta sambandet mellom telefonselskapene i Sørdalen. Telefonen er bra nå. (HP)

___________________________________________________________________________

KIRKENE

1879 3.11 Det er innkjøpt ovner til kirkene. Kirketjener Peder Nilssen Stenen påtok seg fyringa for 40 øre pr messe. (HP)

1879 3.11 Til å dekke fyringsutgiftene utlignes hver skattepliktig med 7 øre (mann og kone 13 øre). (HP)

1879 30.12 Amtmannen reagerer og ber om at slik skattlegging skal utlignes på matrikkelskylda og ikke som personlig ekstraskatt. Herredstyret opplyser at ovner til kirkene er skaffet ved privat innsamling. Alle påkrevde utgifter til kirkene har alltid vært utlignet på matrikkelskylda, men ovner og oppvarming i kirkene kan ikke sies å være "nogen bydende Nødvendighed". Det er et tiltak "fornemmelig med hensynet til det behagelige". (HP)

1880 Kristen O. Moshusstuen og Matias Klævamoen påtar seg i 1880 å fyre opp kirkene for 40 øre pr messe. (HP)

1881 23.2 Departementet krever at sognepresten tilståes skyssgodtgjøring til annekskirken for å få flere gudstjenester på Tretten. Herredstyret stiller seg undrende, men går motvillig med på å bevilge kr 5,20 for hver gang han holder messe på Tretten, men det begrenses til nåværende prests embetstid. Dersom Tretten oppnår like mange messer som Øyer bevilges et fast årlig beløp, kr 41,60. (HP)

1881 12.12 Kirkedepartementet melder seinere at messetallet for Tretten skal økes, og ber herredstyret trekke formuleringa om at godtgjørelsen skal knyttes til nåverende prest. Herredstyret står fast på sitt og fire representanter går så langt at de krever saken framlagt for Kongen, alle fire var trettlinger. (HP)

1882 9.10 Herredstyret fatter følgende forsonlige vedtak: Skyssgodtgjørelse til "de vordende Sogneprester" inntil kr 30 årlig av kirkekassa. Likevel omgjøres vedtaket seinere til at presten heller skal ytes skyss "in natura". Men vedtaket blir atter endret til å være alternativt kr 30 eller skyss "in natura". (HP)

1883 10.5 Ved kongelig resolusjon av 7.4.1883 skal det heretter holdes like mange gudstjenester på Tretten som i Øyer. (HP)

___________________________________________________________________________

HERVERK

1895 4.12 Sist sommer var det herverk på kirkegarden i Øyer. Flere gravstøtter ble mer eller mindre skadd. Herredstyret utlover kr 20 til den som kan skaffe opplysninger i saken. (HP)

___________________________________________________________________________

SKJENKING

1880 22.10 Amtmannen er av dem som har ivret for at Stavsmartn skal flyttes til Lillehammer. Nå reagerer han på at herredstyret har gitt for mange skjenkeløyver. Herredstyret hevder at dette er et av de ordentligste martnaer i landet, og at det ble verre om den ble flyttet nærmere byen. Hvilestedene under martn har også nattelosjerende, og de anfører at "da antages det at saafremt Baierøl nogensinde kan kaldes en Nødvendighed da er ofte et Glas deraf noksaa vederkvægende for en reisende, imedens man standser for at udhvile sig og spise, delvis af medbragt Niste", særlig etterat det er blitt så godtsom slutt med det gamle "Husøl". Bevilling til å selge øl og vin under Stavsmartn har: Åsletten, Langsvea, Nybakken og Tolstad i Øyer og følgende på Tretten: Berg, Øygarden, Holmen, Sundhaugen, Solbjør, Torger Nestingen, Lybekk, utstillingsplassen på Mo, Stavshaugen, Stav, Bådstø, Finsand i Tutrud, Vangastugua, Mortenstugua, Sandviksberget og Sagodden. (HP)

1880 28.12 Like etter mottar de melding fra futen om at heretter skal lensmannen utstede skjenkeløyve under Stavsmartn. Herredstyret blir tydelig forulempet og uttaler seg skarpt. De har ikke gitt rettene for "lumpen vindings skyld", men mener å ha hatt "et ligesaa aabent syn for sine Medmenneskers baade moralske og materielle Velvære som maaske enhver anden." (HP)

1881 29.4 Herredstyret mottar melding om at Amtmannen får støtte fra Indredept. (HP)

1895 15.1 Hotelleierne L.Johannesen på Stav og vognmann Iversen på Losnaos får øl- og vinrett. Det samme gjelder stasjonsholderne Andreas Fossegården og Ole Holmen. (HP)

1895 26.6 H.Hersoug, Lillehammer skriver til herredstyret at det er ønskelig at noen før løyve til å selge søtøl (pottøl) fra Lillehammer Bryggeri til anleggsarbeiderne ved jernbanen i Tretten og Ringebu. Arbeiderne må leve mye på tørrmat og trenger mye drikke i sommervarmen. Til dette passer pottøl bra; melk er vanskelig å få og skal heller ikke være bra som drikke for folk som arbeider hardt i varmen. Han nevner at det burde være et slik utsalg i grusgruva ved Sprekkenhus, med pottøl på tønner eller ankere til utsalg i litervis til anleggsarbeiderne. Herredstyret gir ordføreren fullmakt til å gi pålitelige bygdefolk slik rett om noen søker. (HP)

1896 29.1 Stasjonsmester Larsen får løyve til utskjenking av vin og bayerøl på Tretten stasjon i togtidene, mot før bare münchenerøl. (HP)

1896 18.9 Johan Iversen på Losnaos, Lars Johannesen på Stav og Ole Holmen får øl- og vinrett under hestestevnet på Stav. (HP)

1900 3.8 Ingen øl- og vinrett under hestestemnet på Stav. (HP)

1901 29.5 Chr Winge får øl- og vinrett for reisende og faste gjester for sitt sanatorium på Galtrud. (HP)

1902 13.10 Alle søknader om øl- og vinrett under Stavsmartn avslås. Herredstyret ber dessuten politiet nekte all dans under martnan. (HP)

1912 10.6 Bjørkholt Pensjonat nektes øl- og vinrett. (HP)

1912 30.12 Bjørkholt Pensjonat v/Mildrid Brekke får øl-og vinrett. (HP)

___________________________________________________________________________

AVHOLDSSAK

1895 15.1 Skriv fra sogneprest Ulsteen og medhjelperne med oppfordring til herredstyret om å nekte løyve til all utskjenking av øl og vin. Ei oppfordring om det samme er underskrevet av flere hundre menn og kvinner på Tretten. 6 av 15 stemte mot øl og vinrettene. (HP)

1897 Brennevin ble tilvirket på gårdene, og i bryllup, gravøl og andre lag var drikken gjerne med. For ikke å nevne auksjonene. "Paa forskjellige Steder langs Hovedveien i Øier blev der solgt Brændevin til Norddølerne paa deres Reiser til Kristiania." "Ogsaa på Folks Vandringer til og fra Kirkerne var der i de nærmest liggende Huse og Hytter god anledning til at nyde berusende Drikke. Det aarlige Hestemarked paa Stav i Tretten, hvor Drukkenskab og andre Synder gik i Svang, var heller ikke til Gavn for Ædruelighedstilstanden i Øier." Heimebrenning på gårdene ble forbudt, og avholdsrørsla har virket godt. Derfor er det blitt bedre etterhvert. (OU)

1908 19.6 Herredstyret kan ikke tilrå at den 17.mai blir fast hviledag, da det er midt i travle våronna. Men salg av rusdrikk bør være forbudt den dagen. (HP)

1913 9.5 Herredstyret går i en uttalelse inn for at Lillehammer Brændevinssamlag nedlegges, og tror at det vil befordre en større edruelighet i bygda. Vedtaket ble fattet med 10 mot 5 stemmer. (HP)

1913 30.9 Herredstyret bevilger kr 50 til arbeidet med å få nedstemt Lillehammer Brændevinssamlag. (HP)

1913 2.12 Takkeskriv til herredstyret for dets medvirkning til nedstemming av Lillehammer Brændevinssamlag. Skrivet er underskrevet av 400 avholdsfolk representert ved R.Nyhus. (HP)

___________________________________________________________________________

VÅPENBRUK

1881 10.8 Kristians Amts Folkevæpningssamlag søker om kr 40 som lønn til instruktør i salongskyting for elever i de to eldste årsklasser i folkeskolen i bygda, og kr 10 som tilskudd til innkjøp av ei salongrifle med ammunisjon. Herredstyret finner at de vil sjå tida an da dette er så nytt og uprøvd - særlig som skolefag. (HP)

1895 15.1 Herredstyret uttaler ønske om at våpenøvelsene for dølene må starte tidligere på våren, slik at de kan være unnagjort til de travleste onnetidene. (HP)

1895 25.4 Melding om at rekruttskolen starter 13.mai. (HP)

___________________________________________________________________________

SKOLE

1882 19.9 Det igangsettes en "høiere Almenskole" i bygda. De regner med kr 400 i tilskudd fra Amtet. Budsjettet ser slik ut:

a) Lærerlønn med kost, kr 18 pr uke    kr 468

b) Leie av lokale                                   kr 130

c) Til håndarbeid for jenter                   kr  50            Sum kr 648

Skolen kan i 1889 ikke igangsettes av mangel på elever. (HP)

1883 20.2 Det bevilges til 2 ukers "forøget Skole i Lisgrænden foranlediget ved den i Sørbygden i forrige Aar herskende Difteri-epedemi". (HP)

1890 15.1 Herredstyret søker om at Amtskolen for skoleåret 1890/91 må bli lagt til Øyer. (HP)

1991 12.1 Søknaden gjentas for kommende skoleår. Det innebærer trolig at de ikke fikk tilslag første året. (HP)

1891 6.7 Amtskolen skal være på Tingvoll til vinteren og det skal legges golv og himling i Salen på Tingvoll. (HP)

1892 22.2 Tilsynsnemnda for Tingvoll kan avgi fritt hus til oppbyggings- og misjonsmøter, basarer, avholdsforedrag og landbruksmøter. For hus til andre møter fastsetter nemnda ei passende avgift. (HP)

1893 17.4 Herredstyret søker om at Amtskolen heretter må få fast tilhold ett sted i Sørdalen (Øyer) og ett sted i Norddalen (Vågå) - 3 til 4 år på hvert sted. (HP)

1897 "Folket er gandske vist et opvakt og forstandigt Folkefærd. De følger gandske godt med i Forholdernes Udvikling, ogsaa paa Aandslivets Område. Aviser er Meget Udbredt, og Folkebibliotekerne, hvoraf et haves i hvert Sogn, benyttes flittigt" Sansen for skolen kommer seg for hver tid. Som rett og rimelig er har kristendomskunnskapen ennå høysætet i skolen, men "borgerlige" fag er også kommet med. Enda en stor del av folket ikke innser hva slikt som historie, geografi og naturfag skal tjene til. (OU)

1898 11.2 Budsjettet for 1899 inneholder en post "Fortsætteslesskole i 6 Maaneder", etterhvert kalt Framhaldsskolen. Skal holdes vekselvis 1 år i hvert sogn. (HP)

1899 18.1 Uttalelse fra Amtsskolestyret om den fremtidige ordningen av Ungdomsskolene i dalen. Herredstyret uttaler enstemmig:

1     Ungdomsskolen i Gudbrandsdalen som hittil har vært ambulerende bør bli fast og få skolekjøkken.

2     Det er nødvendig å få to skoler i dalen.

3     Øyer tilbyr å skaffe fritt hus, lys, ved og renhold til en slik skole nær Tretten stasjon. (HP)

1908 18.12 Gudbrandsdalens folkehøyskole er tenkt flyttet til Tretten. (HP)

1916 18.9 Framhaldsskole skal settes i gang. (HP)

___________________________________________________________________________

FORSIKRING

1882 1.12 Forslag om å utrede opprettelsen av egen Brandforsikringsforening under evt kommunal garanti. (HP)

1883 18.6 Vedtak fattes om opprettelse av et privat brandforsikringslag for løsøre, avling og krøtter. Sparebanken yter kr 8.000 til grunnfond.

Ordføreren er fraværende - han er på "badeferie". (HP)

___________________________________________________________________________

HUSMENN

1884 15.11 Ligningskommisjonen blir supplert med 4 husmenn: Ole J Klokkerstuen, Morten O Kvamshagen, John S Kolobekken og Simen K Langsveen. (HP)

1884 17.12 Det ble gitt en uttalelse om endring av husmannslova. Flertallet tilrådde full kontraktsfrihet for begge parter idet "Husmannsvæsenet ved forholdenes egen Magt ordner sig aller bedst uden Lovgivningens mellemkomst". Mindretallet tilrådde enkelte endringer: Full betaling for arbeid etter gjengs pris, tid til å dyrke plassen, ingen arbeidsplikt for kone og barn og vederlag for utbedringer av plassen ved fraflytting. (HP)

1898 Antall husmenn

     Sørbygda og Lisgrenda     20

     Midtbygda og Flata          20

     Nordbygda                      15

     Baklia                              2

Øyer                                               57

     Musdal og Sørmedlia       11

     Nordmedlia                       7

     Sør-Tretten                      1

     Tandereppen                     7

     Nord-Tretten                   18

Tretten                                           44        TOTALT 101 (TI)

___________________________________________________________________________

BIBLIOTEK

1886 27.2 Kr 100 til opprettelse av almuebibliotek, ett i hvert sogn. (HP)

1897 Folket er gandske vist et opvakt og forstandigt Folkeferd. De følger gandske godt med i Forholdernes Udvikling ogsaa paa Aandslivets Omraade. Aviser er meget udbredt, og Folkebibliotekerne, hvoraf et haves i hvert Sogn, benyttes flittigt. Sansen for Skolen kommer sig for hver Tid. (OU)

___________________________________________________________________________

KOMMUNEHUS

1887 27.1 Øyer Sparebank har 25.1 d.å. vedtatt å bevilge kr 2.500 til oppføring av en bygning til lokale for de kommunale møter, for banken m.m. Herredstyret blir overlatt å sette vedtaket i verk. Det skal plasseres på eller nær Tollstad. Herredstyret mottar gaven med takk, og nedsetter byggekomite. (HP)

1892 31.3 En søknad fra elevene ved Amtskolen om å få holde et ball på Tingvoll ved påsketider ble avslått. I samme møte vil de søke om at skolen må bli i Øyer også neste år. Melding om at søknaden er etterkommet 17.9. (HP)

1913 14.2 Herredstyret har mottatt et skriv fra Øyer Sparebank om å flytte kommunelokalet til Øyer stasjon. Det er enighet om at tanken bør utredes nærmere. (HP)

1913 19.10 Øyer Sparebank har bevilget kr 15.000 til flytting av Tingvollbygningen til ved Øyer Bru. Ordføreren skal forsøke å få kjøpt tomt av Øyer Prestegård. Banken vil også skaffe banklokaler m.m. i Tretten. Enten ved kjøp av Bjørkholt eller ved nybygg nær Tretten stasjon. Herredstyret vedtar med 15 mot 1 stemme å bevilge resten av det som trengs. Ei fire-mannsnemnd blir nedsatt for å sette det i verk. (HP)

1913 2.12 Melding om at Bjørkholt er kjøpt for kr 6.250 + omkostninger. (HP)

1914 30.1 Til orientering skal det i de nye kommunehusene være avsatt ett rom som arrestlokale. (HP)

1914 17.2 Regler for bruk av kommunehusene ble vedtatt. Petra Rindal ble ansatt som økonom i Bjørkholt fra 1.3.1914. (HP)

1914 10.3 Herredstyret samtykker i at konfirmantforberedelsene heretter kan være i Bjørkholt. (HP)

1915 24.9 Bjørkholt skal få elektrisk lys. (HP)

1915 15.12 Nemnda for flytting av Tingvoll skal undersøke om stedet kan selges, og at det kan bygges nytt kommunelokale. (HP)

1916 6.3 Tingvoll er solgt for kr 10.000. Overslaget for nytt kommunehus kan nå økes til kr 26.000. (HP)

1917 12.11 Herredskogmester Otto Austreng ble ansatt som økonom på kommunelokalet Tingberg fra 1.des dette år. (HP)

1918 8.7 Ågot Haug er ansatt som ny økonom på Tingberg. (HP)

1918 23.12 Tidligere økonom på Tingvoll, Ingeborg Olstad får kr 200 i julegave. (HP)

1920 29.10 Økonom Ingeborg Olstads gravferd skal skje for kommunens regning. (HP)

1920 29.10 Elektriske installasjoner på Tingberg kostet kr 1.392. (HP)

1922 27.1 Det er innlagt vann på Tingberg. Ledningene fra inntaket er bekostet sammen med naboene. Kommunen bærer 1/2-parten. (HP)

___________________________________________________________________________

STAVSMARTN

1896 24.3 Herredstyret søker om å få Stavsmartn offentlig fastsatt til første tirsdag i november. Ikke som tidligere siste tirsdag i august. Stavsmartn er autorisert tidligere. (HP)

1896 2.12 Tre års erfaring har nå vist at første tirsdag i november er beste tida. Herredstyret gjør dermed vedtak om årlig hestestevne på Stav den tida. Ordføreren skal søke om at stevnet må bli kunngjort i almanakken hvert år fra 1898. (HP)

1898 13.5 O.J.Fonstad på Stav søker om nedsatt øl- og vinskatt for 1897 "idet han nu opgiver hvad han haver solgt af øl og vin". Hans skatt nedsettes med kr 25.

Han begjerer seg også tilkjent en godtgjørelse for det tap garden er påført ved at Stavs hestemarked faktisk er flyttet med hesteutstillingen til Smestadmoen ved Lillehammer. Herredstyret gjør følgende vedtak: "Efterat det autoriserede Hestemarked på Stav faktisk er flyttet vil herredstyret på det bedste anbefale at kontrakten med Stavs eier ophæves, og at denne af det offentlige erholder en rimelig godtgjørelse for det tab i indtægter som ved flytningen er ham forvoldt". (HP)

1899 11.9 Herredstyret ber politimesteren under hestestemnet på Stav "ikke at meddele tilladelse til opførelse af theatre, akrobatiske forestillinger, panoramaer eller gjøglerier af nogetsomhelst slags". (HP)

1903 20.10 O.J.Fonstad har bygd nytt restaurationslokale på Stavsplassen. (HP)

___________________________________________________________________________

FLAGG

1897 3.2 Tilbud fra Ole Gillebo og Halvor Johanson fra Kristiania om å forære herredet et rent flagg mot at det ved passende anledning ble heist på Tingvoll ble vedtatt med 10 mot 6 stemmer. Et forslag fra Simen Skjønsberg om at begge slags flagg skal heises samtidig ble vraket med 9 mot 7 stemmer. (HP)

1897 25.6 Lærer J. Hjelmstad søker om å få overlatt til bruk ved Torsheim det unionsmerkte flagget som til nå har vært benyttet på Tingvoll. Ble avslått mot 3 stemmer. (HP)

___________________________________________________________________________

KULTURMINNER - MÅLSAK

1914 28.4 Herredstyret gir tillatelse til at det blir reist en minnestein i Bjørkholt til minne om de trettlingene som lå ute i 1807-14. Søknaden kom fra flere lag på Tretten. Kommunen påtar seg vedlikeholdet. (HP)

1914 - Tilsvarende stein skulle reises på kirkevangen i Øyer. Her ble første og siste del av teksten skrevet på landsmål. Dette skapte bister strid, og bokmålsfolk trakk seg etterhvert ut av arbeidet. Det endte med at Mållaget måtte sørge for å få arbeidet sluttført og betalt. (HP)

1917 12.11 Skriv fra Øyer Mållag med anmodning om at herredstyret mottar minnesteinen på kirkevangen i Øyer. Herredstyret mottar minnesteinen og lover å vedlikeholde den på beste måte. Under behandlinga ble det et ordskifte om steinen skulle mottas med takk, eller bare mottas. En representant ville gå mot forslaget om det skulle være "med takk". For å få vedtaket enstemmig bøyde de andre av. (HP)

1920 25.11 Herredstyret bevilger kr 300 til minnefest neste år for 900-årsdagen for Olav den Helliges kristning av Gudbrandsdalen. Festen skal skje på Hundorp. Lokal festkomite nedsatt. (HP)

1923 28.9 Skriv fra Austmannalaget om målforma i oppslag og skilt på jernbanestasjonene i bygda. Landsmål vedtatt med 13 mot 11 stemmer. (HP)

1923 16.11 Herredstyret støtter tanken om et landsgymnas på Vinstra, men kan av budsjetthensyn ikke yte tilskudd. (HP)

1927 7.6 Med 4 mot 2 stemmer uttaler formannskapet at skjema o.l til bruk innen kommunen skal være på landsmål. (HP)

___________________________________________________________________________

KUNNGJØRINGER

1911 28.7 Om lesing fra kirkebakken. 13 stemte for at denne kunngjøringsmåten skal opprettholdes, 3 stemte for sløyfing. (HP)

1921 7.10 Kunngjøringsmåten fra kirkebakken er det slutt med etter melding fra dept. (HP)

___________________________________________________________________________

PROVIANTERINGSRÅD

1914 7.8 Telegrafisk pålegg fra Amtmannen om å danne et provianteringsråd til å sørge for matforsyninger og andre nødvendige varer for bygda. Rådet ble slik sammensatt: Gustav Thorud, Lars Solheim og M.H.Lie. Varamenn: M.H.Lunke og Richard Hagen. Rådet gis fullmakt til å kjøpe inn det bygda trenger. Kommunen gir garantier. Rådet utvides og sammensetningen endres etterhvert. (HP)

1914 1.12 Herredstyret oppnevner 5 damer i hvert sogn til å forestå arbeidet med å skaffe vinterutstyr til soldatene våre. (HP)

1914 30.12 Herredet har kjøpt 60.000 kg korn til lagring, Dette utgjør ca 20 kg pr innbygger. Staten yter lagringsgodtgjørelse. (HP)

1915 26.2 Herredet er tilstått kr 10.000 som lån av Bygdemagasinfondet til innkjøp av stråfor. Pengene er fordelt på 84 søkere med fra kr 250 til kr 15. Herredstyret frykter formangel til våren og at det blir behov for å kjøpe til bygda ca 250.000 kg høy og halm. (HP)

1915 27.10 Rundskriv fra Landbruksdept. om bruk av brødmasse i stedet for brødkorn. (HP)

1916 1.5 Kr 2.000 bevilges til dyrtidstillegg for trengende. (HP)

1917 14.9 Herredstyret søker staten om kr 10 pr innbygger til dyrtidshjelp og betaler sjølve kr 2,50 pr innbygger. Det blir oppsatt plan for utdelinga av de tilsammen kr 38.637,50. (HP)

___________________________________________________________________________

STEDSNAVN

1915 24.9 Herredstyret holdt avstemning over endring av navn:

       Oppland Fylke                                 15 stemmer

       Kristians Amt (som før)                       8 stemmer

       Oppland og Gudbrandsdal Fylke         1 stemme

       -------------------------------------------

       Øyer                                                 16 stemmer

       Øier                                                  5 stemmer

       Øye                                                    3 stemmer

       -------------------------------------------

       Trette                                               13 stemmer

       Tretten                                             11 stemmer             (HP)

1917 21.12 Melding om kongelig resolusjon om at Øier heretter skal skrives Øyer. (HP)

1923 16.11 Skriv fra noen Musdøler om å få fastsatt navnet "Dalen" og ikke "Dulven", som skolestyret har fastsatt. Herredstyret tilrår med 18 mot 5 stemmer "Dulven", som er det gamle navnet på skolegarden. (HP)

___________________________________________________________________________

SOSIALT ARBEID

1890 17.6 Kirkesanger Johs Arnesen innrømmes ikke kommunal pensjon, men herredstyret tilrår at han må få høyeste pensjon av staten. (HP)

1918 30.11 Distrikslæge Kr.Fougner får kr 500 til utgifter ved bruk av bil under spanskesjuken. (HP)

1918 23.12 Ei nemnd på 6 medlemmer oppnevnt for å forberede innføringa av kommunal alderdomspensjon. (HP)

1919 23.4 Kommunal alderdomspensjon innføres fra 1.1.1920. (HP)

1920 29.3 Det bevilges alderdomspensjoner for tida 1.1-30.6.1920 til 46 personer med tilsammen kr 4.040. Dette var første gang. (HP)

1921 7.10 For å avhjelpe arbeidsløsheten kommende vinter bevilges det som trengs til opparbeiding av veg fra Øyer Bru til Øyer Kirke, og fra Stav om Tretten Kirke til Tretten Bru. Seinere på vinteren framkommer det at arbeidet ikke kan starte med det første fordi oppstikkede veglinjer er uheldige og arbeidene egner seg heller ikke for vinterarbeid. (HP)

1922 1.9 Alderdomspensjon for perioden 1.7.1922-30.6.1923 til 10 ektepar og 50 enkeltpersoner utgjør kr 11.590. (HP)

___________________________________________________________________________

SERVERING

1897 Men har bruken av rusdrikk avtatt har bruken av kaffe økt. "Der nydes forbausende Mængder Kaffe. "Ikke blot i Husene, men ogsaa i de med Landhandlerierne forbundne Kafferestaurationer nydes Kaffe, ofte mange gange om Dagen. Og Kaffe ansees ikke for at være god, medmindre den laves stærk. Indtil for faa Aar siden var det Skik at drikke Kaffe før og efter Gudstjenesten i de Kirkene nærmestliggende Huse, men saadan Kaffehandel er ved Kommunebestyrelsens Beslutning forbudt indtil Kl. 5 Eftermiddag paa de Dage, da Gudstjeneste holdes i vedkommende Kirke." (OU)

___________________________________________________________________________

FORLYSTELSER

1897 Jærnbaneanlegget har ikke virket uheldig i moralsk Henseende i Øier, som mange andre Steder. Men en hel del Ungdom trækker til Stationene, helst Søndag Aften, og især i Tretten hvor desværre, efter hvad der siges, mange fører et utækkeligt Driverliv. (OU)

1897 Sædelighedstilstanden maa siges at være god i Øier. Den synes dog at have været bedre i slutningen av det 18. og begyndelsen av det 19. Aarhundrede. I følgende Aar fødtes ingen uægte Børn i Øier: 1792, 1810 og 1814. I følgende Aar er Procenten 10 eller over 10: 1831, 1850, 1851, 1853, 1857 (NB! Veianlægget), 1863, 1865, 1868 og 1895 (NB! Jernbaneanlægget).

I alle andre Aar siden 1787 var Procenten under 10. Verst var Forholdet i 1895. Da var ikke mindre enn 15 av 109 fødte Børn i Øier uægte.

Natteløberiet siges ikke længer at finde Sted, ligesom den gamle Uskik, at Tjenestepigerne havde sit Natteleie i Fjøsene, skal være saa godtsom ophørt. (OU)

___________________________________________________________________________

LYNNET

1897 "Folket maa siges at være et i sin ydre Opførsel velopdragent Folk, der haver Ævne til at omgaaes Folk og viser en høflig og pen Optræden i sin Tale og Færd. Men er det høflig mod Fræmmede, saa fordrer det ogsaa Høflighed. I denne Henseende er der nogen Forskjel mellem Folket i Hovedsognet og Annekssognet. Folket i Øier er mere koldt og forbeholdent. Folket i Tretten - Trettlingerne - mere åbent, ligefremt og livligt. Der fortælles om Provst Nissen, at han ligte Folket i Tretten bedst, hvilket han udtrykte paa den Maade: "Jeg kan ikke nægte for, at jeg er Trette-kjær"."

"Af mindre tækkelige Sider i Folkekarakteren skal anføres at Folket er noget stivsindet i sine Meninger; det viser sig i mange Sager vanskeligt at bringe dem til Enighed. Nabobygderne beskylder Folket i Øier for at være egennyttigt, idet de ved enhver Anledning siges at tage altfor meget Hensyn til egen Fordel. Forholder det sig saa, hænger det formentlig sammen med Folkets stærkt udprægede Handelsaand." (OU)

___________________________________________________________________________

KOSTHOLD

1897 Folket i bygda er renslige, i matstell og ellers. Kvinnfolkene er som regel flinke i matstell, særlig til å bake kaker. Til daglig er levemåten tarvelig, men kosten er sunn og god. Ved selskapelige samvær derimot er det "en maaske for vidt dreven Stræben efter megen og god Mad". "Der tilvirkes paa flere Gaarde fortrinlig Ost af Gedemelk; en Datter af Gaardmand Johannes Bø var ifjor (1896) i søndre Bergenhus Amt (Skaanevig) for at lære Folket i Amtet Tilvirkning af Gjedeost; i aar opholder to Jenter fra Kvideseid i Telemarken sig hos Johannes Bø for at lære den samme Kunst." (OU)

___________________________________________________________________________

BARNEARBEID

1897 Folk her er arbeidsomme. De lever under smaa og tungvinte Kaar, der er ikke rom for noget Sofabondeliv. Alle maa arbeide, ikke bare Mann og Kone, men ogsaa Børn, helt fra de blir saapas. Smaagutterne hjælper Faren paa Ager og Eng, hjemme og i Fjellet. Smaapigerne hjælper Moderen i Fjøset og paa Sæteren. (OU)

___________________________________________________________________________

ARKIV

1927 24.1 Kommunearkivet på Tingberg har fått skap (kostnad kr 430) og er ordnet. (HP)